De unge spør . . .

Hvordan kan jeg få meg en jobb?

Arbeidsledighet blant de unge — et verdensomfattende problem

● BELGIA: «Halvparten av de 425 000 som er uten arbeid, er under 30 år.» — The New York Times, 1982.

● KINA: «Hvert år blir arbeidsmarkedet oversvømt av mellom 12 millioner og 15 millioner nye unge mennesker . . . Deres største problem er å finne seg en jobb.» — Business Week, 1981.

● FRANKRIKE: «Listen over arbeidsledige blir stadig lengre . . . Førti prosent av dem som søker arbeid, er under 25 år.» — U.S. News & World Report, 1981.

● STORBRITANNIA: «Et stort antall unge arbeidere slutter seg til de arbeidslediges rekker.» — U.S. News & World Report, 1981.

● ITALIA: «Arbeidsledigheten blant dem som tilhører aldersgruppen 14 til 24 år, ligger på nærmere 30 prosent.» — World Press Review, 1982.

● PORTUGAL: «65 prosent av dem som er uten arbeid, er under 25 år.» — U.S. News & World Report, 1981.

● DE FORENTE STATER: I desember 1981 «utgjorde antall [arbeidsledige] ungdommer 21,7 prosent». — Time, 1982.

«NEDTRYKT og plaget av skyldfølelse.» «Nervøs og usikker.» «Jeg følte meg verdiløs, vraket og skuffet.» «Jeg følte det som om jeg ikke var til noen nytte, gikk ned i vekt og ble fysisk syk.» Dette er fire nødrop fra ungdommer uten arbeid.

«Unge mennesker befinner seg dessverre i en dårlig situasjon,» sier Cleveland J. Jones, kontaktmann på et arbeidskontor i New York. «Arbeidsmarkedet er i dag svært stramt.»

Men det er jo noe du vet. Også her i landet kan det være vanskelig for de unge å finne seg en jobb. Den verdensomfattende inflasjonen og begrenset etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft har gjort at det er blitt vanskeligere å finne en jobb, spesielt hvis du er en ungdom. Og hvis du ikke kan finne deg en jobb straks, kan det berøre deg følelsesmessig og få deg til å lure på om du i det hele tatt er noe verd. Andre har også følt det på den måten når de ikke har kunnet finne seg en jobb. Hva er grunnen til at vi føler det på den måten når vi er uten arbeid?

Hvorfor arbeide?

Det er helt naturlig å arbeide. Vi er skapt for å gjøre det. De gode resultater en oppnår når en har arbeidet hardt, blir omtalt som «en gave fra Gud». (Forkynneren 3: 12, 13) Og hvem liker ikke å få gaver? Gaver kan gjøre oss glade og lykkelige; de viser at andre bryr seg om oss. Et meningsfylt arbeid kan bringe glede og lykke og få oss til å føle at vi er ønsket og fyller en plass. Når vi er uten arbeid, kjeder vi oss og blir rastløse.

Folk liker å arbeide fordi de da tjener penger, slik at de kan kjøpe seg ting de har lyst på. Når de har et arbeid, kan de «tjene sitt eget brød» og ’sørge for sine egne’ med de nødvendige ting til livets opphold. Men noe som er enda viktigere, er at folk liker å arbeide fordi det hjelper dem til å vite hvem de er. Det identifiserer dem på en måte. De er ikke lenger bare Svein, Jorunn eller John, men Svein, bakeren, Jorunn, sekretæren, eller John, mekanikeren. — 2. Tessaloniker 3: 12; 1. Timoteus 5: 8, NTM.

Det å finne en jobb er noe de unge er svært opptatt av. Ifølge en undersøkelse som ble foretatt for en tid siden, og som stod omtalt i bladet Senior Scholastic, ble amerikanske ungdommer i siste klasse på gymnaset bedt om å oppgi hvilke mål i livet de syntes var «svært viktige». Åttifire prosent svarte: «Å finne seg en sikker jobb.» En annen undersøkelse som ble foretatt, viste at i fem av ti tilfelle hadde de unges problemer tilknytning til jobben.

Opplæring

Skolen er et sted hvor du kan få god opplæring med tanke på en jobb — hvis du er villig til å lære. Men opplæringen stanser ikke i og med at du har gått ut av skolen. Verden forandrer seg hele tiden; for å holde deg á jour må du derfor lære hele tiden.

«Den kloke gir akt på sine skritt,» var det råd en berømt vismann gav den uerfarne. På en varm sommerdag ville det være deilig å kunne ta seg en frisk dukkert, ikke sant? Men ville det være forstandig å hoppe ut på dypt vann før du hadde lært å svømme? Du bør på lignende måte ’gi akt på dine skritt’ før du kaster deg ut i en jobb. Mens du går på skolen, bør du forberede deg og lære så mye du kan med tanke på det arbeidsmarked du skal ut på, før du «hopper uti», for å si det slik. — Ordspråkene 14: 15.

Lær deg de grunnleggende ting — å lese, skrive og regne — godt. Jones, som har 15 års erfaring i å finne arbeid for andre, gir dem som med tiden skal ut og søke arbeid, dette rådet: «Sørg for at du tilegner deg gode kunnskaper mens du går på skolen. Jeg kan ikke legge stor nok vekt på betydningen av å lære å lese godt og å lære å skrive og snakke riktig. Lær deg også gode manérer, slik at du vet hvordan du skal oppføre deg blant folk i arbeidslivet.» Statistikken i USA viser at arbeidsledigheten er nesten dobbelt så stor blant dem som ikke har fullført sin skolegang, som blant dem som har tatt sin eksamen.

Men noen sier kanskje: ’Hvilken nytte har jeg av skolegangen hvis alt jeg skal gjøre, er å kjøre buss, jobbe på fabrikk eller stå i butikk?’ Du vil ha stor nytte av den. Husk følgende: En bussjåfør må kunne lese ruteplanene for ankomst og avgang. En fabrikkarbeider må kunne fylle ut forskjellige formularer på arbeidsplassen. Og en ekspeditør må kunne regne. I praktisk talt enhver jobb er det dessuten nødvendig å kunne snakke godt. Og ikke bare det, du må kunne kommunisere for i det hele tatt å få en jobb. Å kommunisere betyr å skrive, lese og snakke godt nok til at en blir forstått, og til at en selv forstår det som blir presentert for en.

Ifølge Jones er det tre andre viktige ting som en arbeidsgiver er på utkikk etter blant dem som søker en jobb: at de er presise, at de følger de anvisninger de får, og at de viser respekt for overordnede. På skolen kan du få den opplæring du trenger for å kunne utvikle disse egenskapene.

Gi aldri opp

«Gi aldri opp hvis du har sluttet på skolen og søker en jobb,» sier Jones. «Gå ikke til to — tre konferanser for så å gå hjem og sitte og vente. Du vil aldri få en jobb på den måten.» Vær lik mauren. «Se på dens strev og bli vis,» er det råd Bibelen gir. Maurene er vedholdende og besluttsomme. Har du noen gang satt din fot på en maurvei? Mauren snur ikke. Den forsøker flere muligheter og vil kanskje til og med prøve å klatre over foten din. Mauren gir ikke lett opp. Det bør heller ikke du gjøre hvis du virkelig ønsker å få deg en jobb. — Ordspråkene 6: 6.

Sal var på utkikk etter en jobb i sju måneder før han ble ansatt. Hvordan gikk han fram? «Jeg sa til meg selv: ’Jobben min er å finne en jobb,’» forteller Sal. «Jeg brukte åtte timer om dagen hver ukedag i sju måneder på å søke etter jobb. Jeg begynte tidlig hver morgen og ’arbeidet’ til klokken fire om ettermiddagen. Mang en kveld var jeg sårbent. Neste morgen måtte jeg ta meg sammen for å begynne å søke igjen.»

Hva var det som hindret Sal i å gi opp? «Hver gang jeg var på et personalkontor,» sier han, «prøvde jeg å tenke på Jesu ord: ’Anstreng dere på det kraftigste.’ Jeg tenkte hele tiden på at en dag ville jeg få arbeid, og da ville denne vonde tiden være over.» For Sal var den tiden over da han fikk seg en jobb. Det samme kan skje med deg hvis du ikke gir opp. — Lukas 13: 24, NW.

Hvor en kan finne jobber

Hvis du bor på landet, kan du kanskje begynne å søke jobb på gårder på stedet som driver med jordbruk eller fruktdyrking, eller du kan kanskje se deg om etter en eller annen form for hagearbeid. Hvis du bor i en mindre eller større by, bør du se i avisen under «Stilling ledig». Hvorfor det? Jones svarer: «På den måten vil du under alle omstendigheter få en idé om hva arbeidsgiverne er ute etter.» De idéene du får på den måten, kan fortelle deg hvilke kvalifikasjoner du må ha for å få en bestemt jobb, og du kan bli bedre i stand til å forklare arbeidsgiveren hvorfor du kan oppfylle de kravene som stilles. Du kan kanskje også få tips om en jobb ved å henvende deg til lærere, arbeidskontorer og personalkontorer og til venner eller naboer som allerede, har arbeid. Og glem ikke foreldrene dine. En undersøkelse som omfattet 160 000 tenåringer, viste at 45 prosent av disse ønsket at foreldrene skulle gi dem veiledning når de søkte en jobb.

Men du spør kanskje: ’Hvordan kan jeg forberede meg når jeg skal til en konferanse? Er det nødvendig å skrive en søknad, og hvordan skal jeg i så tilfelle sette den opp? Hvordan kan jeg søke en jobb når jeg ikke har noen erfaring i arbeidslivet?’ Det neste nummeret av Våkn opp! vil ta for seg disse spørsmålene.

[Uthevet tekst på side 18]

På skolen vil du kunne forberdede deg med tanke på en jobb — hvis du er villig til å lære

[Uthevet tekst på side 18]

«Jeg brukte åtte timer om dagen hver ukedag i sju måneder på å søke etter jobb»

[Bilde på side 19]

Maurene lar seg ikke stanse av hindringer. Det bør heller ikke du gjøre