Rapport fra Rikets forkynnere
Hindringer blir overvunnet i «Det uventedes land»
APOSTELEN PAULUS spurte de kristne i Korint i det første århundre: «Hvis trompeten gir et utydelig signal, hvem vil da gjøre seg klar til kamp? Og likeså: Hvis dere ikke med tungen framfører tale som er lett å forstå, hvordan kan en da vite hva som blir sagt?» — 1. Korinter 14: 8, 9.
I Papua Ny-Guinea, som av og til blir omtalt som Det uventedes land, støter Jehovas vitner på formidable utfordringer i arbeidet med å kunngjøre Bibelens klare budskap. De forkynner for mennesker som snakker over 700 forskjellige språk, og som har et vidt spekter av skikker. De møter også vanskeligheter i form av fjellendt terreng, mangel på veier og økende kriminalitet. Og i tillegg til alt dette blir de motarbeidet av visse religiøse grupper og fra tid til annen også av folk som arbeider i skoleverket.
Ikke desto mindre blir det gitt god åndelig veiledning og utgitt stadig flere hjelpemidler til bibelstudium på lokale språk, noe som fører til at vitnene kan presentere det gode budskap på en klar og tydelig måte. Ofte er reaksjonen positiv, slik de nedenstående rapportene viser:
• Ved starten på et nytt skoleår ville en lærer gjerne vite hvorfor Jehovas vitners barn ikke hilser flagget eller synger nasjonalsangen. Han rettet spørsmålet til Maiola, en 13 år gammel elev som er et døpt vitne. Maiola kom med en klar redegjørelse, og læreren godtok argumentene hennes siden de var basert på Bibelen. De andre lærerne på skolen fikk også høre hva hun hadde fortalt.
Da elevene ved en senere anledning fikk i oppdrag å skrive en stil, valgte Maiola å skrive om treenighetslæren. Stilen hennes ble belønnet med den beste karakteren i klassen, og læreren spurte henne om hvor hun hadde funnet opplysningene. Hun viste ham et eksemplar på engelsk av boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord. Læreren presenterte så boken for hele klassen, og mange ville gjerne ha sitt eget eksemplar. Neste dag leverte Maiola 14 bøker og 7 blad til skolekameratene sine, og hun startet bibelstudium med tre av dem. Maiola har som mål å bli heltidsforkynner.
• En isolert gruppe Jehovas vitner i en kystlandsby i nærheten av Port Moresby har møtt motstand siden tidlig på 70-tallet. Men nylig fikk de hjelp fra uventet hold. Biskopen i Den forente kirke på stedet, en innfødt papuaner som har fått sin utdannelse i utlandet, oppfordret en dag tilhørerne i kirken til å stille ham spørsmål. En mann sa: «Det finnes to religioner i landsbyen vår — Den forente kirke og Jehovas vitner. Hva skal vi gjøre når vitnene kommer på døren vår?» Etter en lang pause svarte biskopen: «Faktisk vet jeg ikke helt hva jeg skal si til det. Nylig kom det to unge vitner på døren min. De stilte meg et spørsmål, og selv om jeg har gått på universitetet, kunne jeg ikke svare på det. Men de viste meg uten vanskeligheter svaret i Bibelen. Derfor vil jeg ikke si hva dere skal gjøre — jeg overlater det til dere. Dere behøver ikke å høre på dem hvis dere ikke vil, men legg ikke hånd på dem.»
En reisende representant for Selskapet Vakttårnet som besøkte denne gruppen av vitner en tid senere, skrev i rapporten sin: «Nesten alle i landsbyen hørte på vitnene da de var ute og forkynte. Noen bad dem til og med inn. Dette er et paradis for forkynnere nå.»