’Hele skapningen sukker’ — hvorfor?

DET første menneskepar vendte Gud ryggen. Men etter at de hadde oppnådd den «frihet» de ville ha, måtte de ordne seg som best de kunne, på egen hånd. De oppdaget snart at deres beste var langt fra godt nok. Deres manglende erfaring og begrensede kunnskap skapte problemer.

Det er grunnen til at mange av oss er blitt offer for diskriminering og urettferdighet. Det er grunnen til at vi alle er kommet i trelldom under menneskelig ufullkommenhet, at vi blir syke, blir utsatt for unormale fysiske og mentale smerter og feller tårer som følge av sorg. Eller, sagt med Bibelens språk: Dette er grunnen til at «hele skapningen til sammen sukker og er til sammen i smerte inntil nå». — Romerne 8: 22, EN.

Menneskenes første forsøk på å frigjøre seg førte således til at de kom i trelldom. I 6000 år har de prøvd å frigjøre seg fra de uheldige virkningene av dette. Men hva har de oppnådd?

Politisk frigjøring

Menneskene har prøvd alle slags styreformer. Regjeringer som har vært undertrykkende eller urettferdige, eller som ikke har dekket folks umiddelbare behov, er blitt forkastet eller styrtet ved vold og erstattet av andre — men med tvilsomme resultater.

Journalisten Lance Morrow sa i forbindelse med politiske omveltninger: «Historien har oppstilt altfor mange utopiske forvandlingsdramaer som har vist seg å være like totalitære, like morderiske, som de regimene de feide vekk — den håpefulle fanatismes seirer over erfaringen.»

Å erstatte ett ufullkomment styre med et annet ufullkomment styre er neppe den ideelle måten å oppnå virkelig frihet på. Den vise kong Salomo ble inspirert av Gud til å skrive: «Det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke.» (Forkynneren 8: 9, EN) Det er innlysende at ’hele skapningen vil fortsette å sukke og være i smerte’ helt til et fullkomment styre befrir menneskene for alle ufullkomne styreformer.

Frigjøring fra diskriminering som skyldes nasjonalitet og rase

Rasemessige og nasjonalistiske fordommer er direkte i strid med Bibelens ord om at Gud «lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden», og at «Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører». (Apostlenes gjerninger 17: 26; 10: 34, 35) Men de som vil ha lik behandling for alle, er ofte blitt skuffet, selv i land som påberoper seg å være kristne.

Tenk for eksempel på den svarte rase. Noen såkalte kristne hevder at den svarte hudfargen er følgen av en forbannelse som Gud uttalte over Kanaan og hans etterkommere, og som dømte dem til å være slaver. Dette er helt feil. Den svarte rase er ikke etterkommere av Kanaan, men av Kusj og muligens Put. Og det ble ikke uttalt noen forbannelse over noen av dem. — 1. Mosebok 9: 24, 25; 10: 6.

Til tross for dette er de svarte ofte blitt sosialt og økonomisk undertrykt, i mange tilfelle av andre svarte. De har hatt et sterkt ønske om frigjøring. Men trass i passiv motstand og protestmarsjer har deres frigjøringsbevegelser ikke vært noen gjennomført suksess. De har ikke klart å forandre folks hjertetilstand fullt ut og har derfor ikke klart å fjerne rasefordommer, religiøs uvitenhet og mangel på nestekjærlighet.

’Hele skapningen vil fortsette å sukke og være i smerte’ helt til Guds rike med Kristus som konge har satt en stopper for all rasediskriminering.

Kvinnenes frigjøring

I århundrenes løp er mange kvinner blitt mishandlet og ofte betraktet som annenrangs mennesker. Det er ikke Skaperens feil. Han skapte ikke kvinnen for at mannen skulle betrakte henne utelukkende som et kjønnsobjekt. Han gav heller ikke mannen befaling om å tyrannisere kvinnen. Som mannens kone skulle hun være hans «hjelper» og være «et motstykke til ham» (NW) og bli ett med ham. — 1. Mosebok 1: 26—28; 2: 18—24.

Evas ønske om å oppnå uavhengighet fra Guds kjærlige myndighet førte ikke til frihet, men til undertrykkelse. Gud forutså dette og sa: «Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.» (1. Mosebok 3: 16) For mange kvinner har det vært høyst ubehagelig at ufullkomne menn har rådd over dem, og en rekke feministbevegelser har prøvd å sette en stopper for det.

Kvinnenes frigjøring har riktignok ført til noen forandringer til det bedre, men den har likevel kommet til kort, for den er i strid med den likevektige frigjøring som Gud har lovt. ’Hele skapningen vil fortsette å sukke og være i smerte’ helt til Guds rike har lært alle menn å «elske sine hustruer som sitt eget legeme» og behandle «eldre kvinner som mødre og yngre kvinner som søstre, i renhet». — Efeserne 5: 28; 1. Timoteus 5: 2.

Men før vi forklarer hvordan det vil skje, skal vi se på et annet viktig spørsmål. Hvilket syn bør de kristne ha på vår tids frigjøringsbevegelser?

[Uthevet tekst på side 4]

Å erstatte ett ufullkomment styre med et annet ufullkomment styre er ikke en måte å oppnå virkelig frihet på

[Uthevet tekst på side 5]

Sivil ulydighet, passiv motstand og protestmarsjer forandrer ikke folks hjerte

[Uthevet tekst på side 5]

Kvinnenes frigjøringsbevegelse har kommet til kort fordi den er i strid med den likevektige frigjøring Gud har lovt