Grindhvalens selvrensende hud

Rur og andre marine organismer som vokser på skipsskrog, er et stort problem for rederier. Slik marin groe, som denne veksten av organismer kalles, senker farten på skip og fører til at skipene bruker mer drivstoff, og til at de må tas ut av drift med noen års mellomrom for å bli rengjort. Forskere vender seg til naturen for å finne løsninger.

Tenk over dette: Undersøkelser har vist at huden på den langfinnede grindhvalen (Globicephala melas) har selvrensende egenskaper. Den er dekket av bittesmå riller, som kalles nanoriller. Disse rillene er for små til at rurlarver får godt tak. Rillene er fylt med en gelé som angriper alger og bakterier. Hvalen utskiller ny gelé når den skifter hud.

Forskere har planer om å kopiere hvalens selvrensende system med tanke på skipsskrog. Før har man brukt antigroemaling. Men det er nylig blitt innført forbud mot de mest brukte av disse malingstypene fordi de er giftige for livet i havet. Forskernes løsning går ut på å dekke skipsskrogene med et metallgarn som blir lagt over en rekke hull som utskiller et miljøvennlig kjemikalium. Kjemikaliet tykner til en tyktflytende gelé når det kommer i kontakt med sjøvann, og danner en «hud» som dekker hele skroget. Etter hvert vil denne «huden», som er cirka 0,7 millimeter tykk, slites bort og ta med seg de organismene som måtte ha festet seg. Systemet utskiller så et nytt lag med gelé som legger seg utenpå skroget.

Laboratorietester har vist at dette systemet kan gjøre at det blir 100 ganger mindre marin groe på skip. Og det vil være en stor fordel for rederier, for det å sette et skip i tørrdokk for å rengjøre det koster mye.

Hva mener du? Er grindhvalens selvrensende hud blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?