Rapport fra Rikets forkynnere
De søkte tilflukt i Jehovas teokratiske organisasjon
FOR lang tid siden ble profeten Jesaja tilskyndt til å si: ’De skal gi ære til Jehova på øyene i havet.’ (Jesaja 24: 15) Jehovas vitner betrakter disse øyene som en del av «den bebodde jord», og Jesus sa at ’det gode budskap må bli forkynt’ i hele dette området. — Matteus 24: 14; Markus 13: 10.
Omkring 1400 kilometer nordøst for Tahiti ligger Marquesasøyene. De tilhører en avsidesliggende gruppe øyer i det sørlige Stillehavet som kalles Fransk Polynesia. På grunn av den rike, vulkanske jorden og det varme, fuktige klimaet er det tett vegetasjon på disse øyene. Men de bærer også en annen type frukt. Tenk på det som skjedde med en familie som reagerte positivt da de fikk høre Rikets budskap på øya Hiva Oa.
Jean og hans kone, Nadine, bodde i Vest-Europa, men var skuffet over det såkalt siviliserte samfunnet der. Av den grunn bestemte de seg for å forlate sitt hektiske liv og tok barnet sitt med seg og flyttet til Marquesasøyene. Det nye huset deres, som var laget av bambus, lå i en avsidesliggende dal. For å komme til de nærmeste naboene måtte de gå langs en ulendt fjellsti i to timer. Den nærmeste landsbyen med lege, skole og landhandel lå tre timer unna med jeep.
Jean og Nadine var ikke interessert i religion. Men de likte å snakke om hvordan livet kunne ha oppstått. Ofte utformet de kompliserte evolusjonsteorier. Men de syntes ikke at noen av teoriene var tilfredsstillende.
Etter å ha levd isolert i seks år fikk de til sin overraskelse besøk av to av Jehovas vitner. Vitnene hadde fått høre om Jeans og Nadines bopel av dem som bodde i den nærmeste landsbyen. Samtalen førte naturlig nok til en drøftelse av temaet evolusjon. Til ekteparets glede hadde vitnene med seg et eksemplar av boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?, utgitt av Jehovas vitner. Jean og Nadine ville gjerne lese en bok som inneholdt en grundig redegjørelse for hvordan livet er blitt til.
Kort tid senere ble det startet et bibelstudium. I løpet av de neste tre årene gjorde Jean og Nadine stadig framskritt. De ble overbevist om at hele jorden snart skal bli et paradis. Etter at de fikk sitt tredje barn, ble det en virkelig utfordring å reise i fire timer for å være med på kristne møter i Rikets sal. Men det hindret dem ikke i å komme. Til slutt ble Jean og Nadine døpt i vann som et symbol på at de hadde innviet seg til Jehova. Det foregikk på et stevne som ble holdt i hovedlandsbyen, der høydepunktet i antall til stede var 38.
For å hjelpe den lille gruppen av Rikets forkynnere bestemte familien seg for å forlate sitt avsidesliggende hjem. De flyttet til en landsby med omkring 1000 innbyggere, der Jean nå tjener som menighetstjener i den lokale menigheten av Jehovas vitner. Denne familien, som tidligere hadde flyttet til Marquesasøyene for å slippe unna sivilisasjonen, føler seg privilegert over å ha funnet det eneste sanne tilfluktssted, Jehovas teokratiske organisasjon.