Kaffe, te eller guarana?

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I BRASIL

«HVA vil dere ha å drikke?» spør den sjarmerende vertinnen. «Kaffe, te eller guarana?» Dette er et vanlig spørsmål i Brasil når man kommer sammen til sosialt samvær. Men de utenlandske gjestene hennes virker forvirret over spørsmålet. Vertinnen viser derfor gjestene en flaske med en etikett hvor det er bilde av tre røde bærlignende frukter. Til sin lettelse skjønner gjestene at guarana ikke er en eksotisk amfibieart, men en refrigerante, eller leskedrikk.

Du har kanskje heller ikke hørt om guarana. Kaffe og te er populære drikker verden over, men guarana er spesielt populært i Brasil. Alle de tre drikkene har imidlertid noe til felles: De inneholder koffein. Ja, en kopp guarana kan inneholde tre ganger så mye koffein som en kopp kaffe! Av ren nysgjerrighet velger gjestene guarana. Mens de nipper til den forfriskende drikken og nyter den litt beske, men fruktlignende smaken, får de høre guaranaens historie.

De får vite at guarana er en klatrende busk som er naturlig hjemmehørende i Amazonas-bekkenet. Den er viltvoksende i nærheten av byene Maués og Parintins og i andre deler av delstaten Amazonas. Men guarana blir også dyrket, for eksempel i de brasilianske delstatene Pará, Goiás og Mato Grosso.

Busken kan bli ti meter høy. De mørke grenene har ovale, takkete blad og klaser av kortstilkete blomster. Når busken er to—tre år gammel, begynner den å bære frukt i januar eller februar. En busk som er fem år gammel, kan gi omkring tre kilo frukt.

Guaranafrukten er på størrelse med en drue og inneholder en eller to jevne, ovale frø. Den er skarpt rød på toppen og gul nederst. Når man skal lage drikken, blir fruktene lagt i bløt, slik at den kjøttfulle frøkapselen løsner fra frøene. Så blir frøene vasket, tørket, ristet og malt til pulver. Pulveret, som inneholder koffein, blandes siden med vann og eventuelt kakao og maniok.

Indianerne satte pris på guaranafrukten lenge før Brasils kolonister kjente til den. Når indianerne skulle lage en drikk av ekstra god kvalitet, sørget de for å plukke ut bare de modne fruktene, uten å blande modne frukter med grønne eller overmodne frukter. Så ble frøene knust, tilsatt vann og formet til en deig. Deigen ble rullet ut til rundt 15 centimeter lange stenger med en tykkelse på 2—3 centimeter. Stengene ble tørket til de ble steinharde — en tidlig form for konservering i et varmt og fuktig klima. Senere ble de tørkede guaranastengene revet på ganebenet fra en stor fisk som kalles pirarucú. Pulveret kunne så blandes med vann eller fruktsaft.

Indianere i Brasil satte spesielt stor pris på drikkens helbredende egenskaper. Medisinmennene foreskrev vanligvis guaranadrikker i forskjellige varianter til dem som var syke. Og etter en lang og anstrengende arbeidsdag brukte indianerne gjerne guarana som et middel mot tretthet.

Rundt 1816 kom guaranaen til Frankrike. Senere, i 1826, fikk den tyske botanikeren Karl von Martius sin bror, Theodore, til å foreta den første kjemiske analysen av frukten. Men guarana ble lite brukt i Europa fordi terapeuter der mente at de kunne bruke billigere produkter.

Men tilbake til Brasil. Her var det stadig flere som betraktet guarana som et universalmiddel. En brasiliansk lege, Luís Pereira Barreto, berømmet i 1905 den første som hadde smakt på guarana og oppdaget dens gode virkninger, ved å omtale vedkommende som en av menneskehetens største velgjørere.

De som snakker varmt om guaranadrikken, betrakter den fortsatt som meget verdifull. Noen hevder at den ikke bare er et oppkvikkende styrkemiddel, men at den også har en beroligende virkning på hjertet og er en effektiv medisin mot arteriosklerose, eller åreforkalkning. Det er også blitt sagt at guarana er nyttig i behandlingen av diaré, dysenteri, migrene og dessuten nevralgi, eller nervesmerter. Om disse påstandene holder mål i lys av medisinsk forskning, gjenstår å se. Guarana har i alle fall vært en populær leskedrikk i Brasil siden 1929.

Gjestene synes at denne redegjørelsen har vært svært opplysende. «Vil dere ha mer guarana?» spør vertinnen. De nikker, alle som én. Hva med deg? Har du også lyst på litt guarana?

[Bilde på side 23]

Guarana — før frøene blir brukt til en drikk