Rapport fra Rikets forkynnere
◻ APOSTELEN JOHANNES sa: «Vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling.» (1. Johannes 3: 18) Jesus sa at ’vi skal elske vår neste som oss selv’. (Matteus 22: 39) Det å vise kjærlighet i handling er noe som anbefaler sannheten for andre, slik følgende opplevelse fra Storbritannia viser.
Når Pauline besøkte moren sin, som hadde multippel sklerose, pleide det aldri å være noen andre hos henne. Men en dag da hun kom inn i huset, kunne hun høre at vaskemaskinen stod på, og at det var noen som brukte støvsugeren i andre etasje. «Hva er det som skjer? Hvem er det som er her?» spurte hun moren. Moren fortalte at Jehovas vitner hadde kommet på besøk. De hadde sett den situasjonen hun var i, og hadde tilbudt seg å hjelpe. Etter at de hadde gjort husarbeidet og stelt i stand et måltid mat, satte de seg ned og spurte: «Er du klar?» «Klar til hva?» spurte Pauline. Moren fortalte så at hun hadde gått med på å ha et bibelstudium. Pauline visste ikke om hun skulle bli, men siden hun hadde reist langt, spurte hun om det var i orden at hun ble med på studiet. Pauline likte det så godt at hun ordnet det slik at hun kunne komme samme dag hver uke, slik at hun kunne være regelmessig til stede. Med tiden ble en venn av henne også med, og nå er de begge døpt. Som et resultat av dette studiet er nå ti medlemmer av denne familien Jehovas vitner. Ja, kjærlighet som kommer til uttrykk i handling, gir resultater.
En predikant på Ny-Guinea reagerer positivt på sannheten
◻ På Jesu tid var det noen prester som tok imot Jesu lære. Oppriktige religiøse ledere i vår tid gjør det samme, noe en opplevelse fra høylandet på Ny-Guinea viser. En kretstilsynsmann forteller: «En velutdannet ung mann som var predikant i pinsebevegelsen, bygde en liten kirke like i nærheten av Rikets sal. En av brødrene fra Jehovas vitners menighet på stedet forkynte for ham, og han virket vennlig. Kort tid etter besøkte jeg menigheten og bodde hos denne broren. Predikanten bodde ikke så langt unna, og den første kvelden kom han på besøk sammen med en stor gruppe fra pinsemenigheten. Han hadde med seg sin bibel, og alle ville høre budskapet om Riket. Han stilte mange spørsmål, og samtalen fortsatte til langt ut på kvelden. Hver kveld under mitt besøk i menigheten kom han og andre interesserte for å få svar på flere av spørsmålene sine. Jeg innbød ham til kretsstevnet den påfølgende uken, og han var til stede der sammen med den broren som først hadde forkynt for ham. Denne mannen fortsatte å studere Bibelen. Han har meldt seg ut av pinsebevegelsen og er nå en regelmessig forkynner av det gode budskap.»
Ja, det er Guds vilje «at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». — 1. Timoteus 2: 4, NW.