Vakttårnets undervisningssenter sender ut misjonærer

VAKTTÅRNETS BIBELSKOLE GILEAD har holdt til på flere forskjellige steder. Mellom 1943 og 1960 fikk 35 klasser, som bestod av elever fra 95 land, spesiell opplæring i South Lansing i staten New York. Deretter flyttet skolen til Jehovas vitners internasjonale hovedkontor i Brooklyn, og der var den i virksomhet i nesten 28 år. Fra 1988 til begynnelsen av 1995 fikk klassene så sin undervisning i Walkill i staten New York.

I løpet av disse årene utvidet skolen sitt virkefelt. Under dens ledelse fikk tre klasser undervisning på et tiukers kurs i Mexico; fem klasser gjennomgikk det samme kurset i Tyskland, og to gjennomgikk det i India. Fra og med 1987 har en skole som hører inn under Gilead-skolen, nemlig tjenesteopplæringsskolen, gitt undervisning til klasser i 34 land. Ved denne skolen får menn som oppfyller bestemte krav, spesiell opplæring gjennom åtte uker. Den undervisningen som Gileads 99. klasse fikk ved Vakttårnets undervisningssenter i Patterson i staten New York, bestod imidlertid av et 20-ukers kurs, som omfattet et grundig studium av hele Bibelen, en gjennomgang av Jehovas vitners historie og organisasjon i nyere tid og omfattende veiledning om det å tjene som misjonær i et fremmed land.

Avslutningshøytideligheten for den 99. klassen ble holdt den 2. september. Det tre timer lange programmet ble framført i det nye auditoriet i Vakttårnets undervisningssenter. Det var fylt til siste plass. Programmet ble også overført til andre bygninger i Patterson og til Wallkill og Brooklyn. Det var en spennende dag, ikke bare for elevene og deres slektninger og nære venner, men også for de flere hundre frivillige arbeiderne som hadde vært med på å oppføre de fine, nye skolebygningene.

I sine innledende bemerkninger fokuserte Carey Barber, som er medlem av det styrende råd, på betydningen av det som fant sted denne dagen. Han sa: «Dette stedet vil være midtpunktet i det største undervisningsprogrammet under Guds ledelse som noensinne er blitt gjennomført her på jorden.» Han pekte på at vi nærmer oss klimakset i krigføringen mellom kvinnens ætt og slangens avkom. (1. Mosebok 3: 15) De eneste som kommer til å overleve det ærefryktinngytende sammenstøtet under den kommende store trengsel, er de som har nøyaktig kunnskap ut fra Guds Ord og lever i samsvar med det som står der.

Han sa videre: «Vårt nåværende undervisningsprogram er utformet med tanke på å bringe alle Jehovas tjenere overalt i den gode, modne tilstand som blir beskrevet i Ordspråkene 1: 1—4, det vil si en tilstand som innebærer at man har visdom og lærdom, skjønner forstandig tale, tar imot tukt som gir framgang, lærer rettferd, rett og redelighet og er i besittelse av omtanke.» For en beskyttelse det er å ha slike åndelige ressurser!

Veiledning til elevene

Disse innledende bemerkningene ble etterfulgt av fem korte taler som var rettet til elevene. Harold Jackson, som tidligere var lærer ved Gilead og nå arbeider ved hovedkontoret i Brooklyn, gav klassen oppfordringen: «Hold fast ved deres gudgitte tilfredshet.» Lloyd Barry, som har vært misjonær i mange år og nå er medlem av det styrende råd, talte over temaet «Tjen Jehova med ydmykhet». Han viste til at elevene ville trenge denne egenskapen for å kunne tilpasse seg nye situasjoner og ha et godt forhold til andre misjonærer, til den menigheten de skulle tjene i, og til de lokale innbyggerne.

Karl Adams, en av lærerne ved Gilead, resonnerte med klassen over spørsmålet: «Hva vil tro lede dere til å gjøre?» Han oppmuntret dem til ikke å være lik de israelittene som klaget over forholdene i ødemarken og lengtet tilbake til Egypt, men heller være lik Abraham, som så hen til Guds rike i stedet for å mene at løsningen på problemene var å dra tilbake til Ur i Kaldea. (2. Mosebok 16: 2, 3; Hebreerne 11: 10, 15, 16) Ulysses Glass, skolens sekretær, baserte sin tale på det Asaf opplevde ifølge Salme 73. Han formante klassen: «Tell deres velsignelser.» Deretter talte Albert Schroeder, som er medlem av det styrende råds undervisningsutvalg, over temaet «Jehova gir oss det vi trenger». Som et bevis på at Jehova sørger for sitt folk, trakk han fram nettopp Gilead-skolen og dens rolle i gjennomføringen av det store arbeidet som består i å forkynne og gjøre disipler.

Under det videre programmet lyttet tilhørerne med stor interesse til Milton Henschel, Selskapet Vakttårnets president, som belyste temaet «Lemmer som tilhører hverandre». Han leste Romerne, kapittel 12, og kommenterte de enkelte versene grundig. Blant annet sa han: «Vi må ta i betraktning at vi står i et svært nært forhold til våre medtjenere i menigheten.» Han tilføyde: «Det vil være til gagn for oss at vi alltid tenker på hverandre som Jehovas eiendom, og i stedet for å være kritisk innstilt og finne feil bør vi alltid være hjelpsomme. Vi hjelper oss selv når vi bevarer den kristne menighets åndelige enhet.» Han viste hvordan hjelpsomhet kan legges for dagen i forbindelse med det å lage mat i et misjonærhjem, hvor man bør ta hensyn til at ikke alle kan spise samme slags mat. Han oppmuntret også elevene til å være hjelpsomme, og ikke kritiske, når de skulle delta i felttjenesten sammen med medkristne som har svært lite materielt sett. Hvis vi virkelig er hjelpsomme, oppbyggende og oppmuntrende når vi omgås hverandre, «vil Jehova elske oss for det,» sa bror Henschel. For en enestående veiledning til misjonærer som skulle dra ut for å tjene i land som er svært forskjellige fra de landene de kommer fra!

En mulighet til å bli bedre kjent med klassen

De 48 elevene i den 99. klassen hadde en gjennomsnittsalder på 32 år og hadde allerede vært i heltidstjenesten i mer enn elleve år.

Siden avslutningshøytideligheten også omfattet intervjuer, fikk tilhørerne mulighet til å bli bedre kjent med noen av elevene. Nikki Liebl fra USA og Simon Bolton fra Storbritannia fortalte om hendelser som hadde utgjort en prøve for dem når det gjaldt deres tro på at Jehova ville dekke deres fysiske behov. De hadde erfart at Jehova tok seg av dem når de satte heltidstjenesten på førsteplassen.

Isabelle Kazan, som har fransk som morsmål, sa at hun hadde lært seg arabisk for å kunne forkynne for arabisktalende mennesker i sitt hjemland. Da hun begynte i 1987, bestod den ene lille gruppen i Paris bare av fire arabisktalende brødre, foruten henne selv og en annen søster som var i ferd med å lære seg språket. (Det var ikke lett. De pleide å bruke åtte timer hver uke på å forberede seg til Vakttårn-studiet, slik at de kunne komme med kommentarer.) Var det anstrengelsene vel verdt? Ja, for nå finnes det fem kretser med arabisktalende forkynnere i Frankrike. En annen elev, Miko Puro, fortalte hvordan den fransken han hadde lært på skolen, hadde hjulpet ham til å forkynne for afrikanske flyktninger i hans hjemland, Finland, og disse språkkunnskapene vil også komme til nytte når han nå skal tjene som misjonær i Benin. Bonny Bowes fortalte om sin kamp for å lære seg å snakke flytende fransk, slik at hun kunne utføre en virkningsfull tjeneste i Quebec i Canada. Og Bjarki Rasmussen fra Danmark fortalte opplevelser som han og hans kone hadde hatt i løpet av de årene de hadde tjent på Færøyene. Det var ingen tvil om at disse nye misjonærene var erfarne heltidstjenere.

Elevene fikk i oppdrag å tjene i 19 land — i Afrika, Mellom- og Sør-Amerika, Øst-Europa og Østen. Elever fra tidligere klasser har allerede tjent i over 200 land, og mange av dem er fremdeles travelt opptatt i tjenesten i de landene de ble sendt til. De nye misjonærene slutter seg nå til dem for at vitnesbyrdet i enda større grad skal bli avlagt til den fjerneste del av jorden. — Apostlenes gjerninger 1: 8.

[Bilder på side 25]

Fra leksjonene ved Vakttårnets undervisningssenter

[Bilde på side 26]

Den 99. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.

(1) S. Heffey; E. Riley; D. Mortensen; A. Honable; J. Bolton; J. Poole; G. Siimes; L. Sousa. (2) B. Pashnitski; D. Shepherd; W. Pashnitski; J. Järvinen; K. Paulsen; E. Rasmussen; C. Schewe; L. Olsson. (3) E. Paulsen; T. Samsel; B. Bowes; E. Harris; I. Kazan; N. Liebl; P. Sousa; J. Puro. (4) K. Lager; V. Lager; K. Golden; S. Bolton; M. Johnson; S. Johnson; A. Liebl; B. Rasmussen. (5) D. Harris; W. Samsel; O. Schewe; R. Heffey; L. Kazan; T. Riley; O. Järvinen; M. Puro. (6) D. Mortensen; R. Golden; L. Honable; M. Shepherd; R. Bowes; T. Siimes; E. Poole; J. Olsson.

[Bilder på side 27]

Fortsatt i virksomhet i de landene de ble sendt til: (til venstre) Charles Leathco og hans kone, Fern, i Brasil, misjonærer fra Gileads første og sjette klasse; (under) Martha Hess, i Japan, misjonær fra Gileads sjuende klasse