Kan de døde se oss?

EN KVINNE tar livet av sin mann. Sju år senere blir hun vettskremt på grunn av en drøm som hun tror er et tegn på hennes avdøde manns vrede. For å blidgjøre mannens «ånd» sender hun datteren til graven hans for at hun skal øse ut drikkofre der.

Datteren vet ikke hva hun skal si til farens ånd, ettersom offeret kommer fra moren, som jo var den som hadde drept faren. Broren hennes betrakter det hele fra et skjulested. Han kommer fram, og han og søsteren ber til faren om at han må hjelpe dem med å hevne drapet på ham.

Denne scenen er hentet fra «Gravofferet», et gresk skuespill som ble skrevet for over 2400 år siden. I noen deler av verden, spesielt i Afrika, bærer man fram lignende gravofre selv i vår tid.

Tenk for eksempel på hva Ibe, som bor i Nigeria, opplevde. Han hadde mistet tre barn og oppsøkte derfor stedets heksedoktor. Han sa til Ibe at dødsfallene hadde en bestemt årsak — Ibes avdøde far var sint fordi han ikke var blitt begravet på rett måte.

Ibe fulgte heksedoktorens råd og ofret en geit og helte ut et offer med gin og vin på farens grav. Han ropte på farens ånd og bad om tilgivelse. Ibe forsikret ånden om sin kjærlighet og bad om å bli velsignet av den.

Ibe tviler ikke på at faren kan se og høre ham. Han tror ikke at faren er livløs, men tvert imot at han bare ble «overført» fra den synlige verden til den usynlige verden da han døde. Ibe tror at faren har dratt fra vår verden av kjøtt og blod til åndeverdenen, forfedrenes rike.

Ibe tenker som så: «Selv om far ikke lenger er i denne verden, husker han meg fortsatt og er interessert i mitt ve og vel. Siden han er en ånd og har større makt, er det dessuten mye lettere for ham å hjelpe meg nå, enn da han var et menneske på jorden. Han kan også henvende seg direkte til Gud på mine vegne, ettersom Gud også er en ånd. Far er kanskje sint akkurat nå, men hvis jeg viser ham den rette respekt, vil han tilgi og velsigne meg.»

I Afrika er troen på at de døde kan se menneskene på jorden og påvirke livet deres, temmelig vanlig blant dem som utøver tradisjonelle stammereligioner. Den er også tydelig blant folk som gir seg ut for å være kristne. Hvis en kvinne gifter seg i kirken, er det for eksempel ikke uvanlig at hun etterpå drar hjem til foreldrene for å motta en tradisjonell velsignelse. Der blir forfedrene påkalt, og så blir det utøst et drikkoffer til dem. Mange tror at det betyr ulykke for ekteskapet å la være å gjøre dette.

Folk tror at forfedrene, eller forfedrenes ånder, sørger for at den etterlatte familien på jorden lever videre og har det godt. Ifølge dette synet er åndene mektige allierte som kan gi en rik avling, gjøre godt og beskytte folk. De går i forbønn for menneskene. Hvis de blir ignorert eller fornærmet, kan de imidlertid bringe ulykke — sykdom, fattigdom og til og med død. Derfor prøver folk å bevare et godt forhold til de døde gjennom ulike ofre og ritualer.

Tror du at de døde spiller en aktiv rolle i menneskenes liv? Har du noen gang stått ved graven til en du har vært glad i, og grepet deg selv i å si noen ord, bare i tilfelle han eller hun skulle være i stand til å høre deg? Vel, spørsmålet om hvorvidt de døde ser eller hører oss eller ikke, avhenger av hva som skjer når vi dør. La oss se nærmere på hva Bibelen sier om dette viktige emnet.