«Jehova» eller «Jahve»?

«BASTARD», «hybrid» og «misdannelse». Hva får kyndige i bibelhebraisk til å bruke slike sterke uttrykk? Det det gjelder, er om «Jehova» er den riktige uttalen av Guds navn. Denne striden har rast i over hundre år. Det ser ut til at de fleste forskere i dag foretrekker tostavelsesnavnet «Jahve». Men er uttalen «Jehova» egentlig en «misdannelse»?

Hva striden bunner i

Ifølge Bibelen har Gud selv gjort kjent sitt navn for menneskeheten. (2. Mosebok 3: 15) Bibelen viser at Guds tjenere i fortiden åpent brukte dette navnet. (1. Mosebok 12: 8; Rut 2: 4) Guds navn var også kjent blant andre nasjoner. (Josva 2: 9) Dette var spesielt tilfellet etter at de jødene som vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon, kom i kontakt med folk fra mange nasjoner. (Salme 96: 2—10; Jesaja 12: 4; Malaki 1: 11) The Interpreter’s Dictionary of the Bible sier: «Det er mye som taler for at mange utlendinger følte seg tiltrukket av jødenes religion etter eksiltiden.» Men henimot det første århundre e.v.t. hadde det oppstått overtro i forbindelse med Guds navn. Med tiden sluttet jødene ikke bare å bruke Guds navn åpent, men noen nedla forbud mot i det hele tatt å uttale navnet. Navnets korrekte uttale gikk dermed tapt — eller gjorde den ikke det?

Hva ligger det i et navn?

På hebraisk blir Guds navn skrevet יהוה. Disse fire bokstavene, som blir lest fra høyre mot venstre, kalles vanligvis tetragrammet. Mange navn på personer og steder i Bibelen inneholder en forkortet form av Guds navn. Kan det være at disse egennavnene kan gi oss en viss pekepinn om hvordan Guds navn ble uttalt?

Ifølge professor emeritus George Buchanan ved Wesley Theological Seminary i Washington, D.C., er svaret ja. Han forklarer: «I oldtiden kalte foreldre ofte opp sine barn etter gudene sine. Det betyr at de måtte ha uttalt sine barns navn på den måten som gudens navn ble uttalt. Tetragrammet ble brukt i navn på personer, og man brukte alltid den midterste vokalen.»

Tenk over noen eksempler på bibelske egennavn som inneholder en forkortet form av Guds navn. Professor Buchanan sier at navnet Jonatan, som forekommer som Johnathạn eller Jehohnathạn i den hebraiske bibelteksten, betyr «Jaho eller Jahowah har gitt». Profeten Elias navn på hebraisk er ʼElijạh eller ʼElijạhu. Ifølge professor Buchanan betyr dette navnet «min Gud er Jahoo eller Jahoo-wah». Et tilsvarende eksempel er det hebraiske navnet for Jehosjafat, som betyr «Jaho har dømt».

En uttale av tetragrammet med bare to stavelser, som i «Jahve», ville bety at vokallyden o ikke fantes som en del av Guds navn. Men i de mange bibelske navnene som Guds navn er en del av, blir denne midterste vokallyden tatt med både i de originale og i de forkortede formene, som i Jehonatan og Jonatan. Professor Buchanan sier derfor angående Guds navn: «Ikke i noe tilfelle er vokalene oo eller oh utelatt. Ordet ble noen ganger forkortet til ’Ja’, men aldri til ’Ja-weh’ . . . Når tetragrammet ble uttalt med én stavelse, var det ’Jah’ eller ’Jo’. Når det ble uttalt med tre stavelser, må det ha vært ’Jahowah’ eller ’Jahoowah’. Hvis det noen gang ble forkortet til to stavelser, må det ha vært ’Jaho’ .» — Biblical Archaeology Review.

Disse kommentarene hjelper oss til å forstå den uttalelsen som Gesenius, en hebraiker på 1800-tallet, kom med i sitt verk Hebrew and Chaldee Lexicon to the Old Testament Scriptures. Han sa: «De som anser יְהוָֹה [Je-ho-wah] for å være den virkelige uttalen [av Guds navn], er ikke fullstendig uten et grunnlag som de kan forsvare sitt syn på. På den måten får man en mer tilfredsstillende forklaring på hvorfor mange egennavn begynner med de forkortede stavelsene יְהוֹ [Je-ho] og יוֹ [Jo].»

Everett Fox påpeker likevel i sin nye oversettelse av Mosebøkene: «Både gamle og nye forsøk på å finne tilbake til den ’korrekte’ uttalen av det hebraiske navnet [på Gud] har vært mislykket; verken ’Jehova’, som man kan høre noen ganger, eller ’Jahve’, som har vært mest anerkjent blant forskerne, kan med sikkerhet bevises å være korrekt.» — The Five Books of Moses.

De lærde vil uten tvil fortsette å strides. Jødene sluttet å uttale navnet på den sanne Gud før massoretene utviklet systemet med vokalpunkter. Det er derfor ikke mulig å bevise med absolutt sikkerhet hvilke vokaler som ble brukt sammen med konsonantene JHWH (יהוה). Men navn på framstående bibelske personer — som man fortsatt har den korrekte uttalen av — gir oss en konkret pekepinn om den opprinnelige uttalen av Guds navn. Av den grunn er det i hvert fall noen forskere som innrømmer at uttalen «Jehova» i grunnen ikke er noen «misdannelse».

[Bilder på side 31]

«Jehova» har vært den mest vanlige måten å uttale Guds navn på