Gjør Jehovas evige armer til din støtte

«En bolig er den eldgamle Gud, her nede er hans evige armer.» — 5. MOSEBOK 33: 27.

1, 2. Hvorfor kan Jehovas tjenere stole på at han vil støtte dem?

JEHOVA har omtanke for sitt folk. Ja, israelittenes lidelser var «en lidelse for ham». I sin kjærlighet og medfølelse ’løftet han dem opp og bar dem’. (Jesaja 63: 7—9, NW) Hvis vi er trofaste mot Gud, kan vi derfor stole på at han vil støtte oss.

² Profeten Moses sa: «En bolig [et skjulested, NW] er den eldgamle Gud, her nede er hans evige armer.» (5. Mosebok 33: 27) I en annen oversettelse heter det: «Den evige Gud er din bolig, og nedenunder er de evige armer.» (American Standard Version) Men hvordan støtter Guds armer hans tjenere?

Hvorfor så mange vanskeligheter?

3. Når vil lydige mennesker fullt ut kunne glede seg over «Guds barns herlige frihet»?

³ Det at vi tjener Jehova, beskytter oss ikke mot vanskeligheter som er vanlige blant ufullkomne mennesker. Guds tjener Job sa: «Mennesket, født av en kvinne, lever kort og fylles av uro.» (Job 14: 1) Og salmisten sa at «vår levetid» er fylt av «strev og møye». (Salme 90: 10) Slik vil livet være helt til ’skapningen blir frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og får Guds barns herlige frihet’. (Romerne 8: 19—22, NW) Dette vil skje under Kristi tusenårige styre. På grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer vil mennesker som er Rikets undersåtter, da bli utfridd fra synd og død. Ved slutten av tusenårsriket vil Kristus og hans medkonger og medprester ha hjulpet lydige mennesker til å nå fram til fullkommenhet, og de som er lojale mot Gud under den endelige prøve som de vil bli utsatt for fra Satans og hans demoners side, vil få sine navn skrevet for bestandig i «livets bok». (Åpenbaringen 20: 12—15) Da vil de fullt ut eie Guds barns herlige frihet.

4. Hva bør vi heller gjøre enn å klage over vår lodd i livet?

⁴ La oss i mellomtiden stole på Jehova og ikke klage over vår lodd i livet. (1. Samuelsbok 12: 22; Judas 16, NW) La oss også være takknemlige for vår øversteprest, Jesus, og for at vi gjennom ham kan tre fram for Gud «så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid». (Hebreerne 4: 14—16) Vi må aldri være som Adam, som i virkeligheten indirekte anklaget Jehova for å ha gitt ham en dårlig kone: «Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.» (1. Mosebok 3: 12) Gud gir gode gaver og fører ikke vanskeligheter over oss. (Matteus 5: 45; Jakob 1: 17) Når vi møter motgang, skyldes det ofte vår egen mangel på visdom eller andres feilgrep. Det kan også skyldes at vi er syndere og lever i en verden som ligger i Satans vold. (Ordspråkene 19: 3; 1. Johannes 5: 19, LB) Men Jehovas evige armer støtter alltid hans lojale tjenere som ber til ham i tillit og følger hans Ords veiledning. — Salme 37: 5; 119: 105.

Støtte under sykdom

5. Hvilken oppmuntring kan syke mennesker finne i Salme 41: 1—3?

⁵ Sykdom skaper av og til problemer for de fleste av oss. Men David sa: «Sæl [lykkelig, NW] er den som har omsorg for de hjelpeløse; på ulykkesdagen frir [Jehova] ham ut. [Jehova] verner ham og holder ham i live, folk i landet priser ham lykkelig. Du overgir ham ikke til grådige fiender. [Jehova] er hans støtte på sykesengen; du forvandler hans leie når han er syk.» — Salme 41: 1⁠—4.

6, 7. Hvordan fikk David hjelp av Gud da han lå på sykeseng, og hvordan kan dette være til trøst for Jehovas tjenere i dag?

⁶ En som er omsorgsfull, hjelper dem som trenger hjelp. «Ulykkesdagen» kan være en hvilken som helst ulykkelig hendelse eller en lang og vanskelig periode som svekker et menneske. Han stoler på at Gud vil verne ham i hans svekkede tilstand, og andre «priser ham lykkelig» ved å fortelle om den barmhjertige måten Jehova har behandlet ham på. Gud støttet David «på sykesengen», kanskje i den tunge tiden da Davids sønn Absalom forsøkte å rive til seg Israels trone. — 2. Samuelsbok 15: 1—6.

⁷ Siden David hadde vist omsorg for de hjelpeløse, følte han at Gud ville støtte ham når han lå hjelpeløs på sykeseng. (Salme 18: 25—27) Selv om han var alvorlig syk, stolte han på at Gud ville ’forvandle hans leie’, ikke ved å fjerne sykdommen på mirakuløst vis, men ved å styrke ham med lindrende tanker. Det ville være som om Jehova forvandlet hans leie fra å være en sykeseng til å bli et rekonvalesentsted. På lignende måte vil Jehovas evige armer styrke og støtte oss også hvis vi lider av sykdom som Guds tjenere.

Trøst for de nedtrykte

8. Hvordan har en alvorlig syk kristen mann vist at han stoler på Gud?

⁸ Sykdom kan føre til nedtrykthet og depresjon. En kristen mann som er alvorlig syk, er noen ganger til og med for svak til å lese. Han sier: «Dette kan ofte gjøre meg deprimert og gi meg en følelse av mindreverd og til og med få tårene til å presse på.» Men han vet at Satan ønsker å knuse ham med motløshet, så han kjemper imot og er klar over at det ikke kan gå galt når Jehova hjelper ham. (Jakob 4: 7) Denne mannen er til oppmuntring for andre som vet at han stoler på Gud. (Salme 29: 11) Selv når han ligger på sykehus, ringer han til syke og andre for å bygge dem opp åndelig sett. Han selv blir oppbygd ved å høre på kassettopptak av Rikets melodier og artikler fra dette bladet og dets søsterorgan, Våkn opp!, og ved samvær med andre kristne. Denne broren sier: «Jeg snakker regelmessig til Jehova i bønn og ber ham om å gi meg styrke, veiledning, trøst og hjelp til å holde ut.» Kristne som har alvorlige helsemessige problemer, bør alltid stole på Jehova og gjøre hans evige armer til sin støtte.

9. Hvilke eksempler viser at Guds tjenere av og til kan være plaget av nedtrykthet?

⁹ Nedtrykthet og depresjon er en gammel lidelse. Da Job ble prøvd, gav han uttrykk for at han følte seg forlatt av Gud. (Job 29: 2—5) Nehemja var bedrøvet fordi Jerusalem og byens murer lå i ruiner, og Peter var så nedtrykt fordi han hadde fornektet Kristus, at han gråt bittert. (Nehemja 2: 1—8; Lukas 22: 62) Epafroditus var urolig fordi de kristne i Filippi hadde hørt at han var blitt syk. (Filipperne 2: 25, 26) Noen av de kristne i Tessalonika må ha vært plaget av motløshet, for Paulus oppfordret brødrene der til å ’sette mot i de motløse’. (1. Tessaloniker 5: 14) Hvordan hjelper så Gud slike mennesker?

10. Hva kan kanskje hjelpe en som forsøker å overvinne en depresjon?

¹⁰ De som lider av en alvorlig depresjon, må selv avgjøre hva slags behandling de skal søke.a (Galaterne 6: 5) Tilstrekkelig hvile og likevektig virksomhet kan kanskje hjelpe. En som er deprimert og betrakter en rekke problemer som et eneste stort problemkompleks, vil kanskje erfare at det hjelper å forsøke å løse ett problem om gangen. Trøsterik hjelp fra menighetens eldste kan være til stor nytte, spesielt hvis følelsesmessige problemer fører til åndelig uro. (Jakob 5: 13—15) Det er framfor alt viktig å stole på Jehova og ’kaste alle bekymringer på ham, for han har omsorg for oss’. Vedholdende og inderlig bønn kan føre til at vi får ’Guds fred som vil bevare vårt hjerte og våre tanker i Kristus Jesus’. — 1. Peter 5: 6—11; Filipperne 4: 6, 7.

Jehova hjelper oss til å holde ut når vi sørger

11—13. Hva kan bidra til å lindre sorgen over en som er død?

¹¹ Det å miste en av sine nærmeste er også noe som volder sorg. Abraham sørget da han mistet sin kone, Sara. (1. Mosebok 23: 2) David var nedbrutt av sorg da hans sønn Absalom døde. (2. Samuelsbok 18: 33) Til og med det fullkomne mennesket Jesus gråt da hans venn Lasarus døde. (Johannes 11: 35) Det er tungt når døden innhenter en vi er glad i. Men hva kan bidra til å lindre en slik sorg?

¹² Gud hjelper sitt folk til å bære den store sorgen over en som er død. Hans Ord sier at en oppstandelse skal finne sted. Derfor behøver vi ikke å «sørge som de andre, de som er uten håp». (1. Tessaloniker 4: 13; Apostlenes gjerninger 24: 15) Jehovas ånd hjelper oss til å ha fred og tro og til å tenke på den strålende framtid som hans Ord gir løfte om, slik at vi ikke blir overveldet av triste tanker når en av våre kjære dør. Sorgen blir også lindret ved at vi leser i Bibelen og ber til «den Gud som gir all trøst». — 2. Korinter 1: 3, 4; Salme 68: 5—7.

¹³ Vi kan finne trøst i håpet om oppstandelsen i likhet med Job, som sa: «Å, om du [Jehova] ville gjemme meg og holde meg skjult i dødsriket [sjeol, NW] inntil din vrede går over! Om du ville sette meg en frist og så huske på meg igjen! Kunne en som er død, få liv igjen, da ville jeg holde ut i striden helt til min avløsning kom. Da skulle du rope og få svar, du ville lengte etter din skapning.» (Job 14: 13—15) Vi blir vanligvis ikke grepet av fortvilelse når en kjær venn drar ut på en reise, for vi venter å se ham igjen. Den dype sorg vi føler når vi har mistet en av våre kjære, kan bli noe lindret hvis vi betrakter hans død på lignende måte. Hvis han hadde håp om å få leve på jorden, vil han bli vekket opp av dødens søvn her på jorden under Kristi tusenårige styre. (Johannes 5: 28, 29) Og hvis vi har det håp at vi skal få leve på jorden for bestandig, vil vi kanskje være til stede og ta imot våre kjære når de står opp.

14. Hva gjorde to kristne enker for å kunne bære sorgen over mennenes død?

¹⁴ En søster som mistet sin mann, forstod at hennes liv i tjenesten for Gud måtte gå videre. I tillegg til at hun holdt seg i virksomhet og hadde «rikelig å gjøre i Herrens gjerning», laget hun et lappeteppe av 800 tøybiter. (1. Korinter 15: 58, NW) Hun sier: «Dette var en fin beskjeftigelse, for hele tiden mens jeg arbeidet, kunne jeg høre på kassettinnspillinger av Rikets melodier og Bibelen, og det holdt tankene mine opptatt.» Hun tenker med glede tilbake på et besøk hun fikk av en erfaren eldste og hans kone. Den eldste pekte på at Bibelen viser at Gud virkelig har omtanke for enker. (Jakob 1: 27) Også en annen kristen kvinne unnlot å gi etter for selvmedlidenhet da hennes mann døde. Hun satte pris på den støtte hun fikk fra sine venner, og begynte selv å vise større interesse for andre. «Jeg bad oftere og utviklet et nærere forhold til Jehova,» sier hun. Og for en velsignelse det er å bli støttet av Guds evige armer!

Hjelp når vi feiler

15. Hva går Davids ord i Salme 19: 8—14 ut på?

¹⁵ Selv om vi elsker Jehovas lov, hender det at vi feiler. Når det skjer, blir vi sikkert fortvilt i likhet med David, som verdsatte Guds lover, påbud, befalinger og dommer høyere enn gull. Han sa: «Din tjener tar imot den rettledning budene gir; å holde dem gir stor lønn. Men hvem kan merke sine feiltrinn? Tilgi meg hver synd jeg ikke vet om. Ja, vern din tjener mot skammelige synder [formastelige handlinger, NW], så de ikke får makt over meg. Da kan jeg være hel i min ferd, frikjent for store overtredelser.» (Salme 19: 8—14) La oss analysere disse ordene.

16. Hvorfor bør vi unngå formastelige handlinger?

¹⁶ Formastelige handlinger er langt alvorligere synder enn feiltagelser. Saul ble forkastet som konge fordi han formastet seg til å bære fram et offer, og fordi han sparte amalekittkongen Agag og det beste av byttet, til tross for at Gud hadde befalt at amalekittene skulle bannlyses og tilintetgjøres. (1. Samuelsbok 13: 8—14; 15: 8—19) Kong Ussia ble slått med spedalskhet fordi han formastet seg til urettmessig å utføre prestelige handlinger. (2. Krønikebok 26: 16—21) Da paktkisten ble ført til Jerusalem og trekkoksene nesten fikk den til å velte, ble Ussa slått av Gud så han døde fordi han respektløst tok tak i den for å støtte den. (2. Samuelsbok 6: 6, 7) Hvis vi ikke vet hva vi skal gjøre, eller hvis vi ikke vet hvorvidt vi har myndighet til å foreta en bestemt handling, bør vi derfor vise ’beskjedenhet’ (NW) og rådføre oss med dem som har den nødvendige innsikt. (Ordspråkene 11: 2; 13: 10) Hvis vi noen gang har handlet formastelig, bør vi naturligvis søke tilgivelse og be om at Gud må hjelpe oss til å være på vakt mot å opptre formastelig i framtiden.

17. Hvordan kan skjulte synder virke på et menneske, men hvordan er det mulig å oppnå tilgivelse og fred i sinnet?

¹⁷ Skjulte synder kan føre til fortvilelse. Ifølge Salme 32: 1—5 forsøkte David å skjule sin synd, men han sa: «Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang. For din hånd lå tungt på meg dag og natt. Min livskraft [livssaft, NW] svant som i sommerens hete.» David ble utmattet av å forsøke å fortrenge sin skyldfølelse, og hans livskraft ble tappet på grunn av de kvalene han led, på samme måte som et tre mister sin livgivende saft i en tørkeperiode eller i sommerens tørre hete. Han led tydeligvis både mentalt og fysisk og mistet gleden fordi han ikke gikk til bekjennelse. Bare ved å bekjenne sin synd for Gud kunne han få tilgivelse og fred i sinnet. David sa: «Salig [lykkelig, NW] er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. . . . Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: ’Nå vil jeg bekjenne mine synder for [Jehova].’ Og du tok bort min syndeskyld.» Kjærlig hjelp fra kristne eldste kan bidra til åndelig helbredelse. — Ordspråkene 28: 13; Jakob 5: 13—20.

18. Hva er det som viser at synden kan ha langvarige virkninger, men hva kan være til trøst under slike omstendigheter?

¹⁸ En synd kan ha langvarige virkninger. Det var tilfellet med den synden David begikk da han gjorde seg skyldig i ekteskapsbrudd sammen med Batseba, tilrettela forholdene slik at hennes mann døde, og giftet seg med den gravide enken. (2. Samuelsbok 11: 1—27) Selv om Gud viste barmhjertighet på grunn av pakten om Riket og Davids anger og barmhjertige handlemåte overfor andre, ble David rammet av en ’ulykke som kom over ham fra hans egen ætt’. (2. Samuelsbok 12: 1—12) Det barnet som var en følge av ekteskapsbruddet, døde. Davids sønn Amnon voldtok sin halvsøster Tamar og ble drept på befaling av hennes bror Absalom. (2. Samuelsbok 12: 15—23; 13: 1—33) Absalom vanæret David ved å ha omgang med Davids medhustruer. Han forsøkte å tilrane seg tronen, men ble drept. (2. Samuelsbok 15: 1 til 18: 33) Synden har sine ettervirkninger i vår tid også. Det kan for eksempel hende at en utstøtt overtreder angrer og blir gjenopptatt i menigheten, men at det likevel tar flere år før den plett hans gode navn og rykte har fått, er blitt visket ut og han har overvunnet de følelsesmessige skader som synden har ført med seg. Inntil det skjer, er det til stor trøst å ha fått Jehovas tilgivelse og støtte av hans evige armer.

Redning når vi er utsatt for påkjenninger

19. Hvordan kan Guds ånd hjelpe oss når vi er utsatt for alvorlige prøvelser?

¹⁹ Når vi er utsatt for alvorlige prøvelser, mangler vi kanskje tilstrekkelig visdom og styrke til å treffe en avgjørelse og følge den. I et slikt tilfelle kommer Guds ånd «oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord». (Romerne 8: 26) Hvis Jehova sørger for at omstendighetene endrer seg, bør vi være takknemlige. Men hans arm kan også frelse oss på en annen måte. Hvis vi ber om visdom, vil Jehova kanskje ved sin ånd la oss forstå hva vi bør gjøre, og gi oss den nødvendige styrke til å gjøre det. (Jakob 1: 5—8) Med hans hjelp kan vi holde ut når vi «må ha det vondt i alle slags prøvelser», og komme igjennom dem med en tro som er prøvd og styrket. — 1. Peter 1: 6—8.

20. Hva vil vi oppnå hvis vi gjør Jehovas evige armer til vår støtte?

²⁰ La oss aldri gå trett av å vende oss til Gud i bønn. David sa: «Jeg vender alltid mine øyne mot [Jehova], for han drar mine føtter ut av garnet. Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og i nød. Fri meg fra det som tynger mitt hjerte, og før meg ut av mine trengsler! Tenk på min nød og min møye, og tilgi alle mine synder!» (Salme 25: 15—18) I likhet med David vil også vi bli utfridd av Gud og få hans nåde og tilgivelse hvis vi virkelig gjør Jehovas evige armer til vår støtte.

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvordan hjelper Jehova sine tjenere når de er syke?

◻ Hva kan være til hjelp når vi forsøker å overvinne en depresjon?

◻ Hva bidrar til å lindre sorgen over en som er død?

◻ Hvordan kan de som skjuler sine synder, få fred i sinnet?

◻ Hvilken hjelp kan Jehovas tjenere få når de blir utsatt for store prøvelser?

[Bilde på sidene 16 og 17]

Vi kan finne trøst i håpet om oppstandelsen, slik den gudfryktige Job gjorde