Forståelse av prinsipper — et uttrykk for modenhet
DÅRLIG omgang ødelegger gode vaner. Du høster det du sår. (1. Korinter 15: 33; Galaterne 6: 7) Enten i fysisk eller åndelig henseende er disse uttrykkene eksempler på grunnleggende sannheter — prinsipper — og begge danner grunnlag for lover. Lover kan være midlertidige, og de er vanligvis konkrete. Prinsipper er derimot generelle, og de kan være evige. Guds Ord oppmuntrer oss derfor til så ofte som mulig å tenke over hvilke prinsipper som berører de situasjoner vi kommer opp i, og de valg vi må foreta.
Norsk Riksmålsordbok definerer et prinsipp blant annet som en «setning, formel, lov som danner grunnlaget for en rekke andre som er avledet av den; grunnsetning» eller som en «ledende tanke, grunntanke, retningslinje som en følger». Til et barn kan man for eksempel gi loven: «Du må ikke ta på ovnen.» Men til en voksen vil det være nok å si: «Ovnen er varm.» Legg merke til at den siste uttalelsen er mer grunnleggende. Fordi den danner grunnlaget for hva en gjør — kanskje en koker, baker eller skrur av ovnen — blir den på et vis et prinsipp.
De viktigste prinsippene i livet er selvfølgelig åndelige; de har med vår tilbedelse av Gud og vår lykke å gjøre. Men noen vegrer seg for de anstrengelsene en må gjøre seg hvis en skal resonnere ut fra prinsipper. De finner det mer bekvemt å ha en regel å holde seg til når de må ta en avgjørelse, og foretrekker derfor det. Dette er ufornuftig og i strid med eksemplene til trofaste menn i bibelsk tid. — Romerne 15: 4.
Menn som fulgte gudgitte prinsipper
Abel kan omtales som det første ufullkomne mennesket som fulgte gudgitte prinsipper. Han tenkte sannsynligvis mye over løftet om ’ætten’ og forstod at utfrielse fra synd ville være forbundet med et offer hvor blod ble utgytt. (1. Mosebok 3: 15) Han ofret derfor «noen av de førstefødte i sin hjord» til Gud. Det at Abel ofret «deres fettstykker», viser at han gav Jehova det beste han hadde. Det gikk over to tusen år etter Abels død før Gud gav detaljerte retningslinjer om ofringer. Den gudfryktige Abel lot seg lede av prinsipper, i motsetning til sin bror Kain, som ofret på en overfladisk måte. Det var mye å utsette på hans holdninger, og det var noe ved hans måte å ofre på som tydet på at han ikke hadde de rette prinsipper i sitt hjerte. — 1. Mosebok 4: 3—5.
Noah fulgte også gudgitte prinsipper. Selv om den bibelske beretning viser at Gud uttrykkelig gav Noah påbud om å bygge en ark, finner vi ikke noe påbud om at han skulle forkynne for andre. Likevel blir han kalt «en rettferdighetens forkynner». (2. Peter 2: 5) Selv om Gud trolig påla Noah å forkynne, var han uten tvil også motivert av sin forståelse av prinsipper og sin kjærlighet til sine medmennesker. Ettersom vår tid ligner Noahs dager, bør vi etterligne hans fine holdning og eksempel.
Jesus lærte folk å tenke på grunnlag av prinsipper, i motsetning til det prestene på den tiden gjorde. Bergprekenen er et eksempel på det. Selve hovedtanken i denne talen er en oppfordring til å følge prinsipper. (Matteus, kapitlene 5 til 7) Jesus lærte folk å gjøre det fordi han i likhet med Abel og Noah virkelig kjente Gud. Allerede som gutt viste han at han kjente den grunnleggende sannhet eller grunnsetning at «mennesket ikke lever av brød alene, men . . . av hver uttalelse fra Jehovas munn». (5. Mosebok 8: 3; Lukas 2: 41—47) Ja, nøkkelen til å kunne følge gudgitte prinsipper er i virkeligheten å kjenne Jehova, å vite hva han liker og misliker, og hvilke hensikter han har. Når vi lar oss lede av disse grunnsannhetene om Gud, blir de i virkeligheten levende prinsipper. — Jeremia 22: 16; Hebreerne 4: 12.
Prinsipper og hjertet
Det er mulig å adlyde en lov motstrebende, kanskje av frykt for en eventuell straff. Men man vil ikke ha slike holdninger hvis man lar seg lede av prinsipper, for det ligger i sakens natur at man er lydig av hjertet når man lar seg lede av prinsipper. Ta eksemplet med Josef, som i likhet med Abel og Noah levde før den mosaiske lovpakt trådte i kraft. Da Potifars kone forsøkte å forføre ham, svarte han: «Hvordan kunne jeg . . . gjøre denne store ondskap og i virkeligheten synde mot Gud?» Ja, Josef kjente prinsippet om at mann og hustru er «ett kjød». — 1. Mosebok 2: 24; 39: 9.
Verden er i dag blottet for rettferdige prinsipper. Mange fråtser i vold og umoral. Det er fare for at en kristen kan bli fristet til å småspise, kanskje i hemmelighet, av den samme usunne og næringsfattige maten — filmer, videoer og bøker. Hvor rosverdig er det ikke når vi i likhet med Josef av prinsipp avviser det som er ondt, idet vi husker at Gud bare vil bevare de lojale gjennom den kommende ’store trengsel’. (Matteus 24: 21) Ja, det er i første rekke det vi gjør når vi er for oss selv og ikke blant andre, som viser hva vi er innerst inne. — Salme 11: 4; Ordspråkene 15: 3.
Hvis vi lar oss lede av bibelske prinsipper, vil vi derfor ikke se etter mulige smutthull i Guds lov. Vi vil heller ikke se hvor langt vi kan gå uten faktisk å bryte en bestemt lov. Vi ville ødelegge oss selv ved å tenke på en slik måte; det ville straffe seg til slutt.
Se hva som ligger til grunn for lovene
Lover spiller selvfølgelig en viktig rolle i en kristens liv. De tjener til beskyttelse for oss, og de er grunnlagt på mange viktige prinsipper. Hvis vi ikke forstår prinsippene som ligger bak, kan vår verdsettelse av lovene bli mindre. Det framgår av det som skjedde med israelittene i gammel tid.
Gud gav israelittene De ti bud. Det første budet forbød dem å tilbe andre guder enn Jehova. En grunnleggende sannhet bak denne loven er at Jehova har skapt alle ting. (2. Mosebok 20: 3—5) Men lot israelittene seg lede av dette prinsippet? Jehova gir selv svaret: «De sier til et tre: ’Du er min far’, og til en stein: ’Det var du som fødte meg’. Men til meg har de vendt nakken og ikke ansiktet.» (Jeremia 2: 27) For en hjerteløs og prinsippløs dårskap! Og hvilken sorg påførte det ikke Jehovas hjerte! — Salme 78: 40, 41; Jesaja 63: 9, 10.
Gud har også gitt de kristne lover. De må for eksempel unngå avgudsdyrkelse, seksuell umoral og misbruk av blod. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Når vi tenker over disse lovene, kan vi se de underliggende prinsippene, for eksempel: Gud krever udelt hengivenhet; vi må være trofaste mot vår ektefelle; Jehova er vår livgiver. (1. Mosebok 2: 24; 2. Mosebok 20: 5; Salme 36: 9) Hvis vi både forstår og virkelig verdsetter de prinsipper som ligger til grunn for disse påbudene, ser vi at de er til vårt eget beste. (Jesaja 48: 17) For oss er Guds bud «ikke byrdefulle». — 1. Johannes 5: 3.
Mens israelittene i gammel tid ignorerte Guds bud, gikk de skriftlærde på Jesu tid til den andre ytterlighet. De hadde utformet en mengde regler og tradisjoner som hindret en ren tilbedelse og skjulte gudgitte prinsipper. Folket avfant seg med feil, håpløshet og hykleri. (Matteus 15: 3—9) Mange av de menneskelagde reglene var umenneskelige. Da Jesus skulle helbrede en mann med en vissen hånd, spurte han de fariseerne som var til stede: «Er det tillatt å gjøre en god gjerning . . . på sabbaten?» Deres taushet uttrykte et klart og tydelig ’nei’, noe som gjorde Jesus «dypt bedrøvet over deres hjerters ufølsomhet». (Markus 3: 1—6) Fariseerne kunne godt hjelpe et husdyr (en økonomisk investering) som hadde satt seg fast eller var skadet, på sabbaten, men ikke en mann eller en kvinne — med mindre livet stod på spill. De var i virkeligheten så opptatt av menneskelagde regler og juridiske formaliteter at de lignet maur som svinser rundt på et maleri; de så ikke hele bildet — de gudgitte prinsippene. — Matteus 23: 23, 24.
Også ungdommer som er drevet av et oppriktig hjerte, kan gi ære til Jehova ved sin verdsettelse av bibelske prinsipper. Læreren til den 13 år gamle Rebecca spurte klassen om hvem som ville spille om penger. De fleste sa at de ikke ville det. Men når forskjellige situasjoner ble nevnt, innrømmet alle unntatt Rebecca at de ville gjøre det på en eller annen måte. Læreren spurte da Rebecca om hun ville kjøpe et lodd til en verdi av en krone til inntekt for et veldedig formål. Rebecca sa nei og viste til de bibelske grunnene til at det ville være en form for spill om penger. Læreren sa da til hele klassen: ’Etter min mening er Rebecca den eneste her som har det som jeg kaller «prinsipper» i ordets egentlige betydning.’ Rebecca kunne ganske enkelt ha svart: «Det er ikke lov ifølge religionen min», men hun tenkte dypere enn som så. Hun kunne forklare hvorfor det er galt å spille om penger, og hvorfor hun ikke ville være med på det.
Eksempler som Abel, Noah, Josef og Jesus viser oss hvordan vi kan dra nytte av å bruke vår ’tenkeevne’ og vår «fornuft» i tilbedelsen av Gud. (Ordspråkene 2: 11; Romerne 12: 1) Kristne eldste gjør vel i å etterligne Jesus når de er «hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt». (1. Peter 5: 2) Som Jesus tydelig viste, er det de som har verdsettelse av gudgitte prinsipper, som vil ha framgang under Jehovas overherredømme. — Jesaja 65: 14.