Kirkesamfunnene bekjenner

«Paven setter kirken på tiltalebenken.» «Inkvisisjon og antisemittisme — kirken forbereder sin mea culpaa.» «Mea culpa for holocaust.» «Metodistene ber indianerne i Vesten om unnskyldning.»

HAR du lest slike overskrifter? Det virker som om kirkesamfunnene stadig oftere erkjenner skyld og ber om unnskyldning for det de har gjort opp gjennom århundrene. Mediene retter til stadighet søkelyset på nye mea culpaer fra pavens side.

Når paven ber om tilgivelse

Vatikankommentatoren Luigi Accattoli sier i sin bok Quando il papa chiede perdono (Når paven ber om tilgivelse) at pave Johannes Paul II i tiden mellom 1980 og 1996 ’innrømmet historiske feilgrep fra kirkens side og bad om tilgivelse’ minst 94 ganger. Accattoli sier at «i den katolske kirke er det bare paven som med rette kan komme med en mea culpa». Og det har han gjort når det gjelder de mest omstridte sidene av katolsk historie — korstogene, krigene, støtten til diktaturer, splittelsen i kirkene, antisemittisme, inkvisisjonen, mafiaen og rasisme. I et memorandum som pave Johannes Paul II sendte kardinalene i 1994 (og som noen betrakter som pontifikatets viktigste dokument), foreslo paven «en generell bekjennelse av årtusenets synder».

Flere prelater har fulgt pavens eksempel. Den italienske avisen Il Giornale skrev i desember 1994: «Mange amerikanske biskoper stod fram i fjernsynet og bad offentlig om tilgivelse.» Tilgivelse for hva? For ikke å ha tatt problemet med pedofile prester alvorlig, til skade for mange unge ofre. Avisen La Repubblica omtalte i januar 1995 «en gest som er enestående i vår tids katolisisme» — at kirken tok opp problemet med at pave Pius XII forholdt seg taus under holocaust. I januar 1995 skrev den samme avisen også at det tyske episkopatet bad om tilgivelse for de «mange feiltrinn» som katolikker har begått ved å støtte nazistenes overgrep. Forskjellige protestantiske kirkesamfunn har også begynt å øve selvkritikk.

Hvorfor?

Bibelen oppfordrer oss til å be om tilgivelse når vi feiler, og mange roser kirkesamfunnene når de øver selvkritikk. (Jakob 5: 16) Men hvorfor gjør kirkesamfunnene det? Hvordan bør det påvirke vårt syn på dem?

[Fotnote]