Vi betrakter verden
Mangel på mat i Moçambique
Representanter for De forente nasjoner plasserer Moçambique som nummer tre på listen over afrikanske land som i størst grad er rammet av matmangel. Landets kornproduksjon i 1986 ble beregnet til under ti prosent av det som er nødvendig for å brødfø landets 13 millioner innbyggere. En tørkeperiode som har vart i de siste fire årene, er blitt nevnt som en medvirkende årsak. Borgerkrigen som har herjet landet de siste ti årene og har ført til at transportsystemet og vannforsyningene har brutt sammen, er likevel den største årsaken til matmangelen i Moçambique. Offisielle kilder hevder at fem millioner av landets innbyggere «for øyeblikket lever på sultegrensen».
Kameler til Marokko
Tørken som nylig rammet Marokko, har nesten utryddet kamelene i landet og har tvunget regjeringen til å treffe tiltak for å øke bestanden. Overraskende nok vil de få en ny forsyning kameler fra Australia. Hvorfor Australia? I 1860-årene ble kameler fraktet fra India til det sørlige Australia fordi de passet til klimaet og terrenget der. Selv om de var til stor nytte under oppbyggingen av det barske australske innland, ble disse «ørkenskipene» overflødige da motorisert transport ble tatt i bruk. Mange kameler ble følgelig sloppet fri, og bestanden økte til flere tusen i det tørre klimaet i Sentral-Australia. Ifølge The Sydney Morning Herald Magazine har den marokkanske regjering planer om å gå til innkjøp av 2000 kameler årlig de neste fire årene. Dette salget av kameler vil være en ny inntektskilde for Australias urinnvånere, som i øyeblikket er nesten helt avhengig av den australske regjering.
Australias «supergriser»
Australske vitenskapsmenn har fått fram «supergriser» ved å implantere genetisk materiale fra DNA som kan påvirke vekstprosessen, i griseembryoer. De vil bli like store som vanlige griser, men de vil vokse 20 prosent raskere og produsere mer kjøtt med lavere fettinnhold. Vitenskapsmennene mener at dette genetiske gjennombruddet vil gjøre det mulig å overføre spesielle, gunstige egenskaper til dyrebesetninger, noe gårdbrukere i flere hundre år har forsøkt å få til ved hjelp av naturlige krysninger, melder The Weekend Australian. Forskerne understreker at fordelen ved denne nye metoden framfor vanlig krysning er muligheten til å gi et dyr de ønskede egenskapene uten å overføre «ukjente, skadelige gener» til avkommet. Suksessen med «supergrisene» har gjort at man i framtiden håper å kunne gjøre dyrebesetninger mer motstandsdyktige overfor sykdom og få fram kuer som gir mer melk, og sauer som produserer mer ull. Vitenskapsmennene mener at dette gir uante muligheter.
Naturens egen gjødning
Salpetersyre som naturlig blir dannet når det lyner, vil ifølge vitenskapsmenn ved instituttet for geologi, geofysikk og mineralske råmaterialer i Novosibirsk i Sovjetunionen bidra til større avlinger enn vanlig kunstgjødsel. Forskerne beplantet to jordstykker med tomatplanter. Det ene ble gjødslet på vanlig måte, mens det andre ble gjødslet med en løsning av salpetersyre i vann. Mengden av salpetersyre tilsvarte den mengden en finner i regn som faller i tordenvær. Hva fant de så ut når de sammenlignet avkastningen? Det jordstykket som var vannet med en løsning av salpetersyre, produserte opptil 50 prosent mer. Dyrking av havre, hvete og agurker viste lignende resultater. «Jordstykker hvor det aldri var blitt brukt kunstgjødsel, gav de beste avlingene,» melder London-avisen The Times.
Ukjent papegøyeart
En tidligere ukjent papegøyeart som lever i de skogkledde fjellene i Ecuador, er nylig blitt oppdaget av en ornitolog ved det naturvitenskapelige akademi i Philadelphia, melder The New York Times. Denne lille, nyoppdagede fuglen er hovedsakelig grønn av farge med røde og blå flekker på vingene. Den har en karakteristisk rød krone på hodet og en rødbrun stjert. Før dette funnet ble gjort, trodde man at alle eksemplarer av papegøyearten i Amerika var blitt oppdaget og klassifisert. Forrige gang et nytt eksemplar ble oppdaget, var i 1914, hevder representanter for et museum. Denne nyoppdagede papegøyen, som for øvrig ikke kan snakke, har foreløpig ikke fått noe navn.
Ran med AIDS som våpen
To australske menn ble tatt for å ha foretatt ran med en sprøyte som våpen. De hevdet at de hadde AIDS, og truet ransofrene med å bruke sprøyten, som var fylt med blod som angivelig skulle inneholde det dødelige AIDS-viruset, dersom de ikke fikk penger. En talsmann for politiet gav uttrykk for at han er redd for at det vil bli en økning i AIDS-ran i tiden framover, og sa: «Det er på mange måter en mer virkningsfull metode enn å bruke skytevåpen, siden folk er redde for den langsomme død forårsaket av AIDS.» Han tilføyde: «Det er motbydelig å tjene penger på en dødelig sykdom.»
En forbløffende flukt
Lirene er glimrende flygere. Noen eksemplarer av denne fuglearten ble fanget og ringmerket i 1949. I november 1985, da noen lirer ble merket på nytt, fant man ut at en av fuglene første gang var blitt ringmerket i 1950, noe som betydde at denne fuglen var over 35 år gammel! Den var fremdeles i stand til å legge egg og trekke den årlige ruten fra Tasmania, ved sørøstkysten av Australia, til Beringhavet, nord for Japan. De 35 turene denne trekkfuglen følgelig har fløyet, blir på til sammen over 1 050 000 kilometer. Til sammenligning er det 813 400 kilometer fram og tilbake til månen. Vår fjærkledde venn har derfor slått astronautene grundig når det gjelder flyging!
Alger som førstehjelp
I århundrer har sjøfarere brukt alger til å forbinde sår med. Dette har vist seg å være så virkningsfullt at det er blitt kalt «sjømennenes kur». Ifølge The Weekend Australian har vitenskapsmenn nå klart å omdanne brunalger til fibrer, som så kan brukes til å forbinde kutt og sårskader med. De mener at en slik metode har mange fordeler. Forbindingen danner en beskyttende hinne som holder såret fuktig mens det gror, og det er heller ikke nødvendig å skifte den ofte. I de fleste tilfelle er det først nødvendig å fjerne den når såret er grodd. I tilfelle hvor det er nødvendig å fjerne forbindingen ofte, vil den hinnen som er blitt dannet, beskytte såroverflaten. Alger har også evnen til raskt å stoppe blødninger og kan derfor bli et verdifullt hjelpemiddel innen førstehjelp.
Nedgang for katolisismen
Official Catholic Directory rapporterer at den katolske kirke i USA har hatt en nedgang i medlemstallet på 7,7 prosent fra 1983 til 1985. Alvin Illig, lederen for en amerikansk forening for katolsk evangelisering, viste at ifølge statistisk materiale konverterte 95 346 amerikanere i 1983, mens det tilsvarende tallet for 1985 var 87 996. Han forklarer: «Det er tydelig at vi som sitter i lederposisjoner . . . , har sviktet . . . når det gjelder å skape interesse blant våre medlemmer for å drive evangelisering blant de 80 millioner amerikanere som ikke tilhører noen kirke.» Han tilføyer at katolikkene i USA «burde skamme seg».
Oppjusterte tall
Ifølge vitenskapsmenn er vår galakse 25 prosent mindre enn først antatt. Ved å gjøre bruk av en ny teknikk basert på avansert geometri har en internasjonalt sammensatt gruppe av astronomer fastsatt diameteren på Melkeveiens 200 milliarder stjerner til 70 000 lysår. Avstanden fra galaksens sentrum til vårt solsystem er 23 000 lysår, det vil si mye kortere enn først antatt.
Lydens hastighet i luft er også 0,8 kilometer i timen mindre enn tidligere målinger har vist. Etter at lydmuren ble brutt i 1947, ble denne hastigheten satt til 331,45 meter pr. sekund. Men etter forsøk med fininnstilling av mikrofoner oppdaget George S. K. Wong, som er forskningsleder i det kanadiske forskningsråd, en feil i en beregning som ble gjort i 1942, og som hadde passert uoppdaget gjennom vitenskapelig litteratur. Den nye hastigheten er beregnet til 331,29 meter pr. sekund.
Flytting av trær
«Ikke hogg trærne, plant dem om igjen!» er slagordet til et vesttysk selskap som har spesialisert seg på omplanting av fullt utvokste trær. Selskapet understreker hvilken betydning trærne har: De renser luften, bladene samler opp støv og sot, og et utvokst tre kan dessuten produsere nok oksygen til å dekke oksygenbehovet til 64 mennesker. I tillegg til dette absorberer trærne støy, skaffer skygge og regulerer temperaturen. Det nevnte selskapet har utviklet utstyr og teknikker for å flytte trær fra ett sted til et annet — selv midt på sommeren, når trærne er fulle av løv. Selskapet hevder at en slik omplanting er vellykket i 95 prosent av tilfellene. «Trær som er opptil 100 år gamle, har en stamme med en omkrets på én til to meter og veier opptil 30 tonn, kan omplantes,» sier The German Tribune. Noen treslag klarer seg likevel bedre enn andre, og trærne er avhengig av egnede omgivelser, stell og trimming for å klare overgangen.