Vi betrakter verden

Problemer med pesticider

Hvert år blir nesten 500 000 mennesker forgiftet av pesticider i landene i den tredje verden, rapporteres det i tidsskriftet South, og 10 000 av dem dør på grunn av dette. Forgiftningsfaren sprer seg også på grunn av giftrester i matvarer og dyrefôr. Ifølge dr. Jan Huismans, som er sjef for IRPTC (et internasjonalt register for giftige kjemikalier), mangler halvparten av verdens land en effektiv kontroll med bruken av pesticider, og de har heller ikke mulighet til å bedømme eventuelle skadevirkninger i forbindelse med de anvendte produktene. Problemet øker når pesticidfabrikantene holder tilbake viktige opplysninger — særlig om nye kjemikalier — for å beskytte sitt produkt mot konkurranse. Foruten de utilstrekkelige opplysninger som IRPTC mottar, er det andre problemer. «Nesten hver dag blir vi stilt overfor eksempler på gamle, velkjente pesticider som først nå gir årsak til bekymring, enten fordi vi vet mer om dem, eller fordi visse virkninger dukker opp etter 10 eller 20 års bruk,» sa Huismans. Visse kjemikalier, for eksempel DDT, er blitt forbudt i Europa og i De forente stater, men blir fortsatt brukt som et middel mot insekter i den tredje verden.

En «tidsinnstilt bombe»

Grunnvannsstanden under de større byene i Storbritannia stiger jevnt og nærmer seg det punkt da den utgjør «en trusel mot tunneler, fundamenter og til og med dype kjellere,» sier London-avisen Daily Telegraph. I 200 år har fabrikker pumpet opp millioner av liter vann for å dekke behovet innen industrien. Omplasseringen av fabrikker utenfor storbyene og den generelle nedgang i industrien har nå skapt frykt for det som sivilingeniøreksperter kaller en «tidsinnstilt bombe». Målinger av grunnvannsstanden i London viser at nivået har steget med cirka én meter i året siden begynnelsen av 1970-årene. Både Liverpool og Birmingham melder om alvorlige problemer. Der har en allerede tatt i bruk pumpeutstyr for å holde jernbanetunneler og rørledninger i brukbar stand.

«Paven: halv pris»

Et skilt med disse ordene stod i vinduet i en suvenirbutikk i Montreal sentrum og viste med all ønskelig tydelighet hvilken situasjon innehaveren var i etter pavens besøk i Canada. Den franskspråklige avisen La Presse sa at forretningsdrivende ’møtte en mur av likegyldighet’ hos offentligheten når det gjaldt å kjøpe rester av T-skjorter, nøkkelringer, kalendere og spillkort med bilder av paven. Mange butikkinnehavere ble sittende igjen med store partier av uselgelige gjenstander. Selv om salget av offisielle suvenirer kom opp i nærmere 36 millioner kroner, var virksomheten totalt sett ingen innbringende forretning, sier La Presse.

Flysikkerheten

Australia har verdens sikreste flyrutenett, både når det gjelder utenriks- og innenriksflyging, viser en nylig avsluttet, tiårig undersøkelse av luftfartens ulykkesstatistikker, som er blitt offentliggjort i tidsskriftet Flight International. Statistikker fra 25 av verdens ledende luftfartsnasjoner viser at mens disse mellom 1973 og 1984 hadde 1,8 dødsulykker for hver million landinger, var tallet for Australia bare 0,06. «Skandinavia, Japan, De forente stater, Frankrike, Storbritannia og Vest-Tyskland fulgte etter Australia i oversikten over nasjonenes flysikkerhet,» opplyser The Sydney Morning Herald. «Sikkerheten var dårligst i Colombia, Tyrkia, Egypt, Indonesia og Sovjetunionen.» En fremtredende spesialist på flysikkerhetens område, Mike Ramsden, nevnte at «disiplin sammen med individualisme og respekt for myndighet uten frykt» er hovedårsaken til at Australia «i over 20 år ubestridelig har vært den luftfartsnasjon i verden som har hatt den høyeste sikkerhet».

Golfspillere forsikrer seg

Hvis en golfspiller i Japan slår en ball i hull med ett slag, et såkalt hole-in-one-slag, kan det koste ham mellom 300 000 og 500 000 yen (fra cirka 11 000 til 18 500 kroner) å feire begivenheten. I tillegg til at han skal spandere en drink på alle når spillet er slutt, ventes det også at han blant annet gir en middag for sine venner, kjøper gaver til dem alle og betaler drikkepenger til sin caddie. Mange golfspillere har derfor tegnet en forsikring i tilfelle av at de slår et hole-in-one-slag, fordi de mener at premien på 3000 yen (110 kroner) «er verd det,» forteller Asahi Evening News. «Golf er hovedsakelig underholdning for forretningsfolk,» har en advokat sagt. «Det er en av grunnene til at det er skikk og bruk å gi gaver når en slår ballen i hull med ett slag. Det byr på en ypperlig anledning til å vise sin gavmildhet i form av en gave til en betydningsfull finansmann eller en regjeringsrepresentant.»

Farer ved konserveringsmiddel

Et konserveringsmiddel som en ofte finner i vin, øl, tomatketchup, kunstige appelsindrikker og andre matvarer, «kan forårsake en livstruende reaksjon hos folk som er ømfintlige for det, særlig for astmatikere,» melder den kanadiske avisen The Globe and Mail. En allergispesialist, dr. William H. Yang, som talte til en forsamling av kanadiske leger og kirurger, sa at metabisulfitt og andre former for sulfitt som blir brukt på denne måten, kan medføre alvorlige reaksjoner innen det har gått en halv time etter at de er tatt inn — undertiden i løpet av noen sekunder eller minutter. En må også være forsiktig når en er ute, ettersom restauranter ofte bruker dette konserveringsmidlet på salater for å få dem til å se friske ut. Folk som får hodepine etter at de har drukket vin eller spist på restaurant, reagerer kanskje på et sulfittkonserveringsmiddel, sa dr. Yang, og ikke på maten eller vinen.

Sikkerhet under lynnedslag

Ifølge en gruppe forskere fra Singapore som møttes i Oxford i England, er risikoen for å bli drept av et lynnedslag størst når en befinner seg på golfbaner eller fotballbaner, i små båter, under leskur på bussholdeplasser og, som de fleste vet, når en står under et tre. Hva er det beste en kan gjøre når det begynner å tordne og lyne? Det er å søke ly i en bygning hvor det elektriske anlegget er skikkelig jordet, og holde seg borte fra metallgjenstander, skorsteiner og våte vegger. The Daily Telegraph sier: «Hvis en blir overrasket av uvær ute på åpen mark og det ikke finnes noen steder å søke ly, bør en krøke seg sammen på det laveste punkt i terrenget eller i en fordypning. Det er bedre å bli våt enn å bli drept.»

En løsning på støyproblemet

Byboere klager ofte over støy fra naboene. Hva kan en gjøre med det? Professor Kazou Yamamoto ved Keio universitet i Tokyo har kanskje funnet en løsning. Mainichi Daily News melder: «Ifølge hans undersøkelse er det slik at når naboer ikke har truffet hverandre, irriterer 65 prosent av dem seg over støyen. Tallet er nede i 35 prosent når naboene er på nikk med hverandre, og helt nede i 20 prosent når de kjenner hverandre så godt at de slår av en prat når de treffes på gaten.» Professoren foreslår derfor at folk går inn for å bli kjent med naboene sine.

Koffeinkur

Det er alminnelig kjent at det koffein som finnes i slike drikker som kaffe og te, virker stimulerende på dem som drikker dem. Men hvilken funksjon har stoffet i de vekster som de kommer fra? «Nyere forskning antyder at de [koffein og teofyllin] kanskje beskytter vekstene mot å bli angrepet av insekter,» sier New Scientist. Når insektlarver ble fôret med stoffet, viste det seg at «den mengde koffein som en vanligvis finner i utørkede teblad eller kaffebønner, var tilstrekkelig til å drepe de fleste av larvene,» het det i tidsskriftet.

Opptil 41 000 liv i måneden

Væpnede konflikter har krevd så mye som 21 millioner liv siden den annen verdenskrig — gjennomsnittlig mellom 33 000 og 41 000 liv hver måned — sies det i en nyere rapport fra De forente nasjoner. Åtti prosent av verdens totale militærutgifter — over 800 milliarder dollar (over seks billioner kroner) i 1984 — ble brukt til våpen og konvensjonelle styrker. FN-rapporten konstaterer at «prisen på en eneste atomubåt tilsvarer det årlige undervisningsbudsjett i 23 utviklingsland med i alt 160 millioner barn i skolealderen».

Lys opp tilværelsen

Sterkt lys har «en markert antidepressiv virkning,» sies det i en undersøkelse som ble gjennomført av forskere ved NIMH (et amerikansk institutt for mental helse). Ifølge undersøkelsen har 10 av 13 pasienter som lider av «vinterdepresjon» — forårsaket av altfor få timer med dagslys og lange perioder innendørs — reagert positivt på lys med mange ganger større lysstyrke enn vanlig rombelysning. Lyset «forårsaket en tydelig forbedring av sinnsstemningen, en forbedring som inntraff i løpet av noen få dager og fortsatte under hele behandlingsuken,» sies det i undersøkelsen. «Når lyset ble fjernet, forårsaket det regelmessig tilbakefall hos pasientene i løpet av noen få dager.»

Farlig å kysse

Dr. Hans Neumann er motstander av noe som han kaller det amerikanske «cocktailparty-kyss» — et flyktig kyss på munnen, som er populært blant mange mennesker i dag når de hilser på kjente. «Jeg har sett tilfelle av streptokokker i halsen og infeksjoner i de øvre luftveiene som er blitt overført på denne måten», og «det finnes også en del mindre overhengende infeksjonsfarer, for eksempel herpes,» skriver han i Connecticut Medicine. Hvis kjente absolutt må kysse hverandre, anbefaler Neumann den europeiske måten: et kyss på kinnet. Eller følg den orientalske skikken, sier han. «Der kysser man absolutt ikke i andres nærvær. Det er anstøtelig.»