Kristenheten og slavehandelen

PÅ 1800-tallet var katolske og protestantiske misjonærer forent i motstanden mot slavehandelen. Men slik hadde det ikke bestandig vært. I århundrene som var gått, hadde de godkjent og medvirket i slavehandelen, trass i de forferdelige lidelsene den medførte.

Misjonærene begynte å komme til øst- og vestkysten av Afrika da sjøhandelsruten rundt Kapp det gode håp ble oppdaget på 1400-tallet. Men etter 300 år hadde misjonsarbeidet i Afrika nesten stoppet opp. Få afrikanere var blitt omvendt. En av grunnene til at man mislyktes, var kristenhetens innblanding i slavehandelen. C. P. Groves sier i verket The Planting of Christianity in Africa:

«Den kristne misjonsvirksomheten ble ledsaget av et aktivt engasjement i slavehandelen, noe som ikke ble fordømt. Misjonen eide faktisk slaver selv. Et jesuittkloster i Loanda [nå Luanda, hovedstaden i Angola] hadde 12 000. Da slavehandelen mellom Angola og Brasil kom i gang, utøste Loandas biskop — fra en stol av stein ved kaien — sin biskoppelige velsignelse over skipslastene som ble sendt ut, og lovte dem framtidig lykke når livets stormfulle prøvelser var over.»

Jesuittmisjonærene reiste ikke noen «innvending mot negerslaveriet,» bekrefter C. R. Boxer, som blir sitert i boken Africa From Early Times to 1800. Før slavene gikk om bord i skipene som skulle til spanske og portugisiske kolonier, «ble de ført til en kirke i nærheten . . . , og der ble de døpt av en sogneprest i grupper på mange hundre om gangen,» tilføyer Boxer. Etter at slavene var blitt stenket med «vievann», ble det sagt til dem: «Se, dere er allerede Guds barn; dere skal til spanjernes land, hvor dere vil lære om Troen. Ikke tenk mer på hvor dere kom fra . . . Reis med velvilje.»

Kristenhetens misjonærer var selvfølgelig ikke alene om å godkjenne slavehandelen. «Inntil siste halvdel av 1700-tallet var dette akseptert av de fleste,» forklarer Geoffrey Moorhouse i boken The Missionaries. Moorhouse viser til en protestantisk misjonær, Thomas Thompson, som avfattet et skrift med tittelen «Beviser for at handelen med negerslaver i Afrika er forenelig med prinsippene om nestekjærlighet og med den åpenbarte religions lover».

Uansett har kristenheten ved sin medvirkning en del av ansvaret for de forferdelige lidelsene som ble påført mange millioner afrikanske slaver. «Foruten de slavene som døde før de forlot Afrika, døde 12,5 prosent av dem under overfarten til Vestindia; 4,5 prosent bukket under i havnene på Jamaica eller før de ble solgt; og ytterligere 33 prosent døde under ’opplæringen’,» sier The Encyclopædia Britannica.

Snart vil Jehova Gud kreve både kristenheten og andre former for falsk religion til regnskap for alle de grusomme blodsutgytelsene de har sett gjennom fingrene med og til og med velsignet. — Åpenbaringen 18: 8, 24.

[Illustrasjon på side 8]

(Se den trykte publikasjonen)

Tegning som viser hvordan slavene var stuet sammen i slaveskip

[Rettigheter]

Schomburg Center for Research in Black Culture / The New York Public Library / Astor, Lenox and Tilden Foundations