Rapport fra Rikets forkynnere
Guds folk møter villig fram
HAN het Josef og var fra øya Kypros. Da de første kristne solgte jordstykker og hus for å bidra økonomisk til kristendommens utbredelse, var han en av dem som var med på det. Fordi denne Josef var så varmhjertet og gavmild, ble han kjent som Barnabas, som betyr «Trøstens sønn». — Apostlenes gjerninger 4: 34—37.
En slik oppriktig interesse for andre har alltid kjennetegnet de sanne tilbedere av Jehova. Jehovas vitner i dag er ikke annerledes. Det blir tydelig vist ved disse opplevelsene fra Salomonøyene.
En gruppe på over 60 vitner fra Australia og New Zealand reiste til Honiara, hovedstaden på Salomonøyene, som ligger på øya Guadalcanal. De kom for å hjelpe til med byggingen av en stevnehall som skal brukes ved større kristne møter. Det tok dem bare omkring to uker å bygge en hall med sitteplasser til 1200.
Omtrent samtidig ble Jehovas vitners menighet i den lille byen Munda på øya New Georgia tildelt en tomt i byens sentrum av myndighetene. Menigheten ville bygge en Rikets sal, et hus hvor den kunne holde møter. Og det trengte den virkelig. Fram til da hadde den holdt møtene i stuen i en slags løvhytte.a Men menigheten hadde ikke de nødvendige midler til å bygge en Rikets sal. De fleste medlemmene var eldre og uføre og barn, og det var ingen der som hadde noen erfaring med husbygging.
Vitnene i byen Honiara på øya Guadalcanal, nesten 40 mil unna, tilbød seg å hjelpe til. (Salme 110: 3) De resonnerte som så: «Når våre brødre fra andre land var villige til å bygge en stevnehall til oss på to uker, er det klart at vi kan hjelpe våre brødre i Munda og bygge en Rikets sal til dem på to uker.»
Og det ble gjort. En dag anløp en ferje Munda full av glade og ivrige dugnadsarbeidere. Menn og kvinner, gamle og unge, gikk straks i gang med å losse båten og gjøre seg klar til å begynne å bygge. Trematerialer, sement, takmaterialer og andre ting var blitt sendt til Munda i forveien.
Like etter at byggingen hadde begynt, kom det et kraftig tordenvær som brøt byens vannforsyning. Det viste seg imidlertid at det ikke var noe uløselig problem. Vitnene gravde en brønn som skaffet dem vann under hele byggeperioden. Hvordan skaffet de mat til alle arbeiderne? Det var heller ikke noe problem. Dugnadsarbeiderne fra Honiara hadde fått med seg rikelig med mat fra sine menigheter. De hadde til og med tatt med seg noen som skulle lage den i stand!
Naboene fulgte skeptisk med. En av dem sa: «Her hos oss er det ikke noe som blir ferdig på noen dager. Det tar år.» En annen nabo, en av de religiøse lederne på øya, innrømmet at hans kirke hadde vært under bygging de siste 20 årene og fremdeles ikke var ferdig. Men Jehovas vitners nye Rikets sal i Munda ble bygd på bare ti dager!
[Fotnote]
a Et hus laget av materialer fra urskogen. Råbygget er oppført av stokker og påler, og taket og veggene er kledd med plater laget av palmeblad som er brettet over stokker og surret sammen med lianer.
[Kart på side 24]
(Se den trykte publikasjonen)
Stillehavet
SALOMONØYENE
Munda
GUADALCANAL
Honiara
[Kart]
AUSTRALIA
NEW ZEALAND