Han adlød Gud mer enn mennesker

«En skal lyde Gud mer enn mennesker.»

FOR nesten 2000 år siden lød disse modige ordene i sanhedrinsalen i Jerusalem. En gruppe kristne ble forhørt av den jødiske øverstepresten. De var blitt arrestert i templet mens de holdt på å undervise en folkemengde. Jehovas engel hadde gitt dem befaling om å gå dit og forkynne Guds Ord. Prestene hadde sagt at de ikke skulle gjøre det. Hvem ville du ha adlydt i en slik situasjon? De kristne var ikke i tvil. De ville lyde Gud mer enn mennesker. — Apostlenes gjerninger 5: 17—32.

I løpet av de mange århundrene som har gått siden den gang, er det andre som har fulgt deres modige eksempel når religiøse ledere i likhet med disse jødiske prestene i det første århundre har nektet å høre sannheten selv og også har forsøkt å hindre andre i å høre den. (Matteus 23: 13) I begynnelsen av det 15. århundre uttalte Jan Husa (1371—1415) de samme ordene da han fikk befaling om ikke å forkynne i sitt hjemland, Böhmen (i dag en del av Tsjekkoslovakia). Han anerkjente Gud og hans Ord som den øverste autoritet i en tid da nesten alle andre betraktet paven og kirken som øverste autoritet. Hvordan gikk det til at han inntok et slikt standpunkt?

Opprinnelsen til hans forkynnelse

Jan Hus vokste opp hos sin mor, som var enke og tilhørte bondestanden, så det var ikke lett for ham å få en utdannelse. Han måtte ofte synge i kirkene for å tjene til livets opphold. Selv om han ikke var strålende begavet, klarte han å få en utdannelse ved universitetet i Praha og ble til slutt universitetets rektor.

På den tiden var det mange stridigheter mellom tyskerne og tsjekkerne på universitetet. Hus ble forkjemper for tsjekkernes sak, og hans innflytelse økte etter hvert som han ble en mer dynamisk forkynner. Det hadde en tid vært uro og diskusjon i forbindelse med mye forkastelig virksomhet som den romersk-katolske kirke var engasjert i, og denne uroen ble større i og med utbredelsen av skriftene til den engelske reformatoren John Wycliffe. Den bøhmiske bevegelsen hadde ikke sin opprinnelse i begivenheter som fant sted i England, men løp parallelt med dem. Jan Hus følte seg tiltrukket av Wycliffes skrifter, særlig det verket som het «Om Den hellige skrifts sannhet», som han skaffet seg i 1407.

Men Hus møtte motstand fra erkebiskop Zbynek av Praha, som tok avstand fra hans forkynnelse og offentlig brente mange av Wycliffes skrifter i 1410. Zbynek fulgte opp dette ved å forby all forkynnelse som ikke foregikk i anerkjente kirker, som ikke innbefattet Betlehemskapellet, hvor Hus var predikant. Hus nektet å adlyde erkebiskopens forbud og sa at han måtte «lyde Gud mer enn mennesker i ting som er nødvendige for frelse». Han vendte seg til paven, hvoretter erkebiskopen ekskommuniserte ham. Men Hus vaklet ikke. Han oppdaget at hans økte forståelse hadde skjerpet hans samvittighet og gjort den mer følsom med hensyn til Bibelens lære. Han sa uttrykkelig: «Det kan nok være at mennesker lyver, men Gud lyver ikke», og dermed gjentok han det apostelen Paulus sa til romerne. (Romerne 3: 4) Kong Václav (Wenzel) forsvarte Hus’ reformbevegelse, og til slutt flyktet Zbynek fra landet. Kort tid senere døde han.

Motstanden mot Hus ble sterkere igjen da han fordømte et korstog mot kongen av Napoli og fratok prestene deres inntekt ved å avsløre at de solgte avlatsbrev for å finansiere korstoget. Avlatsbrevene gav en person ettergivelse av timelig straff mot at han betalte et pengebeløp. For å unngå å skape problemer for Praha flyttet Hus fra byen og ut på landet for å bo der en tid. Der skrev han i 1413 sitt verk om simoni (kjøp og salg av geistlige embeter), hvor han avslørte presteskapets kjærlighet til penger og den støtte det fikk av de verdslige myndigheter. Igjen så han hen til Guds Ord som den øverste autoritet. Han sa: «Enhver trofast kristen bør være slik innstilt at han ikke mener noe som er i strid med Den hellige skrift.»

Hus skrev også et skrift som het «De Ecclesia» (Om kirken). I dette skriftet framsatte han en rekke teser. En av dem lød: «At Peter aldri har vært og heller ikke er kirkens hode.» Han mente at nøkkelversene i Matteus 16: 15—18 tydelig viste at kirken, som bestod av alle de kalte troende, var bygd på Jesus Kristus, og at det var Kristus som var dens hode. Så Kristi lov, slik den var å finne i Guds Ord, ikke pavens lov, stod øverst. Pavedømmet hadde sin opprinnelse i det keiserlige Romas makt.

Hus avlegger vitnesbyrd for konsilet i Konstanz

Den katolske kirke kunne ikke lenger finne seg i Hus’ avsløringer og innkalte ham til konsilet i Konstanz for at han skulle stå til regnskap for sine oppfatninger.b Konsilet ble holdt fra 1414 til 1418 i nærheten av innsjøen Konstanz. Kongens bror, keiser Sigismund, lokket Hus til å komme til konsilet ved å love ham fritt leide. Men løftet ble ikke oppfylt, for like etter at han kom fram, ble han arrestert. Han fortsatte imidlertid å motstå både pavens og konsilets myndighet.

Da konsilet oppfordret Hus til å avsverge sine ideer og tilbakekalle sin lære, svarte han at han med glede ville gjøre det hvis det ble bevist ut fra Bibelen at han tok feil, i samsvar med 2. Timoteus 3: 14—16. Han mente at samvittigheten hans alltid ville anklage ham hvis han kom med en tilbakekallelse i tvetydige vendinger. Han sa: «Mitt ønske har alltid vært at en bedre lære må bli vist meg ut fra Skriften, og da ville jeg straks være villig til å tilbakekalle.» Han bad om at det ringeste medlem av konsilet måtte vise ham ut fra Guds Ord at han tok feil, men han ble dømt som en gjenstridig kjetter og sendt tilbake til fengslet uten at det ble drøftet noe fra Bibelen.

Den 6. juli 1415 ble Hus høytidelig fordømt i katedralen i Konstanz. Han fikk ikke lov til å forsvare seg da anklagen mot ham ble lest. Så ble han offentlig fratatt sin prestestilling, mens skriftene hans ble brent på kirkegården. Han ble ført ut til et jorde i utkanten av byen, og der ble han brent på bålet. Asken ble samlet og kastet ut i Rhinen for at ikke noen skulle ha relikvier fra denne martyren. På grunn av den nære forbindelsen mellom ham og John Wycliffe fordømte konsilet også denne reformatoren — som allerede var død — og gav befaling om at liket hans skulle graves opp og brennes, og at asken skulle kastes ut i elven Swift i England. Senere ble Hieronymus fra Praha, en av Hus’ mest fremtredende tilhengere, også brent på bålet.

Hva Hus utrettet

Hus var en av de første på den tiden som torde opponere mot både pavens og konsilets autoritet og isteden anerkjenne Bibelen som den øverste autoritet. Han satte dermed i gang den bevegelse som skulle kjempe for det enkelte menneskes rettigheter, religionsfrihet og talefrihet.

Over 100 år senere ble Martin Luther i Tyskland anklaget for å begå de samme feil som Wycliffe og Hus hadde begått. Han hadde da også det samme grunnleggende syn som Hus da han sa: «Jeg anerkjenner ikke pavens og kirkemøtenes autoritet, for de har motsagt hverandre — min samvittighet bunner i Guds Ord.» Kanskje det er grunnen til at han sa: «Vi er alle husitter uten å vite det.»

Hus, Wycliffe og Luther gav mange av de første kristnes læresetninger nytt liv. De holdt seg naturligvis ikke fullt ut til deres lære, for på den tiden var det ikke lett å fordrive det mørke som hadde vært der i mange hundre år. Men alle tre var enige om denne viktige saken: Guds Ord måtte komme først, uansett hva menneskenes oppfatning var. De første kristne hadde også dette opplyste synspunkt, for de var blitt opplært av Jesus Kristus selv. — Johannes 17: 17; 18: 37.

De kristne som lever i dag, må innta det samme standpunkt. Vi har mange fordeler framfor dem som levde den gang, for flere hundre år siden. For det første er Bibelen lett tilgjengelig på de fleste språk. For det andre har den hellige ånd nå i de siste dager hjulpet dem som har vært villige til å la seg lede av den, til å få en større forståelse av Bibelen. Har du godtatt denne forståelsen? I så fall nøler du ikke med å akseptere det prinsipp som Jan Hus holdt slik fast ved. I dag er det flere enn noen gang før i historien som lever i samsvar med disse ordene av apostlene: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 5: 29.

[Fotnoter]

[Bilde på side 29]

Jan Hus

[Bilde på side 31]

Tsjekkiske bibler, som denne utgaven fra 1579, blir høyt verdsatt av samlere i dag. Jan Hus ble brent på bålet fordi han satte Bibelens ord høyere enn menneskers