Nyheter som gir grunn til ettertanke

TV-evangelisering — Guds måte?

TV-evangelisten Jim Bakker hevdet at hvis Jesus Kristus hadde vært på jorden i dag, «måtte han ha vært på TV». Hvorfor? Ifølge Bakker «ville det ha vært den eneste måten han kunne nå de menneskene han elsker, på». I likhet med Bakker mener et økende antall fundamentalistiske predikanter i USA at fjernsynet er det beste middel til å spre Guds Ord med. Men en undersøkelse fra 1984 viser at TV-evangelistene hovedsakelig «styrker mennesker som allerede tilhører en evangelisk religion».

Det er interessant å merke seg hva en leser skrev til redaktøren av bladet Ministry: «Du sa at de [TV-apparatene] er kirkens viktigste midler til å så evangeliets sæd med, men Gud sier at det viktigste arbeidet er å besøke folk fra hus til hus — å gå på sjelejakt. . . . Vår Frelser likte å komme bort fra mengden, og da gikk han fra hus til hus — på sjelejakt. Han fant glede i å snakke med én sjel om gangen. . . . Kan ikke vi gjøre det samme?»

Ifølge Jesus Kristus var hensikten med den kristne tjeneste ikke bare å ’spre Ordet’, men også å ’gjøre disipler’. (Matteus 28: 19, 20) Han sa til sine disipler at de skulle gå til folks hjem. (Matteus 10: 7, 11—13) Apostelen Paulus godtok denne forkynnelsesmetoden og sa angående sin tjeneste: «Ingen ting av det som kunne gagne dere, har jeg holdt tilbake, men jeg har forkynt og lært dere dette både offentlig og i hjemmene [fra hus til hus, NW].» Disiplenes tjeneste fra hus til hus, som gjorde at de fikk personlig kontakt med folk, brakte gode resultater. — Apostlenes gjerninger 5: 42; 20: 20.

Når Jesus la slik vekt på denne forkynnelsesmetoden for å gjøre disipler, hvorfor er det da så mange evangelister som foretrekker fjernsynet som sitt middel? Den australske avisen The Courier-Mail sier at TV-evangelister «tjener opptil 120 millioner dollar i året på å selge frelse. De viser seg i stor elektrifisert makt og ære på 300 fjernsynsstasjoner og blir tilbedt som popidoler. . . . Til tross for sin taktikk er det til syvende og sist ren handel de driver med, disse mennene som sier at de til og med manipulerer Gud. Send dem ti dollar, så sender de deg til himmelen».

Troløse ledere

Jesus Kristus sa: «Jeg er oppstandelsen og livet.» (Johannes 11: 25) Likevel er det «mange katolske teologer ved universiteter og seminarer som ikke kan få seg til å si at de tror på oppstandelsen, i hvert fall ikke i bokstavelig forstand,» melder nyhetsbladet Insight.

Hvordan kan slike lærere styrke troen til katolikker som oppriktig ønsker å følge Bibelens lære? De kan det ikke i det hele tatt, for apostelen Paulus skrev: «Hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. Men er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro er meningsløs.» — 1. Korinter 15: 13, 14.

Der det ikke er fred

Den 24. oktober 1985 erklærte De forente nasjoners generalforsamling at 1986 skulle være et internasjonalt fredsår. I resolusjonen het det at året skulle «vies til å konsentrere de bestrebelser De forente nasjoner og medlemsnasjonene gjør seg, for å fremme og nå fredsidealene ved hjelp av alle mulige midler». Hvordan håpet de å oppnå dette? Ved at «statene og folkeslagene fortsetter å ta affære, og det på en direkte måte, for å forhindre krig».

Hvilke resultater kan vi se nå som fredsåret nesten er slutt? De militære konfliktene som fremdeles er store verden over, stiller de edle intensjonene helt i skyggen. «Geriljaers opprørskhet, territoriale uoverensstemmelser, ideologiske og rasemessige ulikheter og ’hellige’ kriger har til sammen medført minst 19 større konflikter og mange mindre,» skrev The West Australian. Avisartikkelen meldte at det for tiden er nesten en million soldater verden over som er med i en væpnet konflikt. De millioner som blir offer for slik krigføring, har naturligvis ingen fred.

Kan menneskelige ledere håpe på en virkelig løsning gjennom framtidige proklamasjoner som krever fred? Nei, for i Jeremia 10: 23 står det: «[Jehova], jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» (Jevnfør Jeremia 6: 14.) Det er bare Gud som kan innføre virkelig fred.