Nyheter som gir grunn til ettertanke
En nøkkel til lykke?
«To harde år, så lykke for bestandig.» Dette er ifølge den japanske avisen Yomiuri Shimbun slagordet blant kinesiske studenter i Japan for tiden. Med forventninger om å bli rike låner disse elevene midler for å komme til Japan, hvor de tror penger vokser på trær. De håper at de ved å ha deltidsarbeid mens de går på skole i to år, kan spare to millioner yen (cirka 100 000 kroner) og så dra hjem igjen for å leve lykkelig alle sine dager.
Mange mennesker verden over stoler på at penger skal bidra til lykke. En fersk undersøkelse blant unge mennesker viste at i ni av de 11 landene undersøkelsen foregikk i, var det «’penger’ som toppet listen» over det de var bekymret for og tenkte på, sier Asahi Evening News.
Vil døren til lykken bli åpnet hvis en stoler på rikdom? Den vise kong Salomo advarte om at «den som er glad i penger, får aldri nok av dem». (Forkynneren 5: 9; 7: 12) Hvis en lar penger være det viktigste, vil en ikke erfare sann tilfredshet, og en er heller ikke garantert framtidig sikkerhet. Bibelen sier for eksempel: «Deres sølv og gull kan ikke berge dem» på Jehovas «vredesdag». (Sefanja 1: 18) Salmisten David skrev derimot om lykken: «Salig [lykkelig, NW] er den mann som stoler på [Jehova].» Nøkkelen til evig lykke er at en stoler på Jehova, ikke på penger. — Salme 40: 5; Jesaja 30: 18.
Dåpen utgjør et dilemma
I den anglikanske kirke har det i den senere tid oppstått to problemer i forbindelse med barnedåp. Det første gjelder «vilkårlig» dåp, som én geistlig beskrev som en slags «åndelig vaksinasjon». Det andre problemet dreier seg om at stadig flere prester ikke vil døpe barna til foreldre som ikke aktivt støtter den anglikanske kirke.
Mange geistlige er klar over at foreldrene ofte ikke har noe ønske om å gå i kirken og heller ikke vil at barna deres skal gjøre det. Hvorfor døper de da barna sine? The Times skriver at «de vil døpe barna sine, akkurat som de vil gi og ta imot fødselsdagspresanger [og] pynte hjemmet sitt til jul . . . Det er en del av deres kultur: Det behøver ikke å være noen grunn til det».
En prest sa fra seg stillingen sin fordi han kom fram til at spedbarn ikke bør døpes. Han sa: «Den eneste som kan forplikte seg på den måten overfor Kristus, er personen selv.» Han kunne ha tilføyd at Jesus Kristus var 30 år gammel da han ble døpt, og at det greske ordet for dåp, ba·ptiʹzo, betyr å døpe ved fullstendig neddykking. Da Jesus var blitt døpt i Jordan-elven, ’steg han opp av vannet’. (Markus 1: 10; Matteus 3: 13, 16) Bibelen snakker ingen steder om å stenke vann på spedbarn. Dåpen er et symbol på at en har innviet seg til Gud som en som følger i Kristi fotspor, og et spedbarn kan ikke treffe en slik avgjørelse.
Katolikker og prevensjon
Den katolske kirkes motstand mot prevensjon ble bekreftet av Johannes Paul II på den andre internasjonale kongress om moralteologi som ble holdt i Roma i november i fjor. Ifølge avisen L’Osservatore Romano, som kommer ut i Vatikanstaten, sa han: «Det er ikke en lære som mennesker har funnet opp. Den er skrevet av Guds skaperhånd i selve menneskets natur. Å tvile på den er ensbetydende med å nekte å være lydige mot Gud med vår forstand», og derfor, tilføyde han, «kan den ikke betviles av den katolske teolog».
Men det pavelige rundskrivet Humanae Vitae, som pave Johannes Paul viste til, og som Paul VI skrev for omkring 20 år siden, «ble straks dratt i tvil av et stort antall teologer,» skrev den italienske avisen La Stampa, og det ble ignorert av «de fleste katolikker».
Det er tydelig at det at kirken er urokkelig i spørsmålet om prevensjon, har skapt splittelse blant teologene og gjort oppriktige katolikker urolige. Den vedvarende uenigheten når det gjelder bruk av en hvilken som helst form for prevensjon, fikk Johannes Paul til å formane alle teologene til å tale «det samme språk». Men i strid med pavens påstand om at kirkens syn på prevensjon er «skrevet med Guds skaperhånd», skriver den italienske avisen La Repubblica at «ingen vers i evangeliene eller Det gamle testamente blir oppgitt til støtte for læren».
Bibelen drøfter ingen steder bruken av prevensjonsmidler eller barnebegrensning i ekteskapet, og den sier heller ikke at de kristne er forpliktet til å få barn. Guds Ord lar familieplanleggingen være opp til hvert kristent ektepars samvittighet. Ved å komme med sine regler om prevensjon har den katolske kirke ’gått ut over det som er skrevet’. — 1. Korinter 4: 6.