Kapittel 30

«Babylon den store har falt!»

1. Hva kunngjør en annen engel, og hvem eller hva er Babylon den store?

TIMEN for Guds dom er kommet! Hør nå på det guddommelige budskapet: «Og en annen, en engel nummer to, fulgte etter og sa: ’Hun har falt! Babylon den store har falt, hun som fikk alle nasjonene til å drikke av sin utukts vredesvin!’» (Åpenbaringen 14: 8) Dette er første, men ikke siste gang Åpenbaringen henleder oppmerksomheten på Babylon den store. Senere, i kapittel 17, blir hun beskrevet som en vellystig skjøge. Hvem er hun? Som vi skal se, er hun et religiøst verdensrike, et bedragersk system som Satan har frambrakt og bruker i kampen mot Guds kvinnes ætt. (Åpenbaringen 12: 17) Babylon den store er hele den falske religions verdensrike. Det omfatter alle religioner som opprettholder det gamle Babylons religiøse læresetninger og skikker og legger for dagen den ånd som var framherskende i Babylon.

2. a) Hvordan gikk det til at babylonsk religion ble utbredt over hele jorden? b) Hva er den mest fremtredende del av Babylon den store, og når oppstod den som en mektig organisasjon?

² Det var i Babylon, for over 4000 år siden, at Jehova forvirret språkene til de menneskene som hadde satt seg fore å bygge Babels tårn. De ulike språkgruppene spredte seg ut over hele jorden og tok med seg de falske trossetningene og skikkene som helt til denne dag har dannet grunnlaget for de fleste religioner. (1. Mosebok 11: 1—9) Babylon den store er den religiøse delen av Satans organisasjon. (Jevnfør Johannes 8: 43—47.) Den mest fremtredende del av Babylon den store i dag er den frafalne kristenhet. Den oppstod som en mektig, lovløs organisasjon i det fjerde århundre evt., og dens trosbekjennelser og dens formvesen skriver seg ikke fra Bibelen, men hovedsakelig fra babylonsk religion. — 2. Tessaloniker 2: 3—12.

3. Hvordan kan det sies at Babylon den store er falt?

³ Du spør kanskje: Hvorfor sier engelen at Babylon den store har falt, når religionen fremdeles øver så stor innflytelse på jorden? Tenk på det som skjedde etter at det gamle Babylon hadde falt i 539 fvt. Da fikk israelittene frihet til å vende tilbake til sitt hjemland og gjenopprette den sanne tilbedelse der. Det at det åndelige Israel i 1919 ble restituert og velsignet med en strålende, åndelig velstand, en velstand som bare har fortsatt å øke helt til denne dag, er et bevis for at Babylon den store falt det året. Hun har ikke lenger makt til å holde Guds folk fanget. Hun har dessuten store problemer innen sine egne rekker. Siden 1919 er hennes korrupsjon, uærlighet og umoral blitt avslørt og gjort kjent vidt og bredt. I størsteparten av Europa er det få som går i kirken. Babylon den store er avskyelig for alle som elsker Guds sannhetsord, og hun venter nå så å si i dødscellen på at Jehovas rettferdige dom skal bli fullbyrdet over henne.

Babylons vanærende fall

4—6. Hvordan har Babylon den store fått «alle nasjonene til å drikke av sin utukts vredesvin»?

⁴ La oss se litt nærmere på omstendighetene omkring Babylon den stores vanærende fall. Engelen sier at «Babylon den store . . . fikk alle nasjonene til å drikke av sin utukts vredesvin». Hva betyr det? Det har med erobring å gjøre. Jehova sa for eksempel til Jeremia: «Ta dette begeret med den voldsomme harmes vin av min hånd, og du skal la alle de nasjonene som jeg sender deg til, drikke den. Og de skal drikke og svaie fram og tilbake og handle som vettløse på grunn av det sverd som jeg sender iblant dem.» (Jeremia 25: 15, 16) I det sjette og det sjuende århundre fvt. skjenket Jehova ved hjelp av det gamle Babylon et symbolsk trengselsbeger som mange folkeslag, deriblant det frafalne Juda, skulle drikke av, med den følge at til og med hans eget folk ble ført i landflyktighet. I sin tid falt så Babylon fordi dets konge opphøyde seg mot Jehova, «himlenes Herre». — Daniel 5: 23.

⁵ Babylon den store har også gjort sine erobringer, men det har ofte skjedd på en listigere måte. Hun har fått «alle nasjonene til å drikke» ved å benytte seg av en prostituerts knep og har i religiøs forstand drevet utukt med dem. Hun har lokket de politiske herskere til å inngå forbund og vennskapelige forbindelser med henne. Ved hjelp av religiøse lokkemidler har hun fått i stand politisk, kommersiell og økonomisk undertrykkelse. Hun har satt i verk religionsforfølgelse og religionskriger og korstog foruten nasjonale kriger av rent politiske og kommersielle grunner. Og hun har helliget disse krigene ved å si at de er i samsvar med Guds vilje.

⁶ Det er alminnelig kjent at religionen var engasjert i krig og politikk i det 20. århundre — for eksempel i det shintoistiske Japan, det hinduiske India, det buddhistiske Vietnam og det «kristne» Nord-Irland og Latin-Amerika. Vi må heller ikke glemme feltprestene som stod på begge sider av fronten i de to verdenskrigene og oppfordret unge menn til å dra ut og slakte hverandre ned. Et klassisk eksempel på Babylon den stores kurtise er den andel hun hadde i den spanske borgerkrigen fra 1936 til 1939, hvor minst 600 000 mennesker ble drept. Det var det katolske presteskaps tilhengere og deres allierte som egget til disse blodsutgytelsene, blant annet fordi kirkens rikdom og posisjon ble truet av Spanias lovlige regjering.

7. Hvem har vært Babylon den stores viktigste angrepsmål, og hvilke metoder har hun benyttet?

⁷ Ettersom Babylon den store er den religiøse delen av Satans ætt, har hun alltid gjort Jehovas ’kvinne’, «det Jerusalem som er der oppe», til sitt viktigste angrepsmål. I det første århundre ble det tydelig vist at det var menigheten av salvede kristne som var kvinnens ætt. (1. Mosebok 3: 15; Galaterne 3: 29; 4: 26) Babylon den store gjorde seg store anstrengelser for å beseire denne rene menigheten ved å lokke den til å drive religiøs utukt. Apostlene Paulus og Peter sa at mange ville komme til å falle, og at det som følge av det ville bli et stort frafall. (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 2. Peter 2: 1—3) Jesu budskaper til de sju menighetene viste at Babylon den store hadde hatt et visst hell med seg i sine forsøk på å forderve menighetene på den tiden da Johannes’ liv nærmet seg slutten. (Åpenbaringen 2: 6, 14, 15, 20—23) Men Jesus hadde allerede vist hvor langt hun skulle få lov til å gå.

Hveten og ugresset

8, 9. a) Hva viste Jesu lignelse om ugresset og hveten? b) Hva skjedde «mens folk sov»?

⁸ I sin lignelse om hveten og ugresset talte Jesus om en mann som sådde god sæd i åkeren sin. Men «mens folk sov», kom en fiende og sådde ugress blant hveten. Resultatet var at hveten ble skjult av ugresset. Jesus forklarte lignelsen på denne måten: «Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen; åkeren er verden; og den gode sæd, det er rikets sønner; men ugresset er den ondes sønner, og fienden som sådde det, er Djevelen.» Han viste deretter at hveten og ugresset skulle få vokse sammen til «avslutningen på en tingenes ordning», da englene skulle «sanke ut» det symbolske ugresset. — Matteus 13: 24—30, 36—43.

⁹ Det gikk som Jesus og apostlene Paulus og Peter hadde sagt. «Mens folk sov», enten etter at apostlene hadde sovnet inn i døden, eller da kristne tilsynsmenn som skulle vokte Guds hjord, ble døsige, spirte det babylonske frafall i menigheten. (Apostlenes gjerninger 20: 31) Snart var det mye mer ugress enn hvete, så hveten ble skjult. I flere hundre år kan det ha sett ut som om kvinnens ætt var blitt fullstendig skjult under Babylon den stores omfangsrike gevanter.

10. Hva fant sted i 1870-årene, og hvordan reagerte Babylon den store på det?

¹⁰ I 1870-årene begynte salvede kristne å ta målbevisste skritt for å distansere seg fra Babylon den stores horeliv. De forkastet de falske læresetningene som kristenheten hadde hentet fra hedenske religioner, og brukte frimodig Bibelen for å forkynne at hedningenes tider ville utløpe i 1914. Babylon den stores viktigste redskap, kristenhetens presteskap, motarbeidet disse bestrebelsene for å gjenopprette den sanne tilbedelse. Under den første verdenskrig utnyttet presteskapet krigshysteriet i et forsøk på å knuse den lille gruppen av trofaste kristne. I 1918, da deres virksomhet nesten var blitt stanset, så det ut som om Babylon den store hadde lyktes. Det virket som om den hadde seiret over dem.

11. Hva ble resultatet av det gamle Babylons fall?

¹¹ Som vi har nevnt tidligere, opplevde den stolte byen Babylon et katastrofalt fall i 539 fvt. Da lød ropet: «Hun har falt! Babylon har falt!» Det store sete for verdensriket hadde falt for Medo-Persias hærstyrker, som stod under ledelse av Kyros den store. Selv om selve byen overlevde erobringen, falt den fra maktens tinde, og det førte til at de jødiske fangene ble sluppet fri. De vendte tilbake til Jerusalem for å gjenopprette den rene tilbedelse der. — Jesaja 21: 9; 2. Krønikebok 36: 22, 23; Jeremia 51: 7, 8.

12. a) Hvordan kan det nå i vår tid sies at Babylon den store har falt? b) Hva er det som viser at Jehova har forkastet kristenheten fullstendig?

¹² I vår tid er et lignende rop blitt hørt, nemlig ropet om at Babylon den store har falt. Den babylonske kristenhets midlertidige seier i 1918 ble vendt til nederlag i 1919, da resten av de salvede, Johannes-klassen, ble gjenreist ved en åndelig oppstandelse. Babylon den store hadde falt i den forstand at hun ikke kunne holde på Guds folk som fanger. Kristi salvede brødre svermet opp fra avgrunnen som gresshopper, rede til handling. (Åpenbaringen 9: 1—3; 11: 11, 12) De var vår tids «tro og kloke slave», og Herren satte dem over alt det han eier på jorden. (Matteus 24: 45—47) Det at de ble brukt på denne måten, viste at Jehova fullstendig hadde forkastet kristenheten, trass i dens påstander om at den representerte ham på jorden. Den rene tilbedelse ble gjenopprettet, og muligheten ble åpnet for å fullføre det arbeid som består i å besegle resten av de 144 000 — de som er igjen av kvinnens ætt, Babylon den stores gamle fiende. Alt dette innvarslet et knusende nederlag for dette sataniske religiøse systemet.

De hellige må holde ut

13. a) Hva kunngjør den tredje engelen? b) Hvilken dom avsier Jehova over dem som tar imot villdyrets merke?

¹³ Nå taler den tredje engelen. Hør! «Og enda en engel, en tredje, fulgte etter dem og sa med høy røst: ’Hvis noen tilber villdyret og dets bilde og får et merke på sin panne eller på sin hånd, da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger.’» (Åpenbaringen 14: 9, 10a) I Åpenbaringen 13: 16, 17 ble det åpenbart at de som ikke tilbad villdyrets bilde på Herrens dag, ville komme til å lide og til og med bli drept. Nå får vi vite at Jehova har besluttet å dømme dem som «har merket: villdyrets navn eller dets navns tall». De vil bli tvunget til å drikke en bitter drikk, Jehovas «vredesvin» fra hans harmes beger. Hva kommer det til å bety for dem? I 607 fvt., da Jehova tvang Jerusalem til å drikke hans «harmes beger», ble byen rammet av «herjing og sammenbrudd og sult og sverd» for babylonernes hånd. (Jesaja 51: 17, 19) Når de som tilber jordens politiske makter og deres bilde, FN, drikker av Jehovas harmes beger, vil resultatet likeledes bli en ulykke for dem. (Jeremia 25: 17, 32, 33) De vil bli fullstendig tilintetgjort.

14. Hva må de som tilber villdyret og dets bilde, gjennomgå før de blir tilintetgjort, og hvordan beskriver Johannes det?

¹⁴ Men allerede før det må de som har dyrets merke, føle den pine som det medfører å pådra seg Jehovas mishag. Engelen sier til Johannes om den som tilber villdyret og dets bilde: «Og han skal bli pint med ild og svovel for de hellige englers øyne og for Lammets øyne. Og røyken av deres pine stiger opp for evig og alltid, og dag og natt har de ingen hvile, de som tilber villdyret og dets bilde, og enhver som får dets navns merke.» — Åpenbaringen 14: 10b, 11.

15, 16. Hva betyr ordene «ild og svovel» i Åpenbaringen 14: 10?

¹⁵ Noen har oppfattet det at ild og svovel blir nevnt her, som et bevis for at det finnes et brennende helvete. Men hvis vi ser ganske kort på en lignende profeti, forstår vi hva disse ordene betyr i denne sammenhengen. På Jesajas tid sa Jehova at Edoms folk skulle bli straffet på grunn av deres fiendtlige holdning til Israel. Han sa: «Hennes elver skal bli forvandlet til bek, og hennes støv til svovel; og hennes land skal bli som brennende bek. Verken natt eller dag skal det bli slokket; til uavgrenset tid skal dets røyk fortsette å stige opp. Fra generasjon til generasjon skal hun være uttørket; aldri i evighet skal noen dra gjennom henne.» — Jesaja 34: 9, 10.

¹⁶ Ble Edom styrtet i et mytisk helvete for å brennes i all evighet? Naturligvis ikke. Men nasjonen forsvant fullstendig fra verdens skueplass, som om den var blitt fortært av ild og svovel. Det endelige resultatet av straffen var ikke evig pine, men ’tomhet, ødslighet, intet’. (Jesaja 34: 11, 12) Dette ble på en levende måte illustrert ved at det ble sagt at røyken skulle ’stige opp til uavgrenset tid’. Når et hus brenner ned til grunnen, fortsetter det å stige røyk opp fra asken en god stund etter at flammene har sloknet. Den viser iakttakere at det har vært en ødeleggende brann. Guds folk husker den dag i dag hva de kan lære av Edoms ødeleggelse. På den måten stiger ’røyken fra Edom’ fremdeles opp i symbolsk forstand.

17, 18. a) Hva blir utfallet for dem som tar imot villdyrets merke? b) På hvilken måte blir de som tilber villdyret, pint? c) I hvilken forstand stiger ’røyken av deres pine opp for evig og alltid’?

¹⁷ De som har villdyrets merke, kommer også til å bli fullstendig tilintetgjort, som av ild. Som profetien senere viser, kommer de døde kroppene deres ikke til å bli begravet, men vil bli liggende på bakken så dyr og fugler kan spise kjøttet av dem. (Åpenbaringen 19: 17, 18) Det er innlysende at de ikke skal pines bokstavelig i all evighet! På hvilken måte skal de så «bli pint med ild og svovel»? På den måten at kunngjøringen av sannheten avslører dem og varsler dem om Guds kommende dom. Derfor bakvasker de Guds folk, og der hvor de har mulighet til det, overtaler de på en listig måte det politiske villdyret til å forfølge og til og med drepe Jehovas vitner. Situasjonen vil nå sitt klimaks ved at disse motstanderne blir tilintetgjort som med ild og svovel. Da vil ’røyken av deres pine stige opp for evig og alltid’ i den forstand at Jehovas dom over dem vil tjene som en prøvestein hvis hans rett til å utøve overherredømmet noen gang skulle bli dratt i tvil igjen. Stridsspørsmålet vil være avgjort for all framtid.

¹⁸ Hvem er det i vår tid som overbringer dette pinefulle budskapet? Husk at de symbolske gresshoppene har myndighet til å pine de menneskene som ikke har Guds segl på pannen. (Åpenbaringen 9: 5) Det er tydelig at det er gresshoppene under englers ledelse som piner. De symbolske gresshoppene er så iherdige at «dag og natt har de ingen hvile, de som tilber villdyret og dets bilde, og enhver som får dets navns merke». Og til slutt, etter at de er blitt tilintetgjort, vil «røyken av deres pine» stige opp for evig og alltid som et monumentalt vitnesbyrd om at Jehovas overherredømme er blitt hevdet og rettferdiggjort. Måtte Johannes-klassen holde ut inntil det fullt ut er blitt hevdet! Som engelen sier som en konklusjon: «Det er her det betyr utholdenhet for de hellige, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.» — Åpenbaringen 14: 12.

19. Hvorfor må de hellige ha utholdenhet, og hva er det Johannes forteller som styrker dem?

¹⁹ Ja, «utholdenhet for de hellige» betyr at de tilber Jehova med udelt hengivenhet gjennom Jesus Kristus. Deres budskap er ikke populært. Det fører til motstand, forfølgelse og til og med martyrdøden. Men de blir styrket av det Johannes videre sier: «Og jeg hørte en røst fra himmelen si: ’Skriv: Lykkelige er de døde som dør i forening med Herren fra nå av. Ja, sier ånden, la dem hvile fra sitt strev, for de ting de har gjort, følger med dem.’» — Åpenbaringen 14: 13.

20. a) Hvordan stemmer det løftet Johannes gjengir, overens med Paulus’ profeti om Jesu nærvær? b) Hvilket spesielt privilegium får de av de salvede som dør etter at Satan ble kastet ut av himmelen?

²⁰ Dette løftet harmonerer godt med det Paulus profeterte om med tanke på Jesu nærvær: «De som er døde i forening med Kristus, skal oppstå først. Deretter skal vi, de levende, som ennå lever, sammen med dem bli rykket bort i skyer for å møte Herren i luften.» (1. Tessaloniker 4: 15—17) Etter at Satan var blitt kastet ut av himmelen, stod de som var døde i forening med Kristus, først opp. (Jevnfør Åpenbaringen 6: 9—11.) De av de salvede som dør på Herrens dag, har fått løfte om et spesielt privilegium. De blir oppreist til liv som åndeskapninger i himmelen «i ett nu, i et øyeblikk». (1. Korinter 15: 52) Er ikke det fantastisk? Og deres rettferdige gjerninger fortsetter uten stans i himmelen.

Jordens høst

21. Hva forteller Johannes om «jordens høst»?

²¹ Denne dommens dag skal også være til gagn for andre. Johannes fortsetter: «Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn, med en gullkrone på sitt hode og en skarp sigd i sin hånd. Og en annen engel kom ut fra tempelhelligdommen og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: ’Sving din sigd og høst inn, ettersom timen er kommet til å høste, for jordens høst er fullmoden.’ Og han som satt på skyen, svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.» — Åpenbaringen 14: 14—16.

22. a) Hvem er det som sitter på den hvite skyen og har en gullkrone på hodet? b) Når kommer innhøstningens klimaks?

²² Det er ingen tvil om hvem det er som sitter på den hvite skyen. Foruten at han sitter på en hvit sky, ligner han en menneskesønn og har en gullkrone på hodet. Det er innlysende at det er Jesus, den messianske Konge som også Daniel fikk se i et syn. (Daniel 7: 13, 14; Markus 14: 61, 62) Men hva er den høsten som det tales om i denne profetien? Da Jesus var her på jorden, omtalte han det arbeid som består i å gjøre disipler, som en innhøstning på den verdensomfattende åker som menneskeverdenen utgjør. (Matteus 9: 37, 38; Johannes 4: 35, 36) Denne innhøstningen når sitt klimaks på Herrens dag, da Jesus er blitt kronet som Konge og fullbyrder dommen på vegne av sin Far. Hans regjeringstid siden 1914 faller altså sammen med den glederike innhøstningen. — Jevnfør 5. Mosebok 16: 13—15.

23. a) Hvem er det som gir befaling om at innhøstningen skal begynne? b) Hvilken innhøstning har foregått fra 1919 av og fram til nå?

²³ Selv om Jesus er Konge og Dommer, venter han på at Jehova skal si når innhøstningen skal begynne. Beskjeden kommer «fra tempelhelligdommen» gjennom en engel. Jesus adlyder straks. Først, fra 1919 av, har han latt sine engler fullføre innhøstningen av de 144 000. (Matteus 13: 39, 43; Johannes 15: 1, 5, 16) Deretter finner innhøstningen av den store skare av andre sauer sted. (Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 9) Historien viser at en rekke av disse andre sauer begynte å stå fram mellom 1931 og 1935. I 1935 lot Jehova Johannes-klassen få forståelse av hvem den store skare i Åpenbaringen 7: 9—17 egentlig er. Fra da av ble det lagt stor vekt på innsamlingen av denne skaren. I 2005 var den kommet opp i over seks millioner, og den vokser stadig. Det er tydelig at han som lignet en menneskesønn, har fått en stor høst nå i endens tid, og at det gir grunn til stor glede. — Jevnfør 2. Mosebok 23: 16; 34: 22.

Jordens vintre

24. Hva har den femte engelen, og hva roper den sjette engelen?

²⁴ Når innhøstningen av dem som skal bli frelst, er fullført, er tiden inne til en annen innhøstning. Johannes forteller: «Og enda en annen engel [den femte] kom ut fra tempelhelligdommen som er i himmelen; også han hadde en skarp sigd. Og enda en annen engel [den sjette] kom ut fra alteret, og han hadde myndighet over ilden. Og han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden, og sa: ’Sving din skarpe sigd og høst klasene på jordens vintre, for dets druer er blitt modne.’» (Åpenbaringen 14: 17, 18) Hærskarene av engler har et stort innhøstningsarbeid å utføre på Herrens dag. De skal skille de gode fra de onde!

25. a) Hva framgår av det at den femte engelen kom ut fra tempelhelligdommen? b) Hvorfor passer det godt at befalingen om å begynne innhøstningen kommer fra en engel som «kom ut fra alteret»?

²⁵ Den femte engelen kommer fra tempelhelligdommen, hvor Jehova er nærværende; den endelige innhøstningen finner følgelig også sted i samsvar med Jehovas vilje. En annen engel, som «kom ut fra alteret», overbringer et budskap som gir denne engelen befaling om å gå i gang med sitt arbeid. Dette har stor betydning, for de trofaste sjelene under alteret hadde spurt: «Hvor lenge, Suverene Herre, hellig og sann, vil du la være å dømme og å hevne vårt blod på dem som bor på jorden?» (Åpenbaringen 6: 9, 10) Dette ropet om hevn vil bli besvart i og med at jordens vintre blir høstet.

26. Hva er «jordens vintre»?

²⁶ Men hva er «jordens vintre»? I De hebraiske skrifter ble den jødiske nasjon omtalt som Jehovas vinranke. (Jesaja 5: 7; Jeremia 2: 21) Jesus Kristus og de som skal tjene sammen med ham i Guds rike, blir også omtalt som et vintre. (Johannes 15: 1—8) Det som i denne sammenheng kjennetegner et vintre, er at det bærer frukt, og det sanne kristne vintre har båret rikelig med frukt til pris for Jehova. (Matteus 21: 43) «Jordens vintre» kan derfor ikke være dette sanne vintre, men må være Satans etterligning av det — hans korrupte, synlige regjeringssystem på jorden som i århundrenes løp har frambrakt ’drueklaser’ med demoniske frukter. Babylon den store, som den frafalne kristenhet er en så fremtredende del av, har øvd stor innflytelse på dette giftige vintreet. — Jevnfør 5. Mosebok 32: 32—35.

27. a) Hva skjer når engelen med sigden høster jordens vintre? b) Hvilke profetier i De hebraiske skrifter antyder hvor stor høsten blir?

²⁷ Dommen må bli fullbyrdet! «Og engelen svingte sin sigd mot jorden og høstet jordens vintre, og han kastet det i Guds vredes store vinpresse. Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod kom ut av vinpressen og stod så høyt opp som til bislene på hestene, over en strekning på ett tusen seks hundre stadier.» (Åpenbaringen 14: 19, 20) Jehovas vrede som er rettet mot dette vintreet, er blitt kunngjort for lang tid siden. (Sefanja 3: 8) En profeti i Jesajas bok etterlater ingen tvil om at hele nasjoner kommer til å bli tilintetgjort når vinpressen blir tråkket. (Jesaja 63: 3—6) Joel profeterte også at store «skarer», hele nasjoner, skulle bli tråkket og tilintetgjort i «vinpressen», på «avgjørelsens lavslette». (Joel 3: 12—14) Dette blir en formidabel innhøstning, en innhøstning som det aldri blir maken til! Ifølge Johannes’ syn blir ikke bare druene høstet, men hele det symbolske vintreet blir felt og kastet i vinpressen for å bli tråkket. Jordens vintre blir følgelig knust og kommer aldri til å vokse opp igjen.

28. Hvem er det som tråkker vinpressen, og hva betyr det at den blir «tråkket utenfor byen»?

²⁸ I synet er det hester som står for tråkkingen, for det blodet som blir presset ut av vintreet, når helt opp til «bislene på hestene». Ettersom ordet «hester» vanligvis står for krigsoperasjoner, må dette være i en krigstid. Det står om himmelens hærskarer, som følger Jesus i den endelige krigen mot Satans tingenes ordning, at de tråkker «Guds, Den Allmektiges, harmes vredes vinpresse». (Åpenbaringen 19: 11—16) Det er tydeligvis de som tråkker jordens vintre. Vinpressen blir «tråkket utenfor byen», det vil si utenfor det himmelske Sion. Det passer jo godt at jordens vintre blir tråkket på jorden. Men det skal også bli «tråkket utenfor byen» i den forstand at de som er igjen av kvinnens ætt, som representerer det himmelske Sion på jorden, ikke på noen måte kommer til å bli skadet. Disse og den store skare vil være skjult og i sikkerhet innenfor Jehovas jordiske organisasjon. — Jesaja 26: 20, 21.

29. Hvor dyp er blodstrømmen fra vinpressen, hvor langt strekker den seg, og hva viser alt dette?

²⁹ Dette levende synet har en parallell i det som blir beskrevet i Daniel 2: 34, 44, hvor det står at rikene på jorden blir knust av en stor stein, Guds rike. En tilintetgjørelse vil finne sted. Blodet fra vinpressen blir til en dyp elv, som står opp til bislene på hestene, over en strekning på 1600 stadier.a Dette store tallet er et produkt av kvadratet av 4 multiplisert med kvadratet av 10 (4 × 4 × 10 × 10). Det overbringer på en kraftfull måte det budskap at vitnesbyrdet om ødeleggelsen kommer til å berøre hele jorden. (Jesaja 66: 15, 16) Ødeleggelsen blir fullstendig og ugjenkallelig. Satans vintre på jorden kommer aldri, aldri mer til å slå rot. — Salme 83: 17, 18.

30. Hva er fruktene av Satans vintre, og hva bør vi være fast besluttet på?

³⁰ Ettersom vi har kommet langt inn i endens tid, har synet av disse to innhøstningene stor betydning. Vi trenger bare å se oss omkring for å se fruktene av Satans vintre. Framkalt abort og andre former for mord; homoseksuelle handlinger, ekteskapsbrudd og andre former for umoral; uærlighet og mangel på naturlig hengivenhet — alt dette gjør at denne verden er råtten i Jehovas øyne. Satans vintre bærer «frukten av en giftplante og malurt». Dets fordervelige, avguderiske ferd er en vanære for menneskenes store Skaper. (5. Mosebok 29: 18; 32: 5; Jesaja 42: 5, 8) For et privilegium det er å kunne samarbeide med Johannes-klassen og være med på å høste inn den gode frukt som Jesus Kristus frambringer til pris for Jehova! (Lukas 10: 2) Måtte vi alle være fast besluttet på aldri å la oss besmitte av denne verdens vintre, så vi ikke blir tråkket sammen med jordens vintre når Jehovas dom blir fullbyrdet.

[Fotnote]

[Ramme på side 208]

’Hennes utukts vin’

Den romersk-katolske kirke er en fremtredende del av Babylon den store. Kirkens leder er paven i Roma, og kirken hevder at hver enkelt pave er en etterfølger av apostelen Peter. Her er noen opplysninger om noen av disse Peters såkalte etterfølgere:

Formosus (891—896): «Ni måneder etter Formosus’ død ble liket tatt ut av den pavelige krypt og stevnet for en ’liksynode’, hvor Stefan [den nye paven] førte forsetet. Den døde paven ble anklaget for å ha traktet etter pavestolen med utilbørlig ærgjerrighet, og alle hans beslutninger ble erklært ugyldige. . . . Det pavelige skrud ble revet av liket; fingrene på høyre hånd ble hogd av.» — New Catholic Encyclopedia.

Stefan VI (896—897): «Noen få måneder etter [etter rettssaken mot Formosus’ lik] satte en voldsom reaksjon en stopper for pave Stefans pontifikat; han ble fratatt sine pavelige insignier, kastet i fengsel og kvalt.» — New Catholic Encyclopedia.

Sergius III (904—911): «Hans to nærmeste forgjengere . . . ble kvalt i fengselet. . . . I Roma fikk han støtte fra Theophylactus-familien, og han fikk etter sigende en sønn (den senere pave Johannes XI) med en av døtrene, Marozia.» — New Catholic Encyclopedia.

Stefan VII (928—931): «I sine siste år som pave hadde Johannes X . . . falt i unåde hos Marozia, Romas Donna Senatrix, og var blitt kastet i fengsel og snikmyrdet. Marozia gav så paveverdigheten til Leo VI, som døde etter seks og en halv måned som pave. Stefan VII etterfulgte ham, sannsynligvis som følge av Marozias innflytelse. . . . I de to årene han var pave, var han maktesløs som Marozias marionett.» — New Catholic Encyclopedia.

Johannes XI (931—935): «Da Stefan VII døde . . . , sørget Marozia av huset Theophylactus for at hennes sønn Johannes ble pave. Han var en ung mann i begynnelsen av 20-årene. . . . Som pave ble Johannes dominert av sin mor.» — New Catholic Encyclopedia.

Johannes XII (955—964): «Han var knapt 18, og samtidige beretninger samstemmer om at han manglet interesse for åndelige ting, var henfallen til simple fornøyelser og levde et hemningsløst, utsvevende liv.» — The Oxford Dictionary of Popes.

Benedikt IX (1032—1044; 1045; 1047/1048): «Han var herostratisk berømt for å ha solgt paveverdigheten til sin gudfar og deretter krevd embetet tilbake to ganger.» — The New Encyclopædia Britannica.

Disse og andre paver fulgte ikke den trofaste Peters eksempel, men øvde en ond innflytelse. De lot blodskyld og åndelig og fysisk utukt foruten en Jesabel-lignende innflytelse forderve den kirken de styrte. (Jakob 4: 4) Boken Den fuldbyrdede Hemmelighed, som ble utgitt på engelsk i 1917 av bibelstudentene, trakk fram mange av disse kjensgjerningene. Dette er bare ett eksempel på hvordan bibelstudentene på den tiden ’slo jorden med all slags plage’. — Åpenbaringen 11: 6; 14: 8; 17: 1, 2, 5.

[Bilde på side 206]

Kristus, som sitter på tronen, utfører med englers hjelp en domsgjerning

[Bilde på side 207]

Etter at Babylon falt i 539 fvt., ble fangene satt fri

Kapittel 31

Jehovas gjerninger — store og underfulle

Tiende syn — Åpenbaringen 15: 1 til 16: 21

Emne: Jehova er i sin helligdom; de sju skålene med hans vrede blir tømt ut over jorden

Når det blir oppfylt: Fra 1919 til Harmageddon

1, 2. a) Hvilket tredje tegn forteller Johannes om? b) Hvilken rolle som englene har, har Jehovas tjenere lenge visst om?

EN KVINNE føder et guttebarn! En stor drage prøver å sluke barnet! Disse to tegnene i himmelen, som ble så levende beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 12, gjorde det klart for oss at den langvarige striden mellom Guds kvinnes Ætt og Satan og hans demoniske ætt nærmer seg sitt klimaks. I sin beskrivelse av disse symbolene sier Johannes: «Og et stort tegn ble sett i himmelen . . . Og et annet tegn ble sett.» (Åpenbaringen 12: 1, 3, 7—12) Nå forteller Johannes om et tredje tegn: «Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler med sju plager. Disse er de siste, for ved hjelp av dem er Guds vrede fullbyrdet.» (Åpenbaringen 15: 1) Dette tredje tegnet har også stor betydning for Jehovas tjenere.

² Legg merke til at englene igjen har viktige roller i forbindelse med gjennomføringen av Jehovas vilje. Det er noe Jehovas tjenere har hatt kjennskap til i lang tid. Salmisten talte til slike engler under inspirasjon og rettet en inntrengende oppfordring til dem: «Velsign Jehova, dere hans engler, veldige i kraft, dere som fullbyrder hans ord, idet dere lytter til hans ords røst.» (Salme 103: 20) Her, i dette nye bildet, får engler i oppdrag å tømme ut de sju siste plager.

3. Hva er de sju plager, og hva betyr det at plagene blir tømt ut?

³ Hva er disse plagene? I likhet med de sju trompetstøtene er de sviende domsbudskaper som viser hvordan Jehova ser på de forskjellige trekk ved denne verden, og advarer om hva som blir det endelige utfallet av hans rettslige avgjørelser. (Åpenbaringen 8: 1 til 9: 21) Det at plagene blir tømt ut, peker fram til fullbyrdelsen av disse dommene, når de som Jehovas harme er rettet mot, blir tilintetgjort på hans brennende vredes dag. (Jesaja 13: 9—13; Åpenbaringen 6: 16, 17) Ved hjelp av disse plagene blir «Guds vrede fullbyrdet». Men før Johannes beskriver uttømmingen av plagene, forteller han om noen mennesker som ikke kommer til å bli skadet av dem. Disse lojale menneskene har nektet å ta imot villdyrets merke. De synger lovsanger for Jehova mens de kunngjør hevnens dag. — Åpenbaringen 13: 15—17.

Moses’ sang og Lammets sang

4. Hva får Johannes nå se?

⁴ Johannes får nå se et bemerkelsesverdig panorama: «Og jeg så noe som syntes å være et glasshav blandet med ild, og dem som kommer seierrike fra villdyret og fra dets bilde og fra dets navns tall, stå ved glasshavet, og de hadde Guds harper.» — Åpenbaringen 15: 2.

5. Hva er ’glasshavet blandet med ild’ et bilde på?

⁵ «Glasshavet» er det samme som det Johannes så tidligere, og som stod foran Guds trone. (Åpenbaringen 4: 6) Det ligner «det støpte hav» (vannkaret) i Salomos tempel, hvor prestene hentet vann når de skulle rense seg. (1. Kongebok 7: 23) Det er derfor et fint symbol på «vannbadet», det vil si Guds Ord, som Jesus bruker for å rense den prestelige menighet av salvede kristne. (Efeserne 5: 25, 26; Hebreerne 10: 22) Dette glasshavet er «blandet med ild». Det viser at de salvede blir prøvd og lutret når de følger den høye norm som er fastsatt for dem. Det minner oss dessuten om at Guds Ord også inneholder uttalelser som uttrykker sviende dommer over hans fiender. (5. Mosebok 9: 3; Sefanja 3: 8) Noen av disse sviende dommene kommer til uttrykk i de sju siste plagene som nå skal tømmes ut.

6. a) Hvem er det som står og synger ved det himmelske glasshavet, og hvordan vet vi det? b) På hvilken måte er de «seierrike»?

⁶ Det faktum at det støpte hav i Salomos tempel skulle brukes av prestene, viser at de sangerne som står ved det himmelske glasshavet, er en presteklasse. De har «Guds harper», og vi setter dem derfor i forbindelse med de 24 eldste og de 144 000, ettersom disse gruppene også synger til harpeakkompagnement. (Åpenbaringen 5: 8; 14: 2) De sangerne Johannes ser, «kommer seierrike fra villdyret og fra dets bilde og fra dets navns tall». De må derfor være de av de 144 000 som lever på jorden i de siste dager. Som gruppe betraktet seirer de virkelig. I nesten 90 år siden 1919 har de nektet å ta imot villdyrets merke og å se hen til dets bilde som menneskenes eneste håp om fred. Mange av dem har allerede vært trofaste inntil døden, og de befinner seg nå i himmelen, hvor de uten tvil fryder seg over den sangen som deres brødre på jorden synger. — Åpenbaringen 14: 11—13.

7. Hvordan ble harpen brukt i det gamle Israel, og hvordan bør Guds harper i Johannes’ syn berøre oss?

⁷ Disse lojale seiervinnerne har som nevnt Guds harper. Det har de til felles med de levittene som gjorde tjeneste i templet i gammel tid. De tilbad Jehova med sang til harpeakkompagnement. Noen profeterte også til harpeakkompagnement. (1. Krønikebok 15: 16; 25: 1—3) De vakre tonene fra harpen forskjønnet Israels gledessanger og de bønnene de bad for å lovprise og takke Jehova. (1. Krønikebok 13: 8; Salme 33: 2; 43: 4; 57: 7, 8) Når Israel sørget eller var i fangenskap, ble ikke harpen brukt. (Salme 137: 2) Det at Guds harper er med i dette synet, bør skape forventning om at det vil bli sunget en jublende seierssang med pris og takk til vår Gud.a

8. Hvilken sang blir sunget, og hvordan lyder den?

⁸ Det er det Johannes forteller om: «Og de synger Moses’, Guds slaves, sang og Lammets sang og sier: ’Store og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge. Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, ettersom du alene er lojal? For alle nasjonene skal komme og tilbe framfor deg, fordi dine rettferdige forordninger er blitt gjort kjent.’» — Åpenbaringen 15: 3, 4.

9. Hvorfor blir sangen kalt ’Moses’ sang’?

⁹ Disse seiervinnerne synger ’Moses’ sang’, det vil si, en sang som har mye til felles med den Moses sang under lignende omstendigheter. Etter at israelittene hadde vært vitne til de ti plagene i Egypt og hadde sett hvordan de egyptiske hærstyrkene ble tilintetgjort i Rødehavet, ledet Moses folket i en lovsang og seierssang for Jehova hvor det ble kunngjort: «Jehova skal herske som konge til uavgrenset tid, ja for evig.» (2. Mosebok 15: 1—19) Det passer derfor godt at sangerne i Johannes’ syn, som seirer over villdyret og er med på å kunngjøre de sju siste plager, også synger til pris for «evighetens Konge». — 1. Timoteus 1: 17.

10. Hvilken annen sang komponerte Moses, og hvordan kan det siste verset i den anvendes på den store skare i dag?

¹⁰ I en annen sang, som ble komponert da Israel gjorde seg klar til å erobre Kanaan, sa den tilårskomne profeten Moses til folket under inspirasjon: «Jeg skal kunngjøre Jehovas navn. Tilskriv vår Gud storhet!» Det siste verset i denne sangen inneholdt også en oppfordring til ikke-israelitter, og disse ordene gjelder derfor den store skare i vår tid: «Vær glade, dere nasjoner, med hans folk.» Og hvorfor skulle de være glade? Fordi Jehova «skal hevne sine tjeneres blod, og han skal betale tilbake med hevn over sine motstandere». Denne fullbyrdelsen av Jehovas rettferdige dom vil skape stor glede blant alle som setter sitt håp til ham. — 5. Mosebok 32: 3, 43; Romerne 15: 10—13; Åpenbaringen 7: 9.

11. Hvordan fortsetter den profetiske sangen som Johannes hørte, å bli oppfylt?

¹¹ Moses ville virkelig ha gledet seg hvis han hadde levd nå på Herrens dag og hadde kunnet synge sammen med det himmelske koret: «Alle nasjonene skal komme og tilbe framfor deg.» Denne profetiske sangen får en strålende oppfyllelse i dag, når vi ikke bare i et syn, men i virkeligheten ser millioner fra «nasjonene» som fylt av glede strømmer til Jehovas jordiske organisasjon.

12. Hvorfor blir seiervinnernes sang også kalt «Lammets sang»?

¹² Dette er ikke bare Moses’ sang, men også «Lammets sang». Hvordan det? Moses var Jehovas profet i Israel, men Moses selv profeterte at Jehova skulle oppreise en profet lik ham. Denne profeten viste seg å være Lammet, Jesus Kristus. Moses var Guds tjener, men Jesus var Guds Sønn. Han var i virkeligheten den større Moses. (5. Mosebok 18: 15—19; Apostlenes gjerninger 3: 22, 23; Hebreerne 3: 5, 6) Sangerne synger derfor også «Lammets sang».

13. a) På hvilke måter er Jesus lik Moses, selv om han er større enn ham? b) Hvordan kan vi slutte oss til sangerne?

¹³ I likhet med Moses sang Jesus offentlig lovsanger til Guds pris og profeterte om Guds seier over alle fiender. (Matteus 24: 21, 22; 26: 30; Lukas 19: 41—44) Jesus så også fram til den tid da nasjonene skulle komme og prise Jehova, og som det selvoppofrende «Guds Lam» gav han sitt menneskeliv for at det skulle bli mulig. (Johannes 1: 29; Åpenbaringen 7: 9; jevnfør Jesaja 2: 2—4; Sakarja 8: 23.) Og akkurat som Moses verdsatte Guds navn, Jehova, høyt og opphøyde det, gjorde Jesus Guds navn kjent. (2. Mosebok 6: 2, 3; Salme 90: 1, 17; Johannes 17: 6) Ettersom Jehova er lojal, er det helt sikkert at hans strålende løfter vil bli oppfylt. Vi er derfor enige med disse lojale sangerne, med Lammet og med Moses og gir ordene i sangen vår fulle tilslutning: «Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn?»

Englene med skålene

14. Hvem ser Johannes komme ut fra helligdommen, og hva blir gitt dem?

¹⁴ Det passer godt at vi hører den sangen disse salvede seiervinnerne synger. Hvorfor det? Fordi de har gjort kjent her på jorden de dommene som skålene fylt av Guds vrede inneholder. Men det er ikke bare mennesker som er inne i bildet når skålene blir tømt. Johannes sier: «Og etter dette så jeg, og vitnesbyrdets telts helligdom ble åpnet i himmelen, og de sju engler med de sju plager kom ut fra helligdommen, kledd i rent, skinnende lin og med gullbelter spent om brystet. Og en av de fire levende skapninger gav de sju engler sju gullskåler som var fulle av Guds vrede, han som lever for evig og alltid.» — Åpenbaringen 15: 5—7.

15. Hvorfor er det ikke overraskende at de sju englene kommer ut fra helligdommen?

¹⁵ Når det gjaldt det israelittiske tempel, som inneholdt symboler på himmelske ting, var det bare øverstepresten som kunne gå inn i Det aller helligste, som her blir kalt «helligdommen». (Hebreerne 9: 3, 7) Den representerer det sted i himmelen hvor Jehova er. Det er imidlertid ikke bare Øverstepresten, Jesus Kristus, som har det privilegium å tre fram for Jehova i himmelen. Englene har også det privilegiet. (Matteus 18: 10; Hebreerne 9: 24—26) Det er derfor ikke overraskende at Johannes så de sju englene komme ut fra helligdommen i himmelen. De har fått et oppdrag av Jehova Gud selv: å tømme de skålene som er fulle av Guds vrede. — Åpenbaringen 16: 1.

16. a) Hva er det som viser at de sju englene er godt kvalifisert for sin oppgave? b) Hva er det som viser at også andre er engasjert i den store oppgave som består i å tømme de symbolske skålene?

¹⁶ Disse englene er godt kvalifisert for oppgaven. De er kledd i rent og skinnende lin, noe som viser at de er rene åndelig sett og hellige og rettferdige i Jehovas øyne. De har også gullbelter. Det var vanlig å binde om seg et belte når man skulle gå i gang med en arbeidsoppgave. (3. Mosebok 8: 7, 13; 1. Samuelsbok 2: 18; Lukas 12: 37; Johannes 13: 4, 5) Englene har følgelig spent et belte om seg for å utføre et oppdrag. Beltene deres er dessuten av gull. I det gamle tabernaklet ble gull brukt for å symbolisere guddommelige, himmelske ting. (Hebreerne 9: 4, 11, 12) Det betyr at disse englene har et dyrebart, guddommelig tjenesteoppdrag. Andre er også engasjert i denne store oppgaven, for det er en av de fire levende skapninger som gir dem skålene. Dette var uten tvil den første levende skapning, den som lignet en løve, et symbol på det ukuelige mot som skal til for å kunngjøre Jehovas dommer. — Åpenbaringen 4: 7.

Jehova i sin helligdom

17. Hva forteller Johannes om helligdommen, og hvordan minner dette oss om helligdommen i det gamle Israel?

¹⁷ Johannes avslutter så sin beskrivelse av denne delen av synet: «Og helligdommen ble fylt med røyk på grunn av Guds herlighet og på grunn av hans makt, og ingen kunne gå inn i helligdommen før de sju englers sju plager var fullført.» (Åpenbaringen 15: 8) Det hendte at en sky fylte den bokstavelige helligdommen i Israel, og denne tilkjennegivelsen av Jehovas herlighet gjorde at prestene ikke kunne gå inn dit. (1. Kongebok 8: 10, 11; 2. Krønikebok 5: 13, 14; jevnfør Jesaja 6: 4, 5.) Dette skjedde til tider da Jehova var aktivt med i det som fant sted på jorden.

18. Når vil de sju englene vende tilbake for å avlegge rapport for Jehova?

¹⁸ Jehova er også sterkt interessert i det som skjer på jorden nå. Han vil at de sju englene skal fullføre sitt oppdrag. Det er en dommens tid, en tid da begivenhetene når sitt klimaks. Den blir beskrevet i Salme 11: 4—6: «Jehova er i sitt hellige tempel. Jehova — i himlene er hans trone. Hans øyne ser, hans strålende øyne gransker menneskesønnene. Jehova selv gransker den rettferdige så vel som den onde, og den som elsker vold, ham hater Hans sjel. Han skal la feller, ild og svovel regne ned over de onde, og en glohet vind, som deres begers del.» De sju englene kommer ikke til å vende tilbake til det opphøyde sted hvor Jehova er, før disse sju plagene er blitt utøst over de onde.

19. a) Hvilken befaling blir gitt, og hvem kommer med den? b) Når må tømmingen av de symbolske skålene ha begynt?

¹⁹ Det er en ærefryktinngytende befaling som blir gitt: «Og jeg hørte en høy røst fra helligdommen si til de sju engler: ’Gå og tøm Guds vredes sju skåler ut på jorden.’» (Åpenbaringen 16: 1) Hvem er det som kommer med denne befalingen? Det må være Jehova, for røyken som skrev seg fra hans herlighet og makt, gjorde at ingen andre kunne gå inn i helligdommen. Jehova kom til sitt åndelige tempel for å holde dom i 1918. (Malaki 3: 1—5) Det må ha vært kort tid etter det at han kom med befalingen om å tømme skålene med Guds vrede. Ja, de dommene som de symbolske skålene inneholder, begynte å bli kunngjort med stor intensitet i 1922. Og kunngjøringen har pågått med stigende styrke fram til i dag.

Skålene og trompetstøtene

20. Hva åpenbarer skålene med Jehovas vrede, hva advarer de om, og hvordan blir de tømt?

²⁰ Skålene med Jehovas vrede åpenbarer trekk ved denne verden, slik Jehova ser dem, og advarer om de dommene Jehova skal fullbyrde. Englene tømmer skålene gjennom menigheten av salvede kristne på jorden, de som synger Moses’ sang og Lammets sang. Selv om Johannes-klassen har forkynt Guds rike som et godt budskap, har den også modig åpenbart hva disse skålene med Guds vrede inneholder. (Matteus 24: 14; Åpenbaringen 14: 6, 7) Deres tosidige budskap har således vært fredelig på den måten at de har forkynt frihet for menneskeheten, men krigersk på den måten at de har advart om «hevnens dag fra vår Gud». — Jesaja 61: 1, 2.

21. Hvilken parallell er det mellom de fire første skålene med Guds vrede og de fire første trompetstøtene, og hvordan er de forskjellige?

²¹ De fire første skålene med Guds vrede rammer det samme som de fire første trompetstøtene, nemlig jorden, havet, elvene og vannkildene og de himmelske lyskildene. (Åpenbaringen 8: 1—12) Men trompetstøtene kunngjorde plager som rammet «en tredjedel», mens det hele, alt sammen, blir berørt når skålene med Guds vrede blir tømt. Så selv om kristenheten som «en tredjedel» er den del som først er blitt viet oppmerksomhet på Herrens dag, er ingen del av Satans ordning blitt unntatt fra å bli plaget av Jehovas ubehagelige domsbudskaper og de sorger de fører med seg.

22. Hvordan var de tre siste trompetstøtene annerledes, og hvilken forbindelse er det mellom dem og de tre siste skålene med Jehovas vrede?

²² De tre siste trompetstøtene var annerledes, for de ble kalt veer. (Åpenbaringen 8: 13; 9: 12) De to første bestod av gresshopper og en hær av ryttere, mens det tredje introduserte Jehovas rikes fødsel. (Åpenbaringen 9: 1—21; 11: 15—19) Som vi skal se, omfatter de tre siste skålene med Guds vrede også noen av disse trekkene, men de er noe annerledes enn de tre veene. La oss nå følge nøye med for å se hva som skjer når skålene med Jehovas vrede blir tømt.

[Fotnote]

Kapittel 32

Guds vrede blir fullbyrdet

1. Hva vil ha skjedd når de sju skålene er blitt fullstendig tømt, og hvilke spørsmål oppstår nå med hensyn til plagene?

JOHANNES har allerede introdusert de englene som har fått i oppdrag å tømme de sju skålene. Han forteller at «disse er de siste, for ved hjelp av dem er Guds vrede fullbyrdet». (Åpenbaringen 15: 1; 16: 1) Disse plagene åpenbarer hvordan Jehova skal gå til handling mot det onde på jorden. Skålene må tømmes fullstendig. Når det har skjedd, vil Guds dommer ha blitt fullbyrdet. Satans verden vil være borte! Hva innvarsler disse plagene for menneskeheten og for herskerne i den nåværende onde ordning? Hva kan de kristne gjøre for at de ikke skal bli rammet av plagene sammen med denne verden, som er dømt til undergang? Dette er viktige spørsmål, og de skal nå bli besvart. Alle som lengter etter at rettferdigheten skal seire, vil være sterkt interessert i det neste Johannes ser.

Jehovas vrede mot «jorden»

2. Hva blir resultatet av at den første engelen tømmer sin skål ut på jorden, og hva er «jorden» et bilde på?

² Den første engelen går til handling: «Og den første gikk av sted og tømte sin skål ut på jorden. Og det kom et smertefullt og ondartet sår på de mennesker som hadde villdyrets merke, og som tilbad dets bilde.» (Åpenbaringen 16: 2) Som i tilfellet med det første trompetstøtet er «jorden» her et symbol på det tilsynelatende stabile politiske system som Satan begynte å bygge opp på jorden på Nimrods tid, for over 4000 år siden. — Åpenbaringen 8: 7.

3. a) Hvordan har mange lands regjeringer krevd noe som er ensbetydende med tilbedelse, av sine undersåtter? b) Hva har nasjonene frambrakt som en erstatning for Guds rike, og hvilken virkning har det på dem som tilber den?

³ Nå i de siste dager har mange regjeringer krevd noe av sine undersåtter som er ensbetydende med tilbedelse. De har hevdet at staten må settes høyere enn Gud, og at lojalitet mot den må komme foran alt annet. (2. Timoteus 3: 1; jevnfør Lukas 20: 25; Johannes 19: 15.) Siden 1914 er det blitt vanlig at nasjonene utskriver unge mennesker til militærtjeneste for at de skal delta i eller være rede til å delta i den form for total krigføring som har tilsølt den moderne histories blad med blod. På Herrens dag har nasjonene dessuten som en erstatning for Guds rike frambrakt dyrets bilde — Folkeforbundet og dets etterfølger, De forente nasjoner. For en gudsbespottelse det er å hevde, slik noen av pavene har gjort, at denne menneskelagde organisasjonen er nasjonenes eneste håp om fred! Den gjør innbitt motstand mot Guds rike. De som tilber den, blir urene i åndelig henseende. Det er som om de blir fulle av sår, akkurat som de egypterne som stod Jehova imot på Moses’ tid, ble plaget av bokstavelige byller og blemmer. — 2. Mosebok 9: 10, 11.

4. a) Hva understreker innholdet i den første skålen med Guds vrede? b) Hvordan betrakter Jehova dem som tar imot villdyrets merke?

⁴ Innholdet i denne skålen understreker hvilket valg menneskene står overfor. Enten må de pådra seg verdens mishag, eller så må de pådra seg Jehovas vrede. Det er blitt benyttet tvang for å få menneskene til å ta imot villdyrets merke, så «ingen skal kunne kjøpe eller selge, uten den som har merket: villdyrets navn eller dets navns tall». (Åpenbaringen 13: 16, 17) Men dette har sin pris! I Jehovas øyne er det som om de som tar imot merket, har fått «et smertefullt og ondartet sår». Siden 1922 er de blitt merket offentlig som slike som har forkastet den levende Gud. Deres politiske planer lykkes ikke, og de lider de frykteligste kvaler. I åndelig forstand er de urene. Hvis de ikke angrer, kommer de til å dø av denne ’smertefulle’ sykdommen, for dette er den dag Jehova dømmer. Det går ikke an å være nøytral. Enten tilhører en denne verdensordning, eller så har en stilt seg på Kristi side og tjener Jehova. — Lukas 11: 23; jevnfør Jakob 4: 4.

Havet blir til blod

5. a) Hva finner sted når den andre skålen blir tømt? b) Hvordan betrakter Jehova dem som holder til i det symbolske havet?

⁵ Den andre skålen med Guds vrede må nå tømmes. Hva kommer det til å bety for menneskene? Johannes forteller: «Og den andre tømte sin skål ut i havet. Og det ble til blod som av en død mann, og hver levende sjel døde, ja det som var i havet.» (Åpenbaringen 16: 3) I likhet med det andre trompetstøtet er denne skålen rettet mot «havet» — de sydende, opprørske menneskemasser som er fremmedgjort for Jehova. (Jesaja 57: 20, 21; Åpenbaringen 8: 8, 9) I Jehovas øyne er dette «havet» som blod; det er uegnet for alle skapninger til å leve i. Det er derfor de kristne ikke må være noen del av verden. (Johannes 17: 14) Det at den andre skålen med Guds vrede blir tømt, viser at alle som befinner seg i dette havet, er døde i Jehovas øyne. Som følge av samfunnsansvarlighet er de skyldig i store utgytelser av uskyldig blod. Når Jehovas vredes dag kommer, vil de dø i bokstavelig forstand for hans eksekusjonsstyrkers hånd. — Åpenbaringen 19: 17, 18; jevnfør Efeserne 2: 1; Kolosserne 2: 13.

De får blod å drikke

6. Hva skjer når den tredje skålen blir tømt, og hvilke uttalelser kommer fra en engel og fra alteret?

⁶ Den tredje skålen med Guds vrede har i likhet med det tredje trompetstøtet innvirkning på ferskvannskildene. «Og den tredje tømte sin skål ut i elvene og vannkildene. Og de ble til blod. Og jeg hørte engelen over vannene si: ’Rettferdig er du, Den som er og som var, Den Lojale, fordi du har truffet disse avgjørelsene, for de utøste helliges og profeters blod, og du har gitt dem blod å drikke. De fortjener det.’ Og jeg hørte alteret si: ’Ja, Jehova Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine rettslige avgjørelser.’» — Åpenbaringen 16: 4—7.

7. Hva er «elvene og vannkildene» et bilde på?

⁷ Disse «elvene og vannkildene» er et bilde på de kilder til veiledning og visdom som denne verden godtar, for eksempel de politiske, økonomiske, vitenskapelige, pedagogiske, sosiale og religiøse filosofier som leder menneskenes handlinger og avgjørelser. I stedet for å se hen til Jehova, livets Kilde, for å få den livgivende sannhet har menneskene ’hogd seg ut sprukne cisterner’ og drukket i dype drag av «denne verdens visdom», som er «dårskap for Gud». — Jeremia 2: 13; 1. Korinter 1: 19; 2: 6; 3: 19; Salme 36: 9.

8. På hvilke måter har menneskeheten pådratt seg blodskyld?

⁸ Den slags infisert ’vann’ har fått menneskene til å pådra seg blodskyld, for eksempel ved at de er blitt tilskyndt til å utgyte blod i monumental målestokk i krigene, som i forrige århundre krevde over hundre millioner menneskeliv. Særlig innen kristenheten, hvor de to verdenskrigene brøt ut, har menneskene vært snare til å «utgyte uskyldig blod», deriblant Guds egne vitners blod. (Jesaja 59: 7; Jeremia 2: 34) Menneskeheten har også pådratt seg blodskyld ved å misbruke enorme mengder blod til blodoverføringer, noe som er et brudd på Jehovas rettferdige lover. (1. Mosebok 9: 3—5; 3. Mosebok 17: 14; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) De har allerede høstet sorg ved den store utbredelse som aids, hepatitt og andre sykdommer har fått som følge av blodoverføringer. Overtrederne vil om kort tid bli krevd til regnskap for all denne blodskylden og bli straffet på strengeste måte, ved at de blir tråkket i «Guds vredes store vinpresse». — Åpenbaringen 14: 19, 20.

9. Hva innebærer tømmingen av den tredje skålen?

⁹ På Moses’ tid, da Nilen ble til blod, klarte egypterne å holde seg i live ved å finne vann andre steder. (2. Mosebok 7: 24) Men i dag, under den åndelige plagen, er det ikke noe sted i Satans verden hvor folk kan finne livgivende vann. Det at denne tredje skålen blir tømt, innebærer at det blir kunngjort at verdens ’elver og vannkilder’ er som blod, og at de bringer åndelig død til alle som drikker av dem. Hvis ikke folk vender seg til Jehova, vil de bli rammet av hans ugunstige dom. — Jevnfør Esekiel 33: 11.

10. Hva gjør «engelen over vannene», og hvilket vitnesbyrd kommer «alteret» med i tillegg?

¹⁰ «Engelen over vannene», det vil si, den engelen som tømmer denne skålen i vannene, opphøyer Jehova som den universelle Dommer. Jehovas rettferdige avgjørelser er endelige. Engelen sier derfor om denne dommen: «De fortjener det.» Engelen har uten tvil selv vært vitne til mange av de blodsutgytelsene og grusomhetene som denne onde verdens falske læresetninger og filosofier har vært årsak til i tusener av år. Han vet derfor at Jehovas rettslige avgjørelse er rettferdig. Til og med Guds ’alter’ tar til orde. I Åpenbaringen 6: 9, 10 ble det sagt at sjelene til dem som hadde lidd martyrdøden, befant seg under alteret. «Alteret» kommer derfor med enda et mektig vitnesbyrd om at Jehovas avgjørelser er sanne og rettferdige.a Det passer virkelig godt at de som har utøst og misbrukt så mye blod, blir tvunget til å drikke blod, som et symbol på at Jehova dømmer dem til døden.

Menneskene blir svidd med ild

11. Hvor blir den fjerde skålen med Guds vrede tømt, og hva skjer når den blir tømt?

¹¹ Den fjerde ’skålen med Guds vrede’ har solen som angrepsmål. Johannes forteller: «Og den fjerde tømte sin skål ut over solen; og det ble gitt solen å svi menneskene med ild. Og menneskene ble svidd med sterk hete, men de spottet Guds navn, han som har myndigheten over disse plagene, og de angret ikke så de gav ham ære.» — Åpenbaringen 16: 8, 9.

12. Hva er denne verdens ’sol’, og hva er det blitt gitt denne symbolske sol å gjøre?

¹² I dag, i «avslutningen på tingenes ordning», skinner Jesu åndelige brødre «så klart som solen i sin Fars rike». (Matteus 13: 40, 43) Jesus er «rettferdighets sol». (Malaki 4: 2) Menneskeheten har imidlertid sin egen «sol», sine egne herskere, som prøver å skinne i opposisjon til Guds rike. Det fjerde trompetstøtet kunngjorde at ’solen, månen og stjernene’ på kristenhetens himmel i virkeligheten er kilder til mørke, ikke lyskilder. (Åpenbaringen 8: 12) Den fjerde skålen med Guds vrede viser nå at verdens «sol» skulle bli uutholdelig het. De som menneskene så hen til som sollignende ledere, skulle ’svi’ dem. Det ville bli gitt den symbolske sol å gjøre dette. Jehova ville med andre ord tillate dette som en del av hans sviende dom over menneskeheten. På hvilken måte har denne sviingen funnet sted?

13. På hvilken måte har sollignende herskere i denne verden «svidd» menneskeheten?

¹³ Etter den første verdenskrig dannet herskerne i denne verden Folkeforbundet i et forsøk på å skape sikkerhet i verden, men det mislyktes. Nye styreformer ble forsøkt, for eksempel styreformer basert på fascismen og nazismen. Kommunismen fortsatte å gripe om seg. I stedet for å bedre menneskenes lodd begynte de sollignende herskerne innenfor disse systemene å ’svi menneskene med sterk hete’. Etter lokale kriger i Spania, Etiopia og Mandsjuria brøt den annen verdenskrig ut. Historien viser at diktatorene Mussolini, Hitler og Stalin var direkte eller indirekte ansvarlig for titalls millioners død. Mange av dem som ble drept, var deres egne landsmenn. Senere bidrog internasjonale konflikter eller borgerkriger til å ’svi’ befolkningen i slike land som Vietnam, Kambodsja, Iran, Libanon og Irland, foruten i land i Latin-Amerika og Afrika. I tillegg til dette pågår det en stadig kamp mellom stormaktene. Deres skrekkinnjagende atomvåpen er i stand til å utrydde hele menneskeheten. Nå i de siste dager har menneskene virkelig vært utsatt for en brennende «sol», deres urettferdige herskere. Tømmingen av den fjerde skålen med Guds vrede har rettet søkelyset mot disse historiske kjensgjerningene, og Guds folk har kunngjort dem over hele jorden.

14. Hva har Jehovas vitner hele tiden framholdt som den eneste løsningen på menneskenes problemer, og hvordan har folk flest reagert?

¹⁴ Jehovas vitner har hele tiden framholdt at den eneste løsningen på menneskenes problemer er Guds rike. Det er ved hjelp av sitt rike Jehova skal hellige sitt navn. (Salme 83: 4, 17, 18; Matteus 6: 9, 10) Men menneskeheten som et hele har vendt det døve øre til dette. Mange av dem som forkaster Guds rike, spotter også Guds navn, slik farao gjorde da han ikke ville anerkjenne Jehovas overherredømme. (2. Mosebok 1: 8—10; 5: 2) Disse motstanderne har ingen interesse av det messianske rike. De velger å lide under sin egen brennende ’sol’, det undertrykkende menneskelige styre.

Villdyrets trone

15. a) Hvor blir den femte skålen tømt? b) Hva er «villdyrets trone», og hva innebærer det at skålen blir tømt ut over den?

¹⁵ Hvor tømmer den neste engelen sin skål? «Og den femte tømte sin skål ut over villdyrets trone.» (Åpenbaringen 16: 10a) ’Villdyret’ er Satans regjeringssystem. Det har ikke noen bokstavelig trone, like lite som villdyret selv er et bokstavelig dyr. Men det at en trone blir nevnt, viser at villdyret har utøvd kongelig myndighet over menneskeheten; det harmonerer med det faktum at hvert av dyrets horn har et kongelig diadem. Ja, «villdyrets trone» er grunnlaget for, eller kilden til, villdyrets myndighet.b Bibelen viser hvor villdyret i virkeligheten har fått sin kongemakt fra, når den sier at «dragen gav dyret dets makt og dets trone og stor myndighet». (Åpenbaringen 13: 1, 2; 1. Johannes 5: 19) Det at en skål blir tømt ut over villdyrets trone, innebærer derfor at det kommer en kunngjøring som avslører den rolle Satan har spilt og fremdeles spiller når det gjelder å støtte villdyret.

16. a) Hvem tjener nasjonene, enten de er klar over det eller ikke? Forklar. b) Hvordan gjenspeiler verden Satans personlighet? c) Når kommer villdyrets trone til å bli omstyrtet?

¹⁶ Hvordan blir dette forholdet mellom Satan og nasjonene opprettholdt? Da Satan fristet Jesus, viste han ham alle verdens riker i et syn og tilbød ham «all denne myndighet og deres herlighet». Men Satan stilte en betingelse — Jesus måtte først foreta en tilbedelseshandling overfor ham. (Lukas 4: 5—7) Kan vi tenke oss at verdens regjeringer har fått sin myndighet for noe mindre? Slett ikke. Ifølge Bibelen er Satan denne tingenes ordnings gud, så nasjonene tjener ham, enten de er klar over det eller ikke. (2. Korinter 4: 3, 4)c At dette er tilfellet, kan vi se av den måten denne verdensordning er bygd opp på. Den er bygd på sneversynt nasjonalisme, hat og egeninteresse. Den er organisert slik som Satan vil ha den — slik at menneskene fortsetter å være underlagt hans herredømme. Korrupsjonen innen styre og stell, maktbegjæret, det løgnaktige diplomatiet, rustningskappløpet — alt dette gjenspeiler Satans fordervede personlighet. Verden følger Satans urettferdige normer og gjør ham derved til sin gud. Villdyrets trone vil bli omstyrtet når villdyret blir tilintetgjort og Guds kvinnes Ætt kaster Satan i avgrunnen. — 1. Mosebok 3: 15; Åpenbaringen 19: 20, 21; 20: 1—3.

Mørke og voldsom smerte

17. a) Hvilken forbindelse er det mellom tømmingen av den femte skålen og det åndelige mørke som alltid har innhyllet villdyrets rike? b) Hvordan reagerer folk når den femte skålen med Guds vrede blir tømt?

¹⁷ Villdyrets rike har befunnet seg i åndelig mørke helt fra det fikk sin begynnelse. (Jevnfør Matteus 8: 12; Efeserne 6: 11, 12.) Det at den femte skålen blir tømt, fører til en intensivert offentlig kunngjøring av dette mørket. Og den dramatiserer det, ettersom denne skålen med Guds vrede blir tømt ut over selve tronen til det symbolske villdyret. «Og dets rike ble formørket, og de begynte å tygge sine tunger av smerte, men de spottet himmelens Gud for sine smerter og for sine sår, og de angret ikke sine gjerninger.» — Åpenbaringen 16: 10b, 11.

18. Hvilken likhet er det mellom det femte trompetstøtet og den femte skålen med Guds vrede?

¹⁸ Det femte trompetstøtet svarer ikke nøyaktig til den femte skålen med Guds vrede, for trompetstøtet innvarslet en plage som bestod av gresshopper. Men da gresshoppeplagen kom, ble solen og luften formørket. (Åpenbaringen 9: 2—5) Og i 2. Mosebok 10: 14, 15 leser vi om de gresshoppene Jehova sendte for å plage Egypt: «De var en svært tyngende plage. Før dem var det aldri på den måten kommet gresshopper som dem, og etter dem vil det aldri komme noen på den måten. Og de dekket etter hvert hele landets synlige overflate, og landet ble mørkt.» Ja mørke! I dag er verdens åndelige mørke blitt åpenbart som følge av blåsingen i den femte trompeten og tømmingen av den femte skålen med Guds vrede. Det sviende budskapet som blir forkynt av vår tids gresshoppesvermer, piner og plager de onde, som har «elsket mørket framfor lyset». — Johannes 3: 19.

19. Hva fører det til at Satan blir avslørt som denne tingenes ordnings gud, i samsvar med Åpenbaringen 16: 10, 11?

¹⁹ Som verdens hersker har Satan forårsaket mye sorg og lidelse. Hungersnød, kriger, voldshandlinger, kriminalitet, narkotikamisbruk, umoral, seksuelt overførte sykdommer, uærlighet, religiøst hykleri — alt dette og mye annet er noe som kjennetegner Satans tingenes ordning. (Jevnfør Galaterne 5: 19—21.) Likevel har den offentlige avsløringen av Satan som denne tingenes ordnings gud vært smertefull og pinlig for dem som lever etter hans normer. «De begynte å tygge sine tunger av smerte», særlig i kristenheten. Mange føler seg krenket over at sannheten avslører deres livsstil. Noen ser det som en trussel, og de forfølger dem som gjør sannheten kjent. De forkaster Guds rike og spotter Jehovas hellige navn. Det blir avslørt at de religiøst sett er syke, fulle av sår, og derfor spotter de himmelens Gud. De ’angrer ikke sine gjerninger’. Vi kan derfor ikke vente noen masseomvendelse før enden for denne tingenes ordning kommer. — Jesaja 32: 6.

Vannet i Eufrat tørker bort

20. Hvordan har både det sjette trompetstøtet og tømmingen av den sjette skålen med Eufrat å gjøre?

²⁰ Da det ble blåst i den sjette trompeten, ble «de fire engler som [var] bundet ved den store elven Eufrat», løst. (Åpenbaringen 9: 14) Babylon var i gammel tid den store byen ved Eufrat. Og da de symbolske fire englene ble løst i 1919, skjedde det i forbindelse med at Babylon den store led et betydelig fall. (Åpenbaringen 14: 8) Det er derfor verdt å merke seg at den sjette skålen med Guds vrede også har forbindelse med Eufrat: «Og den sjette tømte sin skål ut over den store elven Eufrat, og dens vann tørket bort, for at veien kunne beredes for kongene fra solens oppgang.» (Åpenbaringen 16: 12) Dette er også dårlige nyheter for Babylon den store!

21, 22. a) Hvordan gikk det til at Eufrats beskyttende vann tørket bort i 539 fvt.? b) Hva er de «vann» som Babylon den store sitter over, og hvordan er disse symbolske vannene allerede nå i ferd med å tørke bort?

²¹ I det gamle Babylons storhetstid var de store vannmengdene i Eufrat en viktig del av byens forsvarsverk. Dette vannet tørket bort i 539 fvt., da det ble ledet bort fra sitt løp av den persiske hærføreren Kyros. På den måten ble det mulig for perseren Kyros og mederen Dareios, kongene «fra solens oppgang» (det vil si fra øst), å gå inn i Babylon og erobre byen. På det avgjørende tidspunkt sviktet Eufrat som forsvarsverk for denne store byen. (Jesaja 44: 27 til 45: 7; Jeremia 51: 36) Noe lignende kommer til å skje med vår tids Babylon, den falske religions verdensomfattende system.

²² Babylon den store «sitter over mange vann». Ifølge Åpenbaringen 17: 1, 15 er disse vannene et bilde på «folk og skarer og nasjoner og tungemål» — store skarer av tilhengere som Babylon den store har betraktet som en beskyttelse. Men «vannene» er i ferd med å tørke bort! I Vest-Europa, hvor Babylon den store før hadde stor innflytelse, har hundrevis av millioner åpenlyst ignorert religionen. I noen land var det i mange år myndighetenes erklærte politikk å prøve å ødelegge religionens innflytelse. Folkemassene i disse landene har ikke reist seg for å hjelpe henne. Og når den tid kommer da Babylon den store skal bli tilintetgjort, vil hennes tilhengere, som stadig går tilbake i antall, ikke vise seg å være til noen som helst beskyttelse for henne. (Åpenbaringen 17: 16) Selv om Babylon den store påstår å ha milliarder av medlemmer, vil hun være forsvarsløs overfor «kongene fra solens oppgang».

23. a) Hvem var «kongene fra solens oppgang» i 539 fvt.? b) Hvem er «kongene fra solens oppgang» på Herrens dag, og hvordan kommer de til å ødelegge Babylon den store?

²³ Hvem er disse kongene? I 539 fvt. var det mederen Dareios og perseren Kyros, som Jehova brukte ved erobringen av den gamle byen Babylon. Nå på Herrens dag vil Babylon den stores falske religiøse system også bli tilintetgjort av menneskelige herskere. Men også denne gangen vil det være Guds dom som blir fullbyrdet. Jehova Gud og Jesus Kristus, «kongene fra solens oppgang», vil ha inngitt disse menneskelige herskerne i hjertet den «tanke» at de skal vende seg mot Babylon den store og ødelegge henne fullstendig. (Åpenbaringen 17: 16, 17) Det at den sjette skålen blir tømt, er ensbetydende med at det blir offentlig kunngjort at denne dommen snart skal bli fullbyrdet.

24. a) Hvordan er det blitt offentlig kjent hva de seks første skålene med Jehovas vrede inneholder, og hva har det ført til? b) Hva åpenbarer Åpenbaringen før den forteller om den siste skålen med Guds vrede?

²⁴ Disse seks første skålene med Guds vrede inneholder et alvorlig budskap. Med støtte fra englene har Guds tjenere på jorden vært travelt opptatt med å gjøre kjent verden over hva de inneholder. På denne måten er alle deler av Satans verdensordning blitt tilbørlig advart, og Jehova har gitt enkeltpersoner anledning til å vende om og gjøre det som er rett og rettferdig, så de kan få leve. (Esekiel 33: 14—16) Det er enda en skål med Guds vrede igjen. Men før Åpenbaringen sier noe om den, viser den hvordan Satan og hans representanter på jorden prøver å motarbeide kunngjøringen av Jehovas dommer.

Samlingen til Harmageddon

25. a) Hva forteller Johannes om urene, frosklignende «inspirerte uttalelser»? b) På hvilken måte har det kommet avskyelige frosklignende «urene inspirerte uttalelser» på Herrens dag, og hva har det ført til?

²⁵ Johannes forteller: «Og jeg så tre urene inspirerte uttalelser som så ut som frosker, komme ut av dragens munn og ut av villdyrets munn og ut av den falske profets munn. De er i virkeligheten uttalelser inspirert av demoner og gjør tegn, og de går ut til kongene på hele den bebodde jord for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag.» (Åpenbaringen 16: 13, 14) På Moses’ tid førte Jehova en avskyelig plage som bestod av frosker, over faraos land, Egypt. «Landet begynte å stinke.» (2. Mosebok 8: 5—15) Også på Herrens dag har menneskene vært hjemsøkt av en avskyelig, frosklignende plage, men fra en annen kilde. Den består av Satans «urene inspirerte uttalelser». De representerer den propaganda som tar sikte på å manipulere alle herskerne på jorden, «kongene», og få dem til å stille seg i opposisjon til Jehova Gud. På den måten sørger Satan for at de ikke blir påvirket av at skålene med Guds vrede blir tømt, men at de står fast på Satans side når «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag» begynner.

26. a) Fra hvilke tre kilder kommer den sataniske propaganda? b) Hva er ’den falske profet’? Hvordan vet vi det?

²⁶ Propagandaen kommer fra ’dragen’ (Satan) og ’villdyret’ (Satans jordiske politiske system), skikkelser som vi allerede har støtt på i Åpenbaringen. Men hva er ’den falske profet’? Det er bare navnet som er nytt. Vi så tidligere et villdyr som hadde to horn som et lam, og som gjorde store tegn for det sjuhodete villdyrets øyne. Denne bedragerske skapningen opptrådte som en profet for det villdyret. Det fremmet tilbedelsen av villdyret og sørget til og med for at det ble laget et bilde til det. (Åpenbaringen 13: 11—14) Dette villdyret med to horn liksom et lam må være det samme som ’den falske profet’ som er nevnt her. Senere leser vi som en bekreftelse på det at den falske profet i likhet med det symbolske villdyret med to horn «gjorde tegn framfor det [det sjuhodete villdyret] og med dem villedet dem som fikk villdyrets merke, og dem som tilber dets bilde». — Åpenbaringen 19: 20.

27. a) Hvilken aktuell advarsel kommer Jesus Kristus med? b) Hvilken lignende uttalelse kom Jesus med da han var på jorden? c) Hvordan gjentok apostelen Paulus Jesu advarsel?

²⁷ Ettersom det er så mye satanisk propaganda, er de neste ordene Johannes gjengir, i høy grad aktuelle: «Se, jeg kommer som en tyv. Lykkelig er den som holder seg våken og bevarer sine ytterkledninger, så han ikke skal gå naken og folk se hans skam.» (Åpenbaringen 16: 15) Hvem er det som kommer «som en tyv»? Det er Jesus som kommer som Jehovas Domsfullbyrder på et ikke angitt tidspunkt. (Åpenbaringen 3: 3; 2. Peter 3: 10) Også da Jesus var på jorden, sa han at han skulle komme som en tyv: «Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer. Derfor må også dere vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» (Matteus 24: 42, 44; Lukas 12: 37, 40) Apostelen Paulus kom også med denne advarselen: «Jehovas dag kommer akkurat som en tyv om natten. Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk.» Det er Satan som står bak enhver slik falsk kunngjøring av «fred og sikkerhet». — 1. Tessaloniker 5: 2, 3.

28. Hva sa Jesus om å motstå press fra verden, og hva er «den dagen» som de kristne ikke vil skal komme over dem «som en snare»?

²⁸ Jesus gjorde også oppmerksom på hva slags press denne verden, som er så gjennomsyret av propaganda, ville komme til å øve på de kristne. Han sa: «Men gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare. . . . Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående framfor Menneskesønnen.» (Lukas 21: 34—36) «Den dagen» er «Guds, Den Allmektiges, store dag». (Åpenbaringen 16: 14) Etter hvert som «den dagen» nærmer seg da Jehovas overherredømme skal bli hevdet og rettferdiggjort, blir det stadig vanskeligere å takle livets bekymringer. De kristne må være årvåkne og på vakt og holde seg våkne til den dagen kommer.

29, 30. a) Hva ligger det i Jesu advarende ord om at de som blir funnet sovende, vil oppleve den skam å bli fratatt sine «ytterkledninger»? b) Hva forteller ytterkledningene om den som har dem på? c) Hvordan kan en person komme til å miste sine symbolske ytterkledninger, og hva vil det føre til?

²⁹ Hva betyr så advarselen om at de som ble funnet sovende, skulle oppleve den skam å bli fratatt sine «ytterkledninger»? En prest eller en levitt som utførte vakttjeneste ved templet i det gamle Israel, hadde et stort ansvar. Jødiske kommentatorer forteller at hvis noen ble funnet sovende på post, kunne klærne bli revet av dem og brent, slik at de ble vanæret offentlig.

³⁰ Jesus viser her at noe lignende kan skje i dag. Prestene og levittene var et bilde på Jesu salvede brødre. (1. Peter 2: 9) Men Jesu advarsel gjelder i utvidet forstand også den store skare. Ytterkledningene sikter til bærerens identitet som et kristent vitne for Jehova. (Jevnfør Åpenbaringen 3: 18; 7: 14.) Hvis noen tillater at presset fra Satans verden får dem til å falle i søvn eller bli uvirksomme, kommer de trolig til å miste sine ytterkledninger, med andre ord, sin rene identitet som kristne. Det ville være en skam å komme i en slik situasjon. En ville da stå i fare for å miste alt.

31. a) Hvordan understreker Åpenbaringen 16: 16 at det er viktig at de kristne holder seg våkne? b) Hvilke spekulasjoner har noen religiøse ledere framsatt om Harmageddon?

³¹ Etter hvert som det neste verset i Åpenbaringen nærmer seg sin oppfyllelse, blir det enda viktigere at de kristne holder seg våkne: «Og de [de demoninspirerte uttalelsene] samlet dem [kongene, eller herskerne, i verden] til det sted som på hebraisk kalles Har-Magedon.» (Åpenbaringen 16: 16) Dette navnet, som vanligvis skrives «Harmageddon», forekommer bare én gang i Bibelen. Men det har appellert sterkt til folks fantasi. Verdens ledere har brukt dette ordet om en mulig atomkrig. Harmageddon er også blitt satt i forbindelse med den gamle byen Megiddo, hvor det ble utkjempet mange avgjørende slag i bibelsk tid. Noen religiøse ledere har derfor framsatt spekulasjoner om at den siste og endelige krig på jorden vil bli utkjempet innenfor dette begrensede området. Men da er de fjernt fra sannheten.

32, 33. a) Hva står navnet «Har-Magedon» for? b) Hvilke andre bibelske uttrykk har tilknytning til Harmageddon? c) Når vil tiden være inne til at den sjuende engelen tømmer den siste skålen med Guds vrede?

³² Navnet «Har-Magedon» betyr «Megiddos fjell». Men Harmageddon er ikke et bokstavelig sted. Det står for den verdenssituasjon hvor alle nasjonene blir samlet i opposisjon til Jehova Gud, og hvor han til slutt tilintetgjør dem. Harmageddon er verdensomfattende. (Jeremia 25: 31—33; Daniel 2: 44) Det svarer til «Guds vredes store vinpresse» og «avgjørelsens lavslette», eller «Jehosjafats lavslette», hvor nasjonene blir samlet for å bli tilintetgjort av Jehova. (Åpenbaringen 14: 19; Joel 3: 12, 14) Harmageddon har også forbindelse med «Israels jord», hvor de sataniske hærene til Gog av Magog blir tilintetgjort, og med det stedet «mellom det store hav og Prydelsens hellige fjell» hvor Mikael, den store fyrste, sørger for at Nordens konge kommer «helt til sin ende». — Esekiel 38: 16—18, 22, 23; Daniel 11: 45; 12: 1.

³³ Når nasjonene er blitt manøvrert inn i denne situasjonen av den kvekkende propagandaen som skriver seg fra Satan og hans representanter på jorden, er tiden inne til at den sjuende engelen skal tømme den siste skålen med Guds vrede.

«Det er skjedd!»

34. Hvor tømmer den sjuende engel sin skål, og hvilken kunngjøring kommer «ut fra helligdommen, fra tronen»?

³⁴ «Og den sjuende tømte sin skål ut over luften. Da kom det en høy røst ut fra helligdommen, fra tronen, og den sa: ’Det er skjedd!’» — Åpenbaringen 16: 17.

35. a) Hva er «luften» i Åpenbaringen 16: 17? b) Hva kommer til uttrykk ved at den sjuende engelen tømmer sin skål ut over luften?

³⁵ «Luften» er den siste livsoppholdende faktor som blir rammet av plagene. Men dette er ikke den bokstavelige luften. Det er ikke noe ved den bokstavelige luften som gjør den fortjent til å bli dømt av Jehova, like lite som den bokstavelige jorden, det bokstavelige havet, de bokstavelige ferskvannskildene og den bokstavelige solen fortjener å bli dømt av ham. Nei, dette er den «luften» som Paulus snakket om da han kalte Satan for «herskeren over luftens myndighet». (Efeserne 2: 2) Det er den sataniske «luften» som verden i dag puster i, den ånd, eller generelle mentale tilbøyelighet, som kjennetegner hele Satans onde tingenes ordning, den sataniske tankegang som gjennomsyrer alle livets forhold utenfor Jehovas organisasjon. Når den sjuende engelen tømmer sin skål ut over luften, gir han derfor uttrykk for Jehovas vrede som er opptent mot Satan, hans organisasjon og alt det som ansporer menneskeheten til å støtte Satan i hans motstand mot Jehovas overherredømme.

36. a) Hva utgjør de sju plagene? b) Hva viser Jehovas erklæring: «Det er skjedd!»?

³⁶ Denne og de seks foregående plagene representerer det samlede antall av Jehovas dommer over Satan og hans ordning. De er en kunngjøring om at Satan og hans ætt er dømt til undergang. Når denne siste skålen er tømt, erklærer Jehova: «Det er skjedd!» Det er ikke mer å si. Når innholdet av skålene med Guds vrede er blitt offentliggjort til Guds tilfredshet, vil han ikke nøle med å fullbyrde de dommene som er blitt kunngjort i disse budskapene.

37. Hvordan beskriver Johannes det som finner sted etter at den sjuende skålen med Guds vrede er tømt?

³⁷ Johannes fortsetter: «Og det kom lyn og røster og tordener, og det inntraff et stort jordskjelv, et slikt som det ikke hadde vært siden mennesker ble til på jorden, et så omfattende jordskjelv, så stort. Og den store by revnet i tre deler, og nasjonenes byer falt; og Babylon den store ble husket for Guds øyne, så begeret med hans harmes vredesvin skulle gis henne. Og hver øy flyktet, og fjell ble ikke funnet. Og et stort haglvær, hvor hver stein veide omkring en talent, kom ned fra himmelen over menneskene, og menneskene spottet Gud på grunn av haglplagen, fordi plagen av det var usedvanlig stor.» — Åpenbaringen 16: 18—21.

38. Hva er følgende et bilde på: a) det ’store jordskjelvet’? b) det at «den store by», Babylon den store, revner «i tre deler»? c) det at «hver øy flyktet, og fjell [ikke ble] funnet»? d) «haglplagen»?

³⁸ Enda en gang går Jehova på en umiskjennelig måte til handling overfor menneskene, noe som blir vist ved at det kommer «lyn og røster og tordener». (Jevnfør Åpenbaringen 4: 5; 8: 5.) Menneskeheten vil bli rystet på en måte som den aldri er blitt det tidligere, som ved et ødeleggende jordskjelv. (Jevnfør Jesaja 13: 13; Joel 3: 16.) Denne ualminnelig store rystelsen vil ødelegge «den store by», Babylon den store, så den revner «i tre deler» — noe som viser at den blir fullstendig ødelagt for aldri å bli gjenoppbygd. «Nasjonenes byer» vil også falle. «Hver øy» og ’fjellene’ — institusjoner og organisasjoner i denne ordning som tilsynelatende er så varige — vil forsvinne. «Et stort haglvær», mye større enn det som rammet Egypt under den sjuende plagen, vil ramme menneskene og forårsake store smerter. «Hver stein veide omkring en talent.»d (2. Mosebok 9: 22—26) Denne harde nedbøren i form av frosset vann er sannsynligvis et bilde på usedvanlig kraftige, verbale uttrykk for Jehovas dommer, som bærer bud om at enden for denne tingenes ordning endelig er kommet. Og det er ingen ting i veien for at Jehova også kan bruke bokstavelig hagl i forbindelse med denne ødeleggelsen. — Job 38: 22, 23.

39. Hvilken handlemåte kommer flertallet av menneskene til å følge, trass i de sju plagene?

³⁹ På denne måten vil Satans verden bli rammet av Jehovas rettferdige dom. De fleste mennesker kommer til å fortsette å trosse og spotte Gud helt fram til enden. De kommer til å ha samme holdning som farao hadde. De vil fortsette å forherde sitt hjerte, trass i alle plagene og den endelige, dødbringende kulminasjonen av disse plagene. (2. Mosebok 11: 9, 10) Det kommer ikke til å skje en masseomvendelse i siste øyeblikk. Helt til sitt siste åndedrag vil de rase mot den Gud som erklærer: «De skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.» (Esekiel 38: 23) Jehova Guds, Den Allmektiges, overherredømme vil ikke desto mindre ha blitt hevdet og rettferdiggjort.

[Fotnoter]

[Ramme på side 221]

«Ut på jorden»

Johannes-klassen har gjort kjent Jehovas vrede som er opptent mot «jorden», med slike uttalelser som disse:

«Århundrers historie har på forhånd vist de politiske partiers udyktighet til å råde bot på de nåværende vanskeligheter og løse de forvirrende problemer. De statsøkonomer og politikere som har underkastet spørsmålene en nøye prøvelse, har funnet at de er ute av stand til å gjøre noe.» — Millioner af nulevende Mennesker skal aldrig dø, utgitt i 1920, side 44.

«Det er ikke nå på jorden en eneste regjering som kan tilfredsstille en noenlunde rimelig del av verden. Mange nasjoner styres av diktatorer. Hele verden er praktisk talt bankerott.» — Den ideelle Regering, utgitt på engelsk i 1924, side 5.

«Det er bare én måte å befri verden for ondskap på, slik at fred og rettferdighet kan få utvikle seg fritt, og det er ved å gjøre ende på denne tingenes ordning.» — «Dette gode budskap om riket», utgitt i 1955, side 25.

«Den nåværende verdensordning har i stadig større utstrekning vært kjennetegnet av synd, urettferdighet og opprør mot Gud og hans vilje. . . . Det lar seg ikke gjøre å forbedre den. Derfor må den forsvinne!» — Vakttårnet, 15. april 1982, side 6.

[Ramme på side 223]

«Ut i havet»

Følgende er bare noen få av de uttalelsene som Johannes-klassen har offentliggjort i årenes løp for å kunngjøre Jehovas vrede som er opptent mot det urolige, opprørske «havet» av ugudelige mennesker som er fremmedgjort for ham:

«Kaster man et blikk på [nasjonenes] historie, . . . vil man straks se at det har vært en kamp mellom klassene. Det har vært de få imot de mange. . . . Disse kampene har ført til mange revolusjoner, til stor lidelse og megen blodsutgytelse.» — Regering, utgitt i 1931, side 236.

I den nye verden vil «det symbolske havet, som representerer de urolige, opprørske, ugudelige menneskene, og som det symbolske dyret steg opp av for lang tid siden for å bli brukt av Djevelen, . . . være borte». — Vakttårnet, 1. februar 1968, side 68.

«Det nåværende menneskelige samfunn er sykt åndelig sett. Ingen av oss kan redde det, for Guds Ord viser at dets sykdom er dødelig.» — Virkelig fred og sikkerhet — hvordan?, utgitt i 1974, side 130.

[Ramme på side 224]

«Ut i elvene og vannkildene»

Den tredje plagen har avslørt «elvene og vannkildene» ved slike uttalelser som disse:

«De geistlige, som påstår at de forkynner [Kristi] lærdommer, [har] sanksjonert krigen og gjort den til noe hellig. Det har vært dem en glede å få sine bilder og statuer stilt til skue side om side med blodbesudlede krigeres.» — Vagttaarnet, oktober 1924, side 152.

«Spiritismen er basert på en stor usannhet, løgnen om fortsatt liv etter døden og om menneskesjelens udødelighet.» — Hva sier Bibelen om «fortsatt liv etter døden»?, utgitt i 1956, side 51.

«Elver og kilder som skriver seg fra filosofer, politiske teoretikere, sosiale organisatorer, økonomiske rådgivere og talsmenn for religiøse institusjoner, [har ikke] vært livgivende eller forfriskende . . . Dette vann har til og med fått dem som har drukket av det, til å bryte Guds lov angående blodets hellighet og til å være med på å forfølge og endog utgyte blodet av Jehova Guds hellige tjenere og profeter.» — Den resolusjonen som ble vedtatt på det internasjonale stevnet «Det evige gode budskap» i 1963.

«En kan derfor ikke vente at menneskeslektens redning skal komme fra vitenskapen. . . . Vi kan ikke stole på at verdens psykologer og psykiatere vil kunne forandre menneskenes tenkemåte . . . Vi kan ikke håpe på at noen internasjonal politistyrke skal kunne . . . gjøre jorden til et sted hvor det er trygt å bo.» — Vakttårnet, 15. oktober 1970, side 460.

[Ramme på side 225]

«Ut over solen»

Mens «solen», det menneskelige styre, har ’svidd’ menneskeheten på Herrens dag, har Johannes-klassen henledet oppmerksomheten på det som skjer, med slike uttalelser som disse:

«I dag truer Hitler og Mussolini, disse egenmektige diktatorer, hele verdens fred, og i sin undertrykkelse av friheten støttes de fullt ut av det romersk-katolske hierarki.» — Fascisme eller frihet, utgitt på engelsk i 1939, side 13.

«Ned gjennom historien har diktatorenes politikk vært: Hersk eller ødelegg! Men den lov som nå kommer til å gjøres gjeldende over hele jorden av Guds innsatte Konge, Jesus Kristus, er: La Kristus herske over dere, eller bli ødelagt!» — Når alle nasjoner blir forent under Guds rike, utgitt i 1961, side 23.

«Siden 1945 er mer enn 25 millioner blitt drept i omkring 150 kriger som er blitt utkjempet jorden over.» — Vakttårnet, 15. juli 1980, side 6.

«Nasjonene . . . bryr seg lite om internasjonalt ansvar og regler for oppførsel. Enkelte nasjoner synes at de har full rett til å bruke alle midler de finner nødvendige, for å nå sine mål — massakrer, attentater, kapringer, bombeangrep og så videre . . . Hvor lenge vil nasjonene finne seg i hverandres tankeløse og uansvarlige oppførsel?» — Vakttårnet, 15. februar 1985, side 4.

[Ramme på side 227]

«Ut over villdyrets trone»

Jehovas vitner har avslørt villdyrets trone og kunngjort at Jehova fordømmer den, med slike uttalelser som disse:

«Nasjonenes herskere og politiske ledere lar seg påvirke av ondskapsfulle, overmenneskelige krefter som driver dem inn på en selvmorderisk marsj mot den avgjørende konflikten i Harmageddon.» — After Armageddon—God’s New World, utgitt i 1953, side 8.

«’Villdyret’, det uteokratiske, menneskelige styre, har fått sin makt, sitt velde og sin trone fra Dragen. Det må derfor følge partilinjen, Dragens linje.» — After Armageddon—God’s New World, utgitt i 1953, side 15.

«De hedenske nasjoner . . . kan . . . bare være å finne på Guds fremste motstanders, Satan Djevelens, side.» — Den resolusjonen som ble vedtatt på det internasjonale stevnet «Guds seier» i 1973.

[Ramme på side 229]

«Dens vann tørket bort»

Allerede nå er støtten til babylonsk religion i ferd med å tørke bort, og det antyder hva som kommer til å skje når «kongene fra solens oppgang» går til angrep.

«En landsomfattende undersøkelse viste at 75 prosent av dem som bor i byområdene [i Thailand], overhodet ikke går i buddhistiske templer for å høre på prekener, og tallet på dem som besøker templene i landdistriktene, går jevnt nedover og nå er nede i cirka 50 prosent.» — Bangkok Post, 7. september 1987, side 4.

«Taoismen har mistet sin magiske kraft i det landet [Kina] hvor den ble grunnlagt for cirka 2000 år siden. . . . Ettersom presteskapet er berøvet de magiske virkemidler som de og deres forgjengere benyttet for å få store tilhengerskarer, er de nå uten etterfølgere, og taoismen er i ferd med å bli utryddet som et organisert trossamfunn i Kina.» — The Atlanta Journal and Constitution, 12. september 1982, side 36-A.

«Japan . . . har en av verdens største konsentrasjoner av utenlandske misjonærer, nesten 5200, men . . . under én prosent av befolkningen er kristen . . . En fransiskanerprest som har arbeidet her siden 1950-årene . . . tror at ’den utenlandske misjonærs tid er forbi i Japan’.» — The Wall Street Journal, 9. juli 1986, side 1.

I de siste 30 årene «er nesten 2000 av den anglikanske kirkes 16 000 kirkebygninger blitt stengt [i England] fordi de ikke blir brukt. Frammøteprosenten er omtrent den laveste blant land som bekjenner seg til kristendommen. . . . ’Man kan ikke nå si at England er et kristent land,’ sa [biskopen av Durham]». — The New York Times, 11. mai 1987, side A4.

«Etter flere timers hissig debatt vedtok parlamentet [i Hellas] i dag en lov som gjør det mulig for den sosialistiske regjeringen å overta store eiendommer etter den gresk-ortodokse kirke . . . Loven gir dessuten lekfolk kontrollen over kirkeråd og gir komiteer ansvaret for administreringen av store kirkelige investeringer som omfatter hoteller, marmorbrudd og kontorbygninger.» — The New York Times, 4. april 1987, side 3.

[Bilde på side 222]

De fire første skålene med Guds vrede fører til plager som ligner dem som de fire første trompetstøtene medførte

[Bilde på side 226]

Den femte skålen avslører villdyrets trone og viser at den er den myndighet Satan har gitt villdyret

[Bilder på side 231]

Demonisk propaganda samler jordens herskere til Harmageddon, den avgjørende situasjon hvor Jehovas dommer over dem vil bli fullbyrdet

[Bilde på side 233]

De som lar seg påvirke av Satans forurensede ’luft’, blir tilintetgjort når Jehova fullbyrder sine rettferdige dommer

Kapittel 33

Dommen over den beryktede skjøgen

Ellevte syn — Åpenbaringen 17: 1—18

Emne: Babylon den store rir på et skarlagenrødt villdyr, som til slutt vender seg mot henne og ødelegger henne

Når det blir oppfylt: Fra 1919 og til den store trengsel

1. Hva åpenbarer en av de sju englene for Johannes?

JEHOVAS rettferdige vrede må utøses fullstendig. Ja, det er sju skåler i alt! Da den sjette engelen tømte sin skål på det stedet hvor det gamle Babylon lå, var det et passende symbol på hvordan Babylon den store vil bli rammet av plager idet begivenhetene raskt utvikler seg mot den siste og endelige krig, Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 1, 12, 16) Det er sannsynligvis den samme engelen som nå åpenbarer hvorfor og hvordan Jehova fullbyrder sine rettferdige dommer. Johannes blir slått av undring over det han får høre og se: «Og en av de sju engler som hadde de sju skåler, kom og talte med meg og sa: ’Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøge, som sitter over mange vann, og som jordens konger har drevet utukt med, mens de som bor på jorden, ble drukne av hennes utukts vin.’» — Åpenbaringen 17: 1, 2.

2. Hva er det som viser at «den store skjøge» a) ikke er fortidens Roma? b) ikke er storfinansen og storkapitalen? c) er et religiøst system?

² «Den store skjøge»! Hvorfor denne sjokkerende benevnelsen? Hvem er hun? Noen har ment at denne symbolske skjøgen er fortidens Roma. Men Roma var en politisk makt. Denne skjøgen driver utukt med jordens konger, tydeligvis også med herskerne i Roma. Og det står at «jordens konger» sørger over henne når hun er blitt ødelagt. Hun kan følgelig ikke være en politisk makt. (Åpenbaringen 18: 9, 10) Og ettersom også jordens kjøpmenn sørger over henne, kan hun ikke være et bilde på storfinansen og storkapitalen. (Åpenbaringen 18: 15, 16) Vi leser imidlertid at ’alle nasjonene ble villedet ved hennes utøvelse av spiritisme’. (Åpenbaringen 18: 23) Dette viser at den store skjøgen må være et verdensomspennende religiøst system.

3. a) Hvorfor må den store skjøgen være et symbol på noe mer enn den romersk-katolske kirke eller for den saks skyld hele kristenheten? b) Hvilke babylonske læresetninger går igjen i de fleste av Østens religioner og også i kristenhetens trossamfunn? c) Hva innrømmet en katolsk kardinal med hensyn til opprinnelsen til mange av kristenhetens læresetninger, seremonier og skikker? (Se fotnoten.)

³ Hvilket religiøst system er dette? Er det den romersk-katolske kirke, som noen har hevdet? Eller er det hele kristenheten? Nei, det må være et enda større system enn disse hvis hun skal kunne villede alle nasjonene. Babylon den store er i virkeligheten hele den falske religions verdensrike. Dette verdensriket har sitt opphav i det gamle Babylon med dets mysterier. Det framgår av at de mange religionene rundt om på hele jorden har mange babylonske læresetninger og skikker felles. Som eksempler kan vi nevne at troen på menneskesjelens iboende udødelighet, et brennende helvete og en treenighet av guder forekommer i de fleste av Østens religioner så vel som i kristenhetens trossamfunn. Falsk religion, som oppstod for over 4000 år siden i den gamle byen Babylon, har utviklet seg til det monstrum som har fått det betegnende navnet Babylon den store.a Men hvorfor blir Babylon den store omtalt som «den store skjøge»?

4. a) På hvilke måter drev det gamle Israel utukt? b) Hvordan har Babylon den store drevet utukt?

⁴ Babylon (eller Babel, som betyr «forvirring») nådde høyden av sin storhet på Nebukadnesars tid. Det var en religiøs-politisk stat med over tusen templer og mindre helligdommer. Presteskapet hadde stor makt. Selv om Babylon for lengst har opphørt å eksistere som verdensmakt, eksisterer det religiøse Babylon den store fremdeles, og i samsvar med mønsteret fra gammel tid prøver hun fremdeles å påvirke og forme den politiske utvikling. Men godkjenner Gud at religionen blander seg opp i politikken? I De hebraiske skrifter ble det sagt at Israel drev prostitusjon, når det utøvde falsk tilbedelse, og når det inngikk forbund med nasjonene i stedet for å stole på Jehova. (Jeremia 3: 6, 8, 9; Esekiel 16: 28—30) Babylon den store driver også utukt. Hun har gjort det hun mener er formålstjenlig, for å få makt over jordens konger og herskere. — 1. Timoteus 4: 1.

5. a) Hvilket rampelys setter presteskapet pris på å være i? b) Hvorfor er et ønske om å oppnå en fremtredende stilling i verden direkte i strid med det Jesus Kristus har sagt?

⁵ I dag er det vanlig at religiøse ledere søker høye politiske stillinger, og i noen land sitter prester i regjeringen. I 1988 stilte to kjente protestantiske prester opp som amerikanske presidentkandidater. Babylon den stores ledere elsker å være i rampelyset; de er ofte avbildet i pressen sammen med fremtredende politikere. Jesus derimot ville ikke engasjere seg i politikk. Han sa om sine disipler: «De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» — Johannes 6: 15; 17: 16; Matteus 4: 8—10; se også Jakob 4: 4.

Skjøgeliv i nyere tid

6, 7. a) Hvordan gikk det til at Hitlers naziparti fikk makten i Tyskland? b) Hvordan hjalp Vatikanets konkordat med Nazi-Tyskland Hitler i hans streben etter å oppnå verdensherredømme?

⁶ Den store skjøgen har påført menneskeheten usigelige lidelser ved sin innblanding i politikken. Tenk for eksempel på hvordan Hitler kom til makten i Tyskland. Det er uhyggelige kjensgjerninger som enkelte gjerne skulle ha sett ble fjernet fra historiebøkene. I mai 1924 hadde nazipartiet 32 mandater i den tyske riksdagen. I mai 1928 hadde det bare 12 mandater. Men i 1930 feide den store depresjonen over verden; i dens kjølvann hadde nazistene en bemerkelsesverdig framgang, og ved de tyske valgene i juli 1932 fikk de 230 av 608 mandater. Kort tid etter begynte den tidligere rikskansleren Franz von Papen, som paven hadde slått til ridder, å arbeide for nazistenes sak. Ifølge historikerne hadde von Papen visjoner av et nytt hellig romersk rike. Hans egen korte karriere som rikskansler hadde vært en fiasko, så nå håpet han å få makt gjennom nazistene. I januar 1933 hadde han fått industrimagnatene til å støtte Hitler, og ved hjelp av utspekulerte intriger sørget han for at Hitler ble rikskansler 30. januar 1933. Selv ble han visekansler, og Hitler brukte ham for å vinne støtte i katolske områder i Tyskland. Mindre enn to måneder etter maktovertagelsen oppløste Hitler riksdagen, sendte tusener av opposisjonsledere i konsentrasjonsleirer og satte i gang en åpenlys kampanje for å undertrykke jødene.

⁷ Den 20. juli 1933 ble det tydelig vist at Vatikanet var interessert i nazismens økende makt. Den dagen undertegnet kardinal Pacelli (som senere ble pave Pius XII) et konkordat mellom Vatikanet og Nazi-Tyskland i Roma. Von Papen undertegnet dokumentet som Hitlers representant, og Pacelli tildelte von Papen en høy pavelig utmerkelse, Pius-ordenens storkors.b Tibor Koeves skriver om dette: «Konkordatet var en stor seier for Hitler. Det gav ham den første moralske støtte han hadde fått fra utenverdenen, og det fra den mest opphøyde kilde.» (Satan in Top Hat) Konkordatet krevde at Vatikanet skulle trekke tilbake sin støtte til det katolske sentrumspartiet i Tyskland og derved godkjenne Hitlers totalitære ett-parti-stat.c I artikkel 14 i konkordatet het det videre: «Utnevnelser av erkebiskoper, biskoper og lignende vil først bli foretatt etter at den fungerende embetsmann, som er innsatt av das Reich, har fått full anledning til å forvisse seg om at det ikke eksisterer noen tvil med hensyn til de alminnelige politiske synspunkter.» Innen utgangen av 1933 (som ble proklamert som et «hellig år» av pave Pius XI) var Vatikanets støtte blitt en vesentlig faktor i Hitlers streben etter å oppnå verdensherredømme.

8, 9. a) Hvordan reagerte Vatikanet og den katolske kirke og dens presteskap på nazistenes tyranni? b) Hvilken uttalelse kom katolske biskoper i Tyskland med ved den annen verdenskrigs utbrudd? c) Hva har forbindelsene mellom religion og politikk ført til?

⁸ Selv om noen få katolske prester og nonner protesterte mot Hitlers grusomheter — og måtte lide for det — fikk nazistenes tyranni enten aktiv eller stilltiende støtte fra Vatikanet og den katolske kirke og dens hær av prester, som betraktet nazistyret som et bolverk mot verdenskommunismen. Pave Pius XII kritiserte ikke masseutryddelsen av jødene og forfølgelsen av Jehovas vitner og andre. Da pave Johannes Paul II besøkte Vest-Tyskland i mai 1987, roste han det standpunkt mot nazismen som én oppriktig prest hadde tatt. Hva gjorde de andre tusener av tyske prester under Hitlers skrekkvelde? Et hyrdebrev som ble sendt ut av katolske biskoper i september 1939, ved utbruddet av den annen verdenskrig, kaster lys over dette. Der het det blant annet: «I denne avgjørende stund formaner vi våre katolske soldater til å gjøre sin plikt i lydighet mot der Führer og være rede til å ofre hele sin individualitet. Vi oppfordrer de troende til å være med på å be inderlige bønner om at den allmektige Guds forsyn må lede denne krigen til et velsignet og vellykket resultat.»

⁹ Den slags katolsk diplomati illustrerer godt hvordan religionssamfunnene har prostituert seg i løpet av de siste 4000 årene ved å beile til den politiske stat for å oppnå makt og fordeler. Slike forbindelser mellom religion og politikk har vært årsak til kriger, forfølgelse og mye menneskelig elendighet. Hvor lykkelig kan ikke menneskeheten være for at Jehovas dom over den store skjøgen er nær! Måtte den bli fullbyrdet snart!

Hun sitter over mange vann

10. Hva er de «mange vann» som Babylon den store ser hen til for å få beskyttelse, og hva skjer med dem?

¹⁰ Det gamle Babylon satt over mange vann — elven Eufrat og tallrike kanaler. Vannene beskyttet byen. De dannet også grunnlaget for dens rikdom, ettersom handelen foregikk via dem, helt til de tørket bort i løpet av en eneste natt. (Jeremia 50: 38; 51: 9, 12, 13) Babylon den store ser også hen til «mange vann» for at de skal beskytte henne og gjøre henne rik. Disse symbolske vannene er «folk og skarer og nasjoner og tungemål», det vil si, alle de milliarder av mennesker som Babylon den store har hersket over og fått materiell støtte fra. Men disse vannene er også i ferd med å tørke bort. De trekker sin støtte tilbake. — Åpenbaringen 17: 15; jevnfør Salme 18: 4; Jesaja 8: 7.

11. a)  Hvordan gjorde det gamle Babylon «hele jorden drukken»? b) Hvordan har Babylon den store gjort «hele jorden drukken»?

¹¹ Det gamle Babylon ble dessuten omtalt som «et gullbeger i Jehovas hånd» som hadde gjort «hele jorden drukken». (Jeremia 51: 7) Det gamle Babylon tvang nabofolkene til å drikke uttrykk for Jehovas vrede når det foretok militære erobringer av dem, og gjorde dem svake som drukne menn. Babylon var på den måten Jehovas redskap. Babylon den store har også gjort mange erobringer og er blitt et verdensrike. Men hun er så visst ikke et redskap i Guds hånd. Hun har i stedet tjent «jordens konger», som hun i religiøs forstand har drevet utukt med. Hun har tilfredsstilt disse kongene ved hjelp av sine falske læresetninger og trellbindende skikker for å holde folkemassene, dem «som bor på jorden», svake som drukne menn. Dermed har hun sørget for at de passivt underordner seg under sine herskere.

12. a) Hvordan ble en del av Babylon den store i Japan ansvarlig for mange blodsutgytelser under den annen verdenskrig? b) Hvordan har de vann som støttet Babylon den store, tørket bort i Japan, og hva har det ført til?

¹² Det shintoistiske Japan er et godt eksempel på det. Indoktrinerte japanske soldater så det som den høyeste ære å gi sitt liv for keiseren — den høyeste shintoguddommen. Under den annen verdenskrig døde cirka halvannen million japanske soldater i kamp; så godt som hver eneste en av dem så det som en vanære å overgi seg. Etter Japans nederlag ble keiser Hirohito tvunget til å frasi seg sin guddommelighet. Dette førte til at de ’vannene’ som støttet den shintoistiske delen av Babylon den store, tørket bort — og det etter at shintoismen hadde godkjent at store mengder blod ble utgytt i Stillehavskrigen. Det at shintoismens innflytelse ble svekket, har også i de senere år gjort det mulig for over 200 000 japanere, de fleste tidligere shintoister og buddhister, å bli innviede og døpte tjenere for den suverene Herre, Jehova.

Skjøgen rir på et dyr

13. Hvilket forbausende syn får Johannes se når engelen i åndens kraft fører ham ut i en ødemark?

¹³ Hva mer forteller profetien om den store skjøgen og hennes skjebne? Johannes kommer nå med en levende beskrivelse: «Og han [engelen] førte meg av sted i åndens kraft ut i en ødemark. Og jeg fikk se en kvinne som satt på et skarlagenrødt villdyr som var fullt av bespottelige navn og hadde sju hoder og ti horn.» — Åpenbaringen 17: 3.

14. Hvorfor passer det godt at Johannes ble ført ut i en ødemark?

¹⁴ Hvorfor blir Johannes ført ut i en ødemark? Ved en tidligere anledning, da dommen over det gamle Babylon ble kunngjort, ble det sagt at domsutsagnet ble rettet mot «havødemarken». (Jesaja 21: 1, 9) Dette var et varsel om at det gamle Babylon skulle bli en livløs ødemark, trass i de forsvarsverkene som vannene utgjorde. Det passer derfor godt at Johannes i sitt syn blir ført ut i en ødemark for å se hvordan det skal gå med Babylon den store. Hun må også bli lagt øde. (Åpenbaringen 18: 19, 22, 23) Men Johannes er forundret over det han får se der ute. Den store skjøgen er ikke alene! Hun sitter på et villdyr, et monstrum!

15. Hva er forskjellen mellom villdyret i Åpenbaringen 13: 1 og villdyret i Åpenbaringen 17: 3?

¹⁵ Dette villdyret har sju hoder og ti horn. Er det så det samme som det villdyret Johannes så tidligere, og som også har sju hoder og ti horn? (Åpenbaringen 13: 1) Nei, det er visse ulikheter. Dette villdyret er skarlagenrødt, og det står ikke noe om at det har diademer, slik det andre villdyret hadde. Det har ikke bespottelige navn bare på de sju hodene. Det er «fullt av bespottelige navn». Det må imidlertid være en forbindelse mellom dette nye villdyret og det forrige. De er for like til at det kan være en tilfeldighet.

16. Hva er det skarlagenrøde villdyret, og hva er dets erklærte formål?

¹⁶ Hva er så dette nye, skarlagenrøde villdyret? Det må være det bildet av villdyret som ble frambrakt etter påtrykk fra det angloamerikanske villdyret, som har to horn som et lam. Etter at bildet var laget, fikk det tohornete villdyret makt til å gi ånde til villdyrets bilde. (Åpenbaringen 13: 14, 15) Johannes ser nå bildet etter at det har fått ånde og er blitt levende. Det symboliserer Folkeforbundet, en organisasjon som det tohornete villdyret gav liv til i 1920. Den amerikanske president Wilson hadde forestilt seg at Folkeforbundet «ville være et forum for en rettferdig behandling av alle mennesker, og . . . for alltid ville fjerne trusselen om krig». Da det gjenoppstod etter den annen verdenskrig som De forente nasjoner, var formålet ifølge FN-pakten «å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet».

17. a) På hvilken måte er det symbolske, skarlagenrøde villdyret fullt av bespottelige navn? b) Hvem er det som rir på det skarlagenrøde villdyret? c) Hvordan samarbeidet babylonsk religion med Folkeforbundet og dets etterfølger helt fra begynnelsen av?

¹⁷ I hvilken forstand var dette symbolske villdyret fullt av bespottelige navn? Jo, i den forstand at mennesker har stilt dette multinasjonale avgudsbildet opp som en erstatning for Guds rike. De mener at det skal utrette det som Gud sier at bare hans rike kan utrette. (Daniel 2: 44; Matteus 12: 18, 21) Men det som er så bemerkelsesverdig ved Johannes’ syn, er at Babylon den store rir på det skarlagenrøde villdyret. I samsvar med profetiene har babylonsk religion, særlig religionene i kristenheten, støttet Folkeforbundet og dets etterfølger. Så tidlig som 18. desember 1918 vedtok det organ som nå er kjent som Kristi kirkers nasjonalråd i Amerika, en erklæring hvor det blant annet het: «Et slikt forbund er ikke bare et politisk middel; det er snarere det politiske uttrykk for Guds rike på jorden. . . . Kirken kan gi en godviljens ånd, uten hvilken intet folkeforbund vil kunne bestå. . . . Folkeforbundet er rotfestet i evangeliet. I likhet med evangeliet er dets formål ’Fred på jorden, god vilje blant menneskene’.»

18. Hvordan viste kristenhetens prester at de støttet Folkeforbundet?

¹⁸ Den 2. januar 1919 hadde en amerikansk avis følgende overskrift på første side: «Paven anbefaler at Wilsons folkeforbund godkjennes.» (San Francisco Chronicle) Den 16. oktober 1919 ble en petisjon som var undertegnet av 14 450 prester i ledende trossamfunn, lagt fram for det amerikanske senat. Senatet ble oppfordret til «å ratifisere den fredstraktaten som ble undertegnet i Paris, og som forbundspakten er innlemmet i». Senatet ratifiserte ikke traktaten, men kristenhetens presteskap fortsatte å drive sin kampanje for Folkeforbundet. Og hvordan var det da Folkeforbundet begynte sin virksomhet? I en nyhetsmelding fra Sveits datert 15. november 1920 stod det: «Åpningen av Folkeforbundets første møte ble gjort kjent klokken elleve i formiddag ved at det ble ringt med alle kirkeklokkene i Genève.»

19. Hvilken handlemåte fulgte Johannes-klassen da det skarlagenrøde villdyret stod fram?

¹⁹ Hvordan var det så med Johannes-klassen, den eneste gruppen på jorden som med begeistring tok imot det messianske rike? Sluttet den seg til kristenheten i å hylle det skarlagenrøde villdyret? Absolutt ikke! Søndag 7. september 1919 ble det offentlige foredraget «Håp for den nødlidende menneskehet» holdt på Jehovas folks stevne i Cedar Point i Ohio. Dagen etter meldte en avis at J.F. Rutherford i en tale til nesten 7000 mennesker hadde «hevdet at Herrens mishag sikkert ville komme over Forbundet, fordi geistligheten, både den katolske og den protestantiske, som påstår å være Guds representanter, har sviktet Guds plan og godkjent Nasjonenes Forbund og har hilst det som et politisk uttrykk for Kristi rike på jorden». — Star-Journal, Sandusky, Ohio.

20. Hvorfor var det bespottelig av presteskapet å hylle Folkeforbundet som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden»?

²⁰ Folkeforbundet kom sørgelig til kort, og det burde ha fått presteskapet til å forstå at slike menneskelagde organisasjoner ikke er noen del av et Guds rike på jorden. For en bespottelse det er å komme med en slik påstand! Det får det til å se ut som om Gud skulle ha noe å gjøre med det formidable lappverk som Folkeforbundet viste seg å være. Men Jehova Guds ’verk er fullkomment’. Hans himmelske rike med Kristus som Konge — og ikke en sammenslutning av kranglende politikere, hvorav mange er ateister — er det middel Gud vil benytte for å innføre fred og sørge for at hans vilje skjer på jorden som i himmelen. — 5. Mosebok 32: 4; Matteus 6: 10.

21. Hva er det som viser at den store skjøgen støtter og beundrer Folkeforbundets etterfølger, FN?

²¹ Hva så med Folkeforbundets etterfølger, FN? Denne organisasjonen har også helt fra første stund hatt den store skjøgen sittende på ryggen. Hun har hatt påviselige forbindelser med den og har prøvd å styre dens skjebne. Da organisasjonen feiret sin 20-årsdag, i juni 1965, kom utsendinger fra den romersk-katolske kirke og den ortodokse kirke foruten protestanter, jøder, hinduer, buddhister og muslimer — ifølge meldinger representanter for to milliarder av jordens befolkning — sammen i San Francisco for å vise at de støttet og beundret FN. Da pave Paul VI besøkte FN i oktober 1965, omtalte han organisasjonen som den «største av alle internasjonale organisasjoner» og tilføyde: «Jordens folk vender seg til De forente nasjoner som det siste håp om å oppnå enighet og fred.» En annen pave, Johannes Paul II, sa i en tale til FN i oktober 1979: «Jeg håper at De forente nasjoner alltid vil være det fremste forum for fred og rettferdighet.» Det er interessant å merke seg at paven viet Jesus Kristus og Guds rike svært liten oppmerksomhet i sin tale. Under pavens besøk i De forente stater i september 1987 meldte en avis: «Johannes Paul talte lenge og vel om den reelle rolle FN spiller når det gjelder å fremme . . . ’den nye, verdensomspennende solidaritet’.» — The New York Times.

Et navn, en hemmelighet

22. a) Hva slags dyr har den store skjøgen valgt å ri på? b) Hvordan beskriver Johannes den symbolske skjøgen Babylon den store?

²² Apostelen Johannes skal snart få vite at den store skjøgen har valgt et farlig dyr å ri på. Men først blir hans oppmerksomhet rettet mot Babylon den store selv. Hun er pyntet etter alle kunstens regler, men så frastøtende hun likevel er! «Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og var smykket med gull og edelstener og perler og hadde et gullbeger i sin hånd som var fullt av avskyelige ting og hennes utukts urenheter. Og på hennes panne var det skrevet et navn, en hemmelighet: ’Babylon den store, mor til skjøgene og til de avskyelige ting på jorden.’ Og jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod.» — Åpenbaringen 17: 4—6a.

23. Hva er Babylon den stores fulle navn, og hva betegner det?

²³ Som det var skikk og bruk i det gamle Romerriket, har denne prostituerte kvinnen et navn på pannen som viser hvem hun er.d Det er et langt navn: «Babylon den store, mor til skjøgene og til de avskyelige ting på jorden.» Dette navnet er «en hemmelighet»; det har en skjult mening. Men til Guds fastsatte tid vil det bli forklart hva det betyr. Ja, engelen gir Johannes tilstrekkelig med opplysninger til at Jehovas tjenere i dag fullt ut kan forstå dette beskrivende navnet. Vi forstår at Babylon den store står for all falsk religion. Hun er «mor til skjøgene», for alle de enkelte falske religioner i verden, deriblant kristenhetens trossamfunn, er som døtre for henne. De etterligner henne ved å gjøre seg skyldig i åndelig utukt. Hun er også mor til «de avskyelige ting», for hun har frambrakt alt slags avskyelig avkom i form av avgudsdyrkelse, spiritisme, spådomskunst, astrologi, kiromanti, menneskeofringer, tempelprostitusjon, drukkenskap til ære for falske guder og andre obskøne handlinger.

24. Hvorfor passer det godt at Babylon den store er kledd i «purpur og skarlagen», og at hun er smykket med «gull og edelstener og perler»?

²⁴ Babylon den store er kledd i «purpur og skarlagen», kongelige farger, og er smykket med «gull og edelstener og perler». Er ikke det en treffende beskrivelse? Tenk bare på alle de storslåtte bygninger, vakre statuer og malerier, kostbare ikoner og annet religiøst utstyr foruten de kolossale verdier i form av eiendommer og kontanter som denne verdens religioner har samlet seg. Både i Vatikanet, i TV-evangeliseringens imperium i USA og i de eksotiske templene i Østen har Babylon den store samlet seg — og av og til mistet — kolossalt store rikdommer.

25. a) Hva symboliserer innholdet i gullbegeret? b) I hvilken forstand er den symbolske skjøgen drukken?

²⁵ Se nå på hva skjøgen holder i hånden. Johannes må ha gispet ved synet av det — et gullbeger «fullt av avskyelige ting og hennes utukts urenheter»! Dette er det begeret som inneholder hennes «utukts vredesvin», som hun har fått alle nasjonene til å drikke av. (Åpenbaringen 14: 8; 17: 4) Utvendig ser det tiltalende ut, men innholdet er avskyelig, urent. (Jevnfør Matteus 23: 25, 26.) Det inneholder alle de motbydelige skikker og løgner som den store skjøgen har benyttet seg av for å forføre folkene og få herredømme over dem. Og enda mer opprørende er det at Johannes ser at skjøgen selv er beruset, drukken av blodet fra Guds tjenere! Senere leser vi at «i henne ble det funnet blod av profeter og av hellige og av alle dem som er blitt drept på jorden». (Åpenbaringen 18: 24) For en blodskyld hun har pådratt seg!

26. Hvilke vitnesbyrd har vi om Babylon den stores blodskyld?

²⁶ I århundrenes løp har den falske religions verdensrike utøst oseaner av blod. I Japan i middelalderen ble for eksempel templene i Kyoto omgjort til festninger, og krigermunker som påkalte «Buddhas hellige navn», kjempet mot hverandre til blodet fløt i gatene. I det 20. århundre marsjerte kristenhetens presteskap sammen med hærene i sine respektive land, og hærene slaktet hverandre ned, med den følge at minst hundre millioner menneskeliv gikk tapt. I oktober 1987 sa USAs tidligere president Nixon: «Det 20. århundre har vært det blodigste i historien. Det er blitt drept flere mennesker i krigene i dette århundret enn i alle de krigene som er blitt utkjempet før vårt århundre begynte.» Verdens religioner blir fordømt av Gud på grunn av den andelen de har hatt i alt dette; Jehova har avsky for «hender som utgyter uskyldig blod». (Ordspråkene 6: 16, 17) Tidligere hadde Johannes hørt et rop fra alteret: «Hvor lenge, Suverene Herre, hellig og sann, vil du la være å dømme og å hevne vårt blod på dem som bor på jorden?» (Åpenbaringen 6: 10) Babylon den store, mor til skjøgene og til de avskyelige ting på jorden, vil være sterkt inne i bildet når den tid kommer da det spørsmålet skal besvares.

[Fotnoter]

Jehova, «Den Allmektige», helliger ikke den slags avgudsdyrkelse, men sier til de kristne: «Gå derfor ut fra dem og skill dere ut, . . . og hold opp med å røre det urene.» — 2. Korinter 6: 14—18.

[Ramme på side 237]

Churchill avslører skjøgelivet

I sitt verk Den annen verdenskrig (1948) sier Winston Churchill at Hitler utnevnte Franz von Papen til tysk sendemann i Wien med den oppgave «å undergrave de førende skikkelser i østerriksk politikk eller vinne dem over på sin side». Churchill siterer hva den amerikanske sendemannen i Wien sa om von Papen: «Åpent og kynisk lot Papen meg vite . . . [at han] aktet å utnytte sitt ry som god katolikk til å få like stor innflytelse hos østerrikere som kardinal Innitzer.»

Etter at Østerrike hadde kapitulert og Hitlers stormtropper hadde paradert inn i Wien i hanemarsj, gav den katolske kardinal Innitzer ordre om at alle østerrikske kirker skulle heise hakekorsflagget, ringe med klokkene og be for Adolf Hitler for å hedre ham på hans fødselsdag.

[Ramme/bilde på side 238]

Dette var overskriften til følgende artikkel, som stod i førsteutgaven av The New York Times for 7. desember 1941:

’KRIGSBØNN’ FOR DET TYSKE RIKE

«Katolske biskoper i Fulda ber om velsignelse og seier . . . Tyske katolske biskoper samlet til konferanse i Fulda har anbefalt en spesiell ’krigsbønn’ som skal leses i begynnelsen og i slutten av alle gudstjenester. Bønnen anmoder Forsynet om å velsigne de tyske våpen med seier og beskytte alle soldatenes liv og helse. Biskopene påla dessuten katolske prester å holde en spesiell søndagspreken minst én gang i måneden hvor de husker på tyske soldater ’på land, på havet og i luften’.»

Artikkelen ble ikke tatt med i senere utgaver av avisen. Den 7. desember 1941 var den dagen da Nazi-Tysklands allierte, Japan, angrep den amerikanske flåte i Pearl Harbor.

[Ramme på side 244]

«Bespottelige navn»

Da villdyret med de to horn slo til lyd for opprettelsen av Folkeforbundet etter den første verdenskrig, prøvde dets mange religiøse elskere straks å gi dette sin religiøse godkjennelse. Resultatet ble at den nye fredsorganisasjonen ble full av «bespottelige navn».

«Kristendommen kan stå for velviljen og kraften bak forbundet og derved sørge for at pakten ikke bare blir et papir, men et redskap for Guds rike.» — The Christian Century, USA, 19. juni 1919, side 15.

«Folkeforbundets idé er å utvide ideen om Guds rike som en godviljens verdensorden til å omfatte mellomfolkelige forbindelser. . . . Det er det alle kristne ber om når de sier: ’Komme ditt rike.’» — The Christian Century, USA, 25. september 1919, side 7.

«Folkeforbundets bindemiddel er Kristi blod.» — Dr. Frank Crane, protestantisk prest, USA.

«Rådet [de kongregasjonalistiske kirkesamfunns nasjonalråd i USA] støtter pakten [forbundspakten] som det eneste politiske redskap som Jesu Kristi ånd nå i større utstrekning kan finne praktisk anvendelse for i nasjonenes anliggender.» — The Congregationalist and Advance, USA, 6. november 1919, side 642.

«Konferansen oppfordrer alle metodister til å gjøre sitt ytterste for å forsvare og fremme idealene [Folkeforbundets idealer], som kommer til uttrykk i tanken om Gud, Faderen, og Guds barn på jorden.» — The Wesleyan Methodist Church, Storbritannia.

«Når vi tenker på hvilke forhåpninger, muligheter og beslutninger som knytter seg til denne overenskomsten, ser vi at den inneholder kjernen i Jesu Kristi lære: Guds rike og hans rettferdighet . . . Den er intet mindre enn det.» — Preken holdt av erkebiskopen av Canterbury ved åpningen av Folkeforbundets møte i Genève 3. desember 1922.

«Folkeforbundet har samme hellige rett her i landet som humanitære misjonsselskaper, for det er i øyeblikket det mest effektive redskap for det herredømme Kristus som Fredsfyrsten utøver blant nasjonene.» — Dr. Garvie, kongregasjonalistisk prest, Storbritannia.

[Kart på side 236]

(Se den trykte publikasjonen)

Falske læresetninger som blir forfektet over hele verden, har sin opprinnelse i Babylon

Babylon

Treenigheter eller triader av guder

Menneskesjelen lever videre etter døden

Spiritisme — å snakke med de «døde»

Bruken av bilder i tilbedelsen

Bruken av trylle- formularer for å blidgjøre demoner

Et mektig presteskap som hersker

[Bilde på side 239]

Det gamle Babylon satt over mange vann

[Bilde på side 239]

Den store skjøgen i vår tid sitter også «over mange vann»

[Bilde på side 241]

Babylon den store sitter på et farlig villdyr

[Bilder på side 242]

Den religiøse skjøgen har drevet utukt med jordens konger

[Bilder på side 245]

Kvinnen er «drukken av de helliges blod»

Kapittel 34

En hemmelighet som vekker undring, blir oppklart

1. a) Hvordan reagerer Johannes når han får se den store skjøgen og det fryktinngytende dyret hun rir på, og hvorfor? b) Hvordan reagerer Johannes-klassen etter hvert som begivenhetene utvikler seg som en oppfyllelse av det profetiske synet?

HVORDAN reagerer Johannes når han får se den store skjøgen og det fryktinngytende dyret hun rir på? Han forteller: «Og da jeg fikk se henne, undret jeg meg med stor undring.» (Åpenbaringen 17: 6b) Et slikt syn kunne ikke være et produkt av menneskers fantasi. Men der er det — langt ute i en ødemark — en fordervet prostituert som sitter på et grotesk, skarlagenrødt villdyr! (Åpenbaringen 17: 3) Johannes-klassen i dag undrer seg også etter hvert som begivenhetene utvikler seg som en oppfyllelse av det profetiske synet. Hvis folk i verden kunne se det, ville de utbryte: Utrolig! Og verdens ledere ville slutte seg til dem og si: Utenkelig! Men synet er en forbløffende realitet i vår tid. Guds folk har allerede på en bemerkelsesverdig måte hatt en andel i oppfyllelsen av synet, og det gjør at de er forvisset om at profetien vil fortsette å bli oppfylt og nå sitt overraskende klimaks.

2. a) Hva sier engelen når han ser Johannes’ undring? b) Hva er blitt åpenbart for Johannes-klassen, og hvordan?

² Engelen merker seg Johannes’ undring. Johannes forteller videre: «Og så sa engelen til meg: ’Hvorfor undret du deg? Jeg vil fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med villdyret som bærer henne, og som har de sju hoder og de ti horn.’» (Åpenbaringen 17: 7) Engelen vil nå oppklare hemmeligheten! Han forklarer den undrende Johannes de forskjellige trekkene ved synet og de dramatiske begivenhetene som er i ferd med å finne sted. Betydningen av profetien er også blitt åpenbart for den årvåkne Johannes-klassen, som tjener under englers ledelse. «Hører ikke tydninger Gud til?» Vi tror i likhet med den trofaste Josef at de gjør det. (1. Mosebok 40: 8; jevnfør Daniel 2: 29, 30.) Jehovas folk befinner seg på en måte i begivenhetenes sentrum etter hvert som Jehova gjør dem kjent med hva synet betyr, og hvilken innvirkning det har på deres liv. (Salme 25: 14) Akkurat i rette tid har han gitt dem forståelse av hemmeligheten med kvinnen og villdyret. — Salme 32: 8.

3, 4. a) Hvilket offentlig foredrag holdt N.H. Knorr i 1942, og hvordan viste det hva det skarlagenrøde villdyret var? b) Hvilke ord som engelen sa til Johannes, drøftet Knorr?

³ Fra 18. til 20. september 1942, midt under den annen verdenskrig, avviklet Jehovas vitner i De forente stater Den nye verdens teokratiske stevne. En del av programmet ble overført via telefon fra hovedbyen, Cleveland i Ohio, til over 50 andre stevnebyer, og det var alt i alt 129 699 som hørte det. Stevneprogrammet ble gjentatt jorden rundt der hvor forholdene gjorde det mulig. På den tiden var det mange blant Jehovas folk som regnet med at krigen ville gå over i Guds krig, Harmageddon. Tittelen på det offentlige foredraget, «Freden — blir den varig?», vakte derfor stor nysgjerrighet. Hvordan kunne Selskapet Vakttårnets nye president, N.H. Knorr, snakke om fred, når alt tydet på at nasjonene hadde det stikk motsatte i vente?a Grunnen var at Johannes-klassen viet Guds profetiske Ord «mer enn vanlig oppmerksomhet». — Hebreerne 2: 1; 2. Peter 1: 19.

⁴ Hvilket lys kastet foredraget «Freden — blir den varig?» over profetien? Knorr viste klart at det skarlagenrøde villdyret i Åpenbaringen 17: 3 var Folkeforbundet, og han redegjorde videre for dets stormfulle historie ved å ta utgangspunkt i det engelen deretter sa til Johannes: «Villdyret som du så, det var, men er ikke og skal likevel til å stige opp av avgrunnen, og det skal gå bort til tilintetgjørelse.» — Åpenbaringen 17: 8a.

5. a) Hvordan kunne det sies at «villdyret . . . var» og så «er ikke»? b) Hvordan besvarte Knorr spørsmålet: «Vil Forbundet bli værende i avgrunnen?»

⁵ «Villdyret . . . var.» Ja, som Folkeforbundet hadde det eksistert fra 10. januar 1920, og 63 nasjoner hadde på et tidspunkt vært medlemmer. Med tiden meldte Japan, Tyskland og Italia seg ut, og det daværende Sovjetunionen ble ekskludert. I september 1939 satte Tysklands nazistiske diktator i gang den annen verdenskrig.b Folkeforbundet hadde ikke maktet å bevare freden i verden og sank ned i uvirksomhetens avgrunn. I 1942 kunne det definitivt omtales som noe som hørte fortiden til. Verken før dette eller på noe senere tidspunkt — men nøyaktig på dette avgjørende tidspunkt — gav Jehova sitt folk den fulle forståelse av synet. På Den nye verdens teokratiske stevne kunne Knorr erklære, i samsvar med profetien, at «villdyret . . . er ikke». Han stilte så spørsmålet: «Vil Forbundet bli værende i avgrunnen?» Etter å ha sitert Åpenbaringen 17: 8 svarte han: «Sammenslutningen av verdens nasjoner vil stå fram igjen.» Og det var nøyaktig det som skjedde — som en oppfyllelse av Jehovas profetiske Ord!

Opp av avgrunnen

6. a) Når kom det skarlagenrøde villdyret opp av avgrunnen, og under hvilket nytt navn? b) Hvorfor kan vi si at De forente nasjoner i virkeligheten er en gjenopplivning av det skarlagenrøde villdyret?

⁶ Det skarlagenrøde villdyret kom i sannhet opp av avgrunnen. Den 26. juni 1945 undertegnet 50 nasjoner under larmende fanfarer De forente nasjoners pakt i San Francisco. Organisasjonens formål var ifølge pakten «å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet». Det var mange likhetspunkter mellom Folkeforbundet og FN. Et oppslagsverk sier: «FN ligner på noen måter på Folkeforbundet, som ble organisert etter den første verdenskrig . . . Mange av de nasjonene som opprettet FN, hadde også opprettet Folkeforbundet. FN ble i likhet med Folkeforbundet opprettet for å bidra til å bevare freden mellom nasjonene. FNs hovedorganer er stort sett lik Folkeforbundets.» (The World Book Encyclopedia) FN er derfor i virkeligheten en gjenopplivning av det skarlagenrøde villdyret. FN har over 190 medlemsnasjoner, langt flere enn Folkeforbundet, som hadde 63; FN har også påtatt seg langt større forpliktelser enn sin forgjenger.

7. a) På hvilken måte har de som bor på jorden, undret seg med beundring over det gjenopplivede skarlagenrøde villdyret? b) Hvilket mål har FN ikke nådd, og hva sa generalsekretæren i den forbindelse?

⁷ I begynnelsen ble det stilt store forventninger til FN. Det var i samsvar med engelens ord: «Og når de som bor på jorden, ser at villdyret var, men ikke er, og likevel kommer til å være nærværende, skal de undre seg med beundring, men deres navn er ikke fra verdens grunnleggelse blitt skrevet i livets bokrull.» (Åpenbaringen 17: 8b) De som bor på jorden, har beundret denne nye giganten, der den virker fra sitt imponerende hovedkvarter ved East River i New York. Men FN har ikke maktet å skape virkelig fred og sikkerhet. Gjennom store deler av det 20. århundre ble verdensfreden opprettholdt ved trusselen om «garantert gjensidig tilintetgjørelse» (på engelsk forkortet MAD — Mutual Assured Destruction). Rustningskappløpet antok astronomiske dimensjoner. Etter at FN hadde vært i virksomhet i nesten 40 år, utbrøt den daværende generalsekretæren, Javier Pérez de Cuéllar, i 1985: «Vi lever igjen i en fanatismens tidsalder, og vi vet ikke hva vi skal gjøre med det.»

8, 9. a) Hva er grunnen til at FN ikke har løsningen på verdens problemer, og hva vil om kort tid skje med denne organisasjonen, ifølge det Gud har sagt? b) Hvorfor vil ikke FNs grunnleggere og beundrere få sitt navn skrevet i livets bokrull? c) Hva kommer Jehovas rike til å utrette?

⁸ FN har ikke løsningen. Og hvorfor ikke? Fordi det ikke er Han som har gitt hele menneskeheten liv, som har gitt FN liv. Denne organisasjonens levetid blir kort, for Gud har sagt at den går «bort til tilintetgjørelse». De som har opprettet den og beundrer den, har ikke fått sitt navn skrevet i livets bokrull hos Gud. Hvordan kan syndige, dødelige mennesker, deriblant mange som spotter Guds navn, gjennom FN oppnå det som Gud har sagt at han skal utrette, ikke ved menneskelige midler, men ved Kristi rike? — Daniel 7: 27; Åpenbaringen 11: 15.

⁹ FN er i virkeligheten en bespottelig etterligning av Guds messianske rike med Guds Fredsfyrste, Jesus Kristus, som Konge. Det skal ikke være noen ende på hans fyrstelige herredømme. (Jesaja 9: 6, 7) Selv om FN skulle klare å få i stand en midlertidig fred, ville det snart bli krig igjen. Det ligger i syndige menneskers natur. «Deres navn er ikke fra verdens grunnleggelse blitt skrevet i livets bokrull.» Jehovas rike med Kristus som Konge skal ikke bare opprette evig fred på jorden, men også, på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer, oppreise de døde, både rettferdige og urettferdige, som er i Guds minne. (Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15) Det innbefatter alle som har stått fast under angrepene fra Satan og hans ætt, og andre, som ennå må vise at de er lydige. Det er innlysende at livets bokrull hos Gud aldri vil inneholde navnene på noen av Babylon den stores gjenstridige tilhengere eller på noen som har fortsatt å tilbe villdyret. — 2. Mosebok 32: 33; Salme 86: 8—10; Johannes 17: 3; Åpenbaringen 16: 2; 17: 5.

Fred og sikkerhet — et forgjeves håp

10, 11. a) Hva erklærte FN i 1986, og hvordan var reaksjonen på det? b) Hvor mange «religiøse familier» kom sammen i Assisi i Italia for å be om fred, og hvordan stiller Gud seg til slike bønner? Forklar.

¹⁰ I et forsøk på å styrke menneskenes forhåpninger erklærte De forente nasjoner 1986 som et internasjonalt fredsår med temaet «Å sikre freden og framtiden for menneskeheten». De krigførende nasjoner ble oppfordret til å legge ned våpnene, i hvert fall for et år. Hvordan reagerte de? Ifølge en rapport fra Det internasjonale fredsforskningsinstitutt ble så mange som fem millioner mennesker drept som følge av kriger bare i 1986! Det ble riktignok gitt ut noen spesielle mynter og minnefrimerker, men de fleste nasjoner gjorde lite for å fremme fredens idealer i 1986. Men verdens religioner, som alltid har vært ivrige etter å stå på god fot med FN, gav fredsåret publisitet på forskjellige måter. Den 1. januar 1986 lovpriste pave Johannes Paul II FNs arbeid og viet det nye året til fredens sak. Og 27. oktober samlet han lederne for mange av verdens religionssamfunn i Assisi i Italia for å be om fred.

¹¹ Besvarer Gud slike bønner om fred? Hvilken Gud var det egentlig disse religiøse lederne bad til? Hvis du spurte dem, ville hver gruppe svare forskjellig. Finnes det millioner av guder som kan høre og besvare bønner som blir bedt på mange forskjellige måter? Mange av dem som deltok i bønnemøtet, tilbad kristenhetens treenighet.c Buddhister, hinduer og andre framsa monotone bønner til utallige guder. Alt i alt var tolv «religiøse familier» samlet, representert ved slike notabiliteter som erkebiskopen av Canterbury fra den anglikanske kirke, buddhistenes Dalai Lama, en metropolitt fra den russisk-ortodokse kirke, en shintoleder fra Tokyo, afrikanske animister og to fjærprydede indianere. Det var mildest talt en fargerik forsamling, og møtet fikk stor TV-dekning. Én gruppe bad uten stans i tolv timer. (Jevnfør Lukas 20: 45—47.) Men nådde noen av disse bønnene høyere enn til de tunge regnskyene som hang over møtestedet? Nei, og det av følgende grunner:

12. Hvorfor besvarte ikke Gud de religiøse ledernes bønner om fred?

¹² I motsetning til dem som ’vandrer i Jehovas navn’, var det ikke en eneste av disse religionsutøverne som bad til Jehova, den levende Gud, hvis navn forekommer cirka 7000 ganger i Bibelens grunntekst. (Mika 4: 5; Jesaja 42: 8, 12)d Som gruppe betraktet vendte de seg ikke til Gud i Jesu navn; de fleste av dem tror ikke engang på Jesus Kristus. (Johannes 14: 13; 15: 16) Ingen av dem gjør det som er Guds vilje i vår tid, nemlig å forkynne verden over at Guds kommende rike — ikke FN — er menneskehetens eneste håp. (Matteus 7: 21—23; 24: 14; Markus 13: 10) De fleste av de religiøse organisasjonene som var representert, har vært innblandet i historiens blodige kriger, deriblant de to verdenskrigene. Til slike mennesker sier Gud: «Selv om dere ber mange bønner, lytter jeg ikke; deres hender er blitt fulle av blodsutgytelse.» — Jesaja 1: 15; 59: 1—3.

13. a) Hvorfor er det verdt å merke seg at verdens religiøse ledere går sammen med FN og roper om fred? b) Hva kommer ropene om fred til å kulminere i?

¹³ Det er i høy grad verdt å merke seg at verdens religiøse ledere går sammen med De forente nasjoner og roper om fred i denne tiden. De ønsker å påvirke FN til sin egen fordel, særlig nå, da så mange av deres tilhengere vender seg bort fra religionen. I likhet med de troløse lederne i det gamle Israel roper de: «’Det er fred! Det er fred!’, når det ikke er noen fred.» (Jeremia 6: 14) Deres rop om fred kommer uten tvil til å fortsette, og ropene vil kulminere i det klimaks som apostelen Paulus profeterte om: «Jehovas dag kommer akkurat som en tyv om natten. Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk, liksom veene over en gravid kvinne; og de skal slett ikke unnslippe.» — 1. Tessaloniker 5: 2, 3.

14. Hvorfor vet vi ikke nå hvilken form ropet om «fred og sikkerhet» kommer til å få, og hvordan kan vi unngå å bli villedet av det?

¹⁴ I de senere år har politikere brukt uttrykket «fred og sikkerhet» i forbindelse med en rekke menneskelige mål. Utgjør slike bestrebelser fra verdens lederes side begynnelsen til oppfyllelsen av 1. Tessaloniker 5: 3? Eller siktet Paulus til en bestemt hendelse som ville få et så bemerkelsesverdig omfang at hele verden kommer til å bli gjort oppmerksom på den? Ettersom vi ofte får den fulle forståelsen av bibelske profetier først etter at de er oppfylt, eller når de er i ferd med å bli oppfylt, må vi bare vente og se. De kristne vet at uansett hva slags fred og sikkerhet nasjonene kan synes å ha oppnådd, vil ingenting i bunn og grunn være forandret. Egoisme, hat, kriminalitet, sammenbrudd i familielivet, umoral, sykdom, sorg og død kommer fortsatt til å gjøre seg gjeldende. Det er derfor du ikke trenger å bli villedet av et rop om «fred og sikkerhet», forutsatt at du holder deg våken for hva det som skjer i verden, betyr, og gir akt på de profetiske advarslene i Guds Ord. — Markus 13: 32—37; Lukas 21: 34—36.

[Fotnoter]

[Ramme på side 250]

Fredsparadokset

Selv om FN erklærte 1986 som et internasjonalt fredsår, fortsatte nasjonenes selvmorderiske rustningskappløp. Publikasjonen World Military and Social Expenditures 1986 kom med disse tankevekkende opplysningene:

I 1986 kom verdens militære utgifter opp i 6,5 billioner kroner.

Én times militære utgifter på verdensbasis ville ha vært nok til å vaksinere de 3,5 millioner som døde årlig av smittsomme sykdommer som kunne forebygges.

Én av fem personer blant verdens befolkning levde i den ytterste fattigdom. Det som verden brukte til våpen i løpet av to dager, ville ha vært nok til å skaffe mat til alle disse sultende menneskene i et helt år.

Verdens atomvåpenlagre hadde en sprengkraft som var 160 millioner ganger større enn den som ble utløst ved eksplosjonen i Tsjernobyl.

Det kunne framstilles en atombombe med over 500 ganger så stor sprengkraft som den bomben som ble sluppet over Hiroshima i 1945.

Verdens atomvåpenlagre inneholdt våpen som tilsvarte over en million Hiroshima-bomber. De representerte 2700 ganger så stor sprengkraft som den som ble utløst under den annen verdenskrig, da 38 millioner mennesker ble drept.

Krigene var blitt hyppigere og mer dødbringende. I det 18. århundre var det til sammen 4,4 millioner som ble drept i krig, i det 19. århundre 8,3 millioner og i løpet av de første 86 årene av det 20. århundre 98,8 millioner. Siden det 18. århundre hadde tallet på dødsofre i krig økt over seks ganger hurtigere enn verdens befolkning. Det ble drept ti ganger så mange pr. krig i det 20. århundre som i det 19. århundre.

[Bilder på side 247]

I samsvar med profetien om det skarlagenrøde villdyret var Folkeforbundet i avgrunnen under den annen verdenskrig, men kom opp igjen som De forente nasjoner

[Bilder på side 249]

Representanter for verdens religioner støttet FNs fredsår og framsa en babelsk forvirring av bønner i Assisi i Italia, men ikke én av dem bad til den levende Gud, Jehova

Kapittel 35

Dommen over Babylon den store blir fullbyrdet

1. Hvordan beskriver engelen det skarlagenrøde villdyret, og hva slags visdom trenger vi for å forstå symbolene i Åpenbaringen?

ENGELEN fortsetter sin beskrivelse av det skarlagenrøde villdyret i Åpenbaringen 17: 3 og sier til Johannes: «Her er det den forstand som har visdom, kommer inn: De sju hoder betyr sju fjell, som kvinnen sitter på. Og det er sju konger: Fem har falt, én er, den andre er ennå ikke kommet, men når han kommer, skal han bli en kort tid.» (Åpenbaringen 17: 9, 10) Engelen overbringer her visdom ovenfra, den eneste visdom som kan gi oss forståelse av symbolene i Åpenbaringen. (Jakob 3: 17) Denne visdom opplyser Johannes-klassen og dens medarbeidere og gjør dem oppmerksom på hvilken alvorlig tid vi lever i. I gudfryktige menneskers hjerte bygger den opp verdsettelse av Jehovas dommer, som nå skal fullbyrdes, og inngir en sunn frykt for Jehova. Som Ordspråkene 9: 10 sier: «Frykt for Jehova er begynnelsen til visdom, og kunnskap om Den Aller Helligste, det er forstand.» Hva åpenbarer så Guds visdom for oss med hensyn til villdyret?

2. Hva representerer de sju hodene på det skarlagenrøde villdyret, og hva betyr det at «fem har falt, én er»?

² De sju hodene på det grusomme dyret står for sju «fjell», eller sju «konger». Regjerende makter blir flere ganger omtalt som fjell og konger i Bibelen. (Jeremia 51: 24, 25; Daniel 2: 34, 35, 44, 45) Bibelen nevner seks verdensmakter som har hatt innvirkning på Guds folks anliggender: Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia, Hellas og Romerriket. Fem av disse hadde allerede kommet og gått på den tiden da Johannes mottok Åpenbaringen, mens Romerriket fremdeles i høyeste grad var en verdensmakt. Dette stemmer godt med ordene: «Fem har falt, én er.» Men hva med «den andre» som skulle komme?

3. a) Hvordan ble Romerriket delt? b) Hvilken utvikling fant sted i vest? c) Hvordan må vi betrakte Det hellige romerske rike?

³ Romerriket bestod og utvidet sine grenser i flere hundre år etter Johannes’ tid. I år 330 flyttet keiser Konstantin sin hovedstad fra Roma til Bysants og forandret byens navn til Konstantinopel. I 395 ble Romerriket delt i en østlig og en vestlig del. I 410 falt Roma for Alarik, kongen over vestgoterne (en germansk stamme som hadde gått over til den arianske gren av «kristendommen»). Germanske stammer (også de var «kristne») erobret Spania og store deler av Romerrikets områder i Nord-Afrika. I flere hundre år var det omveltninger og uroligheter i Europa. Fremtredende keisere regjerte i vest, deriblant Karl den store (som inngikk en allianse med pave Leo III på 800-tallet) og Fredrik II (som regjerte på 1200-tallet). Men deres maktområde, som riktignok ble kalt Det hellige romerske rike, var mye mindre enn Romerriket hadde vært i sin storhetstid. Det var snarere en gjenopprettelse, eller en fortsettelse, av denne gamle verdensmakten enn et nytt rike.

4. Hvilken framgang hadde det østromerske rike, men hva skjedde med store deler av det gamle Romerrikets tidligere territorier i Nord-Afrika, Spania og Syria?

⁴ Det østromerske rike med Konstantinopel i sentrum stod i et noe spent forhold til det vestromerske rike. I det sjette århundre klarte den østromerske keiseren Justinian I å gjenerobre store deler av Nord-Afrika, og han gjorde også innfall i Spania og Italia. I det sjuende århundre gjenerobret Justinian II områder i Makedonia som var blitt erobret av slaviske stammer. Men ved overgangen til det åttende århundre var store deler av det gamle Romerrikets tidligere områder i Nord-Afrika, Spania og Syria blitt underlagt det nye, islamske riket. Verken Konstantinopel eller Roma hadde lenger noen makt i disse områdene.

5. Hvordan gikk det til at det tok mange århundrer før alle spor etter det politiske Romerriket var fjernet, trass i at byen Roma falt allerede i 410 evt.?

⁵ Byen Konstantinopel holdt stand noe lenger. Den klarte seg gjennom hyppige angrep fra persere, arabere, bulgarere og russere, helt til den omsider falt i 1203 — ikke for muslimene, men for korsfarerne vestfra. I 1453 ble byen imidlertid underlagt den osmanske herskeren Mehmet II, som var muslim, og byen ble snart hovedstaden i det osmanske, eller tyrkiske, rike. Selv om byen Roma falt i 410 evt., gikk det altså mange århundrer før alle spor etter det politiske Romerriket var forsvunnet. Og selv etter det gjorde dets innflytelse seg gjeldende i religiøse imperier som var grunnet på pavedømmet i Roma og de østlige ortodokse kirkene.

6. Hvilke nye imperier utviklet seg, og hvilket ble det mest framgangsrike?

⁶ På 1400-tallet var imidlertid noen land i ferd med å bygge opp helt nye imperier. Noen av disse nye imperiemaktene befant seg i de tidligere romerske kolonienes territorium, men de var ikke bare en fortsettelse av Romerriket. Portugal, Spania, Frankrike og Nederland skaffet seg vidstrakte besittelser. Men det riket som hadde størst framgang, var England, som kom til å utgjøre et veldig imperium hvor «solen aldri gikk ned». Til ulike tider strakte det britiske imperium seg over store deler av Nord-Amerika, Afrika, India og Sørøst-Asia foruten stillehavsøyene.

7. Hvordan oppstod en slags dobbelt verdensmakt, og hvor lenge sa Johannes at det sjuende ’hodet’, den sjuende verdensmakt, skulle bli?

⁷ På 1800-tallet hadde noen av koloniene i Nord-Amerika allerede løsrevet seg fra Storbritannia og dannet de uavhengige Amerikas forente stater. Visse politiske stridigheter mellom den nye nasjonen og moderlandet fortsatte. Den første verdenskrig tvang ikke desto mindre begge landene til å erkjenne at de hadde felles interesser, og skapte et spesielt forhold mellom dem. På denne måten oppstod en slags dobbelt verdensmakt. Den bestod av Amerikas forente stater, nå verdens rikeste nasjon, og Storbritannia, setet for verdens største imperium. Her er følgelig det sjuende ’hodet’, den sjuende verdensmakt, som eksisterer i endens tid og har herredømme over de områdene hvor Jehovas vitner i nyere tid først ble etablert. Sammenlignet med det sjette hodets lange regjeringstid blir det sjuende «en kort tid» — til Guds rike ødelegger alle nasjonale riker.

Hvorfor blir det kalt en åttende konge?

8, 9. På hvilken måte utspringer det symbolske skarlagenrøde villdyret fra de sju verdensmaktene?

⁸ Engelen sier videre til Johannes: «Og villdyret som var, men ikke er, det er også selv en åttende konge, men utspringer fra de sju, og det går bort til tilintetgjørelse.» (Åpenbaringen 17: 11) Det symbolske skarlagenrøde villdyret «utspringer fra» de sju hodene. Det skylder disse hodene — hodene på det opprinnelige ’villdyret som steg opp av havet’, og som det er et bilde av — sin eksistens. På hvilken måte? Jo, i 1919 var den angloamerikanske makt det dominerende hodet. De seks foregående hodene hadde falt, og stillingen som dominerende verdensmakt hadde gått over til dette hodet; makten var samlet i det. Dette sjuende hodet, den nåværende representanten for rekken av verdensmakter, var drivkraften bak opprettelsen av Folkeforbundet og har vært De forente nasjoners fremste talsmann og den makt som i første rekke har gitt denne organisasjonen økonomisk støtte. På denne måten kan vi si at det skarlagenrøde villdyret — den åttende kongen — «utspringer fra» de opprinnelige sju hodene. Når vi ser det på denne måten, stemmer uttalelsen om at det utspringer fra de sju, godt overens med den tidligere opplysningen om at villdyret med to horn liksom et lam (den angloamerikanske verdensmakt, det sjuende hodet på det opprinnelige villdyret) gjorde seg til talsmann for opprettelsen av villdyrets bilde og gav det liv. — Åpenbaringen 13: 1, 11, 14, 15.

⁹ Folkeforbundets opprinnelige medlemmer omfattet dessuten, sammen med Storbritannia, stater hvor de tidligere verdensmakter som noen av de andre hodene var et bilde på, hadde hatt sitt sete, nemlig Hellas, Iran (Persia) og Italia (Romerriket). Etter hvert ble stater som omfattet de tidligere seks verdensmaktene, medlemmer av villdyrets bilde. Også i denne forstand kan det sies at det skarlagenrøde villdyret utspringer fra de sju verdensmaktene.

10. a) Hvordan kan det sies at det skarlagenrøde villdyret selv er «en åttende» konge? b) Hvordan gav en sovjetleder uttrykk for sin støtte til De forente nasjoner?

¹⁰ Legg merke til at det skarlagenrøde villdyret «også selv [er] en åttende konge». FN har en oppbygning som gjør at organisasjonen minner om en verdensregjering. Av og til har den også opptrådt som det. Den har sendt ut styrker for å løse internasjonale konflikter, for eksempel i Korea, på Sinai-halvøya, i visse afrikanske land og i Libanon. Men den er bare bildet av en konge. I likhet med religiøse bilder har den ikke noen egentlig makt eller innflytelse ut over den som er tillagt den av dem som har sørget for at den er blitt til, og tilber den. Til sine tider ser dette symbolske villdyret svakt ut, men det er aldri blitt forlatt av diktatoriske medlemmer i den grad som Folkeforbundet ble da det vaklet ned i avgrunnen. (Åpenbaringen 17: 8) I 1987 sluttet en fremtredende leder i det daværende Sovjetunionen seg til pavene ved å gi uttrykk for sin støtte til FN, trass i at han på andre områder hadde helt andre oppfatninger enn pavene. Han til og med etterlyste «et omfattende system for internasjonal sikkerhet» basert på FN. Som Johannes snart skal få vite, vil den tid komme da FN vil opptre med betydelig myndighet. Deretter vil organisasjonen gå «bort til tilintetgjørelse».

Ti konger i én time

11. Hva sier Jehovas engel om de ti hornene på det symbolske skarlagenrøde villdyret?

¹¹ I det forrige kapitlet i Åpenbaringen fikk vi vite at den sjette og den sjuende engelen tømte skåler med Guds vrede. Derved ble vi underrettet om at jordens konger blir samlet til Guds krig i Harmageddon, og at ’Babylon den store vil bli husket for Guds øyne’. (Åpenbaringen 16: 1, 14, 19) Nå får vi mer detaljerte opplysninger om hvordan Guds dom over disse skal bli fullbyrdet. Hør igjen på hva Jehovas engel sier til Johannes: «Og de ti horn som du så, betyr ti konger, som ennå ikke har fått et rike, men de får myndighet som konger én time sammen med villdyret. Disse har én tanke, og derfor gir de sin makt og myndighet til villdyret. Disse skal kjempe mot Lammet, men fordi Lammet er herrers Herre og kongers Konge, skal det seire over dem. Og det skal også de kalte og utvalgte og trofaste sammen med det.» — Åpenbaringen 17: 12—14.

12. a) Hva er de ti hornene et bilde på? b) Hva betyr det at de symbolske ti hornene «ennå ikke har fått et rike»? c) Hvordan har de symbolske ti hornene «et rike» nå, og hvor lenge vil de ha det?

¹² De ti hornene er et bilde på alle de politiske makter som nå har herredømme i verden, og som støtter villdyrets bilde. Svært få av de landene som eksisterer i dag, var kjent på Johannes’ tid. Og de som var det, for eksempel Egypt og Persia (Iran), har en helt annen politisk struktur i dag. De ti horn hadde følgelig ’ikke fått et rike’ i det første århundre. Men nå, på Herrens dag, har de ’et rike’, eller politisk makt og myndighet. I og med de store kolonirikenes oppløsning, særlig etter den annen verdenskrig, er mange nye nasjoner blitt født. Disse sammen med de maktene som har vært etablert i lengre tid, får herske sammen med villdyret i en kort periode — bare i «én time» — før Jehova gjør ende på all verdslig politisk makt og myndighet i Harmageddon.

13. På hvilken måte har de ti hornene «én tanke», og hvilken holdning viser det at de har til Lammet?

¹³ Nasjonalismen er i dag noe av det som er disse ti hornenes sterkeste drivkraft. De har «én tanke»; de vil bevare sin nasjonale suverenitet framfor å godta Guds rike. Det var først og fremst det som var formålet med at de i det hele tatt sluttet seg til Folkeforbundet og De forente nasjoner — at de ville bevare verdensfreden og derved sikre sin egen eksistens. Denne holdningen viser at hornene kommer til å motarbeide Lammet, «herrers Herre og kongers Konge», for Jehova har bestemt at hans rike med Jesus Kristus som Konge om kort tid skal tre i stedet for alle disse rikene. — Daniel 7: 13, 14; Matteus 24: 30; 25: 31—33, 46.

14. Hvordan kan verdens herskere kjempe mot Lammet, og hva blir utfallet?

¹⁴ Denne verdens herskere kan naturligvis ikke gjøre noe mot Jesus selv. Han er i himmelen, langt utenfor deres rekkevidde. Men Jesu brødre, de som er igjen av kvinnens ætt, er fremdeles på jorden og er tilsynelatende sårbare. (Åpenbaringen 12: 17) Mange av hornene har allerede vist seg som deres bitre fiender, og på denne måten har de kjempet mot Lammet. (Matteus 25: 40, 45) Men Guds rike skal om kort tid «knuse og gjøre ende på alle disse rikene». (Daniel 2: 44) Da kommer kongene på jorden til å kjempe til siste åndedrag mot Lammet, noe vi snart skal se. (Åpenbaringen 19: 11—21) Men her får vi vite nok til å forstå at nasjonene aldri kommer til å lykkes. Selv om de og det skarlagenrøde FN-villdyret «har én tanke», kan de ikke seire over «herrers Herre og kongers Konge», og de kan heller ikke seire over «de kalte og utvalgte og trofaste», som innbefatter Jesu salvede etterfølgere som fortsatt er på jorden. Disse salvede vil også ha seiret ved at de har bevart sin ulastelighet som et svar på Satans tarvelige anklager. — Romerne 8: 37—39; Åpenbaringen 12: 10, 11.

Skjøgen gjøres øde

15. Hva sier engelen om skjøgen og om de ti hornene og villdyrets holdning til henne?

¹⁵ Guds folk er ikke de eneste som blir gjenstand for fiendskap fra de ti hornenes side. Engelen henleder nå igjen Johannes’ oppmerksomhet på skjøgen: «Og han sier til meg: ’Vannene som du så, hvor skjøgen sitter, betyr folk og skarer og nasjoner og tungemål. Og de ti horn som du så, og villdyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken og spise hennes kjøtt og brenne henne fullstendig opp med ild.’» — Åpenbaringen 17: 15, 16.

16. Hvorfor vil ikke Babylon den store kunne stole på at hennes vann vil beskytte henne, når de politiske makter vender seg mot henne?

¹⁶ Akkurat som det gamle Babylon stolte på sine forsvarsverker av vann, setter Babylon den store i vår tid sin lit til sitt store medlemstall, «folk og skarer og nasjoner og tungemål». Engelen henleder med rette oppmerksomheten på dem før han forteller om en sjokkerende utvikling: De politiske makter på jorden skal vende seg mot Babylon den store. Hva vil alle disse «folk og skarer og nasjoner og tungemål» gjøre da? Guds folk er allerede i ferd med å advare Babylon den store om at vannet i elven Eufrat kommer til å tørke bort. (Åpenbaringen 16: 12) Disse vannene kommer til slutt til å forsvinne helt. De vil ikke kunne gi den avskyelige gamle skjøgen noen støtte som det er noen hjelp i, når hun trenger det aller mest. — Jesaja 44: 27; Jeremia 50: 38; 51: 36, 37.

17. a) Hvorfor vil ikke Babylon den stores rikdom redde henne? b) Hvorfor kan vi si at Babylon den store får et langt fra ærefullt endelikt? c) Hvem foruten de ti horn, eller individuelle nasjoner, vender seg mot Babylon den store?

¹⁷ Babylon den stores enorme materielle rikdom vil ikke kunne redde henne. Den kan snarere komme til å framskynde hennes ødeleggelse, for synet viser at villdyret og de ti horn skal rive av henne hennes kongelige klær og alle smykkene når de lar sitt hat til henne få fritt utløp. De skal plyndre henne for hennes rikdom. De skal ’gjøre henne naken’, avsløre hennes sanne karakter til skam og skjensel for henne. For en ødeleggelse! Og hun får langt fra noe ærefullt endelikt. De skal ødelegge henne, «spise hennes kjøtt», og redusere henne til et livløst skjelett. Til slutt skal de «brenne henne fullstendig opp med ild». Hun blir brent opp som en farlig smittebærer og får ikke engang en anstendig begravelse! Det er ikke bare nasjonene, representert ved de ti horn, som ødelegger den store skjøgen; «villdyret», FN selv, er med på det. FN vil gi sitt bifall til at falsk religion skal ødelegges. Mange av de over 190 medlemsnasjonene har allerede ved sin stemmegivning vist at de er fiendtlig innstilt til religion, særlig til kristenhetens religion.

18. a) Hvilken mulighet har vi allerede sett er til stede for at nasjonene skal vende seg mot babylonsk religion? b) Hva er det som egentlig vil ligge til grunn for det endelige angrepet på den store skjøgen?

¹⁸ Hvorfor vil nasjonene behandle sin tidligere elskerinne på denne måten? Den senere tids historiske utvikling har vist at muligheten absolutt er til stede for at nasjonene vil vende seg mot babylonsk religion. Motstand fra offisielt, statlig hold har redusert religionens innflytelse betraktelig i slike land som det tidligere Sovjetunionen og Kina. I protestantiske deler av Europa står kirkene tomme som følge av utbredt likegyldighet og tvil. Religionen er praktisk talt død. Det store katolske imperium er splittet som følge av opprør og stridigheter, og dets ledere har ikke klart å sette en stopper for det. Vi bør imidlertid ikke tape av syne at dette siste og endelige angrepet på Babylon den store kommer som et uttrykk for Guds uforanderlige dom over den store skjøgen.

De fullfører Guds tanke

19. a) Hva kan fullbyrdelsen av Jehovas dom over det frafalne Jerusalem i 607 fvt. illustrere? b) Hva er Jerusalems øde og ubebodde tilstand etter 607 et bilde på?

¹⁹ Hvordan fullbyrder Jehova denne dommen? Den måten Jehova grep inn på overfor sitt frafalne folk i gammel tid, illustrerer det. Han sa om dem: «Og hos Jerusalems profeter har jeg sett grufulle ting: De begår ekteskapsbrudd og vandrer i falskhet; og de har styrket ugjerningsmenns hender for at de ikke skal vende om, hver fra sin ondskap. For meg er de alle blitt som Sodoma, og hennes innbyggere som Gomorra.» (Jeremia 23: 14) I 607 fvt. lot Jehova Nebukadnesar gå til handling mot denne byen, som var skyldig i åndelig ekteskapsbrudd. Han ’drog av den klærne og tok bort dens vakre gjenstander og etterlot den naken og bar’. (Esekiel 23: 4, 26, 29) Jerusalem på den tiden var et forbilde på kristenheten i vår tid. Som Johannes så i tidligere syn, vil Jehova føre en lignende straff over kristenheten og all annen falsk religion. Jerusalems øde, ubebodde tilstand etter 607 viser hvordan den religiøse kristenhet vil ta seg ut etter at den er blitt berøvet sin rikdom og avslørt på en vanærende måte. Og det går ikke bedre med resten av Babylon den store.

20. a) Hvordan viser Johannes at Jehova enda en gang vil la menneskelige herskere fullbyrde hans dom? b) Hva er Guds «tanke»? c) På hvilken måte vil nasjonene ’utføre sin ene tanke’, men hvis tanke er det i virkeligheten?

²⁰ Jehova lar igjen menneskelige herskere fullbyrde dommen. «For Gud har inngitt dem i hjertet å utføre hans tanke, ja å utføre deres ene tanke ved å gi deres rike til villdyret, inntil Guds ord er blitt fullbyrdet.» (Åpenbaringen 17: 17) Hva er Guds «tanke»? Å få Babylon den stores domsfullbyrdere til å slutte seg sammen for å tilintetgjøre henne fullstendig. Herskernes motiv for å angripe henne er naturligvis at de vil utføre sin egen, «ene tanke». De vil mene at det er i deres nasjonalistiske interesse å vende seg mot den store skjøgen. De kan komme til å betrakte den organiserte religions fortsatte eksistens innenfor deres grenser som en trussel mot deres suverenitet. Men i virkeligheten er det Jehova som styrer utviklingen; de vil utføre hans tanke når de tilintetgjør hans gamle, utuktige fiende med et eneste slag. — Jevnfør Jeremia 7: 8—11, 34.

21. Hva kommer nasjonene tydeligvis til å gjøre når det gjelder FN, ettersom det skarlagenrøde villdyret vil bli brukt til å tilintetgjøre Babylon den store?

²¹ Ja, nasjonene vil gjøre bruk av det skarlagenrøde villdyret, FN, når de ødelegger Babylon den store. De handler ikke på eget initiativ, for Jehova inngir dem i hjertet å «utføre deres ene tanke ved å gi deres rike til villdyret». Når den tiden kommer, vil nasjonene tydeligvis se behovet for å styrke FN. De vil billedlig talt gi organisasjonen tenner. De vil gi den den makt og myndighet de har, slik at den kan vende seg mot falsk religion og kjempe mot den «inntil Guds ord er blitt fullbyrdet». På denne måten vil den gamle skjøgen bli fullstendig tilintetgjort. Det blir godt å være kvitt henne!

22. a) Hva ligger det i de ordene engelen avslutter sitt vitnesbyrd med i Åpenbaringen 17: 18? b) Hvordan reagerer Jehovas vitner på at hemmeligheten blir oppklart?

²² Som for å understreke hvor sikkert det er at Jehovas dom over hele den falske religions verdensrike vil bli fullbyrdet, avslutter engelen sitt vitnesbyrd med å si: «Og kvinnen som du så, betyr den store by som har kongedømme over jordens konger.» (Åpenbaringen 17: 18) I likhet med Babylon på Belsasars tid er Babylon den store «blitt veid på vekten og funnet for lett». (Daniel 5: 27) Dommen over henne vil bli fullbyrdet raskt og definitivt. Og hvordan reagerer Jehovas vitner på at hemmeligheten med den store skjøgen og det skarlagenrøde villdyret blir oppklart? De kunngjør med nidkjærhet den dag Jehova skal fullbyrde sin dom, samtidig som de på en tiltalende måte svarer sannhetssøkende mennesker. (Kolosserne 4: 5, 6; Åpenbaringen 17: 3, 7) Som det neste kapitlet vil vise, må alle som ønsker å overleve når dommen over den store skjøgen blir fullbyrdet, gå til handling, og det raskt!

[Bilder på side 252]

De sju verdensmakter

EGYPT

ASSYRIA

BABYLON

MEDO-PERSIA

HELLAS

ROMERRIKET

DEN ANGLOAMERIKANSKE VERDENSMAKT

[Bilder på side 254]

«Det er også selv en åttende konge»

[Bilde på side 255]

De vender Lammet ryggen og «gir sin makt og myndighet til villdyret»

[Bilde på side 257]

Som den fremste del av Babylon den store vil kristenheten bli lagt i ruiner, i likhet med det gamle Jerusalem

Kapittel 36

Den store byen blir lagt øde

Tolvte syn — Åpenbaringen 18: 1 til 19: 10

Emne: Babylon den stores fall og ødeleggelse; Lammets bryllup blir kunngjort

Når det blir oppfylt: Fra 1919 til tiden etter den store trengsel

1. Hva kommer til å avmerke begynnelsen til den store trengsel?

PLUTSELIG og sjokkerende — slik blir Babylon den stores undergang. Det blir en av de mest katastrofale hendelser i historien. Den avmerker begynnelsen til «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli». — Matteus 24: 21.

2. Hva slags verdensrike er blitt stående, trass i at politiske riker har oppstått og falt?

² Falsk religion har eksistert lenge. Den har faktisk eksistert uten avbrekk helt siden den blodtørstige Nimrods tid. Nimrod var i opposisjon til Jehova og satte folk i gang med å bygge Babels tårn. Da Jehova forvirret disse opprørske menneskenes språk og spredte dem ut over jorden, tok de sin falske, babylonske religion med seg. (1. Mosebok 10: 8—10; 11: 4—9) Siden da har politiske riker oppstått og falt, men den babylonske religion har fortsatt å eksistere. Den har antatt mange former og er blitt den falske religions verdensrike, det forutsagte Babylon den store. Den mest fremtredende del av Babylon den store er kristenheten, som har oppstått som følge av en sammenblanding av gamle babylonske lærdommer og de frafalne kristnes lære. På grunn av Babylon den stores lange historie er det mange som har vondt for å tro at falsk religion noen gang kommer til å bli ødelagt.

3. Hvordan bekrefter Åpenbaringen dommen over falsk religion?

³ Det passer derfor godt at Åpenbaringen bekrefter dommen over falsk religion ved å komme med to detaljerte beskrivelser av Babylon den stores fall og de begivenhetene som fører til at hun blir lagt fullstendig øde. Vi har allerede sett henne som «den store skjøge» som omsider blir lagt øde av sine tidligere elskere i den politiske verden. (Åpenbaringen 17: 1, 15, 16) Nå, i et annet syn, skal vi se henne som en by, det religiøse motstykket til det gamle Babylon.

Babylon den store faller

4. a) Hvilket syn får Johannes nå? b) Hvordan kan vi finne ut hvem denne engelen er, og hvorfor passer det godt at det er han som kunngjør Babylon den stores fall?

⁴ Johannes fortsetter sin beretning: «Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor myndighet; og jorden ble opplyst av hans herlighet. Og han ropte med kraftig røst og sa: ’Hun har falt! Babylon den store har falt!’» (Åpenbaringen 18: 1, 2a) Dette er andre gang Johannes hører en engel komme med denne kunngjøringen. (Se Åpenbaringen 14: 8.) Denne gangen blir betydningen av kunngjøringen understreket av engelens herlighet, som opplyser jorden. Hvem kan han være? Flere hundre år tidligere fortalte profeten Esekiel om et syn han fikk av himmelske ting, og han sa at «jorden lyste på grunn av hans [Jehovas] herlighet». (Esekiel 43: 2) Den eneste engelen som skinner med en herlighet som kan sammenlignes med Jehovas, er Herren Jesus, som er «gjenskinnet av hans [Guds] herlighet og det nøyaktige bilde av selve hans vesen». (Hebreerne 1: 3) I 1914 ble Jesus Konge i himmelen, og siden da har han utøvd sin myndighet over jorden som Jehovas medregent og meddommer. Det passer derfor godt at han skulle kunngjøre Babylon den stores fall.

5. a) Hvem bruker denne engelen til å kunngjøre Babylon den stores fall? b) Hvordan gikk det med kristenheten da dommen begynte med dem som hevdet at de var «Guds hus»?

⁵ Hvem bruker denne engelen, som har så stor myndighet, til å gjøre menneskene kjent med dette forbløffende budskapet? Jo, han bruker det folket som ble satt fri som følge av Babylon den stores fall — de som er igjen av den salvede Johannes-klassen på jorden. Fra 1914 til 1918 led de mye under Babylon den store, men i 1918 begynte Herren Jehova og hans «paktens [Abrahamspaktens] sendebud», Jesus Kristus, dommen med «Guds hus», dem som hevdet at de var kristne. Den frafalne kristenhet ble derved krevd til regnskap. (Malaki 3: 1; 1. Peter 4: 17) Den store blodskyld den hadde pådratt seg under den første verdenskrig, dens delaktighet i forfølgelsen av Jehovas trofaste vitner og dens babylonske trosbekjennelser var ikke til noen hjelp for den i dommens time; heller ikke noen annen del av Babylon den store gjorde seg fortjent til å få Guds godkjennelse. — Jevnfør Jesaja 13: 1—9.

6. Hvorfor kan det sies at Babylon den store hadde falt i 1919?

⁶ I 1919 hadde derfor Babylon den store falt. Dermed ble veien åpnet for at Guds folk kunne settes fri og gjenreises. Det var som om de på en eneste dag kom tilbake til sitt land med åndelig velstand. (Jesaja 66: 8) Jehova Gud og Jesus Kristus, den større Dareios og den større Kyros, hadde da ledet utviklingen slik at falsk religion ikke lenger hadde noe tak på Jehovas folk. Den kunne ikke lenger hindre dem i å tjene Jehova og kunngjøre for alle som vil høre, at den skjøgelignende Babylon den store er dømt til undergang, og at hevdingen og rettferdiggjøringen av Jehovas overherredømme er nær forestående. — Jesaja 45: 1—4; Daniel 5: 30, 31.

7. a) Hvordan betraktet Jehova Babylon den store, selv om hun ikke ble ødelagt i 1919? b) Hva betydde det for Jehovas folk at Babylon den store falt i 1919?

⁷ Babylon den store ble riktignok ikke ødelagt i 1919, like lite som den gamle byen Babylon ble ødelagt i 539 fvt., da den falt for perserkongen Kyros’ hærstyrker. Men fra Jehovas synspunkt hadde dette systemet falt. Juridisk sett var det dødsdømt, og det ventet bare på domsfullbyrdelsen; falsk religion kunne derfor ikke lenger holde Jehovas folk fanget. (Jevnfør Lukas 9: 59, 60.) De ble sluppet fri for å tjene som Herrens tro og kloke slave og skaffe til veie åndelig mat i rette tid. De hadde fått dommen: «Vel gjort», og de fikk i oppdrag å gå iherdig inn for Jehovas gjerning igjen. — Matteus 24: 45—47; 25: 21, 23; Apostlenes gjerninger 1: 8.

8. Hvilken begivenhet kunngjør vaktmannen i Jesaja 21: 8, 9, og hvem i vår tid er han et bilde på?

⁸ For over 2500 år siden lot Jehova andre profeter forutsi denne epokegjørende begivenheten. Jesaja talte om en vaktmann som ropte «som en løve: ’På vakttårnet, Jehova, står jeg alltid om dagen, og på min vaktpost er jeg stilt hver eneste natt’». Og hvilken begivenhet er det vaktmannen ser og roper ut, modig som en løve? Jo: «Hun har falt! Babylon har falt, og alle de utskårne bildene av hennes guder har han [Jehova] knust og kastet til jorden!» (Jesaja 21: 8, 9) Denne vaktmannen er et godt bilde på den årvåkne Johannes-klassen, som i dag bruker bladet Vakttårnet og andre teokratiske publikasjoner for å kunngjøre vidt og bredt at Babylon har falt.

En forfallstid for Babylon den store

9, 10. a) Hvordan har det gått med den babylonske religions innflytelse siden den første verdenskrig? b) Hvordan beskriver den mektige engelen Babylon den stores falne tilstand?

⁹ Det gamle Babylons fall i 539 fvt. innledet en lang forfallstid som endte med Babylons ødeleggelse. Siden den første verdenskrig har den babylonske religions innflytelse i verden på lignende måte gått merkbart tilbake. I Japan ble keiserdyrkelsen forbudt etter den annen verdenskrig. I Kina har den kommunistiske regjeringen kontroll med utnevnelser til alle religiøse stillinger og all religiøs virksomhet. I det protestantiske Nord-Europa stiller de fleste seg likegyldig til religion. Og den romersk-katolske kirke er i den senere tid blitt svekket verden over på grunn av splittelse og indre stridigheter. — Jevnfør Markus 3: 24—26.

¹⁰ Alt dette har uten tvil sammenheng med at ’vannet i elven Eufrat tørker bort’ som en forberedelse til det kommende militaristiske angrepet på Babylon den store. Denne ’borttørkingen’ gjenspeiler seg også i pavens uttalelse i oktober 1986 om at den katolske kirke «igjen må begynne å tigge» — på grunn av store underskudd. (Åpenbaringen 16: 12) Særlig siden 1919 er Babylon den store blitt avslørt som en åndelig ødemark, akkurat som den mektige engelen kunngjør: «Hun er blitt en bolig for demoner og et skjulested for enhver uren dunst og et skjulested for enhver uren og hatet fugl!» (Åpenbaringen 18: 2b) Snart kommer hun også i bokstavelig forstand til å bli en ødemark — like øde som Babylons ruiner i vår tids Irak. — Se også Jeremia 50: 25—28.

11. I hvilken forstand er Babylon den store blitt «en bolig for demoner» og ’et skjulested for urene dunster og urene fugler’?

¹¹ Ordet «demoner» er trolig en hentydning til uttrykket «geitlignende demoner» (se‘irịm), som vi finner i Jesajas beskrivelse av det falne Babylon: «Og der skal de som holder til i vannløse områder, visselig legge seg ned, og deres hus skal være fulle av hubroer. Og der skal strutsene ha sin bolig, og geitlignende demoner kommer til å springe omkring der.» (Jesaja 13: 21) Jesaja sikter trolig ikke til bokstavelige demoner, men snarere til raggete ørkendyr som kunne få dem som så dem, til å tenke på demoner. Det at det i Babylon den stores ruiner billedlig talt finnes slike dyr, i tillegg til stillestående, giftig luft («enhver uren dunst») og urene fugler, viser at hun er åndelig død. Hun gir ikke menneskene noen utsikter til liv. — Jevnfør Efeserne 2: 1, 2.

12. Hvordan svarer Babylon den stores situasjon til profetien i Jeremia, kapittel 50?

¹² Babylon den stores situasjon svarer også til det Jeremia profeterte: «’Det er et sverd mot kaldeerne,’ lyder Jehovas utsagn, ’og mot Babylons innbyggere og mot hennes fyrster og mot hennes vismenn. . . . Det er ødeleggelse over hennes vann, og de skal bli tørket ut. For det er et land med utskårne bilder, og på grunn av sine skremmende syner fortsetter de å handle vettløst. Derfor skal de som holder til i vannløse områder, bo sammen med de hylende dyrene, og i henne skal strutsene bo; og hun skal aldri mer være bebodd, og hun skal ikke ha sin bolig der fra generasjon til generasjon.’» Avgudsdyrkelse og bønner som blir framsagt om og om igjen, kan ikke frelse Babylon den store fra en straff som ligner den Gud førte over Sodoma og Gomorra. — Jeremia 50: 35—40.

Vin som vekker lidenskap

13. a) Hvordan henleder den mektige engelen oppmerksomheten på omfanget av Babylon den stores utukt? b) Hvilken form for umoral som var utbredt i det gamle Babylon, finner vi også i Babylon den store?

¹³ Den mektige engelen henleder nå oppmerksomheten på i hvor stor utstrekning Babylon den store har drevet utukt: «For på grunn av hennes utukts vredesvina har alle nasjonene falt som offer, og jordens konger har drevet utukt med henne, og jordens reisende kjøpmenn er blitt rike på grunn av hennes skamløse overdådighets makt.» (Åpenbaringen 18: 3) Hun har lært opp alle nasjoner i sin urene religiøse livsførsel. Den greske historieskriveren Herodot forteller at i det gamle Babylon måtte hver eneste kvinne én gang i livet by seg fram som prostituert i forbindelse med tilbedelsen i templet. Krigsskadede skulpturer i Angkor-vat i Kambodsja, som kan betraktes den dag i dag, skildrer avskyelig seksuelt forderv. Og i templene i Khajuraho i India kan man se hinduguden Vishnu omgitt av motbydelige erotiske scener. Avsløringer av umoralske forhold som rystet TV-evangeliseringens verden i USA i 1987 og 1988, og det at så mange prester praktiserer homoseksualitet, viser at også kristenheten tolererer sjokkerende utsvevelser når det gjelder bokstavelig utukt. Men alle nasjonene har falt som offer for en enda mer alvorlig form for utukt.

14—16. a) Hvilket religiøst-politisk forhold oppstod i det fascistiske Italia? b) Hvilke uttalelser kom katolske biskoper med da Italia invaderte Abessinia?

¹⁴ Vi har allerede sett på det religiøst-politiske forholdet som hjalp Hitler til å komme til makten i Nazi-Tyskland. Andre nasjoner har også måttet lide fordi religionen har blandet seg opp i verdslige anliggender. Vi skal nevne noen eksempler: Den 11. februar 1929 ble Lateranoverenskomsten undertegnet av Mussolini og kardinal Gasparri i det fascistiske Italia. Dermed ble Vatikanstaten en suveren stat. Pave Pius XI hevdet at han hadde «gitt Italia tilbake til Gud og Gud tilbake til Italia». Var det sant? Tenk på hva som skjedde seks år senere. Den 3. oktober 1935 invaderte Italia Abessinia (Etiopia) og hevdet at det var «et barbarisk land som fremdeles praktiserte slaveri». Men hvem var det egentlig som var barbarisk? Fordømte den katolske kirke Mussolinis barbari? Paven kom riktignok med noen uklare uttalelser, men hans biskoper velsignet høyt og tydelig de væpnede styrker i sitt italienske «fedreland». Forfatteren Anthony Rhodes skriver:

¹⁵ «I sitt hyrdebrev datert 19. oktober [1935] skrev biskopen av Udine: ’Det er verken passende eller det rette tidspunkt for at vi skal si hva som er rett og galt i saken. Vår plikt som italienere og enda mer som kristne er å bidra til at våre tropper har framgang.’ Biskopen av Padova skrev 21. oktober: ’I den vanskelige tiden vi befinner oss i, ber vi dere om å stole på våre statsmenn og våre væpnede styrker.’ Den 24. oktober helliget biskopen av Cremona en rekke regimentsfaner og sa: ’Måtte Gud velsigne disse soldatene, som på afrikansk jord skal erobre nye og fruktbare landområder for den italienske egenart og derved bringe romersk og kristen kultur til dem. Måtte Italia enda en gang vise seg som den kristne veileder for hele verden.’» — The Vatican in the Age of the Dictators.

¹⁶ Abessinia ble brutalt overfalt og erobret med det romersk-katolske presteskaps velsignelse. Kunne noen av prestene si som apostelen Paulus: «Jeg er ren for alles blod»? — Apostlenes gjerninger 20: 26.

17. Hvordan måtte Spania lide fordi landets prester ikke ’smidde sine sverd om til plogskjær’?

¹⁷ I tillegg til Tyskland, Italia og Abessinia har vi enda et land som har vært offer for Babylon den stores utukt — Spania. Det var blant annet den demokratiske regjeringens skritt for å begrense den romersk-katolske kirkes enorme makt som utløste den spanske borgerkrigen, som varte fra 1936 til 1939. Etter at krigen hadde brutt ut, omtalte opprørstroppenes katolske fascistleder, Franco, seg selv som «den kristne generalissimus for det hellige korstog», en tittel som han senere sluttet å bruke. Flere hundre tusen spaniere døde i kampene. Ifølge forsiktige beregninger myrdet dessuten Francos nasjonalister 40 000 medlemmer av folkefronten, mens folkefronten på sin side myrdet 8000 geistlige — munker, prester, nonner og noviser. Borgerkrigens redsler viser hvor klokt det er å følge Jesu ord: «Stikk ditt sverd på plass igjen, for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» (Matteus 26: 52) Hvor avskyelig er det ikke at kristenheten deltar i slike enorme blodsutgytelser! Dens presteskap har så visst ikke ’smidd sine sverd om til plogskjær’! — Jesaja 2: 4.

De reisende kjøpmennene

18. Hvem er «jordens reisende kjøpmenn»?

¹⁸ Hvem er «jordens reisende kjøpmenn»? I dag ville vi uten tvil omtale dem som forretningsdrivende, kommersielle giganter, storfinansens smarte og hensynsløse forretningsmenn. Vi mener ikke dermed å si at det er noe galt i å drive lovlig forretning. Bibelen gir god veiledning til forretningsfolk og advarer mot uærlighet, griskhet og lignende. (Ordspråkene 11: 1; Sakarja 7: 9, 10; Jakob 5: 1—5) ’Gudhengivenhet sammen med viljen til å klare seg med det en har’, er den største vinning. (1. Timoteus 6: 6, 17—19) Men Satans verden følger ikke rettferdige prinsipper. Korrupsjonen florerer. Vi finner den i religionen, i politikken — og innen storfinansen. Fra tid til annen avslører nyhetsmediene skandaler, for eksempel underslag begått av høyere embetsmenn og ulovlig våpensalg.

19. Hvilke kjensgjerninger når det gjelder verdensøkonomien, hjelper oss til å forstå hvorfor kjøpmennene får en ufordelaktig omtale i Åpenbaringen?

¹⁹ Nasjonene selger våpen for over en billion dollar i året, mens hundrevis av millioner mennesker ikke har det aller nødvendigste til livets opphold. Det er ille nok. I tillegg viser det seg at verdensøkonomien får noe av sin viktigste støtte fra rustningsindustrien. I en artikkel i et London-tidsskrift stod det: «Hvis vi bare regner med direkte involverte industrier, dreier det seg om cirka 400 000 arbeidsplasser i USA og 750 000 i Europa. Men samtidig som våpenproduksjonen har spilt en stadig større samfunnsmessig og økonomisk rolle, er spørsmålet om hvorvidt produsentene selv er godt beskyttet, merkelig nok blitt skjøvet i bakgrunnen.» (Spectator, 11. april 1987) Det er store penger å tjene på handel med bomber og andre våpen, og mange viker ikke tilbake for å selge til potensielle fiender. En vakker dag blir bombene kanskje sluppet over dem som har solgt dem. For et paradoks! I tillegg til dette kommer så den korrupsjonen som omgir rustningsindustrien. Den ovennevnte kilden meldte at «hvert år mister Pentagon på en uforklarlig måte våpen og annet utstyr til en verdi av 900 millioner dollar». Og det var situasjonen bare i USA! Det er ikke rart at kjøpmennene på jorden får en ufordelaktig omtale i Åpenbaringen!

20. Hvilke eksempler viser at religionen har vært innblandet i korrupte forretningsforetagender?

²⁰ Som den herlige engelen forutsa, har religionen vært sterkt engasjert i den slags korrupt forretningspraksis. Vatikanet var for eksempel innblandet i den italienske Banco Ambrosianos konkurs i 1982. Saken trakk i langdrag, og det ubesvarte spørsmål var: Hvor ble det av pengene? I februar 1987 utstedte dommere i Milano arrestordrer på tre av Vatikanets geistlige, deriblant en amerikansk erkebiskop. Anklagen lød på at de var medskyldige i konkursmisligheter, men Vatikanet avviste en anmodning om utlevering. I juli 1987 annullerte Italias høyeste ankedomstol arrestordrene — trass i høylytte protester — på grunnlag av en gammel avtale mellom Vatikanet og den italienske stat.

21. Hvordan vet vi at Jesus ikke hadde noe å gjøre med tvilsomme forretningsmetoder på hans tid, men hva ser vi i dag når det gjelder babylonsk religion?

²¹ Hadde Jesus noe med tvilsomme forretningsforetagender å gjøre? Nei. Han hadde ikke engang noen eiendom; han hadde «ikke noe sted hvor han [kunne] hvile sitt hode». Han gav en rik ung mann dette rådet: «Selg alt det du har, og del ut til fattige, og du skal få en skatt i himlene; kom så og bli min etterfølger.» Det var et godt råd, for det kunne ha ført til at den unge mannen ble kvitt alle sine bekymringer når det gjaldt forretningsanliggender. (Lukas 9: 58; 18: 22) Babylonsk religion derimot har ofte hatt smakløse forbindelser med storfinansen. I 1987 meldte for eksempel en avis at sjefen for økonomiavdelingen i det katolske erkebispedømmet Miami i Florida i USA hadde innrømmet at den katolske kirke eier aksjer i selskaper som framstiller atomvåpen, sigaretter og filmer som er uegnet for mindreårige. — Albany Times Union.

«Gå ut fra henne, mitt folk»

22. a) Hva sier en annen røst fra himmelen? b) Hva gledet Guds folk seg over i 537 fvt. og i 1919 evt.?

²² Johannes viser nå hvordan det profetiske forbildet får sin videre oppfyllelse: «Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: ’Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager.’» (Åpenbaringen 18: 4) De hebraiske skrifters profetier om det gamle Babylons fall omfatter også Jehovas befaling til sitt folk: «Flykt ut av Babylons midte.» (Jeremia 50: 8, 13) I betraktning av Babylon den stores kommende ødeleggelse blir Guds folk på lignende måte nå oppfordret til å flykte. I 537 fvt. skapte muligheten til å forlate Babylon stor glede blant trofaste israelitter. Og da Guds folk ble løslatt fra babylonsk fangenskap i 1919, førte det også til at de gledet seg. (Åpenbaringen 11: 11, 12) Millioner av andre har siden da adlydt befalingen om å flykte.

23. Hvordan understreker røsten fra himmelen at det haster med å flykte fra Babylon den store?

²³ Er det virkelig så presserende å flykte fra Babylon den store, å melde seg ut av verdens religionssamfunn og ta fullstendig avstand fra dem? Det er det. Vi må ha samme syn som Gud på dette eldgamle, religiøse monstret, Babylon den store. Han la ikke fingrene imellom, men kalte henne den store skjøgen. Og nå kommer en røst fra himmelen med flere opplysninger til Johannes om skjøgen: «For hennes synder har hopet seg opp, helt til himmelen, og Gud har husket hennes urettferdige gjerninger. Gi henne igjen slik som hun selv har gitt, og gjør dobbelt så mye mot henne, ja det dobbelte av de ting hun har gjort; i det beger hvor hun skjenket en blanding, skal dere skjenke dobbelt så mye av blandingen til henne. I den grad hun har herliggjort seg selv og levd i skamløs overdådighet, i den grad skal dere gi henne pine og sorg. For i sitt hjerte fortsetter hun å si: ’Jeg sitter som dronning, og jeg er ikke enke, og jeg skal aldri se sorg.’ Derfor skal hennes plager komme på én dag, død og sorg og hungersnød, og hun skal bli fullstendig brent opp med ild, for Jehova Gud, som har dømt henne, er sterk.» — Åpenbaringen 18: 5—8.

24. a) Hvorfor må Guds folk flykte fra Babylon den store? b) Hvilke synder får de som ikke flykter, del med henne i?

²⁴ Dette er virkelig sterke ord! Det er påkrevd å gå til handling. Jeremia oppfordret israelittene på hans tid til å gjøre det. Han sa: «Flykt ut av Babylons midte . . . For dette er tiden for Jehovas hevn. Det er en behandling som han gjengjelder henne med. Gå ut av hennes midte, mitt folk, og redd hver især sin sjel fra Jehovas brennende vrede.» (Jeremia 51: 6, 45) Røsten fra himmelen advarer likeledes Guds folk i vår tid og sier at de må flykte fra Babylon den store for ikke å få del i hennes plager. Jehovas plagelignende dommer over denne verden, Babylon den store innbefattet, blir nå kunngjort. (Åpenbaringen 8: 1 til 9: 21; 16: 1—21) Guds folk må ta fullstendig avstand fra falsk religion hvis de ikke selv skal bli rammet av disse plagene og til slutt dø sammen med den store skjøgen. Hvis de ble værende i dette systemet, ville de dessuten ha del i hennes synder. De ville bli like skyldige som hun er i åndelig ekteskapsbrudd og i utgytelsen av blodet til «alle dem som er blitt drept på jorden». — Åpenbaringen 18: 24; jevnfør Efeserne 5: 11; 1. Timoteus 5: 22.

25. På hvilke måter gikk Guds folk ut fra det gamle Babylon?

²⁵ Men hvordan går Guds folk ut fra Babylon den store? Da det gamle Babylon falt, måtte jødene foreta en bokstavelig reise fra Babylon og helt tilbake til det lovte land. Men det var ikke alt. Jesaja sa profetisk til israelittene: «Vend dere bort, vend dere bort, gå ut derfra, rør ikke noe urent; gå ut fra hennes midte, hold dere rene, dere som bærer Jehovas redskaper.» (Jesaja 52: 11) Ja, de måtte ta avstand fra alle den babylonske religions urene skikker og handlinger, som kunne besmitte deres tilbedelse av Jehova.

26. Hvordan adlød de kristne i Korint ordene: ’Gå derfor ut fra dem og hold opp med å røre det urene’?

²⁶ Apostelen Paulus siterte Jesajas ord i sitt brev til korinterne: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke? . . . ’Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og hold opp med å røre det urene.’» De kristne i Korint behøvde ikke å forlate Korint for å adlyde den befalingen. Men de måtte i bokstavelig forstand holde seg borte fra de urene templene hvor det ble utøvd falsk religion, og i åndelig forstand vende seg bort fra avgudsdyrkernes urene handlinger. I 1919 begynte Guds folk å flykte fra Babylon den store på denne måten. De renset seg for ethvert spor etter urene lærdommer og skikker. Dermed kunne de tjene Jehova som hans rensede folk. — 2. Korinter 6: 14—17; 1. Johannes 3: 3.

27. Hvilke paralleller er det mellom dommen over det gamle Babylon og dommen over Babylon den store?

²⁷ Det gamle Babylons fall og senere ødeleggelse var en straff for synder. «For helt til himlene har hennes dom nådd.» (Jeremia 51: 9) Babylon den stores synder har på lignende måte «hopet seg opp, helt til himmelen» og har tiltrukket seg Jehovas oppmerksomhet. Hun er skyldig i urettferdighet, avgudsdyrkelse, umoral, undertrykkelse, utplyndring og mord. Det gamle Babylons fall kom blant annet som en hevn for det Babylon hadde gjort mot Jehovas tempel og hans sanne tilbedere. (Jeremia 50: 8, 14; 51: 11, 35, 36) Babylon den stores fall og endelige ødeleggelse er likeledes uttrykk for hevn for det hun har gjort mot de sanne tilbedere i århundrenes løp. Ja, hennes endelige ødeleggelse markerer begynnelsen på «hevnens dag fra vår Gud». — Jesaja 34: 8—10; 61: 2; Jeremia 50: 28.

28. Hvilken rettferdig norm anvender Jehova overfor Babylon den store, og hvorfor?

²⁸ Under Moseloven var det slik at hvis en israelitt hadde stjålet noe fra en av sine landsmenn, måtte han gi minst det dobbelte som vederlag. (2. Mosebok 22: 1, 4, 7, 9) Når Jehova ødelegger Babylon den store, vil han følge en lignende rettferdig norm. Hun skal få dobbelt tilbake for alt hun har gjort. Det blir ikke vist noen barmhjertighet, for Babylon den store har ikke hatt noen barmhjertighet med sine offer. Hun har snyltet på og utnyttet jordens befolkning for selv å kunne leve i «skamløs overdådighet». Nå får hun erfare lidelse og sorg. Den gamle byen Babylon følte at dens stilling var trygg. Den skrøt: «Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne til tap av barn.» (Jesaja 47: 8, 9, 11) Babylon den store føler seg også trygg. Men Jehova, som «er sterk», har dømt henne til ødeleggelse, og ødeleggelsen vil komme plutselig, ja som «på én dag»!

[Fotnote]

[Ramme på side 263]

«Jordens konger har drevet utukt med henne»

Tidlig på 1800-tallet smuglet europeiske kjøpmenn store mengder opium inn i Kina. I mars 1839 prøvde kinesiske myndigheter å stanse denne illegale trafikken ved å beslaglegge 20 000 kasser med opium hos britiske kjøpmenn. Dette førte til at det ble et spent forhold mellom Storbritannia og Kina. Etter hvert som forholdet mellom de to landene forverret seg, oppfordret enkelte protestantiske misjonærer Storbritannia til å gå til krig, noe som framgår av slike uttalelser som denne:

«Disse vanskelighetene gleder mitt hjerte, for jeg tror at den engelske regjering vil bli rasende, og at Gud i sin store makt vil bryte ned de barrierene som hindrer evangeliet om Kristus i å nå inn i Kina.» — Henrietta Shuck, baptistmisjonær.

Til slutt ble det krig — den krigen som i dag er kjent som Opiumskrigen. Misjonærene gav Storbritannia sin helhjertete støtte med slike uttalelser som disse:

«Jeg føler at jeg må se på den nåværende tingenes tilstand, ikke så mye som et opiumanliggende eller et engelsk anliggende, men som Forsynets store plan om å sørge for at menneskers ondskap tjener Hans barmhjertige hensikter med Kina ved å bryte igjennom isolasjonens mur.» — Peter Parker, kongregasjonalistmisjonær.

En annen kongregasjonalistmisjonær, Samuel W. Williams, sa: «Vi ser tydelig og på en bemerkelsesverdig måte hvordan Gud har ledet alt som har skjedd, og vi tviler ikke på at han som sa at han var kommet for å bringe sverd på jorden, har kommet hit, og det for hurtig å tilintetgjøre sine fiender og opprette sitt eget rike. Han vil vende opp ned og opp ned helt til han har innsatt Fredsfyrsten.»

Misjonæren J. Lewis Shuck skrev om den forferdelige nedslaktingen av kinesere: «Jeg betrakter slike scener . . . som virkemidler Herren benytter for direkte å fjerne det avfall som hindrer den guddommelige sannhets framgang.»

Og kongregasjonalistmisjonæren Elijah C. Bridgman sa: «Gud har ofte latt samfunnsmaktens sterke arm bane veien for hans rike . . . Virkemidlet i disse store øyeblikk er menneskelig; den styrende kraft er guddommelig. Den høyeste Hersker over alle nasjonene har satt England til å tukte og ydmyke Kina.» — Sitatene er hentet fra Stuart Creighton Millers avhandling «Ends and Means» (Hensikter og midler) fra 1974, som er offentliggjort i The Missionary Enterprise in China and America (en Harvard-studie utgitt av John K. Fairbank).

[Ramme på side 264]

«Jordens reisende kjøpmenn er blitt rike»

«Mellom 1929 og den annen verdenskrigs utbrudd sørget [Bernadino] Nogara [Vatikanets økonomiske administrator] for at Vatikanets kapital og Vatikanets representanter arbeidet innen høyst ulike områder av Italias økonomi — særlig innen elektrisitetsforsyning, telekommunikasjon, kreditt- og bankvirksomhet, små jernbaneselskaper og produksjon av landbruksredskaper, sement og kunstige tekstiler. Mange av disse foretakene gav god avkastning.

Nogara fikk kontroll over en rekke selskaper, deriblant La Società Italiana della Viscosa, La Supertessile, La Società Meridionale Industrie Tessili og La Cisaraion. Han slo disse sammen til ett selskap, som han gav navnet CISA-Viscosa, og la det under ledelse av baron Francesco Maria Oddasso, en av Vatikanets mest betrodde lekmenn. Deretter manøvrerte Nogara det slik at det nye selskapet gikk inn i Italias største tekstilprodusent, SNIA-Viscosa. Vatikanets interesser i SNIA-Viscosa ble med tiden større og større, og til slutt overtok Vatikanet kontrollen. Det faktum at baron Oddasso med tiden ble selskapets visedirektør, bekrefter det.

På denne måten banet Nogara seg vei inn i tekstilindustrien. Han sørget for å få innpass i andre industrier på andre måter, for han hadde mange kort på hånden. Denne uselviske mannen . . . gjorde trolig mer for å bringe liv i italiensk økonomi enn noen annen enkelt forretningsmann i Italias historie . . . Benito Mussolini klarte aldri riktig å skape det imperium han hadde drømt om, men han gjorde det mulig for Vatikanet og Bernadino Nogara å skape et herredømme av et annet slag.» — The Vatican Empire av Nino Lo Bello, sidene 71—73.

Dette er bare ett eksempel på det nære samarbeidet mellom kjøpmennene på jorden og Babylon den store. Det er ikke rart at kjøpmennene vil sørge når deres forretningspartner ikke er mer!

[Bilde på side 259]

Da menneskene spredte seg ut over hele jorden, tok de sin babylonske religion med seg

[Bilder på side 261]

Lik en vaktmann kunngjør Johannes-klassen at Babylon har falt

[Bilde på side 266]

Det gamle Babylons ruiner er et varsel om Babylon den stores kommende ødeleggelse

Kapittel 37

Sorg og glede når Babylon blir ødelagt

1. Hvordan kommer «jordens konger» til å reagere når Babylon den store plutselig blir ødelagt?

BABYLONS ødeleggelse er et godt budskap for Jehovas folk, men hvordan reagerer nasjonene? Johannes forteller: «Og jordens konger, som har drevet utukt med henne og levd i skamløs overdådighet, skal gråte og slå seg selv av sorg over henne, når de ser på røyken fra brenningen av henne, mens de står på avstand på grunn av sin frykt for hennes pine og sier: ’Ve, ve, du store by, Babylon, du sterke by, for på én time er din dom kommet!’» — Åpenbaringen 18: 9, 10.

2. a) Hvorfor sørger «jordens konger» over Babylon den store, når det er de symbolske ti horn på det skarlagenrøde villdyret som ødelegger henne? b) Hvorfor står de sørgende kongene på avstand fra denne byen?

² Nasjonenes reaksjon kan virke overraskende, i betraktning av at det var de symbolske ti horn på det skarlagenrøde villdyret som ødela Babylon. (Åpenbaringen 17: 16) Men når Babylon er borte, vil «jordens konger» tydeligvis innse hvor stor nytte de hadde av henne til å pasifisere folk og få dem til å underordne seg. Presteskapet har erklært krigene for å være hellige, oppfordret de unge til å la seg verve som soldater og oppmuntret dem til å dra ut på slagmarken. Religionen har gitt det hele et hellig anstrøk, og bak denne kamuflasjen har korrupte herskere virket og undertrykt folk. (Jevnfør Jeremia 5: 30, 31; Matteus 23: 27, 28.) Men legg merke til at disse sørgende kongene nå holder seg på avstand fra den domfelte byen. De går ikke så nær at de kan komme Babylon den store til unnsetning. De synes det er leit at hun forsvinner, men ikke så leit at de vil løpe noen risiko for å hjelpe henne.

Kjøpmennene gråter og sørger

3. Hvem ellers beklager at Babylon den store blir borte, og hvilke grunner oppgir Johannes til det?

³ Jordens konger er ikke de eneste som beklager at Babylon den store blir borte. «Og jordens reisende kjøpmenn gråter og sørger over henne, fordi det ikke lenger er noen som kan kjøpe deres fulle lager, et fullt lager av gull og sølv og edelstener og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og alt i velluktende tre og enhver slags gjenstand av elfenben og enhver slags gjenstand av det kostbareste tre og av kobber og av jern og av marmor, foruten kanel og indisk krydder og røkelse og velluktende olje og virak og vin og olivenolje og fint mel og hvete og kveg og sauer og hester og vogner og slaver og menneskesjeler. Ja, den gode frukt som din sjel begjærte, har forsvunnet fra deg [Babylon den store], og alle de lekre ting og de praktfulle ting har gått tapt for deg, og folk skal aldri mer finne dem.» — Åpenbaringen 18: 11—14.

4. Hvorfor vil de «reisende kjøpmenn» gråte og sørge over Babylon den stores ødeleggelse?

⁴ Ja, Babylon den store var en nær venn av de rike kjøpmennene og en god kunde. Kristenhetens munke- og nonneklostre og kirkebygninger har for eksempel i århundrenes løp skaffet seg enorme mengder gull, sølv, edelstener, kostbare treslag og andre former for materiell rikdom. Religionen har dessuten velsignet den overdrevne handlingen og drikkingen som følger med feiringen av julen, som vanærer Kristus. Kristenhetens misjonærer har reist ut til fjerne land og åpnet nye markeder for denne verdens «reisende kjøpmenn». På 1600-tallet i Japan ble katolisismen, som hadde kommet til landet med handelsmennene, til og med innblandet i føydal krigføring. Et oppslagsverk forteller om et avgjørende slag ved Osaka-borgens murer: «Tokugawas tropper kjempet mot en fiende som hadde bannere prydet med korset og bilder av Frelseren og Sankt Jakob, Spanias skytshelgen.» (The Encyclopædia Britannica) Seierherrene forfulgte katolikkene og fikk praktisk talt utryddet katolisismen i landet. Heller ikke i dag vil det føre til noe godt for kirkesamfunnene at de blander seg opp i verdslige anliggender.

5. a) Hvordan beskriver røsten fra himmelen kjøpmennenes sorg videre? b) Hvorfor står også kjøpmennene «på avstand»?

⁵ Røsten fra himmelen sier videre: «Kjøpmennene som reiste med disse ting og ble rike på grunn av henne, skal stå på avstand på grunn av sin frykt for hennes pine, og de skal gråte og sørge og si: ’Ve, ve — den store by, kledd i fint lin og purpur og skarlagen og rikt smykket med gullornamenter og edelstener og perler, for på én time er en så stor rikdom blitt ødelagt!’» (Åpenbaringen 18: 15—17a) Når Babylon den store ødelegges, vil kjøpmennene sørge over tapet av en handelspartner. Ja, de har virkelig grunn til å si «ve, ve». Men legg merke til at det utelukkende er av selviske grunner de sørger, og at de, i likhet med kongene, står «på avstand». De går ikke så nær at de kan være til noen hjelp for Babylon den store.

6. Hvordan beskriver røsten fra himmelen skipsførernes og sjømennenes sorg, og hvorfor gråter de?

⁶ Beretningen fortsetter: «Og enhver skipsfører og enhver som seiler noe sted, og sjømenn og alle som har havet som levevei, stod på avstand og ropte, mens de så på røyken fra brenningen av henne, og sa: ’Hvilken by er som den store by?’ Og de kastet støv på sine hoder og ropte, mens de gråt og sørget, og sa: ’Ve, ve — den store by, hvor alle som har båter på havet, ble rike på grunn av hennes overdådighet, for på én time er hun blitt ødelagt!’» (Åpenbaringen 18: 17b—19) Det gamle Babylon var en handelsby og hadde en stor flåte. Babylon den store gjør også mange forretninger ved hjelp av «mange vann», hennes folk. Det skaffer mange av hennes religiøse undersåtter arbeid. For et økonomisk slag Babylon den stores ødeleggelse blir for dem! De vil aldri mer kunne få et så godt levebrød som det hun kunne gi dem!

Glede over hennes ødeleggelse

7, 8. Hvordan avslutter røsten fra himmelen sitt budskap om Babylon den store, og hvem vil glede seg over disse ordene?

⁷ Da det gamle Babylon ble omstyrtet av mederne og perserne, sa Jeremia profetisk: «Og over Babylon skal himlene og jorden og alt som er i dem, visselig rope av glede.» (Jeremia 51: 48) I beskrivelsen av Babylon den stores ødeleggelse avslutter røsten fra himmelen sitt budskap med ordene: «Gled deg over henne, du himmel, og gled dere, dere hellige og dere apostler og dere profeter, fordi Gud rettslig har krevd henne straffet for dere!» (Åpenbaringen 18: 20) Jehova og englene vil fryde seg over å se Guds gamle fiende bli tilintetgjort, og det vil også apostlene og de første kristne profetene, som nå er blitt oppreist og har funnet sin plass blant de 24 eldste. — Jevnfør Salme 97: 8—12.

⁸ Ja, alle de «hellige» — enten de er blitt oppreist til himmelsk liv eller fremdeles er på jorden — vil rope av fryd, og det samme vil den store skare av andre sauer. Med tiden kommer alle fortidens trofaste til å bli oppreist og komme inn i den nye tingenes ordning, og de vil også fryde seg. Guds folk har ikke prøvd å hevne seg på sine religiøse forfølgere. De har husket Jehovas ord: «Hevnen er min; jeg vil gjengjelde.» (Romerne 12: 19; 5. Mosebok 32: 35, 41—43) Nå har Jehova gjengjeldt Babylon den store alt det hun har gjort. Alt det blodet hun har utgytt, er blitt hevnet.

En stor kvernstein

9, 10. a) Hva gjør og sier nå en sterk engel? b) Hva fant sted på Jeremias tid, og hva utgjorde det en garanti for? c) Hva er det som Johannes ser den sterke engelen gjøre, en garanti for?

⁹ Det Johannes nå får se, bekrefter at Jehovas dom over Babylon den store er endelig: «Og en sterk engel løftet opp en stein som var lik en stor kvernstein, og kastet den i havet og sa: ’Slik skal Babylon, den store by, med et raskt kast bli kastet ned, og hun skal aldri mer bli funnet.’» (Åpenbaringen 18: 21) Det ble utført en lignende handling med stor profetisk betydning på Jeremias tid. Jeremia fikk under inspirasjon i oppdrag å skrive opp i en bok «all den ulykke som skulle komme over Babylon». Han gav boken til Seraja og bad ham om å reise til Babylon. Da Seraja kom til Babylon, leste han opp en erklæring mot byen, slik Jeremia hadde sagt han skulle gjøre: «Jehova, du har talt mot dette stedet, for å utslette det, slik at det ikke skal være noen innbygger der, verken menneske eller husdyr, men til ødslige ødemarker skal hun bli, til uavgrenset tid.» Seraja bandt så en stein til boken og kastet den ut i Eufrat og sa: «Slik skal Babylon synke ned og aldri komme opp igjen, på grunn av den ulykke som jeg fører over henne.» — Jeremia 51: 59—64.

¹⁰ At boken ble kastet i elven bundet til en stein, var en garanti for at Babylon skulle forsvinne, synke hen i glemsel og aldri gjenoppstå. Når apostelen Johannes ser en sterk engel gjøre noe lignende i forbindelse med Babylon den store, er det også en garanti for at Jehovas hensikt med Babylon den store vil bli gjennomført. Det gamle Babylons fullstendig øde tilstand i dag er et mektig vitnesbyrd om hva som kommer til å skje med falsk religion i den nærmeste framtid.

11, 12. a) Hva sier den sterke engelen nå til Babylon den store? b) Hva profeterte Jeremia om det frafalne Jerusalem, og hva peker det fram til for vår tid?

¹¹ Den sterke engelen sier nå henvendt til Babylon den store: «Og lyden av sangere som akkompagnerer seg selv på harpe, og av musikere og av fløytespillere og av trompetblåsere skal aldri mer høres i deg, og ingen håndverker av noe fag skal noen gang bli funnet i deg mer, og ingen lyd av kvernstein skal noen gang bli hørt i deg mer, og lys av lampe skal aldri mer skinne i deg, og røst av brudgom og brud skal aldri mer høres i deg; for dine reisende kjøpmenn var jordens stormenn, for ved din utøvelse av spiritisme ble alle nasjonene villedet.» — Åpenbaringen 18: 22, 23.

¹² Jeremia profeterte noe lignende om det frafalne Jerusalem: «Og jeg vil utrydde lyden av jubel og lyden av fryd fra dem, røsten av brudgom og røsten av brud, lyden av håndkvern og lyset fra lampen. Og hele dette landet skal bli til et herjet sted, til forferdelse.» (Jeremia 25: 10, 11) Som den viktigste delen av Babylon den store vil kristenheten bli lagt i ruiner. Jerusalems øde, livløse tilstand etter 607 fvt. var et godt bilde på det. Kristenheten, hvor det en gang var et sydende liv og sorgløs munterhet, vil bli beseiret og forlatt.

13. Hvilken plutselig forandring skjer med Babylon den store, og hva betyr det for de «reisende kjøpmenn»?

¹³ Som engelen forteller Johannes, vil hele Babylon den store bli forandret fra et mektig, internasjonalt verdensrike til en gold og ørkenlignende ødemark. Hennes «reisende kjøpmenn», store pengefyrster innbefattet, har brukt hennes religion til sin egen fordel eller som et skalkeskjul, og presteskapet har funnet det fordelaktig å stå i rampelyset sammen med dem. Men disse kjøpmennene kommer ikke lenger til å ha Babylon den store som sin medskyldige. Hun kommer ikke lenger til å føre jordens nasjoner bak lyset med sine mystiske religiøse skikker.

En forferdelig blodskyld

14. Hvorfor er ifølge engelen Jehovas dom så streng, og hva sa Jesus da han var på jorden?

¹⁴ Til slutt forteller den sterke engelen hvorfor Jehova dømmer Babylon den store så strengt: «Ja,» sier engelen, «i henne ble det funnet blod av profeter og av hellige og av alle dem som er blitt drept på jorden.» (Åpenbaringen 18: 24) Da Jesus var på jorden, sa han til de religiøse lederne i Jerusalem at de var ansvarlige for «alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, . . . fra den rettferdige Abels blod» og videre framover. Den uredelige generasjonen ble derfor tilintetgjort i år 70 evt. (Matteus 23: 35—38) I dag er det en annen generasjon av religionsutøvere som har blodskyld fordi den har forfulgt Guds tjenere.

15. På hvilke to måter pådrog den katolske kirke i Nazi-Tyskland seg blodskyld?

¹⁵ Statsviteren Guenter Lewy skriver: «Da Jehovas vitner ble forbudt i Bayern, 13. april [1933], påtok kirken [den katolske] seg til og med det oppdrag den fikk av undervisnings- og religionsdepartementet, nemlig å melde ethvert medlem av sekten som fremdeles utøvde den forbudte religionen.» (The Catholic Church and Nazi Germany) Den katolske kirke har således sin del av ansvaret for at tusener av Jehovas vitner ble sendt i konsentrasjonsleirer; dens hender er fulle av livsblodet til hundrevis av vitner som ble henrettet. Da unge vitner, for eksempel Wilhelm Kusserow, viste stort mot foran eksekusjonspelotongen, kom Hitler til at militærnekterne slapp for billig ved å bli henrettet ved skyting. Wilhelms bror Wolfgang ble derfor halshogd med giljotin, 20 år gammel. Samtidig oppfordret den katolske kirke unge tyske katolikker til å dø i fedrelandets hær. Det er ikke vanskelig å se kirkens store blodskyld!

16, 17. a) Hvilken blodskyld vil Babylon den store bli krevd til regnskap for, og hvordan pådrog Vatikanet seg blodskyld i forbindelse med nazistenes pogromer? b) På hvilken måte er falsk religion ansvarlig for at millioner av mennesker er blitt drept i hundrevis av kriger i vår tid?

¹⁶ Profetien sier imidlertid at Babylon den store er skyldig i utgytelsen av blodet til «alle dem som er blitt drept på jorden». Det har virkelig vært sant i nyere tid. Ettersom katolsk intrigespill hjalp Hitler til makten i Tyskland, har Vatikanet for eksempel sin del av en forferdelig blodskyld som følge av at seks millioner jøder døde under nazistenes pogromer. Og bare i vår tid er over hundre millioner mennesker blitt drept i hundrevis av kriger. Har falsk religion noen skyld i det? Ja, på to måter.

¹⁷ For det første er mange kriger blitt utkjempet på grunn av religiøse motsetninger. Sammenstøtene mellom muslimer og hinduer i India i tiden 1946—48 var for eksempel religiøst motivert. Hundretusener mistet livet. Konflikten mellom Irak og Iran i 1980-årene hadde med sekteriske motsetninger å gjøre, og hundretusener ble drept. Striden mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland har krevd tusener av menneskeliv. I denne forbindelse sa spaltisten C.L. Sulzberger i 1976: «Det er en sørgelig sannhet at sannsynligvis halvparten eller flere av de krigene som nå blir utkjempet rundt om i verden, enten er åpenlyst religiøse konflikter eller har å gjøre med religiøse stridigheter.» Ja, slik har det vært opp gjennom hele Babylon den stores urolige historie.

18. På hvilken annen måte har verdens religioner pådratt seg blodskyld?

¹⁸ For det andre har verdens religionssamfunn pådratt seg blodskyld i Jehovas øyne fordi de ikke på en overbevisende måte har lært sine tilhengere hvilke krav Jehova stiller til sine tjenere. De har ikke på en overbevisende måte lært folk at de sanne tilbedere må etterligne Jesus Kristus og elske sin neste, uansett nasjonalitet. (Mika 4: 3, 5; Johannes 13: 34, 35; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; 1. Johannes 3: 10—12) Fordi religionssamfunnene i Babylon den store ikke har lært sine tilhengere dette, er disse blitt dratt inn i den internasjonale krigførings malstrøm. Det var i høyeste grad tydelig under de to verdenskrigene. Begge brøt ut i kristenheten og førte til at mennesker med samme religion slaktet hverandre ned. Hvis alle som hevdet at de var kristne, hadde fulgt Bibelens prinsipper, ville det aldri ha latt seg gjøre å utkjempe disse to krigene.

19. Hvilken enorm blodskyld hviler på Babylon den store?

¹⁹ Jehova legger skylden for all denne blodsutgytelsen på Babylon den store. Hvis de religiøse lederne, særlig lederne i kristenheten, hadde lært sine folk Bibelens sannheter, ville slike enorme blodsutgytelser aldri ha funnet sted. Babylon den store — den store skjøgen og den falske religions verdensrike — vil følgelig, direkte eller indirekte, bli krevd til regnskap av Jehova for at hun har utgytt ikke bare «blod av profeter og av hellige» som hun har forfulgt og drept, men også blodet av «alle dem som er blitt drept på jorden». Det er en enorm blodskyld som hviler på Babylon den store. Det blir en befrielse å bli kvitt henne!

[Ramme på side 270]

Kompromissets pris

Guenter Lewy skriver i sin bok The Catholic Church and Nazi Germany: «Hvis resolutt motstand mot naziregimet hadde vært den tyske katolisismens holdning helt fra begynnelsen av, kunne verdenshistorien ha fått et annet forløp. Selv om denne kampen ikke hadde ført til at man til slutt hadde klart å felle Hitler og forhindre alle hans forbrytelser, ville den i hvert fall ha økt den katolske kirkes moralske prestisje grenseløst. En slik motstand ville utvilsomt ha kostet mange mennesker livet, men disse ofrene ville ha vært brakt for den største av alle saker. Hvis Hitler ikke hadde kunnet stole på hjemmefronten, ville han kanskje ikke ha våget å gå til krig, og bokstavelig talt millioner av menneskeliv ville ha vært spart. . . . Da tusener av tyske antinazister ble torturert til døde i Hitlers konsentrasjonsleirer, da de polske intellektuelle ble slaktet ned, da hundretusener av russere døde som følge av at de ble behandlet som slaviske Untermenschen [undermennesker], og da seks millioner mennesker ble myrdet fordi de ikke var ’ariske’, støttet den katolske kirkes representanter i Tyskland det regimet som begikk disse forbrytelsene. Paven i Roma, den romersk-katolske kirkes åndelige overhode og fremste lærer i moralske spørsmål, forholdt seg taus.» — Sidene 320, 341.

[Bilde på side 268]

«Ve, ve,» sier herskerne

[Bilde på side 268]

«Ve, ve,» sier kjøpmennene

Kapittel 38

Lovpris Jah for hans dommer!

1. Hvilke ord hører Johannes som er «som en høy røst av en stor skare i himmelen»?

BABYLON DEN STORE er ikke mer! Det er et glederikt budskap. Det er ikke rart at Johannes hører glade lovprisningsrop i himmelen! «Etter dette hørte jeg noe som var som en høy røst av en stor skare i himmelen. De sa: ’Lovpris Jah! Frelsen og herligheten og makten tilhører vår Gud, for hans dommer er sanne og rettferdige. For han har fullbyrdet dommen over den store skjøge, som fordervet jorden med sin utukt, og han har hevnet sine slavers blod og krevd det av hennes hånd.’ Og straks, for annen gang, sa de: ’Lovpris Jah! Og røyken fra henne fortsetter å stige opp for evig og alltid.’» — Åpenbaringen 19: 1—3.

2. a) Hva viser det at Johannes nå hører oppfordringen «lovpris Jah!» to ganger? b) Hvem tilskrives æren for at Babylon den store er ødelagt? Forklar.

² «Lovpris Jah!»a Dette utropet minner oss om salmistens oppfordring: «Alt som puster — la det lovprise Jah. Lovpris Jah!» (Salme 150: 6) Det at Johannes hører det jublende koret i himmelen synge «lovpris Jah!» to ganger på dette stedet i Åpenbaringen, vitner om at den guddommelige åpenbaring av sannheten er vedvarende. De kristne greske skrifters Gud er den samme som De hebraiske skrifters Gud, og Jehova er hans navn. Den Gud som sørget for at det gamle Babylon falt, har nå dømt og ødelagt Babylon den store. Tilskriv ham, herlighetens Gud, all ære for det! Han brukte riktignok nasjonene som sine redskaper da han ødela henne, men det var hans makt som forårsaket hennes undergang. Det er Jehova alene vi må tilskrive frelse. — Jesaja 12: 2; Åpenbaringen 4: 11; 7: 10, 12.

3. Hvorfor har den store skjøgen i høy grad fortjent sin dom?

³ Hvorfor var denne dommen over den store skjøgen i høy grad velfortjent? Ifølge den loven Jehova gav Noah — og gjennom ham hele menneskeheten — var det dødsstraff for uberettiget blodsutgytelse. Dette ble gjentatt i den loven Gud gav Israel. (1. Mosebok 9: 6; 4. Mosebok 35: 20, 21) Og under Moseloven var det dødsstraff for både fysisk og åndelig ekteskapsbrudd. (3. Mosebok 20: 10; 5. Mosebok 13: 1—5) I tusener av år har Babylon den store pådratt seg blodskyld, og hun er virkelig en stor skjøge. Den romersk-katolske kirke forbyr for eksempel sine prester å gifte seg, og det har ført til at mange av dem har gjort seg skyldig i grov umoral. Det er ikke få katolske prester som har pådratt seg aids. (1. Korinter 6: 9, 10; 1. Timoteus 4: 1—3) Men Babylon den stores største synder, som «har hopet seg opp, helt til himmelen», er de sjokkerende handlinger hun har begått ved å drive åndelig utukt. Det har hun gjort ved å forkynne falsk lære og inngå forbund med korrupte politikere. (Åpenbaringen 18: 5) Ettersom hun endelig har fått sin straff, roper den himmelske skare nå for annen gang: «Lovpris Jah!»

4. Hva symboliserer det faktum at røyken fra Babylon den store «fortsetter å stige opp for evig og alltid»?

⁴ Babylon den store er blitt stukket i brann i likhet med en by som er blitt erobret, og røyken fra henne «fortsetter å stige opp for evig og alltid». Når en bokstavelig by blir brent av hærer som har erobret den, fortsetter røyken å stige opp så lenge asken er varm. Hvis noen prøver å gjenoppbygge byen mens det stiger opp røyk fra den, vil de ganske enkelt bli brent av de ulmende ruinene. Ettersom røyken fra Babylon den store vil stige opp «for evig og alltid» som et tegn på at dommen er endelig, vil ingen noen gang kunne gjenreise denne lastefulle byen. Falsk religion er borte for godt. Det er virkelig grunn til å rope: «Lovpris Jah!» — Jevnfør Jesaja 34: 5, 9, 10.

5. a) Hva gjør og sier de 24 eldste og de fire levende skapninger? b) Hvorfor er denne lovsangen mye mer melodiøs enn de hallelujasangene som blir sunget i kristenhetens kirker?

⁵ I et tidligere syn så Johannes fire levende skapninger rundt tronen sammen med de 24 eldste, som er et bilde på Rikets arvinger i deres herlige, himmelske stilling. (Åpenbaringen 4: 8—11) Nå ser han dem igjen idet de istemmer et tredje rungende «lovpris Jah!» som følge av Babylon den stores ødeleggelse: «Og de tjuefire eldste og de fire levende skapninger falt ned og tilbad Gud, som satt på tronen, og sa: ’Amen! Lovpris Jah!’» (Åpenbaringen 19: 4) Denne mektige lovsangen kommer følgelig i tillegg til den ’nye sang’ som lovpriser Lammet. (Åpenbaringen 5: 8, 9) De synger nå det storslåtte seiersrefrenget og tilskriver den suverene Herre, Jehova, all ære på grunn av hans avgjørende seier over den store skjøgen, Babylon den store. Denne lovsangen er mye mer melodiøs enn noen av de hallelujasangene som ble sunget i kristenhetens kirker, hvor Jehova, eller Jah, ble vanæret og foraktet. Den slags hyklersk sang som vanærer Jehovas navn, har nå forstummet for godt!

6. Hvilken «røst» lyder nå, hva sier den, og hvem reagerer positivt på det den sier?

⁶ Det var i 1918 Jehova begynte å lønne ’dem som frykter hans navn, de små og de store’. (Åpenbaringen 11: 18) De første av disse var de salvede kristne som hadde dødd trofaste, og som ble oppreist fra de døde og innsatt i sine himmelske stillinger som de 24 eldste. Også andre deltar i lovsangen. Johannes forteller: «Og ut fra tronen kom det en røst som sa: ’Lovpris vår Gud, alle dere hans slaver, som frykter ham, de små og de store.’» (Åpenbaringen 19: 5) Dette er ’røsten’ til Jehovas Talerør, hans egen Sønn, Jesus Kristus, som står ’i tronens midte’. (Åpenbaringen 5: 6) Ikke bare i himmelen, men også her på jorden deltar ’alle hans slaver’ i sangen. Det er den salvede Johannes-klassen som tar ledelsen på jorden. De adlyder jublende befalingen: «Lovpris vår Gud»!

7. Hvem kommer til å lovprise Jehova etter at Babylon den store er ødelagt?

⁷ Ja, de som tilhører den store skare, er også blant disse slavene. Siden 1935 har de kommet ut fra Babylon den store og har erfart at Jehovas løfte er blitt oppfylt: «Han skal velsigne dem som frykter Jehova, både de små og de store.» (Salme 115: 13) Når skjøgen Babylon er blitt ødelagt, vil millioner av dem ’lovprise vår Gud’ sammen med Johannes-klassen og hele den himmelske hærskaren. Senere vil de som blir oppreist til liv på jorden, enten de før har vært fremtredende personer eller ikke, uten tvil også synge lovprisningssanger når de får vite at Babylon den store er borte for bestandig. (Åpenbaringen 20: 12, 15) Måtte Jehova få all pris for sin store seier over den gamle skjøgen!

8. Hva bør de himmelske lovprisningskorene som Johannes forteller om, anspore oss til nå, før Babylon den store blir ødelagt?

⁸ Dette burde anspore oss alle til å gå helt og fullt inn for det arbeid Gud vil ha gjort i dag. Måtte alle Jahs tjenere av hele sitt hjerte og hele sin sjel kunngjøre hans dommer og det storslagne håpet om Riket nå, før Babylon den store blir detronisert og ødelagt. — Jesaja 61: 1—3; 1. Korinter 15: 58.

Jehova er blitt Konge!

9. Hvorfor er det siste lovprisningsropet så mektig?

⁹ Vi har flere grunner til å glede oss. Johannes fortsetter: «Og jeg hørte noe som var som en røst av en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av kraftige tordener. De sa: ’Lovpris Jah, for Jehova vår Gud, Den Allmektige, har begynt å herske som konge.’» (Åpenbaringen 19: 6) Dette siste lovprisningsropet gjør kunngjøringen fullstendig. Det er en mektig, himmelsk lyd, langt mer praktfull enn den noe menneskelig kor frambringer, mer majestetisk enn noe vannfall på jorden og mer fryktinngytende enn noe jordisk tordenvær. Myriader av himmelske røster jubler over at «Jehova vår Gud, Den Allmektige, har begynt å herske som konge».

10. I hvilken forstand kan det sies at Jehova har begynt å herske som konge etter Babylon den stores ødeleggelse?

¹⁰ Men på hvilken måte har Jehova begynt å herske? Det er flere tusen år siden salmisten erklærte: «Gud [er] min Konge fra fordums tid.» (Salme 74: 12) Jehova hadde vært Konge i lang tid allerede da. Hvordan kan så det universelle koret synge at Jehova «har begynt å herske som konge»? Jo, når Babylon den store er blitt ødelagt, vil ikke Jehova lenger ha denne overmodige rivalen som lokker folk til å være ulydige mot ham som universets Overherre. Falsk religion vil ikke lenger egge jordens herskere til å stille seg i opposisjon til Jehova. Da det gamle Babylon falt som verdensmakt, lød denne kunngjøringen i Sion: «Din Gud er blitt konge!» (Jesaja 52: 7) Etter at Guds rike var født i 1914, kunngjorde de 24 eldste: «Vi takker deg, Jehova Gud, . . . fordi du har tatt din store makt og har begynt å herske som konge.» (Åpenbaringen 11: 17) Nå, etter at Babylon den store er blitt ødelagt, høres igjen ropet: «Jehova . . . har begynt å herske som konge.» Det finnes ikke lenger noen menneskelaget gud som kan utfordre den sanne Guds, Jehovas, overherredømme.

Tiden er kommet for Lammets bryllup!

11, 12. a) Hva ble det gamle Babylon tiltalt som av det gamle Jerusalem, og hva viser det med hensyn til Det nye Jerusalem og Babylon den store? b) Hva synger og kunngjør de himmelske hærskarer etter seieren over Babylon den store?

¹¹ «Du kvinne som er min fiende.» Slik tiltalte Jerusalem, hvor Jehovas tempel for tilbedelse lå, det avguderiske Babylon. (Mika 7: 8) «Den hellige by, Det nye Jerusalem», bruden, de 144 000, har likeledes all grunn til å tiltale Babylon den store som sin fiende. (Åpenbaringen 21: 2) Men nå er den store skjøgen endelig blitt rammet av motgang, ulykke og ødeleggelse. Hennes spiritistiske kunster og hennes astrologer har ikke kunnet redde henne. (Jevnfør Jesaja 47: 1, 11—13.) Dette er virkelig en stor seier for den sanne tilbedelse!

¹² Når den avskyelige skjøgen, Babylon den store, nå er borte for bestandig, kan vi konsentrere oss om den rene jomfruen, Lammets brud. De himmelske skarer synger nå jublende til pris for Jehova: «La oss fryde oss og være jublende glade, og la oss gi ham æren, for Lammets bryllup er kommet, og hans hustru har gjort seg rede. Ja, det er blitt gitt henne å bli kledd i skinnende, rent, fint lin, for det fine linet står for de helliges rettferdige gjerninger.» — Åpenbaringen 19: 7, 8.

13. Hvordan er Lammets bryllup blitt forberedt i århundrenes løp?

¹³ I århundrenes løp har Jesus truffet kjærlige forberedelser med tanke på dette bryllupet i himmelen. (Matteus 28: 20; 2. Korinter 11: 2) Han har renset de 144 000 medlemmene av det åndelige Israel, så han kan framstille menigheten «for seg selv i dens prakt, uten at den [har] en plett eller en rynke eller noe slikt, men for at den [skal] være hellig og uten lyte». (Efeserne 5: 25—27) For å oppnå «seiersprisen, Guds kall oppad», har hver enkelt salvet kristen måttet avlegge den gamle personlighet med dens gjerninger, ikle seg den nye, kristne personlighet og gjøre rettferdige gjerninger ’av hele sin sjel, som for Jehova’. — Filipperne 3: 8, 13, 14; Kolosserne 3: 9, 10, 23.

14. Hvordan har Satan forsøkt å besmitte de vordende medlemmene av brudeklassen?

¹⁴ Fra og med pinsedagen i år 33 prøvde Satan ved hjelp av Babylon den store å besmitte de vordende medlemmene av brudeklassen. Innen utgangen av det første århundre hadde han sådd såkorn fra babylonsk religion i menigheten. (1. Korinter 15: 12; 2. Timoteus 2: 18; Åpenbaringen 2: 6, 14, 20) Apostelen Paulus beskriver dem som undergravde troen, på denne måten: «For slike mennesker er falske apostler, svikefulle arbeidere, som gjør seg om til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv gjør seg stadig om til en lysets engel.» (2. Korinter 11: 13, 14) I de århundrene som fulgte, smykket den frafalne kristenhet, i likhet med resten av Babylon den store, seg med rikdom og privilegier, «purpur og skarlagen . . . gull og edelstener og perler». (Åpenbaringen 17: 4) Dens prester og paver pleide omgang med blodtørstige keisere, for eksempel med Konstantin og med Karl den store. Den var aldri ikledd «de helliges rettferdige gjerninger». Kristenheten var en falsk etterligning av bruden. Den var et av Satans bedragerske mesterverk. Endelig er den borte for godt!

Lammets hustru har gjort seg rede

15. Hvordan skjer beseglingen, og hva kreves av de salvede kristne?

¹⁵ Nå, etter nesten 2000 år, har alle de 144 000 medlemmene av brudeklassen gjort seg rede. Men på hvilket tidspunkt kan det sies at ’Lammets hustru har gjort seg rede’? Fra og med pinsedagen i år 33  ble troende salvede «beseglet med den lovte hellige ånd» med tanke på en kommende «dag med utfrielse ved en løsepenge». Som apostelen Paulus uttrykte det, har Gud «satt sitt segl på oss og har gitt oss pantet på det som skal komme, nemlig ånden, i våre hjerter». (Efeserne 1: 13; 4: 30; 2. Korinter 1: 22) Hver enkelt salvet kristen er ’kalt og utvalgt’ og har vist at han er ’trofast’. — Åpenbaringen 17: 14.

16. a) Når var apostelen Paulus’ besegling fullstendig? b) Når vil Lammets brud fullt ut ha gjort seg rede?

¹⁶ Etter å ha blitt prøvd i flere tiår kunne Paulus si: «Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har holdt meg til troen. Fra denne tiden av er rettferdighetens krone holdt i forvaring for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg som lønn på den dag, skjønt ikke bare meg, men også alle som har elsket hans tilkjennegivelse.» (2. Timoteus 4: 7, 8) Det ser ut til at apostelens besegling var fullstendig, selv om han fremdeles befant seg i kjødet og ennå ikke hadde lidd martyrdøden. Den tid må likeledes komme da alle som er igjen på jorden av de 144 000, vil ha blitt beseglet som enkeltpersoner som et tegn på at de tilhører Jehova. (2. Timoteus 2: 19) Det er da Lammets brud fullt ut har gjort seg rede — når det store flertall av de 144 000 allerede har fått sin himmelske belønning og de som fremdeles er på jorden, er blitt endelig godkjent og beseglet som trofaste.

17. Når kan Lammets bryllup finne sted?

¹⁷ På dette punkt i Jehovas tidsskjema, når beseglingen av de 144 000 er fullstendig, vil englene slippe løs den store trengsels fire vinder. (Åpenbaringen 7: 1—3) Først blir dommen fullbyrdet over skjøgen, Babylon den store. Den seierrike Kristus drar deretter raskt til Harmageddon for å tilintetgjøre resten av Satans organisasjon på jorden og til slutt kaste Satan og hans demoner i avgrunnen. (Åpenbaringen 19: 11 til 20: 3) Hvis noen av de salvede fremdeles er tilbake på jorden, kommer de uten tvil til å motta sin himmelske belønning kort tid etter at Kristus har fullført sin seier, og slutte seg til de andre medlemmene av brudeklassen. Da, til Guds fastsatte tid, kan Lammets bryllup finne sted!

18. Hvordan bekrefter Salme 45 begivenhetenes rekkefølge i forbindelse med Lammets bryllup?

¹⁸ Profetien i Salme 45 beskriver begivenhetenes rekkefølge. Kongen, som er blitt satt på tronen, rir først ut for å seire over sine fiender. (Versene 1—7) Så finner bryllupet sted, og den himmelske bruden blir fulgt på jorden av sine venninner, jomfruene, det vil si den store skare. (Versene 8—15) Så bærer ekteskapet frukt, og de menneskene som er blitt oppreist fra de døde, blir løftet opp til fullkommenhet under tilsyn av dem som er «fyrster på hele jorden». (Versene 16, 17) For noen strålende velsignelser Lammets bryllup fører med seg!

Lykkelige er de som er innbudt

19. Hva er den fjerde av de sju lykkeligprisningene i Åpenbaringen, og hvem får del i den lykken som er omtalt her?

¹⁹ Johannes gjengir nå den fjerde av de sju lykkeligprisningene i Åpenbaringen: «Og han [den engelen som har åpenbart dette for Johannes] sier til meg: ’Skriv: Lykkelige er de som er innbudt til aftensmåltidet ved Lammets bryllup.’ Videre sier han til meg: ’Dette er Guds sanne ord.’» (Åpenbaringen 19: 9)b De som er innbudt til «aftensmåltidet ved Lammets bryllup», er medlemmene av brudeklassen. (Jevnfør Matteus 22: 1—14.) Hele den salvede brudeklassen får del i den lykke det er å ha mottatt denne innbydelsen. De fleste av de innbudte er allerede kommet til himmelen, det sted hvor aftensmåltidet skal finne sted. De som fremdeles er på jorden, er også lykkelige fordi de har fått denne innbydelsen. De er sikret en plass ved aftensmåltidet. (Johannes 14: 1—3; 1. Peter 1: 3—9) Når de blir oppreist til himmelsk liv, vil hele den forente brudeklassen få del i det gledefylte bryllupet sammen med Lammet.

20. a) Hva ligger i ordene: «Dette er Guds sanne ord»? b) Hvordan virket engelens ord på Johannes, og hvordan reagerte engelen?

²⁰ Engelen tilføyer: «Dette er Guds sanne ord.» Ordet «sanne» er oversatt fra det greske ordet alethinọs, som betyr «ekte», «genuin», «pålitelig». Ettersom disse ordene i virkeligheten kommer fra Jehova, er de troverdige og pålitelige. (Jevnfør 1. Johannes 4: 1—3; Åpenbaringen 21: 5; 22: 6.) Johannes var innbudt til bryllupet, og han må ha blitt fylt med glede da han hørte dette og så fram til de velsignelsene som brudeklassen skulle få del i. Dette gjorde faktisk så sterkt inntrykk på ham at engelen ble nødt til å gi ham veiledning. Johannes forteller: «Da falt jeg ned for hans føtter for å tilbe ham. Men han sier til meg: ’Ta deg i vare! Gjør ikke det! Jeg er ikke annet enn en medslave av deg og dine brødre, de som har det arbeid å vitne om Jesus. Tilbe Gud.’» — Åpenbaringen 19: 10a.

21. a) Hva viser Åpenbaringen med hensyn til englene? b) Hvilken holdning bør de kristne ha til englene?

²¹ Gjennom hele Åpenbaringen blir det avlagt et bemerkelsesverdig vitnesbyrd om hvor trofaste og arbeidsomme englene er. De er knyttet til den kanal som sannheten blir åpenbart gjennom. (Åpenbaringen 1: 1) De samarbeider med mennesker om å forkynne det gode budskap og utøse de symbolske plagene. (Åpenbaringen 14: 6, 7; 16: 1) De kjempet sammen med Jesus da Satan og hans engler ble kastet ut av himmelen, og de kommer til å kjempe sammen med ham igjen i Harmageddon. (Åpenbaringen 12: 7; 19: 11—14) De kan tre fram for Jehova. (Matteus 18: 10; Åpenbaringen 15: 6) Likevel er de bare Guds ydmyke slaver. Den rene tilbedelse gir ikke rom for tilbedelse av engler, ikke engang for relativ tilbedelse, det vil si å tilbe Gud gjennom en helgen eller en engel. (Kolosserne 2: 18) De kristne tilber utelukkende Jehova og framsier sine bønner til ham i Jesu navn. — Johannes 14: 12, 13.

Den rolle Jesus spiller i profetiene

22. Hva sier engelen til Johannes, og hva betyr det?

²² Engelen sier så: «For det å vitne om Jesus er det som inspirerer profeteringen.» (Åpenbaringen 19: 10b) Hvordan det? Det betyr at alle profetier som er blitt inspirert ved Guds ånd, er blitt til på grunn av Jesus og den rolle han spiller i Jehovas hensikter. Den første profetien i Bibelen lovte at det skulle komme en ætt. (1. Mosebok 3: 15) Jesus ble den Ætten. Senere åpenbaringer la nye profetiske sannheter til dette grunnleggende løftet. Apostelen Peter sa til den troende hedningen Kornelius: «Om ham [Jesus] vitner alle profetene.» (Apostlenes gjerninger 10: 43) Cirka 20 år senere sa apostelen Paulus: «Uansett hvor mange Guds løfter er, så er de blitt ja ved hjelp av ham [Jesus].» (2. Korinter 1: 20) Og da det var gått ytterligere 43 år, sa Johannes: «Sannheten er kommet ved Jesus Kristus.» — Johannes 1: 17.

23. Hvorfor svekker ikke Jesu høye stilling og myndighet vår tilbedelse av Jehova?

²³ Svekker dette på noen måte vår tilbedelse av Jehova? Nei. Husk engelens advarende råd: «Tilbe Gud.» Jesus prøver aldri å gjøre seg lik Jehova. (Filipperne 2: 6) Det er sant at alle englene blir oppfordret til å «bøye seg ærbødig for» Jesus, og at hele skapningen må anerkjenne hans høye stilling, slik at «i Jesu navn skal hvert kne bøye seg». Men legg merke til at det er noe som Gud har bestemt, og at det skjer «til ære for Gud, Faderen». (Hebreerne 1: 6; Filipperne 2: 9—11) Det er Jehova Gud som har gitt Jesus hans store myndighet, og når vi anerkjenner hans myndighet, gir vi ære til Gud. Hvis vi nekter å underordne oss under Jesu styre, er det ensbetydende med å fornekte Jehova Gud selv. — Salme 2: 11, 12.

24. Hvilke to store begivenheter ser vi fram til, og hvilke ord bør vi derfor istemme?

²⁴ La oss da i forening istemme de ordene Salmene 146 til 150 åpner med: «Lovpris Jah!» Måtte lovprisningskoret synge i forventning om Jehovas seier over den falske religions babylonske verdensrike! Og måtte gleden være stor etter hvert som tiden for Lammets bryllup nærmer seg!

[Fotnoter]

[Ramme på side 273]

«Et brev til Sodoma og Gomorra»

Under denne overskriften fortalte London-avisen Daily Telegraph for 12. november 1987 om et forslag som var lagt fram for den anglikanske kirkes generalsynode. Forslaget gikk ut på å ekskludere homoseksuelle «kristne» fra kirken. Spaltisten Godfrey Barker skrev: «Erkebiskopen av Canterbury gav i går uttrykk for denne dystre tanke: ’Hvis Sankt Paulus skulle skrive et brev til den anglikanske kirke, kunne vi lure på hva slags brev det ville bli.’» Barker kommenterte: «Et brev til Sodoma og Gomorra, er svaret.» Han tilføyde: «Dr. Runcie [erkebiskopen] forestilte seg at det ville lyde som Romerne, kap. 1.»

Journalisten siterte Paulus’ ord i Romerne 1: 26—32: «Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. . . . Menn drev utukt med menn . . . De vet at Guds lov sier at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.»c Han konkluderte: «Sankt Paulus bekymret seg bare for typene på kirkebenkene. Dr. Runcies problem er typene på prekestolene.»

Hvorfor har erkebiskopen fått et slikt problem? London-avisen Daily Mail for 22. oktober 1987 gav følgende opplysning store oppslag: «’Én av tre sogneprester er homoseksuell’ . . . En kampanje for å drive ut de homoseksuelle ’ville stenge den anglikanske kirke’.» Avisen siterte den presten som var generalsekretær for den lesbiske og homofile kristne bevegelse: «Hvis dette forslaget gikk igjennom, ville det ødelegge kirken, og erkebiskopen av Canterbury vet det. Vi tror at mellom 30 og 40 prosent av prestene er homoseksuelle. Og de er kirkens mest aktive tjenere.» Kirkegjengerne ble stadig færre på den tiden, og det var uten tvil til dels et uttrykk for folks avsky for den tiltagende homoseksualiteten blant prestene.

Hvilken avgjørelse traff synoden? Et overveldende flertall, 388 medlemmer (95 prosent av prestene), stemte for et utvannet forslag. Bladet The Economist for 14. november 1987 sa om det: «Den anglikanske kirke er imot homoseksuell praksis, men ikke så veldig mye. Generalsynoden, kirkens parlament, avgjorde denne uken med homoseksuelle prester i tankene at homoseksuelle handlinger i motsetning til utukt og ekteskapsbrudd ikke er synd: de bare ’når ikke opp til det ideelle’, nemlig at ’seksuelt samvær er en fullstendig hengivelseshandling som hører hjemme i et varig, ekteskapelig forhold’.» The Economist stilte erkebiskopen av Canterburys holdning opp som en kontrast til apostelen Paulus’ direkte uttalelse i Romerne 1: 26, 27 og satte Paulus’ ord over teksten: «Sankt Paulus visste hva han mente.»

Jesus Kristus visste også hva han mente, og gav tydelig uttrykk for det. Han sa at «det skal bli mer utholdelig for Sodomas land på Dommens dag» enn for de religionsutøverne som avviste hans budskap. (Matteus 11: 23, 24) Jesus benyttet her en hyperbol for å vise at disse religiøse lederne, som forkastet Guds Sønn og hans lære, til og med var mer klanderverdige enn innbyggerne i Sodoma. Judas 7 sier at Sodomas innbyggere led «en evig ilds rettslige straff», noe som betyr evig tilintetgjørelse. (Matteus 25: 41, 46) Hvor alvorlig vil ikke da dommen bli for såkalt kristne ledere som blindt leder sine forblindede hjorder bort fra Guds rikes høye moralnormer og inn på denne verdens normløse, utsvevende veier! (Matteus 15: 14) Når det gjelder den falske religion, Babylon den store, roper røsten fra himmelen: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager.» — Åpenbaringen 18: 2, 4.

[Fotnote]

[Bilder på side 275]

Himmelen gjenlyder av fire lovprisningsrop, som priser Jah for hans endelige seier over Babylon den store

Kapittel 39

Krigerkongen seirer i Harmageddon

Trettende syn — Åpenbaringen 19: 11—21

Emne: Himmelens hærer under ledelse av Jesus ødelegger Satans tingenes ordning

Når det blir oppfylt: Etter at Babylon den store er blitt ødelagt

1. Hva er Harmageddon, og hva danner opptakten til Harmageddon?

HARMAGEDDON — det er et skremmende ord for mange. Men for dem som elsker rett og rettferdighet, står det for den lenge ventede dag da Jehova skal fullbyrde den endelige dom over nasjonene. Harmageddon er ikke menneskers krig. Det er «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag» — den dag han tar hevn over jordens herskere. (Åpenbaringen 16: 14, 16; Esekiel 25: 17) Den store trengsel vil allerede ha begynt i og med ødeleggelsen av Babylon den store. Det skarlagenrøde villdyret og dets ti horn vil så bli egget av Satan til å rette et samlet angrep mot Jehovas folk. Djevelen, som er mer vred enn noen gang på Guds kvinnelignende organisasjon, er fast besluttet på å bruke sine håndlangere for å fullføre krigen mot dem som er igjen av hennes ætt. (Åpenbaringen 12: 17) Dette er Satans siste sjanse!

2. Hvem er Gog av Magog, og hvordan får Jehova ham til å angripe Jehovas folk?

² Djevelens ondsinnete angrep blir beskrevet på en levende måte i Esekiel, kapittel 38. Satan i hans fornedrede tilstand blir der omtalt som «Gog av Magogs land». Jehova setter symbolske kroker i Gogs kjever og drar ham og hans tallrike militære styrker ut for at de skal angripe. Hvordan gjør han det? Ved å sørge for at Gog ser at Jehovas vitner er et forsvarsløst folk «som er samlet sammen fra nasjonene, et som samler seg velstand og eiendom, de som bor på jordens midtpunkt». De inntar en sentral plass på jorden som det ene folk som har nektet å tilbe villdyret og dets bilde. Deres åndelige styrke og velstand gjør Gog rasende. Gog og hans tallrike militære styrker, deriblant villdyret som steg opp av havet, og dets ti horn, rykker derfor fram for å utslette dem. Men i motsetning til Babylon den store har Guds rene folk Guds beskyttelse! — Esekiel 38: 1, 2, 4, 11, 12, 15; Åpenbaringen 13: 1.

3. Hvordan gjør Jehova det av med Gogs militariserte styrker?

³ Hvordan går Jehova fram for å gjøre det av med Gog og alle som er med ham? Hør! «’Jeg vil kalle fram et sverd mot ham i hele mitt fjellområde,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. ’Hver og én kommer til å ha sverdet rettet mot sin egen bror.’» Men verken atomvåpen eller konvensjonelle våpen vil være til noen nytte i denne striden, for Jehova sier: «Jeg vil ha et rettsoppgjør med ham, med pest og med blod; og et flommende skyllregn og haglsteiner, ild og svovel skal jeg la regne ned over ham og over hans skarer og over de mange folkeslag som kommer til å være med ham. Og jeg skal visselig vise min storhet og hellige meg og gjøre meg kjent for øynene på mange nasjoner; og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.» — Esekiel 38: 21—23; 39: 11; jevnfør Josva 10: 8—14; Dommerne 7: 19—22; 2. Krønikebok 20: 15, 22—24; Job 38: 22, 23.

Han som kalles «Trofast og Sann»

4. Hvordan beskriver Johannes Jesus Kristus som en som er rustet til krig?

⁴ Jehova kaller fram et sverd. Hvem er det som svinger dette sverdet? Hvis vi vender tilbake til Åpenbaringen, får vi svaret på det i enda et spennende syn. Himmelen åpner seg for Johannes’ øyne og åpenbarer noe som i sannhet er fryktinngytende — Jesus Kristus som er rustet til krig! Johannes forteller: «Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Og han som satt på den, kalles Trofast og Sann, og han dømmer og fører krig i rettferdighet. Hans øyne er en flammende ild, og på hans hode er det mange diademer.» — Åpenbaringen 19: 11, 12a.

5, 6. Hva betegner a) den ’hvite hesten’? b) navnet «Trofast og Sann»? c) øynene som er som «en flammende ild»? d) de «mange diademer»?

⁵ Akkurat som i synet av de fire rytterne er denne ’hvite hesten’ et passende symbol på rettferdig krigføring. (Åpenbaringen 6: 2) Og hvem av Guds sønner kan være mer rettferdig enn denne mektige krigeren? Ettersom han kalles «Trofast og Sann», må han være «det trofaste og sanne vitne», Jesus Kristus. (Åpenbaringen 3: 14) Han går til krig for å fullbyrde Jehovas rettferdige dommer. Han handler derved i egenskap av Jehovas utnevnte Dommer, som «Veldig Gud». (Jesaja 9: 6) Hans øyne er fryktinngytende, som «flammende ild». Han ser fram til at hans fiender skal bli tilintetgjort som med ild.

⁶ Denne krigerkongen har diademer på hodet. Det villdyret som Johannes så stige opp av havet, hadde ti diademer, et bilde på dets midlertidige herredømme over jorden. (Åpenbaringen 13: 1) Jesus har imidlertid «mange diademer». Hans herlige herredømme er uten like, for han er «Kongen over dem som hersker som konger, og Herren over dem som hersker som herrer». — 1. Timoteus 6: 15.

7. Hva er det navnet som bare Jesus kjenner?

⁷ Johannes fortsetter sin beskrivelse: «Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.» (Åpenbaringen 19: 12b) Bibelen har allerede omtalt Guds Sønn ved slike navn som Jesus, Immanuel og Mikael. Men dette «navn», som ikke er nevnt, ser ut til å stå for den stilling og de privilegier Jesus har på Herrens dag. (Jevnfør Åpenbaringen 2: 17.) I sin beskrivelse av Jesus etter 1914 sier Jesaja: «Hans navn skal være Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» (Jesaja 9: 6) Apostelen Paulus satte Jesu navn i forbindelse med hans store tjenesteprivilegier da han skrev: «Derfor opphøyde Gud ham også til en høyere stilling og gav ham i sin godhet det navn som er over ethvert annet navn, slik at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg.» — Filipperne 2: 9, 10.

8. Hvorfor kan bare Jesus kjenne dette navnet, og hvem deler han noen av sine store privilegier med?

⁸ Jesu privilegier er unike. Bortsett fra Jehova er det bare Jesus selv som kan fatte hva det vil si å ha en så høy stilling. (Jevnfør Matteus 11: 27.) Av alle Guds skapninger er det derfor bare Jesus som fullt ut kan forstå og verdsette dette navnet. Jesus lar imidlertid sin brud få del i noen av disse privilegiene. Han gir derfor dette løftet: ’Jeg vil skrive mitt eget nye navn på den som seirer.’ — Åpenbaringen 3: 12.

9. Hva viser det at Jesus a) er «kledd i en ytterkledning som er stenket med blod»? b) blir kalt «Guds Ord»?

⁹ Johannes tilføyer: «Og han er kledd i en ytterkledning som er stenket med blod, og det navn han blir kalt med, er Guds Ord.» (Åpenbaringen 19: 13) Hvis «blod» er dette? Det kunne være Jesu livsblod, som han utgjøt for menneskeheten. (Åpenbaringen 1: 5) Men i denne sammenhengen er det mer sannsynlig at det siktes til hans fienders blod, som blir utgytt når Jehovas dommer over dem blir fullbyrdet. Vi blir minnet om et tidligere syn, hvor vintreet på jorden blir høstet og tråkket i Guds vredes store vinpresse helt til blodet står «så høyt opp som til bislene på hestene» — noe som betegner en stor seier over Guds fiender. (Åpenbaringen 14: 18—20) Blodet som Jesu ytterkledning er stenket med, bekrefter likeledes at hans seier er avgjørende og fullstendig. (Jevnfør Jesaja 63: 1—6.) Nå snakker Johannes igjen om at Jesus blir kalt med et navn. Denne gangen er det et godt kjent navn — «Guds Ord». Det identifiserer denne krigerkongen som Jehovas fremste talsmann og sannhetens forsvarer. — Johannes 1: 1; Åpenbaringen 1: 1.

De som følger Jesus i krigen

10, 11. a) Hvordan viser Johannes at Jesus ikke drar ut i krigen alene? b) Hva viser det at hestene er «hvite», og at rytterne er kledd i «hvitt, rent, fint lin»? c) Hvem utgjør de himmelske «hærene»?

¹⁰ Jesus utkjemper ikke denne kampen alene. Johannes forteller: «Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, og de var kledd i hvitt, rent, fint lin.» (Åpenbaringen 19: 14) Det faktum at hestene er «hvite», betegner rettferdig krigføring. Det passer godt at kongens ryttere er kledd i «fint lin», og det at linet er skinnende rent og hvitt, viser at rytterne står i en ren og rettferdig stilling innfor Jehova. Hvem er det så som utgjør disse hærene? De innbefatter uten tvil de hellige englene. Det var tidlig på Herrens dag at Mikael og hans engler kastet Satan og hans demoner ut av himmelen. (Åpenbaringen 12: 7—9) «Alle englene» vil dessuten stå til rådighet for Jesus når han setter seg på sin trone i herlighet og dømmer jordens folk og nasjoner. (Matteus 25: 31, 32) Det er klart at Jesus igjen vil bli fulgt av sine engler i den avgjørende krigen, da Guds dommer blir endelig fullbyrdet.

¹¹ Andre vil også være med. Da Jesus sendte sitt budskap til menigheten i Tyatira, gav han dette løftet: «Den som seirer og holder seg til mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi myndighet over nasjonene, og han skal gjete menneskene med en jernstav, så de blir slått i stykker som leirkar, slik jeg også har fått myndighet fra min Far.» (Åpenbaringen 2: 26, 27) Når den tiden kommer, vil de av Kristi brødre som allerede er i himmelen, uten tvil ha en andel i å gjete folk og nasjoner med denne jernstaven.

12. a) Kommer Guds tjenere på jorden til å være med på å kjempe i Harmageddon? b) Hvordan blir Guds folk på jorden berørt av Harmageddon?

¹² Hva så med Guds tjenere her på jorden? Johannes-klassen kommer ikke til å delta aktivt i kampen i Harmageddon. Det gjør heller ikke dens lojale medarbeidere, de menneskene fra alle folkeslag som har strømmet til Jehovas åndelige hus for tilbedelse. Disse fredelige menneskene har allerede smidd sine sverd om til plogskjær. (Jesaja 2: 2—4) Men krigen berører dem i høyeste grad! Som vi allerede har sett, er det Jehovas tilsynelatende forsvarsløse folk som blir angrepet av Gog og hele hans hær. Det er signalet for Jehovas krigerkonge til at han sammen med himmelens hærskarer skal begynne å utkjempe en krig for å utrydde disse nasjonene. (Esekiel 39: 6, 7, 11; jevnfør Daniel 11: 44 til 12: 1.) Guds folk på jorden vil følge med som svært interesserte tilskuere. Harmageddon vil bety frelse for dem, og de kommer til å leve i all evighet som slike som har vært øyenvitner til den store krig hvor Jehova er blitt opphøyd.

13. Hvordan vet vi at Jehovas vitner ikke er imot styresmaktene?

¹³ Betyr dette at Jehovas vitner er imot styresmaktene i verden? Overhodet ikke! De adlyder apostelen Paulus’ råd: «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter.» De er klar over at Gud tillater at disse «høyere myndigheter» eksisterer så lenge den nåværende ordning varer, for at de skal opprettholde et visst mål av orden i samfunnet. Jehovas vitner betaler derfor skatter og avgifter, adlyder lovene, følger trafikkreglene, retter seg etter registreringsbestemmelser, og så videre. (Romerne 13: 1, 6, 7) De følger dessuten de bibelske prinsippene om å være sannferdige og ærlige; de viser nestekjærlighet; de skaper moralsk sterke familier; de lærer barna sine opp til å bli gode borgere. På denne måten betaler de ikke bare tilbake til «keiseren de ting som keiserens er», men også til «Gud de ting som Guds er». (Lukas 20: 25; 1. Peter 2: 13—17) Ettersom Guds Ord viser at de som regjerer i denne verden, bare vil få beholde makten midlertidig, forbereder Jehovas vitner seg nå på et rikere liv, det virkelige liv, som de snart vil få leve under Kristi rikes styre. (1. Timoteus 6: 17—19) Selv om Jehovas vitner ikke skal være med på å styrte denne verdens makter, er de fylt av ærefrykt når de leser det Guds inspirerte Ord, Bibelen, sier om den dommen Gud skal fullbyrde i Harmageddon. — Jesaja 26: 20, 21; Hebreerne 12: 28, 29.

Den siste krig

14. Hva symboliserer det ’skarpe, lange sverdet’ som går ut av Jesu munn?

¹⁴ Med hvilken myndighet fullfører Jesus sin seier? Johannes sier: «Og ut av hans munn går det et skarpt, langt sverd, for at han skal slå nasjonene med det, og han skal gjete dem med en jernstav.» (Åpenbaringen 19: 15a) Det ’skarpe, lange sverdet’ representerer Jesu gudgitte myndighet til å gi befalinger om at Guds dom skal fullbyrdes over alle dem som ikke støtter Guds rike. (Åpenbaringen 1: 16; 2: 16) Denne levende symbolikken har en parallell i Jesajas ord: «Han [Jehova] gikk i gang med å gjøre min munn lik et skarpt sverd. I sin hånds skygge har han gjemt meg. Og han gjorde meg etter hvert til en polert pil.» (Jesaja 49: 2) Her profeterte Jesaja om Jesus, som kunngjør Guds dommer og fullbyrder dem som med en treffsikker pil.

15. Hvem vil på dette tidspunkt allerede ha blitt avslørt og dømt, og hva markerer det begynnelsen til?

¹⁵ På dette tidspunkt vil Jesus allerede ha oppfylt Paulus’ ord: «Da skal visselig den lovløse bli åpenbart, han som Herren Jesus skal utrydde med sin munns ånd og gjøre til intet ved tilkjennegivelsen av sitt nærvær [gresk: parousịa].» Ja, det at «den lovløse», kristenhetens presteskap, er blitt avslørt og dømt fra 1914 av, har vist at Jesus har vært nærværende siden da. Hans nærvær vil bli tydelig tilkjennegitt når de ti hornene på det skarlagenrøde villdyret fullbyrder denne dommen og plyndrer og ødelegger kristenheten sammen med resten av Babylon den store. (2. Tessaloniker 2: 1—3, 8) Det vil være begynnelsen til den store trengsel! Deretter vender Jesus oppmerksomheten mot det som er igjen av Satans organisasjon, i samsvar med profetien: «Han skal slå jorden med sin munns kjepp; og med sine leppers ånd skal han volde den ondes død.» — Jesaja 11: 4.

16. Hvordan beskriver Salmene og Jeremia den rolle Jehovas utnevnte krigerkonge spiller?

¹⁶ Krigerkongen, som er utnevnt av Jehova, vil skille mellom dem som skal overleve, og dem som skal dø. Jehova sier profetisk til denne sin Sønn: «Du skal knuse dem [jordens herskere] med et jernsepter, som en pottemakers kar skal du slå dem i stykker.» Og Jeremia sier til slike fordervede politiske ledere og deres lakeier: «Hyl, dere hyrder, og skrik! Og velt dere omkring, dere mektige i hjorden, for dagene da dere skal slaktes og spres, er kommet, og dere skal falle som et attråverdig kar!» Uansett hvor ’attråverdige’ disse herskerne har fortont seg i en ond verdens øyne, vil et eneste slag fra Kongens jernstav knuse dem, som om han skulle knuse utsøkte kar. Det blir som David profeterte om Herren Jesus: «Din styrkes stav skal Jehova sende fra Sion, idet han sier: ’Dra undertvingende fram midt iblant dine fiender.’ Jehova selv ved din høyre hånd skal visselig knuse konger på sin vredes dag. Han skal holde dom blant nasjonene; han skal la det bli fullt av døde kropper.» — Salme 2: 9, 12; 83: 17, 18; 110: 1, 2, 5, 6; Jeremia 25: 34.

17. a) Hvordan beskriver Johannes krigerkongens aksjon? b) Nevn noen profetier som viser hvilken stor ulykke Guds vredes dag vil bli for nasjonene.

¹⁷ Denne mektige krigerkongen er også med i den neste scenen i synet: «Han tråkker også Guds, Den Allmektiges, harmes vredes vinpresse.» (Åpenbaringen 19: 15b) Johannes hadde allerede i et tidligere syn sett at «Guds vredes store vinpresse» ble tråkket. (Åpenbaringen 14: 18—20) Jesaja beskriver også en vinpresse hvor Guds dommer blir fullbyrdet, og andre profeter forteller om hvilken stor ulykke Guds vredes dag vil bli for alle folkene. — Jesaja 24: 1—6; 63: 1—4; Jeremia 25: 30—33; Daniel 2: 44; Sefanja 3: 8; Sakarja 14: 3, 12, 13; Åpenbaringen 6: 15—17.

18. Hvordan beskriver profeten Joel det som skjer når Jehova dømmer alle nasjonene?

¹⁸ Profeten Joel setter en vinpresse i forbindelse med at Jehova kommer «for å dømme alle nasjonene rundt omkring». Og det er Jehova som kommer med denne befalingen, uten tvil til sin meddommer, Jesus, og hans himmelske hærer: «Sving en sigd, for høsten er blitt moden. Kom, stig ned, for vinpressen er blitt full. Pressekarene flyter virkelig over; for deres ondskap er blitt stor. Skarer, skarer er det på avgjørelsens lavslette, for Jehovas dag er nær på avgjørelsens lavslette. Sol og måne skal sannelig formørkes og stjernene trekke sitt klare lys tilbake. Og Jehova selv skal brøle fra Sion, og fra Jerusalem skal han la sin røst lyde. Og himmel og jord skal i sannhet riste; men Jehova skal være en tilflukt for sitt folk og en festning for Israels sønner. Og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova deres Gud.» — Joel 3: 12—17.

19. a) Hvordan vil det spørsmålet som blir stilt i 1. Peter 4: 17, bli besvart? b) Hvilket navn er skrevet på Jesu ytterkledning, og hvorfor vil det vise seg å passe godt?

¹⁹ Det blir i sannhet en dommens dag for ulydige mennesker og nasjoner, men en befrielsens dag for alle som har gjort Jehova og hans krigerkonge til sin tilflukt. (2. Tessaloniker 1: 6—9) Den dommen som begynte med Guds hus i 1918, vil ha nådd sitt klimaks, og følgende spørsmål i 1. Peter 4: 17 vil ha blitt besvart: «Hva skal da enden bli for dem som ikke er lydige mot Guds gode budskap?» Den herlige seiervinneren vil være ferdig med å tråkke vinpressen, og han vil dermed ha vist at han er den opphøyde Konge som Johannes sier følgende om: «Og på sin ytterkledning, ja på sitt lår, har han et navn skrevet: kongers Konge og herrers Herre.» (Åpenbaringen 19: 16) Han har vist at han er langt, langt mektigere enn noen jordisk hersker, enn noen konge eller herre blant menneskene. Hans opphøyde stilling og hans herlighet overgår det vi kan fatte. Han har dratt ut «for sannhets og ydmykhets og rettferdighets sak», og han har seiret for evig og alltid! (Salme 45: 4) På hans blodbestenkte ytterkledning står det skrevet et navn som han har fått av den suverene Herre, Jehova, som han har forsvart.

Guds store aftensmåltid

20. Hvordan beskriver Johannes «Guds store aftensmåltid», og hvilken tidligere profeti minner denne beskrivelsen om?

²⁰ I Esekiels syn blir fuglene og villdyrene innbudt til et stort måltid etter at hele Gogs hær er blitt utslettet. De sørger for at likene av Jehovas fiender ikke blir liggende på bakken, ved å spise kjøttet på dem. (Esekiel 39: 11, 17—20) Det Johannes videre sier, minner om denne tidligere profetien: «Jeg så også en engel som stod i solen, og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyr i midthimmelen: ’Kom hit, samle dere til Guds store aftensmåltid, for at dere kan spise kjøtt av konger og kjøtt av militære befalingsmenn og kjøtt av sterke menn og kjøtt av hester og av dem som sitter på dem, og kjøtt av alle, av frie så vel som av slaver og av små og store.’» — Åpenbaringen 19: 17, 18.

21. Hva viser a) det at engelen står «i solen»? b) det at de døde blir liggende på bakken? c) oversikten over dem som blir liggende døde på bakken? d) uttrykket «Guds store aftensmåltid»?

²¹ Engelen står «i solen». Dermed kan han lett tiltrekke seg fuglenes oppmerksomhet. Han sier at de skal gjøre seg klar til å meske seg med kjøttet av dem som kommer til å bli drept av krigerkongen og hans himmelske hærer. Det faktum at de døde blir liggende på bakken, viser at de vil lide en vanærende død. De vil være lik Jesabel i gammel tid ved at de ikke får en sømmelig begravelse. (2. Kongebok 9: 36, 37) Oversikten over de drepte som blir liggende på bakken, viser hvor omfattende ødeleggelsen blir: konger, militære befalingsmenn, sterke menn, frie og slaver. Det er ingen som er unntatt. Det minste spor etter den opprørske verden som har vært i opposisjon til Jehova, vil bli fjernet. Etter dette vil det ikke lenger finnes et urolig hav av forvirrede mennesker. (Åpenbaringen 21: 1) Dette er «Guds store aftensmåltid», for det er Jehova Gud som innbyr fuglene til å ta del i det.

22. Hvordan sammenfatter Johannes den siste krigens forløp?

²² Johannes sammenfatter den siste krigens forløp slik: «Og jeg så villdyret og jordens konger og deres hærer samlet for å føre krigen mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. Og villdyret ble grepet, og sammen med det den falske profet, som gjorde tegn framfor det og med dem villedet dem som fikk villdyrets merke, og dem som tilber dets bilde. Mens de ennå var i live, ble de begge kastet i ildsjøen som brenner med svovel. Men de andre ble drept med det lange sverdet til ham som satt på hesten, det som gikk ut av hans munn. Og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.» — Åpenbaringen 19: 19—21.

23. a) I hvilken forstand blir «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag» utkjempet i Harmageddon? b) Hvilken advarsel har «jordens konger» ikke gitt akt på, og hvilke følger får det for dem?

²³ Johannes fortalte at da den sjette skålen med Jehovas vrede var blitt tømt, ble «kongene på hele den bebodde jord» samlet av demonisk propaganda til «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag». Denne krigen blir utkjempet i Harmageddon. Det er ikke et bokstavelig sted, men den verdenssituasjon som krever at Jehovas dom blir fullbyrdet. (Åpenbaringen 16: 12, 14, 16) Nå ser Johannes kamplinjene. Der, oppstilt mot Gud, står «jordens konger og deres hærer». De har hardnakket nektet å underordne seg under Jehovas Konge. Han advarte dem i det inspirerte budskapet: «Kyss sønnen, for at Han [Jehova] ikke skal bli forbitret og dere gå til grunne på veien.» Ettersom de ikke har underkastet seg under Kristi styre, må de dø. — Salme 2: 12.

24. a) Hvilken dom blir fullbyrdet over villdyret og den falske profet, og i hvilken forstand er de ’ennå i live’? b) Hvorfor må «ildsjøen» være symbolsk?

²⁴ Villdyret som steg opp av havet, og som hadde sju hoder og ti horn og er et bilde på Satans politiske system, blir kastet i glemselen sammen med den falske profet, den sjuende verdensmakt. (Åpenbaringen 13: 1, 11—13; 16: 13) Mens de ’ennå er i live’, det vil si, mens de fremdeles i forening motarbeider Guds folk på jorden, blir de kastet i «ildsjøen». Er dette en bokstavelig ildsjø? Nei, like lite som villdyret og den falske profet er bokstavelige dyr. «Ildsjøen» er et symbol på fullstendig, endelig tilintetgjørelse, et sted som ingen vender tilbake fra. Senere blir også døden og Hades og Djevelen selv kastet i ildsjøen. (Åpenbaringen 20: 10, 14) Den er avgjort ikke et inferno hvor de onde skal pines i all evighet, for selve tanken om et slikt sted er avskyelig for Jehova. — Jeremia 19: 5; 32: 35; 1. Johannes 4: 8, 16.

25. a) Hvem er de som blir «drept med det lange sverdet til ham som satt på hesten»? b) Kan vi regne med at noen av dem vil få en oppstandelse?

²⁵ Alle andre, som ikke har vært direkte med på å styre, men som ikke desto mindre har vært en del av den fordervede menneskeverdenen og ikke har villet forandre seg, blir «drept med det lange sverdet til ham som satt på hesten». Jesus vil dømme dem til døden. Kan vi regne med at de vil få en oppstandelse, ettersom ildsjøen ikke er nevnt i deres tilfelle? Det står ikke noe sted at de som blir henrettet av Jehovas Dommer på dette tidspunkt, vil få en oppstandelse. Som Jesus selv sa, skal alle de som ikke er ’sauer’, gå bort «til den evige ild som er beredt for Djevelen og hans engler», det vil si «til evig avskjærelse». (Matteus 25: 33, 41, 46) Dermed har «den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres», nådd sitt klimaks. — 2. Peter 3: 7; Nahum 1: 2, 7—9; Malaki 4: 1.

26. Forklar ganske kort utfallet av Harmageddon.

²⁶ På denne måten blir hele Satans jordiske organisasjon fjernet. Den «tidligere himmel», det politiske styre, er borte. ’Jorden’, den tilsynelatende varige ordning som Satan har bygd opp i århundrenes løp, er blitt fullstendig ødelagt. «Havet», de onde menneskemassene som er i opposisjon til Jehova, finnes ikke mer. (Åpenbaringen 21: 1; 2. Peter 3: 10) Men hva har Jehova i beredskap for Satan? Johannes gjør oss også kjent med det.

Kapittel 40

Slangens hode blir knust

Fjortende syn — Åpenbaringen 20: 1—10

Emne: Satan blir kastet i avgrunnen, det tusenårige styre, den endelige prøve for menneskeheten og Satans tilintetgjørelse

Når det blir oppfylt: Fra den store trengsel er over, til Satan er tilintetgjort

1. Hvordan er Bibelens første profeti blitt oppfylt til nå?

HUSKER du Bibelens første profeti? Det var Jehova Gud som uttalte den. Han sa til slangen: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» (1. Mosebok 3: 15) Oppfyllelsen av denne profetien når nå sitt klimaks. I det foregående har vi sett hvordan Satan har ført krig mot Jehovas himmelske, kvinnelignende organisasjon. (Åpenbaringen 12: 1, 9) Slangens jordiske ætt med dens religion, politikk og storfinans har utsatt kvinnens ætt, Jesus Kristus og hans 144 000 salvede etterfølgere, for grusom forfølgelse her på jorden. (Johannes 8: 37, 44; Galaterne 3: 16, 29) Satan sørget for at Jesus led en smertefull død. Men det ble som et sår i hælen, for Gud oppreiste sin trofaste Sønn på den tredje dag. — Apostlenes gjerninger 10: 38—40.

2. Hvordan blir Slangen knust, og hva skjer med Slangens jordiske ætt?

² Hva så med Slangen og dens ætt? Omkring år 56 evt. skrev apostelen Paulus et langt brev til de kristne i Roma. I avslutningen av brevet kom han med disse oppmuntrende ordene: «Den Gud som gir fred, skal snart knuse Satan under deres føtter.» (Romerne 16: 20) Det blir ikke bare et overfladisk sår. Satan selv kommer til å bli knust! Paulus brukte her det greske ordet syntrịbo, som betyr å sammenbrekke, sønderbryte, ødelegge fullstendig ved å knuse. Når det gjelder Slangens jordiske ætt, skulle den bli utsatt for store plager på Herrens dag, og dette vil nå sitt klimaks i den store trengsel, når Babylon den store og verdens politiske systemer og deres håndlangere innen finansverdenen og det militære blir fullstendig knust. (Åpenbaringen, kapitlene 18 og 19) Jehova sørger dermed for at fiendskapet mellom de to ættene når sitt klimaks. Guds kvinnes Ætt seirer over Slangens jordiske ætt, og denne ætten er ikke mer!

Satan blir kastet i avgrunnen

3. Hva sier Johannes om hva som kommer til å skje med Satan?

³ Hva har så Satan og demonene i vente? Johannes forteller: «Og jeg så en engel komme ned fra himmelen med avgrunnens nøkkel og en stor lenke i sin hånd. Og han grep dragen, den opprinnelige slange, som er Djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Og han kastet ham i avgrunnen og lukket den og forseglet den over ham, for at han ikke skulle villede nasjonene lenger før de tusen år var endt. Etter dette skal han bli sluppet løs for en kort tid.» — Åpenbaringen 20: 1—3.

4. Hvem er den engelen som har nøkkelen til avgrunnen, og hvordan vet vi det?

⁴ Hvem er denne engelen? Han må være i besittelse av kolossalt stor makt for å kunne fjerne Jehovas store fiende. Han har «avgrunnens nøkkel og en stor lenke». Minner ikke det oss om et tidligere syn? Jo, gresshoppenes konge blir kalt «avgrunnens engel». (Åpenbaringen 9: 11) Her ser vi altså igjen den herliggjorte Jesus Kristus i aksjon som den som i første rekke forsvarer Jehova. Denne erkeengelen, som kastet Satan ut av himmelen, som dømte Babylon den store, og som gjorde det av med «jordens konger og deres hærer» i Harmageddon, vil naturligvis ikke tre til side og overlate til en lavere engel å sette kronen på verket ved å kaste Satan i avgrunnen! — Åpenbaringen 12: 7—9; 18: 1, 2; 19: 11—21.

5. Hva gjør avgrunnens engel med Satan Djevelen, og hvorfor?

⁵ Da den store, ildfargede dragen ble kastet ut av himmelen, ble han omtalt som «den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord». (Åpenbaringen 12: 3, 9) Nå, da han blir grepet og kastet i avgrunnen, blir han igjen omtalt som «dragen, den opprinnelige slange, som er Djevelen og Satan». Denne beryktede bedrageren, bakvaskeren og motstanderen blir lenket og kastet «i avgrunnen», som blir lukket og forseglet, «for at han ikke [skal] villede nasjonene lenger». Satan skal være i avgrunnen i tusen år. I den tiden vil han ha like liten innflytelse på menneskene som en fange i et dypt fangehull. Avgrunnens engel sørger for at Satan ikke får noen som helst kontakt med rettferdsriket. For en befrielse for menneskeheten!

6. a) Hva er det som viser at demonene også blir kastet i avgrunnen? b) Hva kan nå begynne, og hvorfor?

⁶ Hva skjer med demonene? De er også blitt holdt «i forvaring til dom». (2. Peter 2: 4) Satan blir kalt «Beelsebub, demonenes hersker». (Lukas 11: 15, 18; Matteus 10: 25) Skulle vi ikke vente at de vil få den samme dom som ham, i betraktning av hvor lenge de har samarbeidet med ham? Demonene har lenge fryktet avgrunnen. En gang da de stod overfor Jesus, «fortsatte [de] å bønnfalle ham om ikke å befale dem å fare av sted til avgrunnen». (Lukas 8: 31) Men når Satan blir kastet i avgrunnen, vil hans engler også bli kastet i avgrunnen sammen med ham. (Jevnfør Jesaja 24: 21, 22.) Etter at Satan og demonene er blitt kastet i avgrunnen, kan Jesu Kristi tusenårige styre begynne.

7. a) Hvilken tilstand kommer Satan og demonene til å være i i avgrunnen, og hvordan vet vi det? b) Er Hades og avgrunnen det samme? (Se fotnoten.)

⁷ Kommer Satan og demonene til å være i virksomhet mens de er i avgrunnen? Husk hva som ble sagt om det skarlagenrøde, sjuhodete villdyret: «Det var, men er ikke og skal likevel til å stige opp av avgrunnen.» (Åpenbaringen 17: 8) Mens det var i avgrunnen, ’var det ikke’. Det fungerte ikke; det var handlingslammet og rett og slett dødt. Og apostelen Paulus sa om Jesus: «’Hvem skal stige ned i avgrunnen?’, det vil si for å bringe Kristus opp fra de døde.» (Romerne 10: 7) Mens Jesus var i denne avgrunnen, var han død.a Det er derfor rimelig å trekke den slutning at Satan og demonene vil være i en dødlignende, uvirksom tilstand i de tusen årene de er i avgrunnen. Det er et godt budskap for dem som elsker rett og rettferdighet!

Dommere i tusen år

8, 9. Hva forteller Johannes nå om dem som setter seg på troner, og hvem er de?

⁸ Etter de tusen år blir Satan sluppet løs fra avgrunnen for en kort tid. Hvorfor? Før Johannes forteller det, henleder han vår oppmerksomhet på begynnelsen av denne tidsperioden: «Og jeg så troner, og det var noen som satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å dømme.» (Åpenbaringen 20: 4a) Hvem er disse som sitter på troner og regjerer i himmelen sammen med den herliggjorte Jesus?

⁹ Det er ’de hellige’ som Daniel sier skal herske i Riket sammen med ham som er «lik en menneskesønn». (Daniel 7: 13, 14, 18) De er de samme som de 24 eldste, som sitter på troner i himmelen rundt Jehovas trone. (Åpenbaringen 4: 4) De tolv apostler er blant dem. Jesus gav apostlene dette løftet: «I gjenskapelsen, når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone, skal dere som har fulgt meg, også selv sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» (Matteus 19: 28) Paulus og de kristne i Korint som var trofaste, er også blant dem. (1. Korinter 4: 8; 6: 2, 3) De medlemmene av menigheten i Laodikea som seiret, vil også være blant dem. — Åpenbaringen 3: 21.

10. a) Hvordan beskriver Johannes nå de 144 000 kongene? b) Hvem er blant de 144 000 kongene, ifølge det Johannes tidligere har fortalt?

¹⁰ Tronene — 144 000 i tallet — står klar til disse salvede seiervinnerne, som «er blitt kjøpt fra menneskene som en førstegrøde for Gud og for Lammet». (Åpenbaringen 14: 1, 4) «Ja,» fortsetter Johannes, «jeg så sjelene til dem som var henrettet med øks på grunn av det vitnesbyrd de hadde avlagt om Jesus, og fordi de hadde talt om Gud, og dem som verken hadde tilbedt villdyret eller dets bilde, og som ikke hadde fått merket på sin panne og på sin hånd.» (Åpenbaringen 20: 4b) Blant disse kongene er følgelig de salvede kristne martyrene som tidligere, da det femte seglet ble åpnet, spurte Jehova om hvor mye lenger han ville vente før han hevnet deres blod. Hver av dem fikk da en hvit lang kjortel, og de fikk beskjed om å vente en liten stund til. Men nå er de blitt hevnet i og med at Babylon den store er blitt ødelagt, kongers Konge og herrers Herre har tilintetgjort nasjonene, og Satan er blitt kastet i avgrunnen. — Åpenbaringen 6: 9—11; 17: 16; 19: 15, 16.

11. a) Hvordan skal vi forstå uttrykket «henrettet med øks»? b) Hvorfor kan det sies at alle de 144 000 lider offerdøden?

¹¹ Var alle disse 144 000 konger og dommere blitt «henrettet med øks»? I bokstavelig forstand gjaldt det sannsynligvis bare noen få av dem. Men det er uten tvil meningen at dette uttrykket skal omfatte enhver form for martyrium som de salvede kristne må utholde.b (Matteus 10: 22, 28) Satan ville nok gjerne ha fått alle «henrettet med øks», men ikke alle Jesu salvede brødre dør som martyrer. Mange av dem dør av sykdom eller av alderdom. De hører også med i den gruppen Johannes nå ser. Alle disse lider på en måte offerdøden. (Romerne 6: 3—5) Og ingen av dem har vært noen del av verden. De er derfor alle blitt hatet av verden og har i virkeligheten vært døde i dens øyne. (Johannes 15: 19; 1. Korinter 4: 13) Ingen av dem har tilbedt villdyret eller dets bilde, og da de døde, var det ingen av dem som hadde villdyrets merke. Alle døde som seiervinnere. — 1. Johannes 5: 4; Åpenbaringen 2: 7; 3: 12; 12: 11.

12. Hva forteller Johannes om de 144 000 kongene, og når blir de levende?

¹² Disse seiervinnerne er nå blitt levende igjen! Johannes forteller: «Og de ble levende og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.» (Åpenbaringen 20: 4c) Betyr dette at disse dommerne ikke blir oppreist før nasjonene er blitt tilintetgjort og Satan og hans demoner er blitt kastet i avgrunnen? Nei. De fleste av dem er allerede i høyeste grad levende, ettersom de red ut sammen med Jesus mot nasjonene i Harmageddon. (Åpenbaringen 2: 26, 27; 19: 14) Paulus viste at deres oppstandelse skulle begynne like etter at Jesu nærvær hadde begynt, noe som skjedde i 1914, og at noen skulle bli oppreist før andre. (1. Korinter 15: 51—54; 1. Tessaloniker 4: 15—17) Det at de blir levende, er derfor noe som skjer over en tidsperiode, etter hvert som de som enkeltpersoner mottar det udødelige livs gave i himmelen. — 2. Tessaloniker 1: 7; 2. Peter 3: 11—14.

13. a) Hvordan bør vi betrakte de tusen årene da de 144 000 skal regjere, og hvorfor? b) Hvordan betraktet Papias fra Hierapolis de tusen år? (Se fotnoten.)

¹³ De skal regjere og dømme i tusen år. Er dette tusen bokstavelige år, eller bør vi betrakte uttrykket som et symbol på en lang tidsperiode av ubestemt varighet? «Tusener» kan bety et stort, ubestemt antall, slik det gjør i 1. Samuelsbok 21: 11. Men her, i Åpenbaringen 20, er «tusen» et bokstavelig tall, for det forekommer tre ganger i versene 5 til 7 i uttrykket «de tusen år». Paulus kalte denne domsperioden «en dag» da han sa: «Han [Gud] har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet.» (Apostlenes gjerninger 17: 31) Ettersom Peter sier at én dag er som tusen år for Jehova, passer det godt at denne dommens dag er på tusen bokstavelige år.c — 2. Peter 3: 8.

De andre døde

14. a) Hvilken bemerkning innskyter Johannes om «de andre av de døde»? b) Hvordan bidrar uttalelser som apostelen Paulus har kommet med, til å kaste lys over uttrykket ’bli levende’?

¹⁴ Men hvem skal disse kongene dømme, i betraktning av det parentetiske innskuddet som nå følger: «(De andre av de døde ble ikke levende før de tusen år var endt)»? (Åpenbaringen 20: 5a) Igjen må vi se på sammenhengen for å forstå uttrykket ’ble levende’. Dette uttrykket kan nemlig ha forskjellige betydninger, alt etter hvilken sammenheng det står i. Apostelen Paulus sa for eksempel om sine salvede medkristne: «Dere har Gud gjort levende, enda dere var døde i deres overtredelser og synder.» (Efeserne 2: 1) Ja, åndssalvede kristne ble «gjort levende» allerede i det første århundre ved at de ble erklært rettferdige på grunnlag av sin tro på Jesu offer. — Romerne 3: 23, 24.

15. a) Hvilket forhold stod de førkristne vitner for Jehova i til ham? b) Hvordan blir de andre sauer «levende», og når vil de fullt ut ta jorden i eie?

¹⁵ Førkristne vitner for Jehova ble på lignende måte erklært rettferdige som Guds venner; og Abraham, Isak og Jakob ble omtalt som ’levende’, selv om de i fysisk forstand var døde. (Matteus 22: 31, 32; Jakob 2: 21, 23) Men de og alle de andre som blir oppreist fra de døde, foruten den store skare av trofaste andre sauer som overlever Harmageddon, og de barn som disse måtte få i den nye verden, er ennå ikke løftet opp til menneskelig fullkommenhet. Kristus og hans medregenter og medprester vil sørge for at det skjer i løpet av den tusenårige dommens dag, på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. Når den dagen er gått, vil «de andre av de døde» ha blitt «levende» i den forstand at de er fullkomne mennesker. Som vi skal se, må de deretter bestå en endelig prøve, men de vil bli satt på denne prøven som fullkommengjorte mennesker. Når de består prøven, vil Gud erklære dem verdige til å leve evig; han vil erklære dem rettferdige i ordets fulle betydning. De vil få oppleve at dette løftet blir fullstendig oppfylt: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37: 29) For en strålende framtid den lydige menneskehet har!

Den første oppstandelse

16. Hvordan beskriver Johannes Kristi medregenters oppstandelse, og hvorfor?

¹⁶ Nå taler Johannes på nytt om dem som «ble levende og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år». Han skriver: «Dette er den første oppstandelse.» (Åpenbaringen 20: 5b) På hvilken måte er det den første? Det er «den første oppstandelse» med hensyn til tid, for de som får del i den, er «en førstegrøde for Gud og for Lammet». (Åpenbaringen 14: 4) Den er dessuten først hva betydning angår, for de som får del i den, skal regjere sammen med Jesus i hans himmelske rike og dømme resten av menneskeheten. Den er også først med hensyn til kvalitet. Bortsett fra Jesus Kristus er de som får del i den første oppstandelse, de eneste skapninger som ifølge Bibelen får udødelighet. — 1. Korinter 15: 53; 1. Timoteus 6: 16.

17. a) Hvordan beskriver Johannes de glederike framtidsutsikter de salvede kristne har? b) Hva er «den annen død», og hvorfor har den «ingen myndighet» over de 144 000 seiervinnerne?

¹⁷ For noen gledebringende framtidsutsikter de salvede har! Som Johannes sier: «Lykkelig og hellig er enhver som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ingen myndighet.» (Åpenbaringen 20: 6a) Som Jesus lovte de kristne i Smyrna, vil de seiervinnerne som får del i «den første oppstandelse», ikke bli rammet av «den annen død», som betegner tilintetgjørelse, ødeleggelse, uten noe håp om en oppstandelse. (Åpenbaringen 2: 11; 20: 14) Den annen død har «ingen myndighet» over slike seiervinnere, for de er blitt ikledd uforgjengelighet og udødelighet. — 1. Korinter 15: 53.

18. Hva sier Johannes nå om jordens nye herskere, og hva vil de utrette?

¹⁸ Hvor annerledes har det ikke vært for kongene på jorden i den tiden Satan har hatt makten! De har hersket i høyden 50—60 år, og de fleste av dem har bare regjert i noen få år. Mange av dem har undertrykt andre mennesker. Hvordan kunne nasjonene oppnå varige goder under herskere som stadig blir skiftet ut, og som følger en stadig skiftende politikk? Som en motsetning til dette sier Johannes om jordens nye herskere: «De skal være Guds og Kristi prester og skal herske som konger sammen med ham i de tusen år.» (Åpenbaringen 20: 6b) Sammen med Jesus kommer de til å utgjøre den eneste eksisterende regjering i tusen år. Deres prestetjeneste, som består i å anvende verdien av Jesu fullkomne, menneskelige offer, vil løfte lydige mennesker opp til fullkommenhet i åndelig, moralsk og fysisk henseende. Deres tjeneste som konger vil føre til at det blir bygd opp et verdensomfattende menneskelig samfunn som gjenspeiler Jehovas rettferdighet og hellighet. Som dommere i tusen år vil de sammen med Jesus på en kjærlig måte lede velvillige mennesker fram mot målet — evig liv. — Johannes 3: 16.

Den endelige prøve

19. Hvordan vil forholdene på jorden og menneskenes tilstand være når de tusen år er endt, og hva gjør Jesus da?

¹⁹ Ved slutten av det tusenårige styre vil hele jorden ha blitt lik den opprinnelige Edens hage. Hele jorden vil være et paradis. De fullkomne menneskene vil ikke lenger ha behov for en øversteprest som kan gå i forbønn for dem hos Gud, for alle spor etter den adamittiske synd vil være fjernet, og den siste fiende, døden, vil være tilintetgjort. Kristi rike vil ha gjennomført det som var Guds hensikt, nemlig å skape én verden med én regjering. På dette tidspunkt er det Jesus «overgir riket til sin Gud og Far». — 1. Korinter 15: 22—26; Romerne 15: 12.

20. Hva vil ifølge Johannes skje når tiden er kommet for den endelige prøven?

²⁰ Nå er tiden kommet for en endelig prøve. Vil den fullkommengjorte menneskeverdenen som en kontrast til de to første menneskene i Eden stå fast og bevare sin ulastelighet? Johannes forteller hva som kommer til å skje: «Og så snart de tusen år er endt, skal Satan bli sluppet løs fra sitt fengsel, og han skal gå ut for å villede de nasjoner som er ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til krigen. Tallet på disse er som havets sand. Og de rykket fram over jordens bredde og omringet de helliges leir og den elskede by.» — Åpenbaringen 20: 7—9a.

21. Hvordan går Satan nå fram, og hvorfor bør vi ikke bli overrasket over at noen vil følge ham etter de tusen år?

²¹ Hvordan vil det gå når Satan gjør seg en siste kraftanstrengelse? Han villeder «de nasjoner som er ved jordens fire hjørner, Gog og Magog», og samler dem «til krigen». Er det virkelig mulig at noen kan stille seg på Satans side etter tusen år med et gledebringende, konstruktivt, teokratisk styre? Glem ikke at Satan klarte å forlede de fullkomne menneskene Adam og Eva da de levde i Edens paradis. Og han klarte å føre vill engler som hadde sett de dårlige følgene av det første opprøret. (2. Peter 2: 4; Judas 6) Vi bør derfor ikke bli overrasket over at noen fullkomne mennesker vil la seg lokke til å følge Satan selv etter at Guds rike har utøvd et gledebringende styre i tusen år.

22. a) Hva viser uttrykket «de nasjoner som bor ved jordens fire hjørner»? b) Hvorfor blir opprørerne kalt «Gog og Magog»?

²² Bibelen kaller disse opprørerne «de nasjoner som er ved jordens fire hjørner». Det betyr ikke at menneskeheten igjen vil ha blitt inndelt i en mengde nasjonale enheter. Det viser bare at de vil ta avstand fra Jehovas rettferdige og lojale tjenere og legge for dagen den samme dårlige ånd som nasjonene har i dag. De vil «tenke ut en skadelig plan», i likhet med Gog av Magog i Esekiels profeti, og ha som mål å fjerne det teokratiske styre på jorden. (Esekiel 38: 3, 10—12) Det er derfor de blir kalt «Gog og Magog».

23. Hva viser det at opprørernes tall er «som havets sand»?

²³ Tallet på dem som kommer til å slutte seg til Satan i opprøret, er «som havets sand». Hvor mange er det? Det er et tall som ikke er forutbestemt. (Jevnfør Josva 11: 4; Dommerne 7: 12.) Hvor mange det til slutt blir som gjør opprør, vil avhenge av hvordan hver enkelt reagerer på Satans bedragerske renkespill. Det kommer uten tvil til å bli et betydelig antall, ettersom de vil føle at de er sterke nok til å beseire «de helliges leir og den elskede by».

24. a) Hva er «den elskede by», og hvordan kan den bli omringet? b) Hva representerer «de helliges leir»?

²⁴ «Den elskede by» må være den by som den herliggjorte Jesus Kristus talte om til sine etterfølgere i Åpenbaringen 3: 12. Han kaller den der «min Guds by, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud». Hvordan kan disse jordiske styrkene omringe denne byen, som er en himmelsk organisasjon? Jo, ved at de omringer «de helliges leir». En leir ligger utenfor en by; «de helliges leir» må derfor representere dem på jorden, utenfor Det nye Jerusalem i himmelen, som lojalt støtter Jehovas regjeringsordning. Når opprørerne under ledelse av Satan går til angrep på disse trofaste, betrakter Herren Jesus det som et angrep på seg. (Matteus 25: 40, 45) Disse nasjonene vil prøve å utslette alt det som det himmelske nye Jerusalem har utrettet ved å gjøre jorden til et paradis. Når de angriper «de helliges leir», angriper de derfor også «den elskede by».

Ild- og svovelsjøen

25. Hvordan beskriver Johannes utfallet av opprørernes angrep på «de helliges leir», og hva vil det bety for Satan?

²⁵ Vil dette siste angrepet fra Satan lykkes? Overhodet ikke — like lite som det angrepet Gog av Magog vil rette mot det åndelige Israel i vår tid! (Esekiel 38: 18—23) Johannes beskriver utfallet på en levende måte: «Men ild kom ned fra himmelen og fortærte dem. Og Djevelen, som villedet dem, ble kastet i ild- og svovelsjøen, hvor både villdyret og den falske profet allerede var.» (Åpenbaringen 20: 9b—10a) Denne gangen blir ikke Satan, den gamle slangen, bare kastet i avgrunnen. Han blir knust, fullstendig tilintetgjort som ved ild og fjernet for alltid.

26. Hvorfor kan ikke «ild- og svovelsjøen» være et bokstavelig pinested?

²⁶ Vi har allerede sett at «ild- og svovelsjøen» ikke kan være et bokstavelig pinested. (Åpenbaringen 19: 20) Hvis Satan skulle bli utsatt for uutholdelig tortur på et slikt sted i all evighet, måtte Jehova bevare ham i live. Men livet er en gave, ikke en straff. Døden er straffen for synd, og ifølge Bibelen kan ikke døde skapninger kjenne noen smerte. (Romerne 6: 23; Forkynneren 9: 5, 10) Senere leser vi dessuten at døden sammen med Hades blir kastet i denne ild- og svovelsjøen. Døden og Hades kan ikke pines! — Åpenbaringen 20: 14.

27. Hvordan hjelper det som skjedde med Sodoma og Gomorra, oss til å forstå uttrykket «ild- og svovelsjøen»?

²⁷ Alt dette underbygger den oppfatning at ild- og svovelsjøen må være et symbol. Det at ild og svovel er nevnt, bringer tankene hen på det som skjedde med de gamle byene Sodoma og Gomorra, som ble ødelagt av Gud på grunn av sin store ondskap. Da deres tid kom, «lot Jehova det regne svovel og ild fra Jehova, fra himlene, over Sodoma og over Gomorra». (1. Mosebok 19: 24) Det som hendte disse to byene, blir omtalt som «en evig ilds rettslige straff». (Judas 7) Men disse to byene lider ikke evig pine. De ble utslettet, tilintetgjort for bestandig, sammen med sine moralsk fordervede innbyggere. Disse byene eksisterer ikke i dag, og ingen kan med sikkerhet si hvor de lå.

28. Hva er ild- og svovelsjøen, og på hvilken måte er den annerledes enn døden, Hades og avgrunnen?

²⁸ I overensstemmelse med dette forklarer Bibelen selv hva ild- og svovelsjøen betyr: «Dette betyr den annen død, ildsjøen.» (Åpenbaringen 20: 14) Ildsjøen er tydeligvis det samme som det Gehenna Jesus talte om, et sted hvor de onde er tilintetgjort for bestandig, ikke et sted hvor de blir torturert. (Matteus 10: 28) Den står for fullstendig tilintetgjørelse; de som blir kastet i den, har ikke noe håp om en oppstandelse. Det finnes nøkler til døden, Hades og avgrunnen, men det står ikke noe om at det finnes en nøkkel til ild- og svovelsjøen. (Åpenbaringen 1: 18; 20: 1) Ildsjøens fanger vil aldri bli sluppet fri. — Jevnfør Markus 9: 43—47.

Pint dag og natt i all evighet

29, 30. Hva sier Johannes om Djevelen, villdyret og den falske profet, og hvordan skal vi forstå det?

²⁹ Johannes sier nå om Djevelen, villdyret og den falske profet: «Og de skal bli pint dag og natt for evig og alltid.» (Åpenbaringen 20: 10b) Hva kan det bety? Som vi allerede har nevnt, er det ikke logisk å tro at symboler, for eksempel villdyret og den falske profet og døden og dødsriket, kan pines bokstavelig talt. Vi har derfor ingen grunn til å tro at Satan kommer til å lide i all evighet. Han vil bli tilintetgjort.

³⁰ Det greske ordet som her er gjengitt med «pines», basanịzo, betyr i første rekke «å teste (metaller) ved hjelp av en prøvestein». En annen betydning er «å forhøre ved å anvende tortur». (The New Thayer’s Greek-English Lexicon of the New Testament) I denne sammenhengen viser bruken av det greske ordet at det som skjer med Satan, i all evighet vil tjene som en prøvestein i stridsspørsmålet om hvorvidt Jehovas styre er rett og rettferdig. Stridsspørsmålet om overherredømmet vil ha blitt avgjort én gang for alle. Hvis Jehovas overherredømme skulle bli utfordret igjen, vil det aldri bli nødvendig å prøve utfordringen i lengre tid for å bevise at den er feilaktig. — Jevnfør Salme 92: 1, 15.

31. Hvordan kan to greske ord som begge er beslektet med det som betyr «pine», hjelpe oss til å forstå hvilken straff Satan Djevelen får?

³¹ Det beslektede ordet basanistẹs, «piner», blir brukt i Bibelen i betydningen «fangevokter». (Matteus 18: 34, Kingdom Interlinear) I overensstemmelse med dette vil Satan bli fengslet i ildsjøen for bestandig; han vil aldri bli sluppet fri. Og i den greske oversettelsen Septuaginta, som Johannes var godt kjent med, blir det beslektede ordet bạsanos brukt om ydmykelse som fører til døden. (Esekiel 32: 24, 30) Dette hjelper oss til å forstå at den straffen Satan får, er en ydmykende, evig død i ild- og svovelsjøen. Det blir gjort ende på både ham og hans gjerninger. — 1. Johannes 3: 8.

32. Hvilken straff får demonene, og hvordan vet vi det?

³² Demonene er ikke nevnt i dette verset. Kommer de til å bli sluppet løs sammen med Satan når de tusen år er gått, og så bli straffet med evig død sammen med ham? Svaret må være ja. I lignelsen om sauene og geitene sa Jesus at geitene skulle gå bort til «den evige ild, som er beredt for Djevelen og hans engler». (Matteus 25: 41) Uttrykket «den evige ild» må sikte til ild- og svovelsjøen, som Satan blir kastet i. Djevelens engler ble kastet ut av himmelen sammen med ham. Det er tydelig at de ble kastet i avgrunnen sammen med ham ved begynnelsen av det tusenårige styre. De vil følgelig også bli tilintetgjort sammen med ham i ild- og svovelsjøen. — Matteus 8: 29.

33. Hvordan blir 1. Mosebok 3: 15 dermed fullstendig oppfylt, og hva henleder Jehovas ånd nå Johannes’ oppmerksomhet på?

³³ På denne måten blir profetien i 1. Mosebok 3: 15 fullstendig oppfylt. Når Satan blir kastet i ildsjøen, blir han like død som en slange som har fått sitt hode knust under en jernhæl. Han og demonene vil være borte for bestandig. De blir ikke nevnt mer i Åpenbaringen. Når nå disse er blitt fjernet i profetien, henleder Jehovas ånd oppmerksomheten på et spørsmål som er av største interesse for dem som har et jordisk håp: Hva vil det himmelske styre som blir utøvd av «kongers Konge» og «de kalte og utvalgte og trofaste» sammen med ham, utrette til gagn for menneskeheten? (Åpenbaringen 17: 14) For å besvare det spørsmålet går Johannes igjen tilbake til begynnelsen av det tusenårige styre.

[Fotnoter]

[Bilde på side 293]

Dødehavet. Sodoma og Gomorra lå muligens her

[Bilder på side 294]

«Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl»

Kapittel 41

Dommens dag — det lykkelige utfallet

Femtende syn — Åpenbaringen 20: 11 til 21: 8

Emne: Den alminnelige oppstandelse, dommens dag og den nye himmel og den nye jords velsignelser

Når det blir oppfylt: I løpet av det tusenårige styre

1. a) Hva mistet menneskene da Adam og Eva syndet? b) Hvilken hensikt som Gud hadde, ble ikke forandret, og hvordan vet vi det?

VI MENNESKER ble skapt til å leve evig. Hvis Adam og Eva hadde adlydt Guds bud, ville de aldri ha dødd. (1. Mosebok 1: 28; 2: 8, 16, 17; Forkynneren 3: 10, 11) Men da de syndet, forspilte de fullkommenheten og livet både for seg selv og for sine etterkommere, og døden begynte å herske over menneskene som en ubarmhjertig fiende. (Romerne 5: 12, 14; 1. Korinter 15: 26) Guds hensikt, som gikk ut på at fullkomne mennesker skulle leve evig på en paradisisk jord, ble imidlertid ikke forandret. På grunn av sin store kjærlighet til menneskene sendte Gud sin enbårne Sønn, Jesus, til jorden, og Jesus gav sitt fullkomne menneskeliv som en løsepenge for «mange» av Adams etterkommere. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Jesus kan nå bruke verdien av sitt offer som et juridisk grunnlag for å føre troende mennesker fram til liv i fullkommenhet på en paradisisk jord. (1. Peter 3: 18; 1. Johannes 2: 2) Vi har virkelig god grunn til å «glede oss og fryde oss»! — Jesaja 25: 8, 9.

2. Hva forteller Johannes i Åpenbaringen 20: 11, og hva er den ’store, hvite tronen’?

² Mens Satan er lenket i avgrunnen, begynner Jesu herlige, tusenårige styre. Det er den «dag» som Gud har fastsatt «da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt». (Apostlenes gjerninger 17: 31; 2. Peter 3: 8) Johannes sier: «Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Foran ham flyktet jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem.» (Åpenbaringen 20: 11) Hva er denne ’store, hvite tronen’? Det kan ikke være noe annet enn dommersetet til «Gud, alles Dommer». (Hebreerne 12: 23) Nå vil han dømme menneskene og avgjøre hvem som skal få nyte godt av Jesu gjenløsningsoffer. — Markus 10: 45.

3. a) Hva viser det at Guds trone er «stor» og «hvit»? b) Hvem skal dømme på dommens dag, og på hvilket grunnlag?

³ Tronen er «stor», noe som understreker Jehovas storhet som den suverene Herre, og den er «hvit», noe som henleder oppmerksomheten på Jehovas fullstendige rettferdighet. Han er menneskehetens øverste Dommer. (Salme 19: 7—11; Jesaja 33: 22; 51: 5, 8) Han har imidlertid overdratt dommergjerningen til Jesus Kristus: «Faderen dømmer slett ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen.» (Johannes 5: 22) Sammen med Jesus er hans 144 000 meddommere, som har fått «makt til å dømme . . . i tusen år». (Åpenbaringen 20: 4) Men det er Jehovas normer som avgjør hva som kommer til å skje med hver enkelt på dommens dag.

4. Hva betyr det at «jorden og himmelen» flyktet bort?

⁴ Hva menes det med at ’jorden og himmelen flyktet bort’? «Himmelen» er den samme himmel som den som forsvant som en bokrull da det sjette seglet ble åpnet — de regjerende makter på jorden som er «spart til ild» og «blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres». (Åpenbaringen 6: 14; 2. Peter 3: 7) Jorden er den organiserte tingenes ordning som er underlagt dette styret. (Åpenbaringen 8: 7) Denne himmel og jord flykter bort når villdyret og jordens konger med deres hærer og alle som har villdyrets merke og tilber dets bilde, blir tilintetgjort. (Åpenbaringen 19: 19—21) Når dommen på denne måten er blitt fullbyrdet over Satans jord og himmel, lar den store Dommer en annen dommens dag begynne.

Den tusenårige dommens dag

5. Hvem er det som skal bli dømt etter at den gamle jord og den gamle himmel har flyktet bort?

⁵ Hvem skal bli dømt når den gamle jord og den gamle himmel har flyktet bort? Ikke den salvede rest av de 144 000, for de er allerede blitt dømt og beseglet. Hvis noen av de salvede er igjen på jorden etter Harmageddon, må de kort tid deretter dø og motta sin himmelske belønning ved å få en oppstandelse. (1. Peter 4: 17; Åpenbaringen 7: 2—4) Men de millioner som utgjør den store skare, og som nå har kommet ut av den store trengsel, står «foran tronen». På grunn av sin tro på Jesu utgytte blod er de allerede blitt regnet som rettferdige, så de har kunnet få overleve, men de må fortsette å stå til doms i løpet av de tusen år mens Jesus fortsetter å føre dem til «kilder med livets vann». Når de så er blitt løftet opp til menneskelig fullkommenhet og deretter er blitt prøvd, vil de bli erklært rettferdige i ordets fulle betydning. (Åpenbaringen 7: 9, 10, 14, 17) Barn som overlever den store trengsel, og barn som medlemmer av den store skare måtte få i tusenårsriket, vil også måtte bli dømt i løpet av de tusen år. — Jevnfør 1. Mosebok 1: 28; 9: 7; 1. Korinter 7: 14.

6. a) Hvem ser Johannes nå, og hva ligger i ordene «de store og de små»? b) Hvordan vil de utallige millioner som er i Guds minne, uten tvil bli oppreist?

⁶ Johannes får imidlertid se en folkemengde som er mye større enn den store skare som har overlevd. Den er på milliarder av mennesker! «Og jeg så de døde, de store og de små, stå foran tronen, og bokruller ble åpnet.» (Åpenbaringen 20: 12a) «De store og de små» omfatter fremtredende og mindre fremtredende personer som har levd og dødd på jorden i de siste 6000 år. Ifølge det evangeliet som apostelen Johannes skrev kort tid etter Åpenbaringen, sa Jesus om Faderen: «Han har gitt ham [Jesus] myndighet til å dømme, fordi han er Menneskesønn. Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut.» (Johannes 5: 27—29) For et kjempemessig prosjekt! Det som skjer, vil utgjøre en kontrast til alle dødsfall og begravelser opp gjennom historien. Disse utallige millioner mennesker som er i Guds minne, vil uten tvil komme fram gradvis. Det vil gjøre det mulig for den store skare — som er en liten gruppe i sammenligning — å ta seg av de problemene som måtte oppstå som følge av at de som blir oppreist fra de døde, i begynnelsen kan være tilbøyelige til å følge sin gamle livsstil og legge kjødelige svakheter og holdninger for dagen.

Hvem blir oppreist og dømt?

7, 8. a) Hvilken bokrull blir åpnet, og hva finner sted etter det? b) Hvem vil ikke få noen oppstandelse?

⁷ Johannes tilføyer: «Men en annen bokrull ble åpnet; det er livets bokrull. Og de døde ble dømt etter de ting som stod skrevet i bokrullene, etter sine gjerninger. Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades gav tilbake de døde som var i dem, og de ble dømt hver især etter sine gjerninger.» (Åpenbaringen 20: 12b, 13) For et storslagent syn! Både ’havet, døden og Hades’ er nevnt, men vi bør merke oss at disse ikke må oppfattes som skarpt atskilte begreper som gjensidig utelukker hverandre.a Da Jona var i fiskens buk og befant seg i havet, sa han at han var i Sjeol, eller Hades. (Jona 2: 2) En person som blir holdt i den adamittiske døds grep, er sannsynligvis også i Hades. Disse profetiske ordene innebærer en sterk forsikring om at ingen vil bli oversett.

⁸ Det er naturligvis et ukjent antall som ikke vil bli oppreist fra de døde. Blant disse er de av de skriftlærde og fariseerne som forkastet Jesus og apostlene og ikke angret, det religiøse «lovløshetens menneske» og salvede kristne som har «falt fra». (2. Tessaloniker 2: 3; Hebreerne 6: 4—6; Matteus 23: 29—33) Jesus talte også om geitlignende mennesker ved verdens ende som går bort til «den evige ild, som er beredt for Djevelen og hans engler», nemlig til «evig avskjærelse». (Matteus 25: 41, 46) De får ikke noen oppstandelse.

9. Hvordan antyder apostelen Paulus at noen vil bli spesielt begunstiget i oppstandelsen, og hvem er blant dem?

⁹ På den annen side er det noen som vil bli spesielt begunstiget i oppstandelsen. Apostelen Paulus antydet det da han sa: «Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) Når det gjelder den jordiske oppstandelse, vil «de rettferdige» omfatte trofaste menn og kvinner fra gammel tid — Abraham, Rahab og mange andre — som ble erklært rettferdige som Guds venner. (Jakob 2: 21, 23, 25) I den samme gruppen kommer de rettferdige andre sauer som har dødd trofaste mot Jehova i nyere tid. Alle disse ulastelige tjenere vil trolig bli oppreist på et tidlig tidspunkt under Jesu tusenårige styre. (Job 14: 13—15; 27: 5; Daniel 12: 13; Hebreerne 11: 35, 39, 40) Mange av disse oppstandne rettferdige vil uten tvil få spesielle privilegier og bli satt til å føre tilsyn med det kolossale gjenreisningsarbeidet i paradiset. — Salme 45: 16; jevnfør Jesaja 32: 1, 16—18; 61: 5; 65: 21—23.

10. Hvem er «de urettferdige» blant dem som blir oppreist?

¹⁰ Men hvem er «de urettferdige» som er nevnt i Apostlenes gjerninger 24: 15? De vil omfatte de store menneskemasser som har dødd opp gjennom historien, særlig dem som har levd i ’uvitenhetens tider’. (Apostlenes gjerninger 17: 30) På de stedene hvor de bodde, og i den tiden de levde i, var det ikke mulig å få vite hvordan de kunne gjøre Jehovas vilje. Det kan dessuten være noen som hørte frelsens budskap, men ikke tok imot det fullt ut på det tidspunkt, eller som døde før de hadde kommet så langt at de hadde innviet seg og var blitt døpt. Når disse blir oppreist fra de døde, vil de måtte forandre sin tenkemåte og levemåte ytterligere for å kunne høste gagn av denne muligheten til å oppnå evig liv.

Livets bokrull

11. a) Hva er «livets bokrull», og hvilke navn er skrevet i denne bokrullen? b) Hvorfor vil livets bokrull bli åpnet i løpet av de tusen år?

¹¹ Johannes nevner «livets bokrull». Det er en fortegnelse over dem som har utsikt til å få evig liv av Jehova. Navnene på Jesu salvede brødre, på den store skare og på trofaste mennesker fra gammel tid, for eksempel Moses, er blitt skrevet i denne bokrullen. (2. Mosebok 32: 32, 33; Daniel 12: 1; Åpenbaringen 3: 5) Men ingen av «de urettferdige» som blir oppreist, har fått sitt navn skrevet i livets bokrull. Livets bokrull må derfor bli åpnet i løpet av de tusen år for at navnene på andre som blir kvalifisert, kan bli skrevet i den. De som ikke får sitt navn skrevet i livets bokrull, blir «kastet i ildsjøen». — Åpenbaringen 20: 15; jevnfør Hebreerne 3: 19.

12. Hva vil avgjøre om en person skal få sitt navn skrevet i den åpnede livets bokrull, og hva viste Jehovas utnevnte dommer ved sitt eksempel?

¹² Hva er det så som vil avgjøre om en person får sitt navn skrevet i den åpnede livets bokrull på den tiden? Den viktigste faktoren vil være den samme som på Adam og Evas tid: lydighet mot Jehova. Som apostelen Johannes skrev til sine kjære medkristne: «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» (1. Johannes 2: 4—7, 17) Jehovas utnevnte dommer viste ved sitt eksempel hva det vil si å være lydig: «Enda han [Jesus] var Sønn, lærte han lydighet av de ting han led; og etter at han var blitt gjort fullkommen, ble han ansvarlig for evig frelse for alle dem som adlyder ham.» — Hebreerne 5: 8, 9.

Andre bokruller blir åpnet

13. Hvordan må de oppstandne vise lydighet, og hvilke prinsipper må de følge?

¹³ Hvordan må disse oppstandne legge lydighet for dagen? Jesus viste til de to store budene: «Det første er: ’Hør, Israel, Jehova vår Gud er én Jehova, og du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.’ Det andre er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’» (Markus 12: 29—31) De må også følge Jehovas velfunderte prinsipper og avholde seg fra tyveri, løgn, mord og umoral. — 1. Timoteus 1: 8—11; Åpenbaringen 21: 8.

14. Hvilke andre bokruller blir åpnet, og hva står skrevet i dem?

¹⁴ Men Johannes har nettopp nevnt andre bokruller som skal bli åpnet i tusenårsriket. (Åpenbaringen 20: 12) Hvilke bokruller er det? Jehova har til sine tider kommet med bestemte instrukser med tanke på spesielle situasjoner. På Moses’ tid overbrakte han for eksempel en rekke detaljerte lover som det betydde liv for israelittene å adlyde. (5. Mosebok 4: 40; 32: 45—47) I det første århundre fikk de troende nye instrukser som skulle hjelpe dem til å følge Jehovas prinsipper under den kristne tingenes ordning. (Matteus 28: 19, 20; Johannes 13: 34; 15: 9, 10) Nå forteller Johannes at de døde skal bli «dømt etter de ting som stod skrevet i bokrullene, etter sine gjerninger». Når disse bokrullene blir åpnet, vil det tydeligvis bli kjent hvilke detaljerte krav Jehova stiller til menneskene i de tusen år. Når lydige mennesker følger forskriftene og budene i disse bokrullene, vil de kunne leve lenge, ja, de vil til slutt kunne oppnå evig liv.

15. Hva slags undervisningskampanje vil det bli behov for når de døde blir oppreist, og hvordan vil oppstandelsen trolig finne sted?

¹⁵ Det er tydelig at det vil bli behov for en omfattende kampanje med teokratisk undervisning! I 2005 ledet Jehovas vitner verden over gjennomsnittlig 6 061 534 bibelstudier. Men når oppstandelsen finner sted, vil det uten tvil bli ledet utallige millioner studier basert på Bibelen og de nye bokrullene. Alle blant Guds folk vil måtte bli lærere og gjøre seg anstrengelser. Etter hvert som de oppstandne gjør framskritt, vil de uten tvil delta i dette store undervisningsprogrammet. Oppstandelsen vil trolig foregå på en slik måte at de som lever, får den glede å ønske velkommen og undervise sine tidligere familiemedlemmer og bekjente, som så igjen kan ønske velkommen og undervise andre. (Jevnfør 1. Korinter 15: 19—28, 58.) De over seks millioner Jehovas vitner som i dag er travelt opptatt med å utbre sannheten, legger et godt grunnlag for de privilegier de håper å få del i når oppstandelsen finner sted. — Jesaja 50: 4; 54: 13.

16. a) Hvilke navn vil ikke bli skrevet i livets bokrull? b) For hvem vil oppstandelsen vise seg å ha vært «en livets oppstandelse»?

¹⁶ Når det gjelder den jordiske oppstandelse, sa Jesus at ’de som har gjort gode ting, kommer ut til en livets oppstandelse og at de som har praktisert onde ting, kommer ut til en dommens oppstandelse’. ’Livet’ og ’dommen’ er her stilt opp som kontraster. De av de oppstandne som praktiserer «onde ting» etter at de har fått undervisning fra de inspirerte skrifter og fra bokrullene, blir dømt uverdige til liv. Deres navn vil ikke bli skrevet i livets bokrull. (Johannes 5: 29) Det samme vil være tilfellet hvis noen av dem som før har fulgt en trofast handlemåte, av en eller annen grunn viker av fra veien i tusenårsriket. Navn kan bli strøket ut fra livets bokrull. (2. Mosebok 32: 32, 33) Men når det gjelder dem som i lydighet følger det som står skrevet i bokrullene, vil deres navn bli stående i den skrevne fortegnelsen, i livets bokrull, og de vil fortsette å leve. I deres tilfelle vil oppstandelsen ha vist seg å være «en livets oppstandelse».

Døden og Hades blir fjernet

17. a) Hvilken vidunderlig begivenhet beskriver Johannes? b) Når vil Hades være tømt? c) Når blir den adamittiske død «kastet i ildsjøen»?

¹⁷ Nå beskriver Johannes noe som virkelig er vidunderlig: «Og døden og Hades ble kastet i ildsjøen. Dette betyr den annen død, ildsjøen. Og enhver som ikke fantes skrevet i livets bok, ble kastet i ildsjøen.» (Åpenbaringen 20: 14, 15) Ved slutten av den tusenårige dommens dag vil «døden og Hades» være fullstendig fjernet. Hvorfor tar dette tusen år? Hades, hele menneskehetens felles grav, er blitt tømt når den siste av dem som er i Guds minne, blir oppreist fra de døde. Men så lenge noen har et spor av arvesynden i seg, vil de fortsatt være underlagt den adamittiske død. Alle de som blir oppreist på jorden, og også den store skare som overlever Harmageddon, vil måtte adlyde det som står skrevet i bokrullene, helt til verdien av Jesu gjenløsningsoffer er blitt anvendt fullt ut og har fjernet sykdom, alderdom og andre nedarvede svakheter. Så blir den adamittiske død og Hades «kastet i ildsjøen». De blir fjernet for bestandig!

18. a) Hvordan beskriver apostelen Paulus de resultater Jesus oppnår som Konge? b) Hva gjør Jesus med den fullkommengjorte menneskeslekten? c) Hva annet finner sted når de tusen år er gått?

¹⁸ På denne måten blir det programmet som apostelen Paulus beskriver i sitt brev til korinterne, fullført: «For han [Jesus] må herske som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Som den siste fiende skal døden [den adamittiske død] bli gjort til intet.» Hva skjer så? «Når alt er blitt ham underlagt, da skal også Sønnen selv underordne seg under Ham som la alt under ham.» Jesus overgir med andre ord «riket til sin Gud og Far». (1. Korinter 15: 24—28) Ja, Jesus, som har seiret over den adamittiske død i kraft av verdien av sitt gjenløsningsoffer, vil overgi en fullkommengjort menneskeslekt til sin Far, Jehova. Det er tydeligvis på dette tidspunkt, når de tusen år er gått, at Satan blir sluppet løs og den endelige prøve finner sted, så det kan bli avgjort hvilke navn som vil bli stående i livets bokrull for bestandig. ’Anstreng deg kraftig’, så ditt navn kan være blant dem! — Lukas 13: 24; Åpenbaringen 20: 5.

[Fotnote]

[Bilde på side 298]

«Urettferdige» som er blitt oppreist, og som adlyder det som står i de bokrullene som blir åpnet i løpet av de tusen år, kan få sitt navn skrevet i livets bokrull

Kapittel 42

En ny himmel og en ny jord

1. Hva beskriver Johannes når engelen tar ham med tilbake til begynnelsen av de tusen år?

DETTE herlige synet åpenbarer stadig mer når engelen fører Johannes tilbake til begynnelsen av de tusen år. Hva er det han beskriver? «Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den tidligere himmel og den tidligere jord var forsvunnet, og havet er ikke mer.» (Åpenbaringen 21: 1) Et fengslende panorama åpner seg.

2. a) Hvordan ble Jesajas profeti om nye himler og en ny jord oppfylt på de hjemvendte jødene i 537 fvt.? b) Hvordan vet vi at Jesajas profeti vil få enda en anvendelse, og hvordan blir dette løftet oppfylt?

² Flere hundre år før Johannes’ tid hadde Jehova sagt til Jesaja: «For se, jeg skaper nye himler og en ny jord; og de tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet.» (Jesaja 65: 17; 66: 22) Denne profetien fikk sin første oppfyllelse da trofaste jøder vendte tilbake til Jerusalem i 537 fvt. etter 70 års fangenskap i Babylon. De utgjorde et renset samfunn, «en ny jord», under et nytt regjeringssystem, «nye himler». Apostelen Peter viste imidlertid at profetien skulle få enda en anvendelse: «Men vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 13) Johannes viser nå at dette løftet blir oppfylt på Herrens dag. «Den tidligere himmel og den tidligere jord», Satans organiserte tingenes ordning med dens regjeringssystem, som er påvirket av Satan og demonene, skal forsvinne. Det urolige «havet», som består av onde, opprørske mennesker, skal også opphøre å eksistere. I stedet kommer det «en ny himmel og en ny jord» — et nytt jordisk samfunn under en ny regjering, Guds rike. — Jevnfør Åpenbaringen 20: 11.

3. a) Hva beskriver Johannes, og hva er Det nye Jerusalem? b) Hvordan kommer Det nye Jerusalem «ned fra himmelen»?

³ Johannes fortsetter: «Jeg så også den hellige by, Det nye Jerusalem, komme ned fra himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er pyntet for sin ektemann.» (Åpenbaringen 21: 2) Det nye Jerusalem er Kristi brud og består av de salvede kristne som er trofaste helt til døden, og som blir oppreist for å bli konger og prester sammen med den herliggjorte Jesus. (Åpenbaringen 3: 12; 20: 6) Akkurat som det jordiske Jerusalem ble regjeringssetet i det gamle Israel, utgjør det strålende nye Jerusalem, bruden, og hennes brudgom regjeringen i den nye tingenes ordning. Dette er den nye himmel. ’Bruden kommer ned fra himmelen’, ikke i bokstavelig forstand, men i den forstand at hun retter sin oppmerksomhet mot jorden. Bruden skal være Lammets lojale medhjelper og være med på å utøve et rettferdig styre over hele menneskeheten. For en velsignelse dette blir for den nye jord!

4. Hvilket løfte kommer Gud med som ligner et løfte han gav til Israel da det var en ny nasjon?

⁴ Johannes forteller videre: «Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: ’Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem.’» (Åpenbaringen 21: 3) Da Jehova inngikk lovpakten med det som da var den nye nasjonen Israel, gav han dette løftet: «Jeg skal visselig sette mitt tabernakel midt iblant dere, og min sjel skal ikke føle avsky for dere. Og jeg skal i sannhet vandre midt iblant dere og vise meg å være deres Gud, og dere skal vise dere å være mitt folk.» (3. Mosebok 26: 11, 12) Nå gir Jehova et lignende løfte til trofaste mennesker. De skal bli et helt spesielt folk for ham på den tusenårige dommens dag.

5. a) Hvordan vil Gud bo hos menneskene i de tusen år? b) Hvordan vil Gud bo blant menneskene etter de tusen år?

⁵ I løpet av det tusenårige styre skal Jehova bo blant menneskene i en midlertidig ordning, idet han er representert ved sin kongelige Sønn, Jesus Kristus. Men når de tusen år er gått, når Jesus overgir Riket til sin Far, vil det ikke være behov for noen kongelig representant eller en som går i forbønn for menneskene. Jehova vil i åndelig forstand bo hos ’sitt folk’ på en varig og direkte måte. (Jevnfør Johannes 4: 23, 24.) For et opphøyd privilegium dette blir for den gjenreiste menneskehet!

6, 7. a) Hvilke storslagne løfter åpenbarer Johannes, og hvem vil få del i disse velsignelsene? b) Hvordan beskriver Jesaja et paradis som er både åndelig og bokstavelig?

⁶ Beretningen fortsetter: «Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» (Åpenbaringen 21: 4) Vi blir enda en gang minnet om tidligere inspirerte løfter. Jesaja så også fram til den tid da død og sorg ikke skulle være mer, og da sorg og sukk skulle bli erstattet av jubel og fryd. (Jesaja 25: 8; 35: 10; 51: 11; 65: 19) Johannes bekrefter at disse løftene får en storslagen oppfyllelse i løpet av den tusenårige dommens dag. Først vil den store skare få del i velsignelsene. «Lammet, som er i tronens midte», skal fortsette å være deres hyrde og «lede dem til kilder med livets vann. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne». (Åpenbaringen 7: 9, 17) Men til slutt vil alle de som er blitt oppreist fra de døde og viser tro på Jehovas foranstaltninger, være der sammen med dem og glede seg over det åndelige og bokstavelige paradiset.

⁷ Jesaja sier: «Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører skal lukkes opp.» Ja, «da skal den halte klatre som en hjort, og den stummes tunge skal rope av glede». (Jesaja 35: 5, 6) På den tid skal menneskene også «bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt. De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo; de kommer ikke til å plante og en annen til å spise. For som treets dager skal mitt folks dager være; og sine henders verk kommer mine utvalgte til å bruke fullt ut». (Jesaja 65: 21, 22) De vil følgelig bli værende på jorden.

8. Hva sier Jehova selv om disse løftenes pålitelighet?

⁸ For noen storslagne forhåndsglimt vi får av paradiset når vi mediterer over disse løftene! Den kjærlige, himmelske regjering har vidunderlige goder i beredskap for trofaste mennesker. Er dette for godt til å være sant? Er disse løftene bare beskrivelser av drømmer som en gammel mann hadde mens han var fange på øya Patmos? Jehova selv besvarer dette spørsmålet: «Og han som satt på tronen, sa: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han sier: ’Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.’ Og han sa til meg: ’De er blitt til virkelighet! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.’» — Åpenbaringen 21: 5, 6a.

9. Hvorfor kan vi være helt sikker på at disse framtidige velsignelsene vil bli virkeliggjort?

⁹ Det er som om Jehova selv skulle undertegne et skjøte som garanterer disse framtidige velsignelsene for den trofaste menneskehet. Hvem ville våge å dra en slik Garantists ord i tvil? Fordi det er så sikkert at de løftene som Jehova her gir, blir oppfylt, taler han som om de allerede er blitt det: «De er blitt til virkelighet!» Er ikke Jehova «Alfa og Omega . . .  Den som er og som var og som kommer, Den Allmektige»? (Åpenbaringen 1: 8) Jo, det er han! Han sier selv: «Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud.» (Jesaja 44: 6) Han kan derfor uttale profetier og oppfylle dem til minste detalj. Er ikke det trosstyrkende? Han gir altså dette løftet: «Se, jeg gjør alle ting nye.» I stedet for å tvile på at det virkelig vil komme til å skje, bør vi spørre: Hva må jeg personlig gjøre for å få del i disse velsignelsene?

«Vann» til dem som tørster

10. Hvilket «vann» tilbyr Jehova, og hva står det for?

¹⁰ Det er Jehova selv som sier: «Enhver som tørster, vil jeg gi av kilden med livets vann for intet.» (Åpenbaringen 21: 6b) For å kunne slokke sin tørst må en være klar over sitt åndelige behov og villig til å ta imot det «vann» som Jehova skaffer til veie. (Jesaja 55: 1; Matteus 5: 3) Hva slags «vann» er det? Jesus besvarte det spørsmålet da han forkynte for en kvinne ved en brønn i Samaria. Han sa til henne: «Hver den som drikker av det vann som jeg vil gi ham, skal aldri noensinne bli tørst, men det vann som jeg vil gi ham, skal i ham bli en kilde med vann som veller fram for å gi evig liv.» Denne «kilden med livets vann» strømmer fra Gud gjennom Kristus og er den foranstaltning Gud har truffet for å gjenreise menneskene til fullkomment liv. I likhet med den samaritanske kvinnen bør vi være ivrige etter å drikke i dype drag av denne kilden. Og i likhet med henne bør vi være snare til å gi avkall på verdslige interesser for å kunne gjøre andre kjent med det gode budskap. — Johannes 4: 14, 15, 28, 29.

De som seirer

11. Hvilket løfte kommer Jehova med, og hvem får disse ordene i første rekke sin anvendelse på?

¹¹ De som drikker av dette forfriskende «vann», må også seire. Jehova sier videre: «Enhver som seirer, skal arve disse ting, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.» (Åpenbaringen 21: 7) Dette løftet ligner de løftene som blir gitt i budskapene til de sju menighetene; disse ordene må derfor i første rekke gjelde de salvede disiplene. (Åpenbaringen 2: 7, 11, 17, 26—28; 3: 5, 12, 21) Kristi åndelige brødre har opp gjennom tidene med spent forventning sett fram til det privilegium å bli en del av Det nye Jerusalem. Hvis de seirer, slik Jesus seiret, vil deres forhåpninger bli innfridd. — Johannes 16: 33.

12. Hvordan vil Jehovas løfte i Åpenbaringen 21: 7 bli oppfylt på den store skare?

¹² Den store skare av alle folkeslag ser også fram til at dette løftet skal bli oppfylt. De må også seire ved å tjene Gud lojalt helt til de kommer ut av den store trengsel. Da vil de få sin jordiske arv, ’det rike som har vært beredt for dem fra verdens grunnleggelse’. (Matteus 25: 34) De og de andre av Herrens jordiske sauer som består prøven etter de tusen år, blir kalt ’de hellige’. (Åpenbaringen 20: 9) De vil komme inn i et hellig sønneforhold til sin Skaper, Jehova Gud, som medlemmer av hans universelle organisasjon. — Jesaja 66: 22; Johannes 20: 31; Romerne 8: 21.

13, 14. Hva slags handlemåte må vi ta fullstendig avstand fra for å få del i Guds storslagne løfter, og hvorfor?

¹³ På bakgrunn av disse storslagne framtidsutsiktene er det av største betydning at Jehovas vitner bevarer sin renhet og tar avstand fra det som kunne besmitte dem i Satans verden. Vi må være sterke, resolutte og fast besluttet på at Djevelen aldri skal få trekke oss inn i selskap med dem som Jehova nå beskriver: «Men de feige og de som ikke har tro, og de som er avskyelige i sin urenhet, og mordere og utuktige og de som utøver spiritisme, og avgudsdyrkere og alle løgnerne — deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Dette betyr den annen død.» (Åpenbaringen 21: 8) Ja, de som ser fram til arven, må sky alt det som har besmittet denne gamle tingenes ordning. De må seire ved å være trofaste under alt press og alle fristelser. — Romerne 8: 35—39.

¹⁴ Kristenheten, som riktignok hevder at den er Kristi brud, kjennetegnes av de avskyelige tingene som Johannes beskriver her. Den blir derfor evig tilintetgjort sammen med resten av Babylon den store. (Åpenbaringen 18: 8, 21) Og hvis noen av de salvede eller av den store skare begynner å praktisere slike onde ting eller begynner å oppmuntre andre til å gjøre det, vil de risikere å bli evig tilintetgjort. Hvis de fortsetter å følge en slik handlemåte, vil de ikke arve løftene. Og hvis noen på den nye jord prøver å praktisere slike ting, vil de raskt bli tilintetgjort; de vil lide den annen død og ikke ha noe ytterligere håp om en oppstandelse. — Jesaja 65: 20.

15. Hvem står i en særklasse som seiervinnere, og med hvilket syn blir Åpenbaringen brakt til et storslagent klimaks?

¹⁵ Lammet, Jesus Kristus, og hans brud på 144 000, Det nye Jerusalem, står i en særklasse som seiervinnere. Det passer derfor godt at Åpenbaringen blir brakt til et storslagent klimaks med et herlig, siste syn av Det nye Jerusalem. Johannes beskriver nå det siste synet.

[Bilder på side 302]

I det nye jordiske samfunn vil alle kunne glede seg over et godt fellesskap og et meningsfylt arbeid