Ulikhet i levevilkår — var det Guds hensikt?

Svaret er ganske enkelt nei. La oss se på begrunnelsen.

DET var Guds hensikt at alle mennesker skulle ha like muligheter til å oppnå liv og lykke. Om menneskets skapelse leser vi: «Gud sa videre: ’La oss danne mennesker i vårt bilde, i vår likhet, og la dem rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og husdyrene og hele jorden og hvert dyr som beveger seg og rører seg på jorden.’» Etter å ha fullendt sitt jordiske skaperverk «så Gud på alt han hadde dannet, og se, det var meget godt». — 1. Mosebok 1: 26, 31.

Kan Gud si om forholdene i vår tid, som er så sørgelig preget av ulikhet, at alt er «meget godt»? Neppe, for «Gud er kjærlighet». (1. Johannes 4: 8) Det blir sagt om ham at han «ikke behandler noen med partiskhet», og at «fullkomment er hans verk, for alle hans veier er rettvishet. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett; rettferdig og rettskaffen er han». (5. Mosebok 10: 17; 32: 4; jevnfør Job 34: 19.) Apostelen Peter kom fram til denne konklusjonen: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

Når nå Gud er kjærlig, upartisk, rettskaffen og rettferdig, hvordan kunne han da ha skapt menneskene med medfødte ulikheter når det gjelder muligheten til å oppnå lykke? Å tillate at mennesker diskriminerer hverandre, og å opprette et menneskesamfunn preget av ulikhet i levevilkår ville være direkte i strid med hans personlighet. Det var hans hensikt at alle skulle være «født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter». Men det er jo ikke slik det er i dag. Hvorfor ikke?

Årsaken til ulikhetene

Det at Gud skapte menneskene slik at de skulle være likeverdige, betyr ikke at det var hans hensikt at de skulle være like i alle henseender. De kunne ha ulike evner og interesser og forskjellig personlighet. De kunne også ha forskjellig status eller forskjellig mål av myndighet. Mann og kvinne er for eksempel ikke like i alle henseender; Gud skapte kvinnen som «et motstykke» til mannen. (1. Mosebok 2: 18) Det er tydelig at foreldre og barn ikke har likt ansvarsområde. Til tross for disse ulikhetene fikk imidlertid alle — menn, kvinner og barn — gudgitt rett til like muligheter til å få dekket sine grunnleggende behov og oppnå lykke. Alle skulle ha samme menneskeverd og samme stilling innfor Gud.

Guds åndesønner, som ble skapt før menneskene, fikk også ulike oppgaver og ansvarsområder. (1. Mosebok 3: 24; 16: 7—11; Jesaja 6: 6; Judas 9) Men innenfor grensene av det området de hadde fått tildelt, kunne de alle glede seg over å få like stor del i Guds foranstaltninger for liv og lykke. Slik gjenspeilte de på en bemerkelsesverdig måte Guds upartiskhet.

Dessverre var det en åndeskapning som ikke var tilfreds med Guds upartiske ordning. Han ville ha mer enn det Gud hadde gitt ham, og traktet etter en mer opphøyd stilling. Ved å gi sitt urette begjær næring brakte han seg selv i en situasjon hvor han rivaliserte med Jehova Gud, som i egenskap av Skaper med rette er den som har overherredømme over alt og alle. Guds opprørske åndesønn fikk senere mennesker til å kreve mer av Gud enn det Han hadde gitt dem. (1. Mosebok 3: 1—6; jevnfør Jesaja 14: 12—14.) Dermed så det ut til at Jehova Guds foranstaltninger med tanke på menneskenes liv og lykke var blitt brakt i ulage. Det er denne opprørske åndeskapningen, som i Åpenbaringen 20: 2 blir identifisert som «Djevelen og Satan», som er det onde opphavet til skjevhetene i menneskesamfunnet.

Kommer situasjonen noen gang til å forandre seg?

Spørsmålet kan besvares med ett ord: ja!

Men hvem kan innføre de etterlengtede forandringene? Menneskelige ledere har gjennom hundrevis av år kjempet for å gjøre det, i noen tilfeller utvilsomt i all oppriktighet. De har bare oppnådd begrensede resultater, noe som har fått mange mennesker til å trekke den slutning at det er urealistisk å vente at skjevhetene i samfunnet noen gang vil bli rettet opp. Guds syn kommer imidlertid til uttrykk i Jesaja 55: 10, 11: «Liksom øsregnet og snøen faller fra himlene og ikke vender tilbake dit uten å ha gjennomvætt jorden og fått den til å bære og spire — og det er blitt gitt såkorn til den som sår, og brød til den som spiser — slik skal mitt ord, som går ut av min munn, vise seg å være. Det skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men det skal i sannhet gjøre det som jeg har funnet behag i, og det skal ha sikker framgang i det som jeg har sendt det til.»

Så oppmuntrende det er å vite at Jehova Gud har erklært at han vil gjennomføre den hensikt han har hatt fra begynnelsen av, og gi alle mennesker like muligheter til å oppnå liv og lykke! Som sannhetens Gud har han forpliktet seg til å oppfylle det han har lovt. Heldigvis har han både vilje og makt til å gjøre dette. Hvordan vil han sørge for at hans ord blir oppfylt?

Han vil gjøre det ved hjelp av det riket som Jesus Kristus lærte alle sine etterfølgere å be om med ordene: «Vår Far i himlene . . . La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6: 9, 10) Ja, Riket er det middel som Jehova Gud vil bruke til å «knuse og gjøre ende på alle disse rikene [som eksisterer nå], og selv skal det bestå til uavgrensede tider». — Daniel 2: 44.

Under det himmelske rikes styre vil det bli opprettet et nytt menneskesamfunn. Apostelen Johannes skrev om dette i den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen: «Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den tidligere himmel og den tidligere jord var forsvunnet.» (Åpenbaringen 21: 1) Alle de frastøtende skjevhetene i dagens samfunn — fattigdom, uvitenhet, diskriminering, sykdom og annen elendighet — vil da være borte.a

I over hundre år har Jehovas vitner henledet folks oppmerksomhet på Guds rike. (Matteus 24: 14) Både ved det trykte og ved det talte ord har de hjulpet folk til å få kunnskap om Guds hensikt slik den er uttrykt i Bibelen. Deres verdensomfattende undervisningsarbeid har imidlertid ikke bare gitt folk håp om å få leve i en lykkelig verden med likhet for alle i framtiden, men har også ført til gode resultater når det gjelder å utjevne ulikheter allerede nå. La oss se hvordan dette er tilfellet.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 5]

Det var Guds hensikt at alle mennesker skulle ha like muligheter til å oppnå liv og lykke