Nyheter som gir grunn til ettertanke

Feil stjernetegn

«Hvilket stjernetegn er du født i?» For de millioner av mennesker som rådfører seg med astrologiske kart over stjernetegn, er dette spørsmålet av stor betydning. De tror at stjernenes, planetenes, solens og månens stilling i forhold til stjernebildene i dyrekretsen i det øyeblikket da en person blir født, har direkte innflytelse på personens liv. Ifølge London-avisen Independent gir imidlertid astrologene folk feil stjernetegn. Kart over stjernetegn som blir brukt i horoskoper, er basert på astrologiske «lover» som ble utformet for omkring 2000 år siden.

Avisen Independent sier: «En astrolog vil fortelle foreldrene til et nyfødt barn i dag at det er en Kreps.» Men artikkelen fortsetter: «Hvis de isteden så på solens stilling på himmelen, ville de se at solen egentlig står i Tvillingenes tegn.» Hva er forklaringen? Astronomer kaller det for «lunisolar-presesjon», et fenomen der jorden motsetter seg en variasjon i aksehelningen ved å utføre en presesjonsbevegelse. Denne presesjonen eller «uregelmessigheten» fullfører en 360-graders syklus hvert 25 800. år, noe som betyr at jevndøgnene blir framskyndet med 50 sekunder hvert år, eller én grad på 72 år. I de siste 2000 årene har derfor solens synlige posisjon på himmelen gått bakover ett helt stjernetegn i dyrekretsen. På grunn av dette «gir ikke et horoskop som er basert på fødselsøyeblikket, et riktig bilde av himmelen slik den var ved fødselen,» forklarer Richard F. Smith i sin bok Prelude to Science. «De fleste Skorpionene i dag ble i virkeligheten født da solen stod i Vektens tegn, de fleste Løvene er i virkeligheten Krepser, Krepsene er Tvillinger og så videre.»

Det at en ikke kan stole på de astrologiske kartene og horoskopene, bare understreker hvor vist det er å se hen til Skaperen, og ikke til ting han har skapt, for å få rettledning. (Romerne 1: 24, 25) Det er imidlertid en enda større grunn til at en ikke bør rådføre seg med horoskoper, og det er at det kan føre til at en «i strid med det [Gud] har påbudt, går bort og dyrker . . . solen eller månen eller hele himmelens hær». — 5. Mosebok 17: 2—5.

Ikke vann — ikke liv

Dette er den konklusjon professor Norman H. Horowitz, en vitenskapsmann som var knyttet til Mariner- og Vikingferdene til Mars i perioden 1965—1976, kom fram til.

I sin bok To Utopia and Back: The Search for Life in the Solar System skrev professor Horowitz at de funn som ble gjort på disse ferdene, tydelig gav svar på spørsmålet om hvorvidt det finnes liv på Mars eller på noen annen planet i vårt solsystem. «Mars mangler det spesielle trekk som er mest fremherskende ved miljøet på vår planet, nemlig hav med flytende vann og sol som kommer til over alt.» Forskningen har bekreftet planetens mangel på vann.

Etter at grundige undersøkelser utelukket enhver mulighet for at det kunne være liv på Mars, innrømmet Horowitz: «Det at vi ikke fant liv på Mars, var en skuffelse, men det var også en åpenbaring. Siden Mars langt på vei hadde det mest lovende habitat for liv i vårt solsystem utenom jorden, er det nå praktisk talt sikkert at jorden er den eneste planet i vår del av galaksen hvor det finnes liv.»

Hvor passende er det ikke at profeten Jesaja i gammel tid skrev om jorden at dens Skaper har «laget den slik at folk kunne bo der». (Jesaja 45: 18) Vann blir nevnt på et tidlig tidspunkt i Bibelens skapelsesberetning. Det er tydelig at det var nødvendig å skaffe til veie vann før noen livsformer på jorden kunne bli skapt. Romferdene til Mars har virkelig gjort det klart at der det ikke finnes vann, kan det heller ikke finnes liv — bortsett fra åndeverdenen. — 1. Mosebok 1: 1—10.

[Bilde på side 21]

Den livløse overflaten på Mars sett fra romskipet «Viking II»