4:9

Jøder omgås nemlig ikke samaritaner: De første som blir omtalt som samaritaner i Bibelen, var jøder som bodde i tistammeriket før det ble erobret av assyrerne. (2Kg 17:29) Samaritanenes atskillelse fra de andre jødene begynte tidligere, da Jeroboam innførte avgudsdyrkelse i tistammeriket Israel. (1Kg 12:26–30) Etter assyrernes erobring ble betegnelsen «samaritan» brukt om etterkommerne av de opprinnelige innbyggerne som ble igjen i Samaria, og om de utlendingene som ble flyttet dit for å befolke landet. Selv om samaritanene hevdet at de var etterkommere bare av stammene Manasse og Efraim, var det utvilsomt noen som var av blandet avstamning, og Bibelen forteller at denne blandede befolkningen gjorde tilbedelsen i Samaria enda mer fordervet. (2Kg 17:24–41) Da jødene kom tilbake fra eksilet i Babylon, hevdet samaritanene at de tilba Jehova, men de motarbeidet gjenoppbyggingen av templet og bymurene i Jerusalem. De bygde så sitt eget tempel på Garisim-fjellet, muligens på 300-tallet fvt., men det ble ødelagt av jødene i 128 fvt. Samaritanene fortsatte likevel å tilbe på dette fjellet, og i det første århundre bodde de i det romerske distriktet Samaria, som lå mellom Judea og Galilea. De godtok bare de fem Mosebøkene og muligens Josvas bok, men de hadde gjort forandringer i noen vers for å få det til å virke som om Skriftene støttet byggingen av et tempel på Garisim-fjellet. På Jesu tid ble «samaritan» brukt både som etnisk begrep og som religiøs betegnelse, og jødene behandlet samaritanene med forakt. – Joh 8:48.

... ikke samaritaner: Selv om kommentaren i parentes mangler i enkelte håndskrifter, har den solid støtte i en rekke tidlige, autoritative håndskrifter.