Spørsmål fra leserne

◼ Kan en kristen gi tillatelse til at en slektning blir obdusert?

Bibelen sier ikke noe direkte om obduksjon, men den inneholder noen tanker som berører dette temaet, og som en kristen kan overveie. En personlig avgjørelse kan så tas i lys av slike skriftsteder og under hensyn til omstendighetene rundt den gitte situasjon.

En obduksjon er en operativ undersøkelse (disseksjon) av et lik for å fastslå dødsårsaken. Den kan også gi opplysninger om de forandringene i organismen som en sykdomsprosess har forårsaket. Enkelte religioners syn på obduksjoner har vært preget av ubibelske læresetninger. Et katolsk oppslagsverk sier for eksempel: «Den avdødes legeme bør behandles med ærbødighet siden det har vært sjelens tilholdssted . . . Det er bestemt til å stå opp sammen med sjelen til evig liv i den alminnelige oppstandelsen . . . Det kan være en pause mellom det tidspunkt da et menneske er erklært medisinsk død, og det tidspunkt da sjelen forlater legemet.» Bibelen viser imidlertid at når et menneske (en levende sjel) dør, blir det en død sjel. (1. Mosebok 2: 7, EN; 7: 21—23; 3. Mosebok 21: 1, 11, NW) Hva skjer med legemet? Både når det gjelder ’menneskene og dyrene’, leser vi: «Alle er kommet av jord og skal bli til jord igjen.» (Forkynneren 3: 18—20) Gud vil ikke reise opp igjen det legemet som er blitt til jord, men han vil skaffe til veie et legeme på sin måte. — Se 1. Korinter 15: 38, 47, 48.

Det er også en annen side ved Bibelens syn på de døde som må overveies når det gjelder obduksjon. Gud befalte Israel: «I skal ikke skjære i eders kjøtt av sorg over en avdød, og ikke brenne inn skrifttegn på eder; jeg er [Jehova].» (3. Mosebok 19: 28, EN; 5. Mosebok 14: 1, 2, EN; Jeremia 47: 5, EN) Guds folk skulle ikke lemleste kroppen som et tegn på sorg over en avdød eller av andre grunner som hadde tilknytning til falsk religion, slik de omkringliggende nasjoner gjorde. Denne befalingen må også ha tilskyndt israelittene til å vise respekt for kroppen, som er skapt av Gud. — Salme 100: 3; 139: 14; Job 10: 8.

De kristne skulle også vise tilbørlig respekt for livet og kroppen, som de har viet til Gud. (Romerne 12: 1) Noen har trukket den slutning at dette respektfulle syn på kroppen bør forme deres syn på obduksjon. De mener at hvis det ikke er tvingende nødvendig, vil de foretrekke at kroppen til en kjær slektning ikke blir obdusert. De kjenner kanskje til at det enkelte steder er blitt brukt blod fra lik til blodoverføringer eller til andre formål, noe de ønsker å unngå.a

Hvorfor har så noen kristne gitt tillatelse til obduksjon? De er klar over at Bibelen ikke direkte omtaler denne medisinske fremgangsmåten. De kjenner kanskje også til at da israelittene var i Egypt, tillot de at egyptiske leger balsamerte Jakob og Josef, noe som betydde at de måtte fjerne indre organer. (1. Mosebok 50: 2, 3, 26) I enkelte land i dag krever loven at avdøde i enkelte tilfelle skal obduseres. Hvis for eksempel en ung og frisk person dør uten at det er mulig å fastslå dødsårsaken, kan det være lovfestet at liket skal obduseres. Hvis loven krever at det blir foretatt obduksjon, bør en kristen huske veiledningen om å «være lydig mot de myndigheter han har over seg». — Romerne 13: 1, 7; Matteus 22: 21.

Selv i tilfelle hvor en person har vært under legetilsyn og den sannsynlige dødsårsaken derfor er kjent, kan en obduksjon gi verdifulle opplysninger. Barn av avdøde ønsker kanskje å få vite den nøyaktige dødsårsaken, for på den måten å få flere opplysninger om slektens helsetilstand. Slike opplysninger vil kunne virke inn på deres framtidige livsstil og medisinske behandling. Men det finnes også andre grunner til at noen har gått med på obduksjon. Hvis det ved en grundig undersøkelse av den avdødes vev kan bevises at vedkommende døde av for eksempel antrakose (lungesykdom forårsaket ved innånding av kullstøv), kan en obduksjonsrapport hjelpe de etterlatte til å få den erstatning de har krav på. Enkelte har også følt det slik at en obduksjon vil gi dem fred i sinnet, siden de da får vite den nøyaktige årsaken til at deres kjære døde. Personer utenfor familien kan også være innblandet. Slektningene er kanskje av den oppfatning at de ved å tillate en obduksjon kan hjelpe legene til å få bedre kjennskap til sykdomsforløpet, slik at de kan være bedre rustet til å hjelpe andre.

Det er derfor på sin plass at de kristne viser respekt for kroppen, men det er også andre faktorer som kommer inn i bildet når man skal avgjøre hvorvidt man skal tillate obduksjon i en bestemt situasjon.

[Fotnote]