Vi er skapt på underfull vis, så vi kan holde oss i live

VI HAR noen forunderlige, automatiske mekanismer i kroppen som bidrar til å holde oss i live og til å holde oss sunne og friske. Vi skal her se litt på noen av dem.

Et av eksemplene gjelder lungene. For det første har vi epiglottis, strupelokket, som lukker inngangen til lungene når vi svelger mat. For det andre har vi hoste, som også beskytter lungene. For det tredje har vi slimhinnen med flimmerhårene som luftrøret ned til lungene er kledd med på innsiden. Slimet fanger opp invaderende partikler, som så blir transportert oppover av de små flimmerhårene.

Den siste delen av lungenes forsvarsapparat er en type hvite blodlegemer som opptrer som renovasjonsarbeidere. De opptar og bryter ned skadelige mikroskopiske partikler. Takket være slike mekanismer fortsetter lungene våre å funksjonere trygt.

Mens du leser dette, trekker mellomgulvet seg sammen, og så slappes det. Hver gang det trekker seg sammen, suger lungene dine inn luft, og når musklene slappes, driver lungene luften ut. Mellomgulvet får ordre om å gjøre dette omkring 15 ganger i minuttet fra et trofast kommandosenter i hjernen.

Det er interessant å merke seg at den første boken i Bibelen, som ble skrevet for 3500 år siden, bruker det hebraiske ordet neʹphesh for å beskrive både mennesker og dyr. Dette ordet betyr bokstavelig «en puster».a På en måte som er medisinsk nøyaktig, viser Bibelen at vi må puste for å leve, og at både mennesker og dyr dør ganske fort uten «livspust i nesen». — 1. Mosebok 1: 20, 21, 24, 30; 2: 7; 7: 22.

Andre gamle skrifter inneholder ren spekulasjon med hensyn til hensikten med åndedrettet. Greske og romerske filosofer hadde for eksempel den merkelige teori at åndedrettet holdt ved like en ild inne i hjertet, og at denne indre flamme gav kroppen den nødvendige varme.

Denne teorien var alminnelig helt fram til 1500-tallet, og det var først i vårt århundre at det ble klart hvorfor vi egentlig puster. Blodet opptar oksygen fra luften og transporterer det til de billioner av celler som kroppen består av. Hver levende celle bruker så oksygen for å produsere energi. Uansett hvor vi befinner oss på jorden, er det dyrebart oksygen tilgjengelig som tjener dette livsviktige formålet. Som en lærer i gammel tid sa til en gruppe greske filosofer: «Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han . . . gir alle liv og ånde og alle ting.» — Apostlenes gjerninger 17: 24, 25.

Åndedrettet har også en livsviktig funksjon når det gjelder å holde kroppen ren. Når blodet passerer gjennom lungene, avgir det karbondioksid før det opptar nytt oksygen. Under anstrengelse øker karbondioksidinnholdet i kroppen. En storslagen mekanisme hindrer at cellene blir kvalt i dette avfallsstoffet. Når blodet strømmer gjennom hjernen, oppdages raskt en eventuell økning i karbondioksidinnholdet. Kommandosentret stimulerer derfor åndedrettet, så en puster fortere og dypere.

Pustingen foregår normalt automatisk. Men akkurat som giringen i et kjøretøy kan foregå både automatisk og manuelt, kan pustingen også styres av viljen. Vi kan være glad for at denne mekanismen gjør det mulig for oss å holde pusten under vann eller når vi skynder oss ut av et røykfylt rom. Men vi kan ikke holde pusten i det uendelige. Når vi er uten bevissthet, foregår pustingen automatisk. Så også når vi sover, får kroppen livsviktig oksygen.

Livets elv i ditt indre

Vi kan ikke fatte hvor mange celler det er i kroppen. Etter en forsiktig beregning er det 75 billioner. Det tallet er 15 000 ganger større enn antall innbyggere i hele verden. For at alle disse cellene skal få oksygen, er det behov for et transportsystem som er mye mer komplisert og effektivt enn det noen moderne by har.

Kroppens transportsystem består av blod som strømmer gjennom hjertet, arteriene, venene og et nett av mindre blodkar. Det er «et lukket system som omfatter omkring 160 000 kilometer . . . med rør,» sier boken The Human Body. Ifølge dette anslaget kunne blodkarene i kroppen din rekke fire ganger rundt jorden hvis de ble lagt etter hverandre.

Dette enorme nettet transporterer også ørsmå partikler av næringsstoffer som opptas fra veggen i tarmene. Dermed får hele kroppen næringsstoffer og oksygen, også de delene som tilsynelatende er ubetydelige. Omkring fem millioner hår vokser opp fra huden; likevel blir et nett av fine blodkar ledet til roten av hvert eneste hår. Den omsorg hvert lite hår får, er forunderlig. «Vær ikke redde,» sa Jesus til disiplene. «Hvert hår dere har på hodet, er telt.» — Matteus 10: 28, 30.

Det som blodet inneholder, setter kroppen i stand til å danne anslagsvis tre milliarder nye celler hvert minutt. Hårets vekst er et resultat av at celler formerer seg ved roten. Når gammel hud skaller av, dannes det nye hudceller under. Når celler skrapes av veggen i tarmene, dannes det nye celler som erstatter dem. Hvert sekund dannes det millioner av røde blodlegemer i benmargen!

All denne virksomheten frembringer naturligvis mange avfallsstoffer. Igjen kommer blodstrømmen til unnsetning ved å føre bort karbondioksid og små avfallspartikler. Store avfallspartikler, for eksempel døde celler, blir fortært av hvite blodlegemer, som går inn i vevet fra blodet. Mange av disse renovasjonsarbeiderne samler seg der hvor det er en infeksjon, for å utføre sin oppgave. Før legevitenskapen oppdaget disse tingene, forklarte Bibelen det ganske enkelt ved å si: «En skapnings liv er i blodet.» — 3. Mosebok 17: 11, 14.

Øyeblikkelig hjelp ved blodtap

Har du noen gang fått en skade som førte til at du blødde mye? Hvis du hadde mistet for mye blod, kunne du ha dødd. Men vanligvis blir det avverget ved hjelp av bemerkelsesverdige mekanismer som vitenskapen ikke fullt ut kan forklare.

Når et blodkar blir skadet, trekker det seg sammen og reduserer dermed blodstrømmen. Deretter følger raskt neste reaksjon. Blodplater blir klebrige rundt det skadede stedet og klumper seg sammen. Så begynner det å bli dannet fibrintråder i såret. De binder blodplatene sammen til en klump, et koagel, som lukker lekkasjen, så det ikke pipler noe mer blod fra såret.

Men hva om dette ikke stanser blødningen? Store blødninger utløser andre mekanismer. Ørsmå reseptorer, «mottagere», i arteriene registrerer raskt om blodtrykket faller. Det blir sendt «beskjeder» til hjernen, som så får blodkarene til å trekke seg sammen. Samtidig gir hjernen hjertet beskjed om å slå hardere. Hvis blødningen fortsetter, går det ut over hjernen, som reagerer ved å intensivere disse refleksene. Hjertet slår normalt omkring 72 ganger i minuttet, men under disse omstendighetene kan tempoet komme opp i cirka 200 slag i minuttet. Hvor virkningsfulle er slike mekanismer?

De sammentrukne blodkarene reduserer blodstrømmen til de fleste delene av kroppen. Dette og det at hjertet slår fortere, opprettholder blodtrykket. «Men på grunn av en fantastisk mekanisme blir hjernens arterier spart for den sammentrekning som skjer andre steder i kroppen,» sier dr. A. Rendle Short i sin bok Wonderfully Made. Det samme gjelder de arteriene som forsyner hjertemusklene. Blodet strømmer derfor i alt vesentlig som normalt gjennom disse livsviktige organene. Ifølge professor Arthur Guytons lærebok (Textbook of Medical Physiology) gjør disse refleksene det «mulig å miste omtrent dobbelt så mye blod uten at det medfører døden, som det ville ha vært mulig å miste uten dem».

I mellomtiden er andre mekanismer satt i gang for å øke blodmengden. Som dr. Miller forklarer i sin bok The Body in Question: «Det viktigste er at væskemengden blir gjenopprettet. Hvis tapet foregår langsomt nok, kan kroppen gjøre dette selv ved å fortynne blodet. Væske trekkes ut fra vevene; det foregår en automatisk reduksjon i urinutskillelsen og et økt inntak av vann gjennom munnen.»

Selv om dr. Miller foretrekker blodoverføring ved blødning, innrømmer han: «Den mest umiddelbare trussel mot livet er ikke mangelen på blod som sådant, men en utilstrekkelig væskemengde. . . . plasmaerstatninger er akseptable midlertidige erstatninger i de første stadiene, siden de etterligner kroppens naturlige tendens til å gjenopprette blodmengden ved å fortynne blodet.» Professor Guyton sier: «Det er blitt utviklet forskjellige plasmaerstatninger som har nesten akkurat de samme [kretsløps]funksjoner som plasma [væsken i blodet].»

Kroppen har også en mekanisme som erstatter tapet av røde blodlegemer, som transporterer oksygen. En dokumentarfilm i en TV-serie om kroppen forklarte det slik: «Normalt produserer benmargen omkring 20 prosent av det totale antall røde blodlegemer den er i stand til å produsere. Det betyr at hvis det oppstår et plutselig behov for røde blodlegemer, kan vi omtrent femdoble produksjonen.»

Hvor takknemlige kan vi ikke være for at kroppen vår har disse innebygde mekanismene i tilfelle vi skulle bli utsatt for en ulykke! Andre mekanismer bekjemper livstruende mikrober.

Immunapparatet

Noen ganger kommer farlige bakterier eller viruser inn i kroppen og klarer å formere seg inne i oss. Vi kan være glad for at vi har de hvite blodlegemene, som i stort antall går til motangrep og ødelegger invaderende fremmedlegemer. Men på grunn av en fantastisk mekanisme som vitenskapen fremdeles ikke kan fatte, skader de hvite blodlegemene normalt ikke kroppens friske celler.

Du har kanskje sett disse talentfulle krigerne i aksjon på TV. Det er fascinerende å se et hvitt blodlegeme oppta avfallsstoffer, men det er enda mer imponerende å se et hvitt blodlegeme inspisere en celle som er blitt påført et virus, og så drepe inntrengeren med hjelp fra en medarbeider. Dermed settes det en stopper for infeksjonen.

Hvis et virus eller et annet fremmedlegeme har trengt seg inn i kroppen for første gang, kan det gå noen dager før immunapparatet får ødelagt det. Først må den riktige lymfocytten (lymfocytter er en spesiell type hvite blodlegemer) bli funnet. Kroppen har millioner av lymfocytter å velge mellom; de kan lage hvert sitt våpen som kan brukes mot et bestemt virus.

Så snart den riktige lymfocytten er blitt funnet, formerer den seg raskt. På noen dager blir blodet fullt av disse krigerne, som enten går løs på fienden og ødelegger den eller produserer antistoffer som stanser fiendens aktivitet og bestemmer at den skal ødelegges. «Antistoffet binder seg til molekylene på virusets overflate som en nøkkel som passer inn i en lås,» sier boken The Body Machine.

Immunapparatet har også en annen bemerkelsesverdig evne. Når det riktige våpenet først er blitt funnet, blir det husket. Det betyr at det raskt kan dannes antistoffer i tilfelle samme type mikrobe trenger inn senere. «En som har hatt en barnesykdom, for eksempel meslinger, kusma eller vannkopper, er vanligvis ikke mottagelig for et nytt angrep av den samme sykdommen,» forklarer læreboken Elements of Microbiology.

Ved hjelp av denne hukommelsesmekanismen har legevitenskapen utrettet mye godt. Vaksinasjoner får immunapparatet til å produsere antistoffer mot sykdommer en aldri har hatt. På den måten blir barn immune mot visse sykdommer. Men visse sykdommer er det for vanskelig for menneskene å få kontroll over.

«En større forståelse av antistoffene kan kanskje føre til bedre kontroll over noen sykdommer, for eksempel kreft og høysnue,» sier boken Elements of Microbiology. Den sier videre: «Framtidig forskning bør gi større innsikt i hvordan immunfunksjonens styrke kan holde seg i høy alder, så alle mennesker kan bli sunnere og leve lenger.» Men i 1981, det året som denne læreboken ble utgitt, ble AIDS, ervervet immunsvikt, identifisert. Som navnet viser, angriper AIDS-viruset en del av kroppens immunapparat, slik at en som er rammet, ikke har noe forsvar mot visse sykdommer.

Ser du et paradoks her? Menneskekroppen er virkelig skapt slik at vi kan holde oss i live. På en fantastisk måte forsvarer, reparerer og fornyer den seg selv. Likevel er det noe som mangler. Det er nok så at det er mulig å forebygge enkelte sykdommer, for eksempel AIDS, ved å følge prinsipper som Bibelen inneholder. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; 2. Korinter 7: 1) Men andre sykdommer, for eksempel kreft, rammer til og med noen som tar forsiktighetsregler. Hva er grunnen til det? Ble mennesket skapt for at det skulle leve, eller for at det skulle dø? Dette spørsmålet blir besvart i et senere nummer av Våkn opp!

[Fotnote]

[Illustrasjon på side 16]

(Se den trykte publikasjonen)

Strupelokket er én av de mekanismene som beskytter lungene

Åpent strupelokk

Lukket strupelokk

Luftrøret

Spiserøret

[Illustrasjon på side 17]

(Se den trykte publikasjonen)

Et nett av blodkar blir ledet til roten av hvert hår på kroppen

Hårsekk

Blodkar

[Bilde på side 18]

Kroppen fornyer seg selv ved å produsere anslagsvis tre milliarder celler i minuttet

Tverrsnitt av en celle

[Bilde på side 19]

Vi er født med et immunapparat som bekjemper sykdommer