Hva Bibelen sier

Hvem kan gjøre slutt på hungersnøden?

«MYNDIGHETENE kan ikke brødfø oss, fordi vi er for mange,» sa en svart bonde i et fruktbart land i det sørlige Afrika til Våkn opp! «I to år har jorden vært tørr,» sa han. «Det har ikke regnet. Alt kveget har dødd av sult og tørst. Alle gråter av sult.»

Bare noen dager senere kom kraftige regnskyll dette området til unnsetning. Men det vil ta lang tid å komme til hektene igjen, og hungersnøden fortsetter i andre områder i Afrika. Hungersnøden er heller ikke begrenset til det afrikanske kontinent. Ifølge The Hunger Primer, som er utgitt av Food for the Hungry (Mat til de sultne), har 43 land i Asia og Latin-Amerika «utbredt underernæring».

Men i den senere tid har verdens oppmerksomhet vært rettet mot hungersnøden i Afrika, hvor «150 millioner er i fare», ifølge en overskrift i London-avisen The Times. Musikere i forskjellige land har samlet inn millionbeløp for å hjelpe hungerrammede afrikanere. Kanskje du er blitt rystet over å se så mange utsultede mennesker på fjernsynsskjermen og har lurt på hvorfor det er så mye sult i verden.

Kan vi skylde på været?

I det britiske tidsskriftet People skriver direktøren for Earthscan, en nyhetstjeneste som beskjeftiger seg med miljøspørsmål: «Offentligheten er ikke helt tilfreds med å få høre at hungersnøden i Afrika skyldes tørke.» Hvorfor ikke? En av grunnene er at tørke i tidligere århundrer ikke alltid har fått katastrofale følger.

Afrika har nok dyrkbar jord til å kunne brødfø flere enn sin nåværende befolkning. Men verdens økonomiske system oppmuntrer ikke til dette. Fordi regjeringer gir etter for økonomisk press, blir bønder drevet bort fra den beste jorden — jord som nå blir brukt til å forsyne markeder utenfor Afrika med mat og andre varer. Det blir derfor gitt uttrykk for bekymring for Afrikas store, fattige befolkning på landet, for det er mange som lurer på om de noen gang kommer til å få nok å spise.

Noe annet som spiller inn, er den måten myndighetene fordeler godene på. Lloyd Timberlake sier i sin bok Africa in Crisis: «De byene hvor regjeringene holder til, er blitt løsrevet fra landsbygda, og utviklingsbudsjetter har gått til å fylle disse byene med hoteller, fabrikker, universiteter og biler. Dette er blitt betalt ved at man har melket sju av ti afrikanere som bor på dyrkbar jord.»

Kan hjelp fra industrilandene stanse hungersnøden?

«Samtidig som utenverdenen gir med den ene hånden, tar den med den andre,» sier Famine: A Man-Made Disaster?, en rapport til den uavhengige kommisjon for internasjonale humanitære spørsmål. Den sier videre: «De regjeringene som gir, bør ikke gjøre seg noen illusjoner. Hjelpen kan ikke sies å være et uttrykk for nestekjærlighet, for det er giverlandene som tjener mest på denne hjelpen.» Hvorfor? Fordi giverlandene ofte får mye igjen for slik hjelp. Det britiske tidsskriftet The Ecologist sier at det afrikanske kontinent «fremdeles er en hovedkilde til forsyning av avlinger som vi daglig konsumerer i Storbritannia . . . [Det] er også en stor produsent av gummi, bomull og tropisk hardved og blir stadig bedre utviklet som kilde til kveg, grønnsaker og blomster».

Afrika får riktignok penger for all denne eksporten, men pengene blir sjelden brukt til å hjelpe dem som sulter. De blir isteden brukt til å utvikle byer, fremme eksport, kjøpe våpen og tilbakebetale utenlandsgjeld. Det amerikanske bladet The Nation sier: «Fordi de fattige brødfør de rike, vil hungersnøden i mange deler av verden bli større. . . . Økt eksport vil være til fordel for internasjonal, jordbruksmessig forretningsvirksomhet, . . . men det vil ikke brødfø sultne afrikanere.»

En regjering som skal fjerne hungersnøden

Hungersnøden i Afrika bringer dette gamle ordspråket i forgrunnen: «Det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke.» Bibelen forklarer hvorfor slik undertrykkelse fortsetter, når den sier: «Det som er kroket, kan ikke rettes.» (Forkynneren 1: 15; 8: 9, oversettelsen av 1930) Ja, menneskelige regjeringer består av ufullkomne mennesker, som har en tilbøyelighet til å være selviske. Hvordan kan slike institusjoner noen gang «rettes» og oppriktig bry seg om behovene til de fattige i verden?

For å få svar på det kan du tenke over hvordan en av de verste tørkekatastrofene i Afrikas historie ble overvunnet. Den begynte omkring 1730 f.Kr. og varte i sju år. Men Egypts hersker fulgte Guds veiledning ved å lagre store mengder korn i løpet av de foregående, gode årene. På grunn av dette sier ikke beretningen noe om at noen av hans undersåtter døde av sult. Nei, det kom faktisk folk fra andre land for å kjøpe korn av Egypt, for «nøden ble hard over hele jorden». — 1. Mosebok 41: 1—57; 47: 13—26.

Hvem henleder Guds veiledning oppmerksomheten på i dag? På ham som ikke undertrykker og gjør ting kroket, og som derfor er et strålende unntak fra det som er blitt regelen i menneskenes historie. Denne personen er Jesus Kristus. «Han gikk omkring overalt og gjorde godt,» sier Bibelen. «Han gjorde ingen synd.» (Apostlenes gjerninger 10: 38; 1. Peter 2: 22) Men du lurer kanskje på hva dette har å gjøre med den regjering som kan gjøre slutt på hungersnøden. Det har mye med den å gjøre, for Jesus er den som Gud har utnevnt til å herske over hele menneskeheten. Alt det gode Jesus gjorde, deriblant det at han mirakuløst mettet store folkemengder som ikke hadde noe å spise, viste hvor overlegent Guds himmelske rike er i forhold til alle menneskelige regjeringer. Han pekte også fram mot den tid da Guds rike skal overta styret over hele jorden. — Markus 8: 1—9; Åpenbaringen 11: 15.

Om kort tid skal Guds utnevnte Hersker sørge for at maten blir fordelt rettferdig. Han kan gjøre slutt på hungersnøden. (Lukas 21: 10, 11, 31) Bibelen inneholder dette storslåtte løfte angående Kristi styre: «Han skal herske fra hav til hav . . . inntil jordens ender. Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler. Det skal bli overflod av korn i landet.» Under hans styre er det ingen som noen gang behøver å si: «Myndighetene kan ikke brødfø oss», for sult og heller ikke lidelse og død skal være mer. — Salme 72: 8, 13, 16, oversettelsen av 1930; Åpenbaringen 21: 3—5.

[Bilde på side 26]

Jorden produserer overflod av mat