Vi betrakter verden
Færre setter seg åndelige mål
«Et rekordstort antall, mer enn tre fjerdedeler, av førsteårsstudentene ved amerikanske colleger sa i en meningsmåling at de følte at det å bli økonomisk velstående er et ’vesentlig’ og ’svært viktig’ mål,» skriver The New York Times. «Det var samtidig det laveste antall på 20 år, bare 39 prosent av førsteårsstudentene, som la stor vekt på å finne en meningsfylt livsfilosofi.» Et høydepunkt på 71 prosent sa at grunnen til at de gikk på college, var at de ville «tjene mer penger». Man kom fram til dette resultatet ved å studere spørreskjemaer som var fylt ut av over 200 000 førsteårsstudenter ved 390 skoler. Lederen for undersøkelsen, dr. Alexander W. Astin, sa: «Vi ser en holdning som stikker dypt i samfunnet.»
«Skuddsekund»
Du merket det nok ikke, men 1987 var lengre enn et vanlig 365-dagers år. Et vanlig år har 31 536 000 sekunder, men 1987 hadde 31 536 001. Hvorfor? «Ved internasjonal overenskomst vedtok verdens tidtakere å skyte inn et ’skuddsekund’ mellom 1987 og 1988 for å holde de offisielle atomurene i takt med jordens uregelmessige, men gradvis langsommere rotasjon,» skriver The New York Times. I gjennomsnitt har jordens rotasjon saktnet omkring et tusendels sekund pr. døgn, noe som gjør det nødvendig å legge til et ekstra sekund i året med noen års mellomrom for å bringe urene i samsvar med den. «Et sekund er et relativt langt tidsrom,» sier dr. Dennis McCarthy, en astronom ved det amerikanske marineobservatoriet. «Hvis du navigerer et fly etter instrumenter og du er uoppmerksom i ett sekund, kommer du til å havne cirka 320 meter fra rullebanen.»
Dyrs tromming
Det har lenge vært kjent at pattedyr kommuniserer med hverandre med sine lyder og også ved sine duftkjertler. Trampespråket, som brukes av enkelte dyr, har imidlertid først blitt forstått i den senere tid. Pierre Bridelance, en forsker ved naturhistorisk museum i Paris, forklarer i den franske avisen Le Figaro at ørkengnagere tramper rytmisk med foten med periodiske avbrudd for å bekjentgjøre at en hule er opptatt. I ørkenområder, hvor gnagerne er spredt over veldige avstander, er kommunikasjon ved hjelp av en slik lavfrekvenslyd svært effektiv.
AIDS — alarmerende fakta
En undersøkelse av alle spedbarn som ble født i staten New York i én måned, har åpenbart et alarmerende faktum: Hvert 61. barn som blir født i byen New York, har antistoffer mot AIDS, noe som viser at mødrene deres var smittet. Det er anslått at omkring 40 prosent av de barna som hadde antistoffene, er blitt smittet, enten ved fødselen eller i livmoren, og at de risikerer å få sykdommen. Noen utvikler symptomene så sent som i niårsalderen. «Dette er et ganske betydelig antall,» sier dr. Lloyd F. Novick, en av assistentene til statens helsedirektør. «Vi snakker om at et temmelig stort antall barn blir født positive. Det vil sikkert bli et av de største medfødte helseproblemer vi har.»
«AIDS begrenser seg ikke til å ødelegge offernes kropp. Sykdommen ødelegger ofte også sinnet deres,» står det i U.S.News & World Report. «AIDS-pasienter sier at det er det mest forferdelige de kan forestille seg» når viruset angriper sentralnervesystemet og rammer «offerets evne til å tenke, føle, snakke og bevege seg». Obduksjoner av hjernen til AIDS-offer viser at 50 prosent hadde skader på sentralnervesystemet som direkte må tilskrives viruset, og ytterligere 25 prosent hadde skader på grunn av slag, infeksjoner eller kreft. Symptomer på sinnssykdom begrenser seg ikke til voksne. Barn med AIDS har det samme problemet.
Trafikkaos
«Hvis en arbeider blir oppholdt av trafikken i 20 minutter hver arbeidsdag — 10 minutter til og 10 minutter fra jobben — og jobber i 45 år, vil han eller hun være oppholdt av trafikken i nesten to arbeidsår,» skriver U.S.News & World Report. Midlertidige stopp i trafikken berører mange millioner mennesker verden over, og situasjonen blir stadig verre. Pendling, små familieenheter hvor flere medlemmer går ut i arbeidslivet, husholdninger med to eller flere kjøretøy, uvilje mot å kjøre flere i samme bil til arbeidet, dagens livsstil, kravet om eget kjøretøy og sommel med planleggingen av hovedveier bidrar alt sammen til å øke problemet. Noen bilister nytter tiden med å lese, lytte til kassetter eller til og med slike ting som å barbere seg. Allikevel fører stresset ofte til fysiske lidelser som magesår, nakkesmerter og høyt blodtrykk. Det fører også til at bilførerne blir mer og mer uvennlige — ja, til og med voldelige — overfor andre bilførere.
Røyking og ulykker
I en undersøkelse hvor 1000 bilførere som hadde vært innblandet i ulykker hvor ingen ble drept, ble sammenlignet med 1000 bilførere som ikke hadde vært innblandet i ulykker, kom man til at «risikoen for at sigarettrøykere skal komme opp i en ulykke, er 50 prosent større enn for ikke-røykere». Rapporten, som stod i The Globe and Mail i Toronto, bemerker at forstyrrelser som oppstår når man tenner sigaretten, får hosterier, slår asken av sigaretten eller får irriterte øyne, og når sikten blir dårlig fordi røyken stiger opp mot frontruten, i tillegg til at man får et høyt nivå av karbonmonoksid i blodet, er mulige årsaker til den økte ulykkesprosenten. Det er ikke bare vurderingsevnen og reaksjonstiden det går ut over når man røyker, sier artikkelen, men «røykere er også mer tilbøyelig til å ta større sjanser enn ikke-røykere, ved å unnlate å bruke sikkerhetsbelte og ved å kjøre fort».
Sikker lek med bark
Forskere i Vest-Berlin foreslår at man bruker barkbiter i stedet for sand på lekeplasser for barn. De hevder at barkbitene, som er et biprodukt ved treforedling, er bedre i stand til å ta imot støtet fra en som faller, enn sand er. Sanden ganske enkelt forskyves når den blir utsatt for trykk. Prøver har vist at «et ti centimeter tykt lag med bark tar bedre imot støt enn et 20 centimeter tykt lag med sand, det som er fastsatt ved lov for lekeplasser,» skriver den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung.
Bibelen på rim
«Når det gjelder utgivelsen av bøker, er det vanskelig å komme inn på Bibelens marked,» sier The Wall Street Journal. «Ettersom det blir trykt over 100 millioner eksemplarer årlig, er det litt av en utfordring å lage en versjon som skiller seg ut fra de andre.» George N. Kayatta bestemte seg for å ta imot utfordringen ved å skrive hele Bibelen på rim. Det tok ham 11 år. Nå står Kayatta overfor en enda større utfordring: å finne et forlag som vil utgi boken.
Idiotsikkert?
I et forsøk på å overliste folk som stjeler fra telefonkiosker, har Telecom, Australias statseide televerk, utstyrt kioskene med «Kirk-safer». Safene, som har fått navn etter den arbeideren som oppfant dem, har vist seg å være 100 prosent effektive så langt. Som det blir meldt i The Sydney Morning Herald, har de blant annet motstått skjærebrennere, vinkelslipere, hydrauliske jekker, kjørnere og murstein. Ironisk nok ser det ut til at installeringen av de nye safene har ført til mer hærverk. Tyver som er frustrert over de solide safene, lar nemlig sitt sinne gå ut over kioskene. Telecom forteller at antall knuste glassruter og ødelagte telefonrør og ledninger har nådd et høydepunkt på 3000 tilfelle i måneden.
Knepping i knokene
Det er alminnelig at det knepper i knokene, men det er ikke mange som forstår hva det er som lager lyden. «Når du trekker i fingrene eller knokene dine, skaper du en sugereaksjon i leddet — akkurat som når man trekker i et stempel i et tett rør,» skriver bladet Hippocrates. «Sugereaksjonen forårsaker at oppløste gasser i leddvæsken danner bobler som sprekker. Kneppingen er ikke lyden av ben eller brusk som brister, men smellene fra disse gassboblene.» Hvis man knepper for voldsomt med knokene, er det fare for at leddet skal bli forskjøvet. Da er det best at en lege får det på plass igjen.