Vi betrakter verden
Utdøende språk
«Noen ganger ergrer jeg meg både gul og grønn fordi jeg ikke lærer barna språket mitt,» sier høvding Marie Smith Jones, den siste i sin kultur i Alaska som fortsatt snakker eyak. Utviklingen tyder på at av de anslagsvis 6000 språkene som tales verden over, kan mellom 40 og 50 prosent forsvinne før neste århundre er omme. På et tidspunkt var det 250 språk i Australia, men nå er det ikke mer enn omkring 20. Hvorfor skjer dette? Bladet Newsweek sier det kan være at språkene «går i glemmeboken på grunn av den utbredelse engelsk og andre ’større’ språk har fått». Professor Stephen Wurm, som er redaktør for UNESCO-publikasjonen Atlas of the World’s Languages in Danger of Disappearing, sier: «Mange mener man bør glemme de ’mindre’ språkene, de språkene som tales av minoritetsgrupper, fordi de ikke har noen verdi.»
Beskytt hjertet ditt
«Vi har alltid visst at varmere vær øker faren for å få hjerteinfarkt — men nå vet vi at kaldere vær også gjør det,» sier dr. Anthony Graham, som er hjertespesialist og talsmann for en kanadisk forening i Ontario for hjerte- og slagpasienter. Avisen The Globe and Mail rapporterer at en undersøkelse som har pågått i ti år og omfattet 250 000 menn i Frankrike, viser at hvis gjennomsnittstemperaturen stiger eller synker med ti grader celsius, «øker faren for å få et første hjerteinfarkt med 13 prosent». Når temperaturen synker, vil hjertet arbeide tyngre og slå hurtigere fordi blodet blir ledet bort fra huden og inn til dypere områder i kroppen for å spare på varmen. Faren øker ytterligere når folk overanstrenger seg eller ikke kler seg etter forholdene. Dr. Graham advarer: «Du kan ikke være sofagris i fem måneder og så plutselig gå ut i kulden og måke snø. Du må bygge deg opp for å klare det.»
Høy musikk som en flukt
Trass i legers advarsler om at ekstra høy musikk «har en negativ virkning på hele kroppen», ser det ifølge den polske ukeavisen Przyjaciółka ut til at stadig flere unge mennesker ikke er i stand til å klare seg uten lommedisko. Hva er grunnen til det? Avisen sier at noen bruker lommediskoer til å «løsrive seg fra omgivelsene. Når en tenåring har hodetelefoner på seg, behøver han ikke lenger å høre på foreldrenes småkjefting eller reagere når de for eksempel ber ham om å gjøre noe». Przyjaciółka sier riktignok at ekstra høy musikk kan forårsake «tretthet, hodepine, konsentrasjonssvikt eller søvnløshet», men anbefaler ikke foreldre å forby bruken av lommedisko. De oppfordres heller til å lære barna sine å vise moderasjon. «Lån lommediskoen av barna av og til,» foreslår avisen. «Barna får et avbrekk fra hodetelefonene, og du blir kjent med den verden de lever i.»
Røyking koster milliarder
I mange land blir det stadig færre røykere, men ifølge avisen Berner Oberländer er antallet av røykere stabilt i Sveits. Omkring en tredjedel av befolkningen røyker. Over 8000 dødsfall hvert år har sammenheng med røyking — flere enn summen av dødsfall som skyldes aids, heroin, kokain, alkohol, brann, bilulykker, drap og selvmord. Helsevesenet i Sveits la fram en rapport som konkluderte med at de sosiale utgiftene som følge av tobakksforbruket i 1995 utgjorde ti milliarder sveitserfranc, over 50 milliarder kroner. Undersøkelsen var et forsøk på å måle omfanget av utgifter til medisinsk hjelp og sykehusopphold, tapt produksjon på jobben, redusert livskvalitet for skrantende røykere og dem som de forsørger, og det tap et dødsfall medfører for familiemedlemmer.
Snakk med barnet ditt
Det å snakke med et spedbarn i minst 30 minutter hver dag kan i betydelig grad høyne dets intelligensnivå og utvikle dets språkferdigheter, melder London-avisen Daily Telegraph. Avisen omtaler en undersøkelse som forskere foretok blant 140 spedbarn som var ni måneder gamle. Foreldrene til 70 av barna fikk råd om hvordan de best kunne snakke med barna sine, mens foreldrene til de andre 70 ikke fikk noen slike forslag. Undersøkelsen viste at etter sju år lå de barna som var blitt snakket med, «ett år og tre måneder foran den andre gruppen når det gjaldt gjennomsnittlig intelligensnivå», og språkferdighetene deres var «betraktelig bedre». Forskeren dr. Sally Ward tror at foreldre i vår tid snakker mindre med spedbarna sine enn de gjorde før i tiden, på grunn av store forandringer i samfunnet. Flere mødre går for eksempel ut i arbeidslivet, og i mange hjem er samtalen byttet ut med videokassetter.
Unngå aggresjon i trafikken
«Overdrevent aggressive bilførere bør ikke tas lett på,» sier en billøpveteran i bladet Fleet Maintenance & Safety Report. Det å holde hodet kaldt og unngå risikable situasjoner kan bidra til å redusere farene ved aggresjon i trafikken. Trafikksikkerhetseksperter anbefaler følgende:
◼ Kjør alltid hensynsfullt.
◼ Vik for en aggressiv bilfører så sant det er forsvarlig.
◼ Provoser aldri en annen bilfører ved å kjøre altfor nær ham eller ved å sette opp farten når han vil forbi deg.
◼ Svar ikke på truende geberder og unngå fakter som kan misforstås.
◼ Unngå øyekontakt med en rasende bilfører.
◼ Kjør aldri inn til siden for å ta et oppgjør med en annen bilfører.
Skader og dødsfall som følge av abortinngrep
Det er nesten 500 000 kvinner som får utført abort i Mexico hvert år, sier Francisco Javier Serna Alvarado, som er helse- og sosialsjef i Mexico by. Ifølge avisen El Universal mister en stor prosentdel av disse kvinnene livet, og mange andre får alvorlige komplikasjoner som krever medisinsk behandling og til og med sykehusinnleggelse. Aborter som blir foretatt i det skjulte, er den tredje største årsaken til at kvinner i Mexico dør i forbindelse med graviditet og fødsel. I noen tilfeller blir det brukt primitive abortmetoder — innføring av skarpe og spisse gjenstander og bruk av abortframkallende medikamenter eller urteteer. Noen kaster seg til og med utfor en trapp. Dette medfører ofte «kraftige blødninger, perforering av livmoren, sterilitet, infeksjoner og at livmoren må fjernes,» sier avisartikkelen.
Få fram budskapet ditt
Uansett hvor viktig budskapet ditt måtte være, kommer de færreste til å høre på deg med mindre de liker måten du snakker på, sier taleeksperten dr. Lillian Glass. Den sørafrikanske avisen The Citizen skriver at mumling, dårlig grammatikk, et monotont toneleie og det å snakke for fort, banne og snakke så mye at ingen andre kommer til orde, alt sammen er noe som gjør at tilhørerne ikke får med seg det som blir sagt. På den annen side vil folk vanligvis lytte hvis du smiler for å få dem til å slappe av, snakker klart og langsomt, har øyekontakt med dem og hører godt etter uten å avbryte når de sier noe. «Tenk før du snakker, og du vil uttale deg på en mer overbevisende måte,» tilføyer artikkelen.
Overdreven spising øker faren for matforgiftning
Faren for å bli matforgiftet er større hvis man spiser for mye, ifølge dr. Adolfo Chávez ved Salvador Zubirán nasjonale ernæringsinstitutt i Mexico. Han sier at hver minste bakterie i maten vi spiser, vanligvis blir brutt ned av magesaften. Men etter en spiseorgie blir det for stort volum av mat i magen til at magesaften klarer å drepe bakteriene. Dr. Chávez sa til Våkn opp!: «Hvis en person spiser 15 tacoer og én av dem er bedervet, vil vedkommende sannsynligvis bli matforgiftet på grunn av mengden som er blitt fortært. Men hvis vedkommende bare spiser den ene tacoen som er bedervet, er det kanskje ikke noe problem.»
Folk ler mindre
Ifølge resultater som ble lagt fram på den internasjonale kongressen om humor som nylig ble holdt i Sveits, lo folk i de økonomisk vanskelige 1950-årene gjennomsnittlig 18 minutter pr. dag, mens de i 1990-årene, en mer velstående periode, lo 6 minutter pr. dag. Hvorfor ler folk mindre? «Eksperter legger skylden for en slik utvikling på folks stadige jag etter å oppnå materiell framgang, gjøre karriere og oppnå personlig suksess, noe som bekrefter det gamle ordtaket om at lykke ikke kan kjøpes for penger,» forklarer London-avisen Sunday Times. Forfatteren Michael Argyle trekker derfor denne slutningen: «De som setter penger høyest, er mindre tilfredse og har dårligere mental helse. Det er kanskje fordi penger bare skaper en overfladisk form for tilfredshet.»
Retten til medisinsk behandling forsvart
El Salvadors høyesterett ugyldiggjorde nylig en regel ved et offentlig sykehus som forlangte at pasienter skulle donere blod for å få medisinsk behandling. Tidligere var det vanlig praksis ved sykehuset at alle pasienter måtte gi to enheter blod før et kirurgisk inngrep ble foretatt. Nå har de som ønsker å få behandling ved dette sykehuset, juridisk rett til å velge ikke å gi blod.