Vitenskap, religion og menneskenes søken etter sannhet

«Det faktum at mange falske religioner har spredt seg . . . , har hatt en viss innflytelse på meg.» — Charles Darwin

PÅ BEGYNNELSEN av 1800-tallet levde vitenskap og religion i skjønn forening. «Selv ikke i vitenskapelige skrifter nølte skribentene med å nevne Gud på en åpenbart naturlig og oppriktig måte,» sier boken Darwin: Before and After.

Darwins bok om artenes opprinnelse bidrog til å forandre dette. Vitenskapen og utviklingslæren kom til å innlede et forhold som satte religion — og Gud — til side. «Ifølge evolusjonistisk tankegang er det verken behov for eller rom for det overnaturlige lenger,» sier sir Julian Huxley.

I dag hevder man at utviklingslæren er et uunnværlig fundament for vitenskapen. Fysikeren Fred Hoyle peker på en viktig årsak til dette forholdet: «Ortodokse vitenskapsmenn er mer opptatt med å forhindre en tilbakegang til fortidens religiøse eksesser enn å rette blikket mot sannheten.» (Det intelligente univers) Hva slags «eksesser» (overskridelser av grensene for det tilbørlige) er det som har gitt vitenskapen en sånn avsmak for religion?

Religion som stiller skapelsen i et dårlig lys

Angivelig i et forsøk på å forsvare Bibelen har «kreasjonister» — som oftest alliert med fundamentalistiske protestanter — påstått at jorden og universet har eksistert i mindre enn 10 000 år. Dette ytterliggående synspunktet er blitt latterliggjort av geologer, astronomer og fysikere, for det er i strid med deres oppdagelser.

Men hva sier egentlig Bibelen? «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1. Mosebok 1: 1) Tidspunktet er ikke nærmere angitt. Skapelsens «første dag» blir ikke nevnt før i 1. Mosebok 1: 3—5. «Himmelen og jorden» eksisterte allerede da denne første «dag» begynte. Kan da himmelen og jorden være milliarder av år, slik forskerne hevder? Det kan de godt være. Bibelen angir ganske enkelt ikke tidspunktet for når de ble skapt.

En annen religiøs eksess er den måten enkelte framstiller de seks ’skapelsesdagene’ på. Noen fundamentalister insisterer på at dette er bokstavelige dager, og dermed begrenser de den jordiske skapelsen til en periode på 144 timer. Dette vekker skepsis hos forskerne, for de mener at denne påstanden er i strid med klare vitenskapelige observasjoner.

Det er imidlertid den fundamentalistiske tolkningen av Bibelen — ikke Bibelen selv — som er på kant med vitenskapen. Bibelen sier ikke at hver ’skapelsesdag’ varte i 24 timer; den omtaler i virkeligheten alle disse ’dagene’ som en del av den mye lengre «dag da Jehova Gud gjorde jord og himmel». Dermed viser den at ikke alle bibelske ’dager’ består av bare 24 timer. (1. Mosebok 2: 4, NW) Noen av dem kan ha vært flere tusen år lang.a

Kreasjonister og fundamentalister har derfor stilt troen på skapelsen i et dårlig lys. Det de lærer om universets alder og ’skapelsesdagenes’ lengde, er verken i harmoni med sann vitenskap eller med Bibelen. Men det er også andre eksesser som har gitt vitenskapen avsmak for religion.

Maktmisbruk

Opp gjennom historien har religion vært ansvarlig for mye urettferdighet. I middelalderen ble for eksempel læren om skapelsen forvrengt fordi kirken ville rettferdiggjøre sin støtte av eneveldet i Europa. Den antydet at det var på Guds befaling at menneskene ble gitt forskjellig status, rik eller fattig. Boken Det intelligente univers forklarer: «Yngre rikmannssønner ble fortalt at det var ’Guds orden’ at de fikk lite eller ingenting av familiens eiendom, og arbeiderne ble stadig oppfordret til å være tilfreds med ’den rang det hadde behaget Gud å kalle dem til’.»

Det er ikke noe rart at mange frykter en tilbakegang til «fortidens religiøse eksesser»! I stedet for å dekke menneskenes åndelige behov har religionen i mange tilfelle utnyttet det. (Esekiel 34: 2) En lederartikkel i bladet India Today uttalte: «Med det rulleblad religionen har skaffet seg i tidenes løp, er det et under at den har beholdt noe troverdighet i det hele tatt. . . . I Skaperens navn . . . har mennesker begått de mest avskyelige grusomheter mot sine medskapninger.»

Ja, den falske religions rystende historie kom i høy grad til å påvirke Darwins tankegang. «Litt etter litt begynte jeg å tvile på at kristendommen er en guddommelig åpenbaring,» skrev han. «Det faktum at mange falske religioner har spredt seg som ild i tørt gress over store deler av jorden, har hatt en viss innflytelse på meg.»

Den sanne religion seirer

Religiøst hykleri er ikke noe nytt. Jesus sa til de maktbegjærlige religiøse lederne på hans tid: «Dere [ser] rettferdige ut for folk, utvendig, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.» — Matteus 23: 28.

Sann kristendom er imidlertid «ikke en del av verden». (Johannes 17: 16) Dens tilhengere befatter seg ikke med fordervet religion og politikk; de blir heller ikke villedet av filosofier som benekter at det finnes en Skaper. «Denne verdens visdom er dårskap for Gud,» skrev apostelen Paulus. — 1. Korinter 3: 19.

Men det betyr ikke at sanne kristne er uten kunnskap i vitenskapelige spørsmål. Nei, tilhengere av sann religion er faktisk høyst interessert i vitenskap. «Løft øynene mot det høye og se,» ble det sagt til profeten Jesaja i gammel tid. «Hvem var det som skapte disse?» (Jesaja 40: 26) På lignende måte ble Job oppfordret til å granske naturens og universets undere for at han skulle lære Skaperen bedre å kjenne. — Job, kapitlene 38 til 41.

Ja, de som tror på en Skaper, betrakter skaperverket med respekt og ærefrykt. (Salme 139: 14) De har dessuten full tillit til det som Skaperen, Jehova Gud, sier om et strålende håp for framtiden. (Åpenbaringen 21: 1—4) Gjennom et studium av Bibelen lærer millioner av mennesker at verken menneskehetens opprinnelse eller dens framtid hviler på blinde tilfeldigheter. Jehova skapte menneskene med en hensikt, og den hensikten vil bli gjennomført — til velsignelse for alle som viser lydighet. Vi oppfordrer deg til å undersøke saken selv.

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

UVITENDE OM BEVISENE?

«OGSÅ Jehovas vitner har lært en hel del biologi,» skrev advokaten Norman Macbeth i 1971 i boken Darwin Retried—An Appeal to Reason. Macbeth sier etter å ha lest en artikkel om utviklingslæren i Våkn opp!: «Jeg ble forbauset over å oppdage at den inneholdt en klarsynt kritikk av darwinismen.» Forfatteren hadde lagt merke til de omfattende undersøkelsene som var blitt gjort, og de veloverveide sitatene fra autoriteter på området. Han konkluderte: «Det er ikke lenger riktig av Simpson å si: ’De som ikke tror på den [utviklingslæren], er nesten uten unntak tydeligvis uvitende om de vitenskapelige bevisene.’»

[Bilde på side 7]

Menneskehetens framtid er ikke blitt overlatt til blinde tilfeldigheter