Husker du?

Har du satt pris på det du har lest i de nyeste numrene av Vakttårnet? Da vil du finne det interessant å repetere følgende:

▫ Hvorfor valgte de israelittiske speiderne å ta inn hos skjøgen Rahab?

De israelittiske speiderne levde etter Guds lov, så de tok ikke inn hos Rahab i umoralske hensikter. De mente sannsynligvis at det var mindre risiko for å vekke mistanke i byen hvis de var hos en skjøge. Det at huset lå på bymuren, ville gjøre det lettere å flykte. Men framfor alt ledet Jehova dem til en synder hvis hjerte var blitt så positivt berørt av meldingene om hvordan Jehova hadde handlet med israelittene, at hun angret og forandret levesett. — 15.12., sidene 24, 25.

▫ Hvordan virker sinne på helsen?

Undersøkelser viser at sinne framkaller stresshormoner. Hyppige vredesutbrudd kan føre til ubalanse mellom de beskyttende og de skadelige formene for kolesterol, slik at risikoen for hjerte-karsykdommer øker. — 15.12., side 32.

▫ Hvilke forslag vil hjelpe oss til å levere flere eksemplarer av bladene Vakttårnet og Våkn opp!?

Vær bladbevisst; tilby bladene på en enkel måte; vær fleksibel ved å forberede flere korte presentasjoner; sett deg et personlig mål. — 1.1., sidene 24, 25.

▫ Hvorfor er Moses et så godt teokratisk eksempel for oss?

Moses søkte Jehovas veiledning. Han hadde ingen personlige ambisjoner, men var opptatt av Jehovas ære. Han hadde en sterk tro, og han glemte aldri at det var Jehova som var Israels egentlige Hersker. — 15.1., side 11.

▫ Kan du nevne noen av de måtene som den opplæring Gud gir, seirer på?

Den opplæring Gud gir, seirer ved at den gir hans folk en fremadskridende forståelse av sannheten. Den bringer mennesker inn i et åndelig lys, og den viser saktmodige mennesker hvordan de skal tilbe Gud «med ånd og sannhet». (Johannes 4: 24) Den opplæring Gud gir, seirer også over trengsler og den onde verden. — 1.2., sidene 10—12.

▫ Hva er nøkkelen til vellykket veiledning?

Nøkkelen er respekt for den andre og hans rett til å bli behandlet på en måte som tar hensyn til hans verdighet. En kristen som gir veiledning, bør derfor være vennlig og bestemt, men la den som får veiledningen, få beholde sin verdighet. — 1.2., side 28.

▫ Hvordan gikk det til at den katolske kirke antok læren om Marias himmelfart som et dogme?

I de første århundrene etter Jesu død var tanken om at Maria skulle ha blitt tatt opp til himmelen, fullstendig fremmed for de kristne. Men etter at treenighetslæren var blitt en offisiell lære i kirken, fikk Maria en stadig viktigere rolle. Assumpsjonsteorien ble ikke akseptert som dogme før 1. november 1950, da pave Pius XII erklærte: «Vi definerer det som et dogme åpenbart av Gud.» — Munificentissimus Deus. — 15.2., sidene 26, 27.

▫ Hva var de to kurvene med gode og dårlige fikener i Jeremia, kapittel 24, et bilde på?

De gode fikenene stod for de jødene som ble ført i fangenskap i Babylon, hvorav en rest skulle vende tilbake til Juda. De dårlige fikenene stod for kong Sidkia og dem som sammen med ham gjorde opprør mot kong Nebukadnesar trass i at de hadde avlagt en ed i Guds navn. I vår tid har vi resten av det åndelige Israel, som har frambrakt gode frukter i sitt liv, i motsetning til kristenhetens presteskap, som har frambrakt råtten frukt. — 1.3., sidene 14—16.

▫ Hvem var kvartodesimanene, og hvorfor er de av interesse for de kristne i dag?

Etter apostlenes tid var det noen som feiret Herrens aftensmåltid den 14. nisan hvert år og dermed fulgte apostlenes eksempel. De ble kjent som «kvartodesimaner», etter et ord som betyr «fjortende». Dette er av interesse i dag, for det viser at det også etter apostlenes død var noen som holdt seg til den rette framgangsmåten og minnet Jesu død én gang i året, den 14. nisan. — 15.3., sidene 4, 5.

▫ Hvem var William Whiston?

Det var en begavet forsker i England på 1700-tallet som var en nær kollega av sir Isaac Newton. Whiston oversatte de kristne greske skrifter, tok åpent til orde mot forkynnelsen av treenighetslæren og foreleste i astronomi og matematikk. Men det Whiston er mest kjent for, er trolig sin engelske oversettelse av den jødiske historieskriveren Flavius Josefus’ skrifter. — 15.3., sidene 26—28.

▫ Hva vil det si at menneskene er skapt i Guds bilde? (1. Mosebok 1: 27)

Menneskene ble skapt med evnen til å legge for dagen de egenskapene som er mest fremtredende hos Gud — kjærlighet, rettferdighet, visdom og makt — og andre egenskaper. — 1.4., side 25.