Nyheter som gir grunn til ettertanke
Klovner for Kristus?
«Evangelieklovner på turné» lød overskriften i Church Times, en avis som utgis av den anglikanske kirke. Den kunngjorde at kirkearmeens gateshow skulle komme på sitt årlige besøk til utvalgte badesteder i England og Wales. Kirkearmeen ble opprettet for litt over 100 år siden som en gren av den anglikanske kirke for å evangelisere «blant løsgjengere og forbrytere i slumkvarterene i Westminster».
Kirkearmeens ledere er fremdeles interessert i at «evangeliseringen skal ha sin rettmessige plass». Hensikten med gateshowet er å presentere evangeliet på en «humoristisk måte for folk som har liten kjennskap til Gud fra før, og som ikke ville ha drømt om å overvære et arrangement i en kirke eller et menighetshus». De utkledde evangelieklovnene håper at «de ved å fjolle rundt offentlig skal få i hvert fall forbipasserende til å stoppe opp og lytte en stund,» skriver Church Times.
Mens klovnedraktene, klovneriet og utdelingen av gratisballonger trakk til seg mange barn, var det mange voksne som lurte på hva denne forestillingen hadde å gjøre med den forkynnelse som Jesus Kristus iverksatte.
Paulus skrev riktignok: «Vi . . . er blitt et skuespill for verden . . . Vi er de uforstandige, for Kristi skyld.» (1. Korinter 4: 9, 10) Men hva var det han tenkte på? Var det at de skulle klovne eller «fjolle rundt» for å tiltrekke seg forbipasserendes oppmerksomhet? Nei. Paulus brukte en illustrasjon for å vise at verden betraktet de kristne som tåper, som mennesker som «ble gjort til skamme og latterliggjort» på grunn av sin tro og lære, som The New International Dictionary of New Testament Theology uttrykker det.
I motsetning til kirkearmeens «evangelieklovner» lærte Jesus folket «med myndighet». Hans forkynnelse var direkte, og han benyttet seg ikke av tricks og smarte påfunn. Som han sa: «Jeg . . . taler slik Faderen har lært meg.» Hva ble resultatet? ’Det var mange som trodde på ham.’ — Matteus 7: 29; Johannes 8: 28, 30.
«Dårlig samvittighet»
Eugene Stockwell, som leder Kirkenes verdensråds kommisjon for verdensmisjon og evangelisering, innrømmet nylig at presteskapet og kristenhetens kirkesamfunn spilte en hyklersk rolle under begge verdenskrigene. «Kristne plages av dårlig samvittighet fordi de to verdenskrigene i vårt århundre brøt ut blant nasjoner som hadde gamle kristne tradisjoner, og hvis militære angrep ofte ble velsignet av deres religiøse ledere,» sa han på et økumenisk møte i Warszawa i Polen.
Stockwell sa videre: «Det ble med glød og begeistring hevdet at Gud stod på den ene siden i konflikten eller på den andre siden . . . Vi kristne satte altfor lett vår lit til at det var rett av oss å bruke vold.» Han sa at den annen verdenskrig var «et klart bevis for at vi som ’kristne nasjoner’ ikke har levd i samsvar med vår tro, en tro som så ofte blir uttrykt i ord, og som så tydelig blir fornektet i handling».
Men har de såkalte kristne og deres presteskap lært noe av sin ’dårlige samvittighet’? Ifølge den økumeniske pressetjenesten sa Stockwell: «Vi snakker om å elske våre fiender, og så dreper vi dem. Vi snakker om å vende det andre kinnet til, og så er vi rustet til tennene. Vi snakker om en fred som overgår all forstand, og så deltar vi i krigføring som overgår all forstand. Vi snakker om tro på Gud, og så setter vi egentlig vår lit til ødeleggelsesvåpen.»
Kristenhetens prester, som støtter krig, og deres tilhengere ligner dem som fór med «tomt snakk» på apostelen Paulus’ tid. Han sa om dem: «De sier om seg selv at de kjenner Gud, men med sine gjerninger fornekter de ham.» — Titus 1: 10, 16.
Et «anstøtelig» frimerke
Postvesenet i Sør-Afrika planla å utstede fire minnefrimerker med motiver fra Bibelen den 19. november 1987. På et av frimerkene stod uttrykkene «Guds ord» på gresk og «Jehovas ord» på hebraisk. Frimerket var blitt trykt i 1 750 000 eksemplarer.
Men kort tid før frigivelsesdatoen mottok postkontorene et telegram med beskjed om å returnere beholdningen av dette frimerket. Hvorfor? «Fordi det ortodokse jødiske samfunnet syntes det var anstøtelig,» skrev The Star, en avis som kommer ut i Johannesburg. Det het videre: «Rabbineren David Hazdan i Johannesburg sa at Guds navn skrevet helt ut, slik det var på frimerket, vanligvis er forbeholdt spesielle religiøse begivenheter.»
Det er på grunn av lignende jødiske tradisjoner mange moderne bibeloversettere har unngått å bruke navnet Jehova og i stedet bare brukt slike titler som «Herren» eller «Gud». Det er ikke rart at Jesus sa til de religiøse lederne på hans tid: ’Dere har satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt’! — Matteus 15: 6.