Ønsket om frihet

«GI MEG frihet eller gi meg død!» utbrøt den amerikanske patrioten Patrick Henry for over 200 år siden. For ham var friheten mer dyrebar enn selve livet. I århundrenes løp er det millioner som har hatt en lignende oppfatning.

Men i løpet av de siste 50 årene har ønsket om frihet antatt nye dimensjoner. Kolonimaktene har mistet millioner av undersåtter, som har søkt og oppnådd politisk uavhengighet. Sosiale, økonomiske og religiøse bevegelser har kommet i stand for å befri ulike grupper for virkelig eller innbilt undertrykkelse og diskriminering. Aldri før har så mange menn, kvinner og barn ønsket å oppnå frihet fra henholdsvis arbeidsgiveres og styrendes myndighet, ektemenns og fedres myndighet og foreldres og læreres myndighet. Likevel er frigjøringsbevegelsene ikke noe nytt. De er nesten like gamle som menneskeheten selv. Verdens eldste historiebok, Bibelen, forteller mer om det. Hovedpunktene i beretningen, som vi finner i 1. Mosebok 3: 1—7, er:

Kort tid etter at mannen og kvinnen var blitt skapt, var det en annen skapning, en engel, som henvendte seg til kvinnen. Hans fremgangsmåte avslørte at han ønsket frihet fra Skaperens myndighet. Det er derfor ikke overraskende at han hevdet at hun og hennes mann trengte å bli frigjort. Var det ikke sant, spurte han, at Gud hadde pålagt dem visse restriksjoner? Og hvorfor skulle de ikke spise av ’frukten på det treet som stod midt i hagen’? Treet var jo «herlig å se på», ikke sant? Jo, det var det virkelig!

Løsriv dere, sa han inntrengende til dem, så «vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt». Det hørtes fint ut! Ja, nå hørtes det ut som om frihet fra Guds «undertrykkende» styre var noe som var like dyrebart som selve livet!

«Gi meg frihet eller gi meg død!» Adam og Eva fikk begge deler — og det var til sorg både for dem og oss. Hvordan det?