Hvorfor er diamanter så dyre?

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I SPANIA

NOEN ganger kan skjønnhet oppdages. Andre ganger må skjønnhet skapes. Men en diamant må både oppdages og skapes.

Rådiamanter er uten tvil vakre naturprodukter. Høyt trykk og høye temperaturer under jordskorpen sørger for at karbon langsomt blir formet til harde, gjennomskinnelige krystaller. Men disse sjeldne steinene er vanskelige å oppdage. Noen av de største menneskelagde hullene på jorden, som finnes i Australia, Sibir og Sør-Afrika, er blitt gravd ut under letingen etter dem. For å finne noen få diamanter som bare veier fem—seks gram, kan det være nødvendig å grave ut og sikte hundre tonn jord!

Når en diamant er blitt funnet, må dyktige håndverkere omhyggelig bearbeide dens latente skjønnhet før den kan pryde en ring eller et halskjede.

All denne innsatsen og ekspertisen er naturlig nok ikke billig. Men de fleste kvinner — og menn — synes at utgiftene kan forsvares, særlig hvis diamanten er en gave som en mann gir til sin ektefelle eller forlovede som et tegn på varig hengivenhet. Skjønnhet og romantikk har gjort diamanten til det mest skattede krystall på jorden.a

Et besøk i Antwerpen

Det var under et besøk i Antwerpen i Belgia, en by som for en stor del baserer sin velstand på diamanter, at min interesse for disse unike steinene ble vakt. Jeg spurte meg selv: «Hvorfor har en diamant så stor tiltrekningskraft? Hva er hemmeligheten bak tilvirkningen av en diamant?»

For å få svar på de spørsmålene snakket jeg med Dirk Loots, som tilhører en familie som har arbeidet i diamantbransjen i tre generasjoner. «Vi kaller Antwerpen diamantens beste venn,» sa han, «for denne byen er et av verdens viktigste diamantsentre. Så du har kommet til rett sted hvis du vil avdekke en diamantslipers hemmeligheter.»

Først viste han meg en håndfull rådiamanter som han nettopp hadde kjøpt. Selv om de var verdsatt til 2,3 millioner kroner, så de ikke særlig imponerende ut ved første øyekast — de lignet rett og slett en samling glasskår. Men da jeg studerte dem nærmere, så jeg en indre glans som bar bud om den skjønnheten som diamantsliperen kunne lokke fram. Jeg begynte å forstå deres tiltrekningskraft.

«Av og til når jeg ser en stor rådiamant, føler jeg en slags fortryllelse, nesten som en følelsesmessig tilknytning,» innrømmet Dirk. «Jeg får instinktivt lyst til å kjøpe steinen. Det minner meg om Jesu illustrasjon om mannen som fant en strålende perle, en perle som var så perfekt at han var villig til å selge alt han hadde, for å kjøpe den. Jeg har aldri gått så langt,» smilte han, «men jeg må innrømme at noen fine steiner har spesiell tiltrekningskraft, selv for oss som bruker livet til å kjøpe og selge dem. Så imponerende en rådiamant enn kan være, er det likevel visse fallgruver man må passe seg for når man skal lage en juvel av den.»

Bearbeiding av en rådiamant

Jeg hadde hørt at en uvurderlig stein kunne bli ødelagt av en uforsiktig diamantsliper. Jeg lurte på om det var noe som hendte ofte. «Det hender nok ikke så rent sjelden,» innrømmet Dirk. «Og det skjer ikke bare når steinen blir kløvd. Også under poleringen kan man av og til komme borti en gletz, en indre uregelmessighet, og ødelegge steinen. Vi undersøker alltid rådiamanten nøye i polarisert lys for å få øye på eventuelle problemområder, men det finnes nok ikke noe system som er idiotsikkert, er jeg redd.

En splintret stein er vårt verste mareritt, men det er ikke den eneste fallgruven. Noen ganger blir steinens farge mørkere etter at fasettene er blitt slipt og polert, og da taper den seg i verdi. Og husk at vi ofte må sage bort 60 prosent eller mer av rådiamanten for å gjøre den til en førsteklasses juvel.»

For meg hørtes dette ut som mange bortkastede penger, inntil jeg ble klar over hvor mye som må gjøres for å tilvirke en diamant. Dirk viste meg en stor hjerteformet diamant som nettopp var blitt slipt og polert. «Ser du hvordan den funkler?» spurte han meg. «Denne ’ilden’ inni steinen er i virkeligheten ikke annet enn reflektert lys.

Det håndverkeren må gjøre, er å slipe alle fasettene på en slik måte at lyset blir fanget inni steinen og så reflektert tilbake mot iakttageren. Det er de tradisjonelle formene, deriblant de runde, som er best egnet i så måte. Men også mer avanserte sliptyper, som denne hjerteformen, er laget med tanke på at mest mulig lys skal bli reflektert. Det er dette som er en diamantslipers viktigste kunststykke. Ja, et velkjent diamantfirma har valgt som sitt motto: ’Fortryllelsen ligger i utformingen.’»

«Hvordan avgjør du hvilken form du skal gi diamanten?» spurte jeg Dirk. «Når vi kjøper en rådiamant, begynner vi med å studere den grundig,» svarte han. «Og da mener jeg grundig! Jeg husker en stor stein som vi undersøkte en hel måned før vi traff den endelige avgjørelsen om hvordan vi skulle slipe den. Noen ganger er det lettere, fordi rådiamanten tydelig egner seg best til å bli slipt i en bestemt form. I hvert tilfelle er målet å finne den formen som gjør at vi mister minst mulig av den opprinnelige vekten. Men for hver fasett vi sliper — og en typisk diamant har over 50 fasetter — mister vi noe vekt.»

Dirk bad meg så om å se nøye på en bestemt stein. «Ser du den uregelmessigheten der oppe til høyre på steinen?» spurte han meg og rakte meg en lupe. Jeg så noen få ujevne linjer, lik dem man ser i et knust speil, i et av hjørnene på juvelen. «Den slags uregelmessigheter gjør diamanten vesentlig mindre verdifull. Vi kunne ha slipt det bort, selvfølgelig, men da ville vi kanskje ha redusert størrelsen på steinen altfor mye. Hvis uregelmessigheten ikke er synlig for det blotte øye, kan vi likevel selge steinen til nedsatt pris.»

Jeg var interessert i å få vite hvorfor slike små steiner er så verdifulle. Det er tydeligvis flere forskjellige faktorer inne i bildet.

«Klisjeen ’diamanter varer evig’ er riktignok et reklameslagord, men i det store og hele er dette sant,» sa Dirk. «Diamanter blir ikke slitt, og glansen i dem falmer ikke. De er sjeldne, selv om de ikke er fullt så sjeldne som tidligere, og de er vakre — det er ingen tvil om det! Men den viktigste årsaken til at de er så verdifulle, er nok at de er svært etterspurt over hele verden. Og det beror hovedsakelig på markedsføringen.

Hvorfor har en kvinne lyst på en diamantring?» funderte Dirk. «Antagelig forbinder hun diamanter med kjærlighet og romantikk. En diamant er noe spesielt, noe hun kan glede seg over så lenge hun lever, noe som minner henne om en kjærlighet som forhåpentligvis vil vare like lenge som diamanten. Denne forestillingen, eller mystikken, som noen vil kalle det, blir utnyttet og fremmet på en dyktig måte. I 1995 ble det brukt omkring 1,2 milliarder kroner på å markedsføre dette budskapet, et budskap som får folk over hele verden til å fortsette å kjøpe diamanter.»

Diamantens verdi

«Jeg antar at prisen på en ferdig juvel avhenger av størrelsen,» bemerket jeg. «Det er nok ikke fullt så enkelt,» svarte Dirk. «Diamanthandlere sier gjerne at diamantens verdi avhenger av fire faktorer: slipning, karat, farge og klarhet. Hver av dem har betydning for steinens skjønnhet, og dermed også for verdien.

La oss begynne med slipningen. En god slipning er et kunstverk, en skulptur i miniatyr, kan man si. Se nærmere på den hjerteformede diamanten du beundret i stad. Det er ikke lett å skape en slik form, og den krever at man ofrer mer av den opprinnelige vekten enn hva tilfellet er for andre sliptyper. Legg merke til at alle fasettene er symmetriske, noe som øker juvelens skjønnhet. Denne diamanten har en meget fin slipning.

Du ble jo imponert over størrelsen på den, og det er forståelig, for dette er en stor stein på åtte karat. En karat tilsvarer forresten 0,2 gram, så vi finner antall karat ved ganske enkelt å veie steinen. Generelt sett øker diamantens verdi med økende antall karat, men verdien er også avhengig av farge og klarhet.

Det finnes diamanter i alle former og farger, som du så av de rådiamantene jeg viste deg. Det første vi gjør, er å sortere dem etter farge; det er de hvite som er mest verdifulle. Men noen steiner har spesielt vakre farger, for eksempel rosa, blått og rødt, og de oppnår høyere priser enn de hvite steinene, siden de er ytterst sjeldne.

Til slutt må vi gradere steinene etter klarhet. Hvis en stein blir klassifisert som feilfri, betyr det at du kan se inn i steinen uten å oppdage noen uregelmessigheter, selv ikke om du bruker lupe. Så en diamants slipning, klarhet og farge kan være like viktig som dens vekt i karat. For å ta et eksempel: I 1995 ble det som kanskje er verdens største slipte diamant (546,67 karat), vist fram for offentligheten. Men trass i størrelsen — den er nesten like stor som en golfball — er ikke dette verdens mest verdifulle diamant, for den har en nokså dårlig klarhet og en gulbrun farge.»

Før jeg drog fra Antwerpen snakket jeg med Hans Wins, som har arbeidet i diamantbransjen i 50 år. Jeg ville gjerne ha svar på et siste spørsmål: Hva gjør en diamant så spesiell?

«Jeg synes ikke de små steinene er så spennende — de kan dessuten være formet av en maskin,» svarte han. «Men store diamanter fascinerer meg. Hver stein er unik — frambrakt av karbon gjennom millioner av år med vulkansk trykk. Når du studerer steinen, kan du faktisk se vekstlinjene, som ligner på årringene i en trestamme. En erfaren forhandler kan til og med fortelle deg hvilken gruve den kommer fra.

En diamantsliper ser på en slik stein på samme måte som en billedhogger ser på en marmorblokk. For sitt indre øye ser han hva han kan skape. I fantasien sliper og polerer han steinen, og en strålende juvel dukker fram. Jeg liker å tro at når diamanten til slutt blir montert i en ring eller et halskjede, gir den eieren like stor glede.»

Når alt kommer til alt, er det det som gjør det umaken verdt å tilvirke en diamant.

[Fotnote]

[Bilder på side 15]

En hjerteformet diamant på åtte karat (steinene er ikke vist i naturlig størrelse)

Pæreformet slip

«Kardinalhatt»-slip

Måling av uslipte steiners karat

Sortering av rådiamanter etter farge

Fasettene blir undersøkt for å se om det trengs mer polering