En vannflom som aldri er blitt glemt
FOR cirka 4300 år siden ble jorden oversvømt av en katastrofal vannflom. Nesten alt liv ble utryddet. Den var av så stort omfang at den etterlot et uutslettelig inntrykk på menneskene, og historien ble fortalt videre fra generasjon til generasjon.
Omkring 850 år etter vannflommen skrev den hebraiske skribenten Moses ned beretningen om den verdensomfattende vannflommen. Den er blitt bevart i 1. Mosebok i Bibelen, hvor det gis en detaljert beskrivelse i kapitlene 6 til 8.
Bibelens beretning om vannflommen
Første Mosebok gir oss denne skildringen, som tydeligvis kommer fra et øyenvitne: «I det året da Noah fylte 600 år, den syttende dagen i den andre måneden, brøt alle kilder fra det store havdypet fram, og himmelens luker åpnet seg. Nå flommet vannet over jorden i førti dager. Det steg og løftet arken, så den fløt opp fra jorden. Høyere og høyere steg det over jorden; alle høye fjell under himmelen ble skjult.» — 1. Mosebok 7: 11, 17, 19.
Om vannflommens innvirkning på alt liv sier Bibelen: «Da omkom alt liv som rørte seg på jorden, både fugl og fe og ville dyr, alt krypet som det kryr av på jorden, og alle menneskene.» Men Noah og sju andre personer overlevde sammen med utvalgte eksemplarer av alle dyr, fugler og alt som rørte seg på bakken. (1. Mosebok 7: 21, 23) Alle var blitt bevart i en stor, flytende ark som var cirka 133 meter lang, 22 meter bred og 13 meter høy. Siden arkens eneste funksjoner var at den skulle være vanntett og holde seg flytende, hadde den ikke noen avrundet bunn, skarp baug og styreanordning eller noe framdriftssystem. Noahs ark var ganske enkelt en rektangulær, kistelignende farkost.
Fem måneder etter at vannflommen begynte, ble arken stående på Ararat-fjellene i våre dagers Øst-Tyrkia. Noah og familien hans gikk ut av arken på tørt land ett år etter at vannflommen hadde begynt, og tok på ny fatt på dagliglivets gjøremål. (1. Mosebok 8: 14—19) Med tiden ble menneskene mange nok til å begynne å bygge byen Babel og dens beryktede tårn nær elven Eufrat. Derfra ble menneskene gradvis spredt ut over hele jorden da Gud forvirret deres språk. (1. Mosebok 11: 1—9) Men hva skjedde med arken?
På leting etter arken
Siden 1800-tallet er det blitt gjort en rekke forsøk på å finne arken i Ararat-fjellene. Disse fjellene har to fremtredende topper; den ene er 5165 meter høy, og den andre er 3914 meter. Den høyeste av disse to er alltid dekket av snø. På grunn av klimaforandringene etter vannflommen ville arken snart ha blitt dekket av snø. Noen forskere tror bestemt at arken er der fremdeles; dypt begravd i en isbre. De hevder at isen i perioder har smeltet så mye at en del av arken har vært synlig en kort tid.
Boken In Search of Noah’s Ark siterer en uttalelse av George Hagopian, en armener som hevdet at han klatret opp på Ararat og så arken i 1902 og en gang til i 1904. Han sa at han på den første turen klatret helt opp på toppen av arken. «Jeg stod oppreist og så utover skipet. Det var langt. Høyden var omtrent 12 meter.» Om det han hadde sett på den andre turen, sa han: «Jeg så ingen ordentlig avrundede former. Den var forskjellig fra alle andre båter jeg noen gang har sett. Den så mer ut som en flatbunnet lekter.»
Fra 1952 til 1969 gjorde Fernand Navarra fire forsøk på å finne spor etter arken. På den tredje turen til Ararat tok han seg ned til bunnen av en bresprekk, hvor han fant et svart trestykke som satt fast i isen. «Det må ha vært svært langt,» sa han, «og var kanskje fremdeles forbundet med andre deler av skipsskroget. Jeg kunne bare skjære på langs av veden til jeg fikk brukket løs en bit som var cirka 1,5 meter lang.»
Professor Richard Bliss, én av mange eksperter som undersøkte trestykket, sa: «Navarras treprøve skriver seg fra et stykke tømmer som er impregnert med asfaltholdig bek. Det har tappforbindelser og er avgjort formet og tilhogd av menneskehånd.» Trestykket ble anslått til å være mellom 4000 og 5000 år gammelt.
Selv om det har vært gjort forsøk på å finne arken på Ararat, ligger det endelige beviset for at den ble brukt for å bevare liv under en katastrofal vannflom, i den skrevne beretningen om hendelsen som vi finner i 1. Mosebok i Bibelen. Noe som bekrefter disse opptegnelsene, er det store antall legender om en vannflom som finnes blant naturfolk over hele verden. Tenk over det vitnesbyrd de utgjør, når du leser den neste artikkelen.
[Bilde på sidene 4 og 5]
Arken kunne romme like mye som ti godstog med 25 store, amerikanske godsvogner!