Kirken lider kvaler i Latin-Amerika — hvorfor melder millioner seg ut?

I LATIN-AMERIKA, fra Mexicos grense mot nord til sørspissen av Chile, finnes det knapt en by eller en landsby som ikke har en romersk-katolsk kirke på markedsplassen. Men en «kolossal forandring er i ferd med å finne sted i Latin-Amerika,» erkjenner Joseph E. Davis, lederen for en institusjon som fremmer katolsk virksomhet. Han innrømmer også at Latin-Amerika, et område som i over 300 år har vært under den katolske kirkes innflytelse, nå står på terskelen til en veldig omveltning.

Det er ingen hemmelighet at den katolske kirkes dominans raskt er i ferd med å bli svekket. Det ble nylig anslått at bare 15 prosent av den totale befolkningen i Latin-Amerika var aktive katolikker. Oppslagsboken 1991 Britannica Book of the Year meldte følgende: «Romersk-katolske biskoper og paven selv gav uttrykk for bekymring for at det historisk sett katolske Latin-Amerika i foruroligende grad var i ferd med å vende seg bort fra den gamle troen.» Hva er grunnen til at dette skjer? Hvorfor er det så mange som forlater den katolske kirkes fold? Og hva har skjedd med dem som har gjort det?

På leting etter en forklaring

Katolske ledere hevder at problemene skyldes oppblomstringen av «sekter». En europeisk prest som arbeider i Bolivia, klaget: «Kirken ligner et tre som ugresslignende sekter tapper for kraft.»

I Argentina meldes det om 140 nye trossamfunn hvert år, noe som kan være en del av forklaringen på hvorfor andelen av medlemmer av den katolske kirke der i landet har falt fra 90 prosent til 60—70 prosent siden midten av 1970-årene. I Tijuana i Mexico har ti prosent av de to millioner innbyggerne gått over til de 327 ikke-katolske trossamfunnene der. Bladet Time meldte: «Forbløffende nok er det nesten helt sikkert flere brasilianske protestanter enn katolikker i kirken på søndagene.» Det er ikke rart, som en avis meldte, at da «kardinalene i Latin-Amerika hadde et møte med paven i Vatikanstaten for å drøfte to spørsmål som er av største betydning for kirken i vår tid», så var ett av dem «problemet med sektene».

I et møte med biskopene i Mexico uttalte paven at framgangen til de mange nye trossamfunnene «skyldes lunkenheten og likegyldigheten blant kirkens sønner, som ikke oppfyller misjonsbefalingen». Hvorfor er «kirkens sønner» likegyldige med å dekke latinamerikanernes åndelige behov, når så mange av disse menneskene respekterer Bibelen? En lederartikkel i avisen Última Hora i La Paz i Bolivia forklarer: «Kirken har gått inn i verden i en slik grad at den for hver dag som går, ser ut til å gi ytterligere avkall på sitt eget virkefelt. Vi bør ikke bli overrasket over å oppdage at prester er mer sosiologer, økonomer, journalister eller politikere enn de er geistlige, noe som ofte er tilfellet.»

Mer politikere enn forkynnere?

Kirkens innblanding i politikken i 1970-årene og 1980-årene har utvilsomt bidratt til den avsky mange latinamerikanere nå føler overfor katolisismen. En granskingsrapport som ble offentliggjort i 1985, inneholdt følgende bemerkning om Maryknoll, den katolske ytremisjonen i Amerika, som har mange misjonsstasjoner i Latin-Amerika: «Nettopp fordi Maryknoll har fått lov til å operere som en forlengelse av den katolske kirke, har denne organisasjonen oppnådd å vinne offentlighetens anerkjennelse for det marxist-leninistiske budskapet om væpnet revolusjon. Dette budskapet har ikke bare nådd fram til den vanlige kirkegjenger, men også til dem som i første rekke er med på å forme amerikansk politikk.»

Tenk også på den såkalte skitne krigen på slutten av 1970-tallet, da utrolig nok mellom 10 000 og 30 000 argentinere ble bortført og drept uten rettergang. I en lederartikkel i National Catholic Reporter het det under overskriften «Kirken i Argentina tilflekket av blod»: «Det er så mange likheter mellom det vi har sett her i Argentina, og den måten den katolske kirke i Nazi-Tyskland opptrådte på, at en på nytt må stille spørsmålet: Er makt av større betydning for kirken enn Bibelens befaling om å være et vitne for sannheten?»

Kirkens begjær etter innflytelse i regjeringene i verden viser tydelig at den ikke er Guds venn. Bibelen sier: «Vet dere ikke at vennskapet med verden er fiendskap mot Gud? Enhver som vil være en venn av verden, gjør seg derfor til en fiende av Gud.» (Jakob 4: 4) Det er derfor ikke så rart at mange ikke lenger ser hen til den katolske kirke for å få veiledning i åndelige spørsmål. Men hva har skjedd med dem som har forlatt den katolske kirkes fold?

Sauer uten hyrde

De har mye til felles med dem som de religiøse lederne i det første århundre unnlot å ta seg av. Bibelen sier at Jesus «følte . . . medlidenhet med dem, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». (Matteus 9: 36) Mange har forlatt den katolske kirke og meldt seg inn i såkalte evangeliske trossamfunn. Er de omflakkende sauene blitt tatt noe bedre vare på der? Er protestantene mer tilbøyelige enn katolikkene til å være slik som Jesus erklærte at hans sanne etterfølgere skulle være, da han sa: ’De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden’? — Johannes 17: 14.

Mange ikke-katolske trossamfunn prøver å gi inntrykk av at de adlyder Bibelen i stedet for å følge religiøse tradisjoner. Dette er ofte bare en ferniss. De protestantiske organisasjonenes grunnleggende læresetninger er så lik den katolske kirkes læresetninger at man godt kunne anvende dette ordspråket fra Andesfjellene på de to kirkene: «Es la misma cholita con otra pollera» (det er den samme lille indianerkvinnen, bare med et annet skjørt).

Nesten alle protestantiske grupper framholder for eksempel læren om en treenig Gud, selv om den ikke er bibelsk. Oppslagsverket The Encyclopedia of Religion erkjenner: «Eksegeter og teologer i dag er enige om at den hebraiske bibel ikke inneholder noen treenighetslære . . . Det nye testamente inneholder heller ikke en klart uttrykt treenighetslære.»a

Det er tydelig at protestantene er like sterkt knyttet til denne verden som katolikkene er. Encyclopedia of Latin America sier: «Protestantismen i Latin-Amerika har også tilpasset seg . . . populistisk valgpolitikk. Prester knytter seg ofte til politiske velgjørere og skaffer dem stemmer til gjengjeld for gunstbevisninger fra det offentlige til kirken deres.» Latin American Research Review sier: «I Guatemala har protestantismen vært gift med politikken helt siden den kom til landet», og legger til at den «har i like høy grad vært et redskap til å overbringe politiske og sosiale spilleregler som den har vært en form for religion».

Det at protestantene har deltatt i politikken, har ofte ført til at de har deltatt i krigføring. Den nå avdøde Harry Emerson Fosdick, som er holdt for å være en av de mest innflytelsesrike protestantiske geistlige i den amerikanske historie, innrømmet: «I vår vestlige historie har den ene krigen avløst den andre. Vi har oppfostret menn til krig og undervist dem i krigføring; vi har forherliget krig; vi har gjort soldater til våre helter, og til og med i våre kirker har vi satt opp krigsbannerne . . . Med den ene munnviken har vi hyllet Fredsfyrsten, og med den andre har vi forherliget krig.»

Hva bør du gjøre?

Etter at Åpenbaringsboken i Bibelen har beskrevet en symbolsk prostituert som driver utukt med jordens regjeringer, sier den: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager.» — Åpenbaringen 18: 4.

Mange vet om at det er mye forderv innen kirken, men nøler likevel med å forlate den, fordi den katolske kirke har en bakgrunn som strekker seg så langt tilbake i historien. Husk da at det jødiske system for tilbedelse også var svært gammelt; likevel forkastet Gud jødene som sitt utvalgte folk da de falt fra hans sanne lære. Trofaste tjenere for Gud forlot jødedommen da de forstod at Gud nå brukte den kristne menighet i stedet. Hvordan kan du finne ut hva som er den sanne kristne menighet i vår tid?

Nesten en million latinamerikanere er blitt Jehovas vitner i løpet av de siste tjue årene. Hvorfor foretok de denne forandringen i livet? En avis i Martínez de la Torre i Veracruz i Mexico undersøkte dette spørsmålet. Den sa: «Nesten alle disse bibelstudentene har tidligere vært aktive medlemmer av andre trossamfunn, de fleste av dem innen katolisismen, men de la merke til hvordan religionen nærmer seg politikken, og hvordan den aksepterer og anbefaler slike ubibelske framgangsmåter som felleskirkelige bevegelser, umoral og vold. Det har vært tilfredsstillende for dem å kunne bekjenne seg til bibelske prinsipper for oppførsel uten å måtte godta avgudsdyrkelse eller tvilsomme tradisjoner. Dette har bidratt til en rosverdig enhet i trosspørsmål som ser ut til å kjennetegne dem hvor de enn befinner seg.»

En annen latinamerikansk avis sa det på denne måten: «Jehovas vitner arbeider hardt og er ærlige og gudfryktige mennesker. De er konservative og liker tradisjoner, og deres religion er basert på Bibelens lære.» Vi innbyr deg til å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner der hvor du bor. Du kommer til å oppdage at det håpet de har, og hele deres måte å leve på er basert på Bibelen. Ja, du vil lære hvordan du kan tilbe Gud «med ånd og sannhet». — Johannes 4: 23, 24.

[Fotnote]

[Oversikt på side 21]

JEHOVAS VITNER I NOEN LATINAMERIKANSKE LAND

1971 1992

Land Forkynnere Forkynnere

Argentina 20 750 96 780

Bolivia 1 276 8 868

Brasil 72 269 335 039

Chile 8 231 44 067

Colombia 8 275 55 215

Costa Rica 3 271 14 018

Dominikanske rep. 4 106 15 418

Ecuador 3 323 22 763

El Salvador 2 181 20 374

Guadeloupe 1 705 6 830

Guatemala 2 604 13 479

Honduras 1 432 6 583

Mexico 54 384 354 023

Panama 2 013 7 732

Paraguay 901 4 115

Peru 5 384 43 429

Puerto Rico 8 511 25 315

Uruguay 3 370 8 683

Venezuela 8 170 60 444

I ALT 212 156 1 143 175