Menneskenes bestrebelser for å oppnå likhet

INGEN liker å føle seg mindreverdig. «Jeg er like bra som de fleste andre,» sier mange. Og synes vi ikke at det er usmakelig når noen antar en overlegen mine? Vi vil gjerne føle oss likeverdige med andre. Men det er lettere å tenke på og snakke om likhet enn å oppnå det. Det er noe mange har erfart. Tenk over dette eksemplet.

I 1776 gjorde de engelske koloniene i Nord-Amerika krav på selvstyre. I den berømte uavhengighetserklæringen de vedtok, erklærte de at det er en ’selvinnlysende sannhet’ at «alle mennesker er født like». De erklærte også at alle borgere har retten «til livet, til friheten og til å søke lykken».

Da de 13 koloniene løsrev seg fra Storbritannia, hadde de cirka tre millioner innbyggere. Over en halv million av dem var slaver. Det tok nesten 100 år før slaveriet ble avskaffet i Amerikas forente stater. Thomas Jefferson, drivkraften bak uavhengighetserklæringen, var slaveeier helt fram til sin død. Motivene bak uavhengighetserklæringen var edle, men det måtte gå lang tid før det i det hele tatt kunne oppnås likhet på noen slike grunnleggende punkter.

Rundt om på jorden er det fremdeles mange som mangler frihet, eller som blir diskriminert. Noen av dem som er klar over dette, vier sitt liv til å forsøke å fjerne alle former for urettferdighet og ulike forhold menneskene imellom. En publikasjon som De forente nasjoner har utgitt, og som handler om frihet, kommer en rekke ganger inn på det å være likeverdig og på behovet for likhet for alle. Det er tydeligvis fremdeles et mål som det er vanskelig å oppnå. Hvorfor?

Problemet er at dette spørsmålet har mange sider, og at likhet ikke er et lett begrep å definere. Folk ønsker likhet på forskjellige måter, avhengig av hvilke omstendigheter de lever under. I hvor høy grad kan vi så si at menneskene er like? Hva kan vi med rimelighet vente nå og i framtiden når det gjelder likhet for alle?

Hvor stor er likheten i dag?

En prins og en fattig gutt kan bli født i samme by på samme dag, men akkurat som den ene sannsynligvis vil fortsette å være rik, vil den andre sannsynligvis komme til å leve i fattigdom. Dette er bare én side av saken som viser hvorfor det ikke kan sies at alle i dag er født like.

Mye avhenger av det samfunnet vi lever i, og av hvor stor likheten er blitt der etter hvert som årene har gått. Encyclopædia Britannica sammenfatter det slik:

«Alle samfunn treffer nødvendigvis tiltak med tanke på å dele velstand, makt og andre verdier. Blant enkeltpersoner og grupper markerer disse tiltakene alle grader av likhet og ulikhet.»

I ethvert samfunn har ethvert individ noe å gi som er særegent for det selv. Noen har derfor gått inn for å benytte seg av hver enkelts talenter og evner for å fordele velstanden og produksjonsmidlene likt. Her kommer det kommunistiske prinsipp inn i bildet: «Fra enhver i samsvar med hans evner, til enhver i samsvar med hans behov» og «Fra enhver i samsvar med hans evner, til enhver i samsvar med hans arbeid». Men til tross for det tilsynelatende positive ved slike filosofier hersker det fremdeles forskjellige former for ulikhet under alle menneskelagde styreformer.

Faktum er at enkelte politiske systemer har gått inn for å utnytte angivelige ulikheter blant rasene i stedet for å arbeide for likhet for alle. Husk hvor stor vekt nazismen la på dette med et «herrefolk». Men påstanden om at det finnes noe herrefolk, er det ikke lenger noen som tror på. Bortsett fra tydelige forskjeller i fysiske trekk «blir det vanskelig å påvise muligheten for rasemessige forskjeller i oppførsel og intelligens», for igjen å sitere fra Encyclopædia Britannica. Rasemessig likhet er en grunnleggende form for likhet.

Utdannelse og evner

Undervisningssystemet kan gjøre mye for å jevne ut ulikhetene hvis mulighetene for å gå på skole er like åpne for alle. Men det er ikke alltid slik det er. I mange land må en fremdeles bruke sine surt ervervede penger til å betale for selv den mest elementære undervisning.

I et land på den sørlige halvkule er det for eksempel bare 20 prosent av befolkningen som kan lese. Der er det ikke uvanlig at de to eldste barna i en familie har noenlunde god utdannelse, mens resten av barna ikke får noen utdannelse i det hele tatt, ganske enkelt fordi familiens budsjett ikke tillater det. Andre utviklingsland har lignende problemer.

Denne situasjonen bidrar til å opprettholde ulikheten, for i vårt moderne samfunn faller mulighetene for å avansere ut til økonomisk fordel for den som har høy utdannelse. Og fordi enkelte universiteter nyter større anseelse enn andre, blir de som har studert ved disse universitetene, foretrukket framfor dem som har studert ved andre universiteter. Undervisning er altså på ingen måte den endelige løsningen på det problem vi har i vår tid med hensyn til likhet for alle.

Grunnleggende rettigheter

Genetiske faktorer gjør at det alltid vil være visse ulikheter oss mennesker imellom. Men er du ikke enig i at det bør herske likhet for alle når det gjelder visse grunnleggende rettigheter? Ville ikke menneskeheten være bedre stilt hvis det kunne gjøres fremskritt på disse områdene:

RASEMESSIG LIKHET: Hvordan skal vi noen gang bli kvitt den merkelappen som én rase eller klasse har så lett for å sette på en annen rase eller klasse? Sårede følelser stikker dypt og skaper mange problemer. Hva kan gjøres for å sikre at alle blir behandlet som likeverdige med den verdighet de fortjener?

MAT: Hvordan reagerer du når du ser bilder av barn som holder på å dø av sult, og leser om de millioner som dør hvert år på grunn av underernæring eller sykdommer som er en følge av underernæring? Det er fastslått at det kunne ha vært nok mat til hele verdens befolkning. Hvorfor er det da ikke en mer likelig fordeling av den, slik at det blir slutt på mange av disse lidelsene?

ARBEID: Arbeidsløshet kan medføre sorg og frustrasjoner — til og med selvmord. Er det ikke mulig for alle å få lønnet arbeid? Kan ikke alle få lik mulighet til å få seg arbeid?

UTDANNELSE: Burde ikke alle i det minste få mulighet til å få seg en grunnleggende utdannelse, slik at analfabetismen ble fjernet? Kunne ikke utdannelsen bidra til å bedre forholdene for alle istedenfor å gjøre forskjellen mellom klassene større ved at ’de rike blir rikere og de fattige fattigere’? Det ville særlig være tilfellet hvis utdannelsen ikke bare dreide seg om tekniske spørsmål, men også omfattet moral og prinsipper for et godt forhold mennesker imellom.

Du er sikkert enig i at det fremdeles er mye som må gjøres for at det skal oppnås likhet!