Vi betrakter verden
NYTT OM AIDS
Ny forskning tyder på at «folk kan være bærere av AIDS-viruset i opptil tre år uten at det blir oppdaget ved standard AIDS-tester,» sier The New York Times. Helt til ganske nylig trodde forskerne at de som var smittet, dannet antistoffer mot AIDS innen seks måneder etter at de var blitt smittet. Men en undersøkelse som omfattet en gruppe homoseksuelle menn som man visste var smittet med AIDS-viruset, viste at en fjerdedel av dem «ikke dannet de antistoffer som blir oppdaget ved AIDS-tester», før det hadde gått lang tid. Ifølge dr. Harold Jaffe ved det amerikanske senter for sykdomskontroll i Atlanta betyr dette at en «uten å vite om det kan overføre viruset» til andre og øke risikoen for smitte i nasjonens blodforsyning.
NARKOTIKA OG DØDEN
▪ Det er anslått at rundt en halv million colombianere røyker basuco-sigaretter, et mindreverdig biprodukt ved behandling av kokain som colombianske narkotikakarteller har fremmet salget av. Det sies at stoffet blir blandet med parafin, svovelsyre og andre giftige kjemikalier, og det kan forårsake ubotelige hjerneskader. Man kan se barn helt ned i åtteårsalderen stå på mange av gatehjørnene i Bogotá, hvor de åpent selger og røyker de livsfarlige sigarettene. Ifølge The Detroit News hevder en ekspert at colombianere «dør på gaten av å røyke basuco».
▪ Colombianske privatpersoner er i besittelse av en million skytevåpen, melder FNs menneskerettighetskommisjon i Genève. Bare i byen Medellin er det hver tredje time en som lider en voldsom død. Dette problemet blir forverret i og med at det er krig mellom forskjellige narkotikakarteller i Colombia. Narkotikabaroner har opprettet paramilitære grupper for å beskytte seg og familiene sine. Det har ført til at utallige personer er forsvunnet eller er blitt myrdet, skrev New Zealand Herald.
GJELDSBYRDEN
Et opprør mot prisøkningen i Venezuela førte nylig til at 256 omkom og tusenvis ble skadet. Prisøkningen hadde øyensynlig sammenheng med landets bestrebelser på å betale noe av utenlandsgjelden. Mange nasjoner får stadig større gjeld til internasjonale banker, og ifølge det brasilianske bladet Veja har ingen av disse landene de siste 20 årene klart å stabilisere sin økonomi. Brasil alene skylder 112 milliarder dollar. For bare de årlige rentene på denne gjelden kunne det ha vært bygd fem millioner boliger eller 53 000 skoler, til gagn for millioner av mennesker. Mange statsmenn og bankiere innrømmer at den gjeld som den tredje verden har, ikke kan betales. Michel Camdessus i Det Internasjonale Valutafond sa: «Det som skjedde i Venezuela i forrige uke, var eksplosjonen av bare én av mange tidsinnstilte bomber som kan utløses hvis det ikke snart blir funnet løsninger på gjeldskrisen. De gjeldtyngede landene er helt utmattet.»
EN FRAMTID UNDER VANN?
Skjebnesvangre spådommer om drivhuseffekten er særlig foruroligende for innbyggerne i Tuvalu, et øyrike i Stillehavet. Praktisk talt ingen steder ligger mer enn to meter over havet. Men forskerne forutsier at havet ubønnhørlig vil stige. Det engelske bladet New Scientist siterer en ekspert som sier: «Hvis de internasjonalt aksepterte antagelsene er riktige, vil det meste av Tuvalu bli oversvømt innen utgangen av det 21. århundre.»
FARER OM BORD I FLY
Den sivile lufttrafikk kan vise til noen dystre tall for 1988. På et møte i Helsinki hvor det var piloter fra 72 land, ble det meldt at 578 personer hadde dødd på grunn av sabotasje, kapring og angrep i luften eller på bakken med militære våpen. Når en regner med ulykker, var det til sammen hele 1662 passasjerer og besetningsmedlemmer som mistet livet, skriver den sveitsiske avisen Basler Zeitung. Slike statistikker tyder på at terrorismen er en voksende trussel mot den sivile luftfart.
FATTIGE BARN
Australia er et av de vestlige landene som har størst fattigdom blant barn, står det i Sydney-avisen Sun-Herald. En vitenskapelig melding som er utgitt av The Brotherhood of St. Laurence, en velferdsgruppe, peker på forskjellige mulige årsaker, blant annet at mange barn har enslige foreldre, et problem som bare blir verre. En talsmann for velferdsgruppen omtalte fattigdommen blant barn i Australia som en «nasjonal skjensel i et så velstående land som Australia».
DE SPARER PÅ SKOGEN
California universitet i Berkeley melder at den første måneden de brukte resirkulert papir til trykkingen av sitt informasjonsblad, ble det brukt nærmere 20 tonn resirkulert papir. De hevder at hvert tonn sparer cirka 17 trær, slik at det til sammen blir spart 340 trær hver måned. Bruk av resirkulert papir førte også til mindre luft- og vannforurensning.
HVORDAN MESTRE ALDERDOMMEN
Nyere undersøkelser som er blitt foretatt i Vest-Tyskland, viser hvor viktig det er å ha en positiv innstilling og et positivt syn på tilværelsen for å bevare livskraften etter hvert som man blir eldre. En undersøkelse gransket det syn eldre ved et aldershjem hadde på tilværelsen. Med bakgrunn i svarene på spørreskjemaet var forskerne i stand til med 92 prosents sikkerhet å forutsi hvem av dem som ville være i live tre år senere. En rapport i den tyske avisen Rheinischer Merkur/Christ und Welt konkluderer med at det er større sannsynlighet for at de som ikke synes de har noen framtid, eller som ikke selv treffer avgjørelser og bare i liten utstrekning steller seg selv, vil dø. De eldre blir ofte undervurdert. Men avisen sier at selv om hjernen i alderdommen kanskje ikke arbeider så raskt som før, og hjernekapasiteten ikke er den samme, blir det nedsatte tempoet oppveid av andre sider ved intelligensen, som utvikles ved bruk og «fungerer best senere i livet».
FOR TILTREKKENDE
En tranehunn har tydeligvis misforstått poenget med den opplæringen den har fått. Tranen var blitt kunstig klekt ut i en naturpark for japantraner i Kushiro og hadde vært så mye sammen med mennesker at han som hadde hovedansvaret for å passe fuglene, var redd for at denne vakre fuglen, som nå er nærmere to år gammel, kanskje ikke visste hva som er den riktige måten å gå fram på for å tiltrekke seg en make. Hos tranene foregår dette ved hjelp av en spesiell «dans». Og den nidkjære fuglepasseren lærte tranen dansetrinnene. Men siden traner er strengt trofaste mot bare én make, setter tranen i Kushiro i gang med paringsdansen hver gang den ser dressøren!
GALE DIAGNOSER
På det årlige møtet for indremedisin som ble holdt i Wiesbaden i Vest-Tyskland, ble det tatt opp hvor ofte det blir stilt gal medisinsk diagnose. En av delegatene bemerket at en del av problemet er den utbredte «blinde og utilbørlige tro på det tekniske utstyrets diagnostiske ufeilbarhet». Men det ble understreket at det ikke bare er leger som gjør feil. Den tyske avisen Die Welt skriver at mange pasienter bidrar «for lite til den diagnostiske prosessen». Den nevner som eksempler på det at pasienter ikke engang vet navnet på medisiner de tar jevnlig. Andre, som skammer seg over sin fortid, holder tilbake eller gir en gal fremstilling av visse opplysninger om sin medisinske bakgrunn.
SKADELIGE VIDEOFILMER
Selv om de fleste filmer i USA blir vurdert og klassifisert av filmkontrollen, Motion Picture Association of America, blir det raskt flere videofilmer i USA som ikke er det. Mange videoforretninger blir ikke hindret av loven i å leie ut eller selge sexpregede eller voldelige bånd til mindreårige, skriver New York-avisen Daily News. Ifølge én autoritet blir mange videoer ikke klassifisert, selv om de inneholder sex- og voldsscener som normalt ville føre til at de ble forbudt for barn under 18 år, fordi kontrollen bare gjelder filmer som skal vises på kino. Det har vist seg at når to versjoner av en ny film blir utgitt, den ene klassifisert og den andre ikke, skriver cirka 75 prosent av salget seg fra den versjonen som ikke er klassifisert.
FIN NESE FOR FORBRYTELSER
Hunder med god luktesans kan snart vente seg en ny arbeidsoppgave, nemlig å lete opp tyvegods. Den franske avisen Le Figaro forteller: «Metoden er inspirert av den måten dyrene kommuniserer kjemisk med hverandre på, ved hjelp av spesielle molekyler som kalles feromoner.» Hunder er spesielt følsomme for lukten av sin egen art. De vil raskt kunne kjenne igjen tyvegods som er «merket» med en dyrelukt som mennesker ikke vil oppdage. Verdifulle malerier og andre kunstverk kan på denne måten «merkes» uten at de påføres skade. Ifølge en forsker «vil visse molekyler kunne oppspores etter lang tid, avhengig av hvor god beskyttelse man ønsker». Artikkelen opplyste at museer er spesielt interessert i denne nye beskyttelsesmetoden.