Ulikhet i levevilkår — vår tids svøpe
«Vi anser disse sannheter for selvinnlysende: at alle mennesker fødes like; at deres skaper har utstyrt dem med visse uavhendelige rettigheter, blant dem livet, friheten og streben etter lykke.» — USAs uavhengighetserklæring, 1776.
«Alle mennesker er født frie og med samme rettigheter.» — Den franske nasjonalforsamlings erklæring om menneske- og borgerrettigheter, 1789.
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.» — Verdenserklæringen om menneskerettighetene, vedtatt av FNs generalforsamling i 1948.
DET er ingen tvil om at ønsket om likhet er felles for mennesker over hele verden. Men selve det faktum at det har vært nødvendig å trekke fram likhetsprinsippet gang på gang, viser dessverre at menneskeheten fram til nå ikke har oppnådd likhet for alle.
Kan noen i fullt alvor hevde at tingenes tilstand har bedret seg nå ved slutten av 1900-tallet? Har virkelig alle innbyggere i USA, Frankrike og resten av de i alt 185 landene som er medlemmer av FN, de like rettigheter som de angivelig er født med?
Det kan nok være at likhetsprinsippet er «selvinnlysende», men når det gjelder «livet, friheten og streben etter lykke», er det langtfra slik at det eksisterer like muligheter og like rettigheter for alle. Kan vi for eksempel hevde at alle har like levevilkår når legen til et barn i Afrika har 2569 andre pasienter å ta seg av, mens legen til et barn i Europa bare har 289 andre pasienter? Eller kan vi hevde at alle har like muligheter til frihet og streben etter lykke når omkring én tredjedel av guttene og to tredjedeler av jentene i India kommer til å vokse opp som analfabeter, mens praktisk talt alle barn i land som Japan, Tyskland og Storbritannia er garantert skolegang?
Erfarer innbyggerne i mellomamerikanske land hvor gjennomsnittsinntekten er på 11 000 kroner i året, at de har «samme menneskeverd og menneskerettigheter» som innbyggerne i Frankrike, hvor gjennomsnittsinntekten er på 195 000 kroner? Har en nyfødt jente i Afrika med en forventet levealder på 56 år samme levevilkår som en nyfødt jente i Nord-Amerika med en forventet levealder på 79 år?
Det er mange skjevheter i dagens samfunn, og de er alle frastøtende. Levestandard, helsetilbud og utdanningsmuligheter er bare noen av de områdene hvor det finnes stor ulikhet. I noen tilfeller er politiske, rasemessige eller religiøse skillelinjer sterkt medvirkende faktorer til at folk berøves sin verdighet og sin frihet. Til tross for at det tales mye om likhet for alle, er det ulikhet som preger den verden vi lever i. Som en svøpe — defineres som «noe som medfører lidelse og elendighet» — hjemsøker ulikhet samfunnet på alle områder og resulterer i hjerteskjærende forhold preget av fattigdom, sykdom, uvitenhet, arbeidsløshet og diskriminering.
«Alle mennesker fødes like.» For en vakker tanke! Så tragisk at det forholder seg helt annerledes i virkeligheten!
[Bilderettigheter på side 3]
FN-FOTO 152113/SHELLEY ROTNER