Vi betrakter verden
Blasfemiske bildekk?
En stor gummifabrikk i Yokohama i Japan har sluttet å produsere en type bildekk fordi muslimer tok anstøt av dem. Muslimer klaget på at dekkmønsteret lignet på ordet «Allah», slik det skrives på arabisk. Avisen Asahi Evening News sa at firmaet har beklaget sin mangel på kunnskap om islam og forklart at en datamaskin utformet mønsteret med tanke på størst mulig trafikksikkerhet. Det var ikke meningen å støte noen eller å vanære Allah. Firmaet trekker nå tilbake eller bytter de dekkene som er levert til muslimske land.
Katolikkenes «nye» evangelisering
Den katolske kirke legger fornyet vekt på evangelisering, melder avisen New York Newsday. Kirkens representanter er bekymret over at kirken mister så mange katolske innvandrere til andre religiøse grupper. Pave Johannes Paul II har derfor oppfordret katolikker til å ta del i «den nye evangelisering» og har dannet en organisasjon som heter «Evangelisering 2000», med tanke på dette. «Denne strategien innbefatter til og med forkynnelse fra dør til dør, en metode som man normalt forbinder med Jehovas vitner og andre kristne grupper,» melder avisen.
Australias kostbare kriminalitet
Kriminaliteten i Australia er blitt anslått til å koste 1600 australske dollar (7500 kroner) for hver mann, hver kvinne og hvert barn i landet, ifølge det australske instituttet for kriminologi. De årlige kostnadene beløper seg sammenlagt til 27 milliarder australske dollar, det vil si 2,7 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Hvordan kommer man fram til denne svimlende summen? Avisen The Australian siterer tall fra instituttets rapport. Antall tilfelle av svindel i forbindelse med forsikring på motorkjøretøyer øker, og det oppgis nå at alle former for bedrag sammenlagt koster hele 13 milliarder australske dollar hvert år. Kostnadene ved overfall som ikke får dødelig utgang, beløper seg til omkring 300 millioner dollar i året. De årlige kostnadene til politi og rettsvesen er kommet opp i 2,5 milliarder, og prisen for å holde bare én fange i fengsel i ett år er nå steget til 50 000 australske dollar (230 000 kroner).
«En by uten fluer»
Innbyggere i Peking har erklært total krig mot husfluer, melder avisen International Herald Tribune. «Vi har som mål å skape en by uten fluer,» sa en framstående representant for helsemyndighetene. «Men vi vil ikke bare drepe fluer. Vi ønsker å skape rene byer.» Som et ledd i en kampanje for å «mobilisere massene» satte noen innbyggere opp bannere og delte ut to millioner flygeblad hvor aksjonen ble kunngjort. I løpet av en spesiell «angrepsuke» like etterpå ble det delt ut 15 tonn insektmidler og 200 000 fluesmekkere. Måneden etter ble det arrangert en ny «angrepsuke», og da førte 1000 grupper av eldre og barn krig mot fluene ved hjelp av 8000 kilo gift. I juni vrimlet det av fluer i Peking — i enkelte områder var det hele 33 fluer pr. rom. Målet er å få redusert antallet til to fluer pr. 100 rom.
EF — et fellesskap for de fattige?
Ettersom 18 prosent av verdens inntekter er fordelt på de seks prosent av verdens befolkning som bor i Europa, skulle man tro at EF var en oase av fred og velstand. Avisen Le Monde Diplomatique, som kommer ut i Paris, melder imidlertid at det i de 12 EF-landene nå er omkring 53 millioner som lever under sultegrensen. I Hellas, Irland, Portugal og Frankrike utgjør de fattige mellom 20 og 25 prosent av befolkningen, og antallet øker raskt i Storbritannia, Italia og Nederland. Det er den stigende arbeidsledigheten som nå i størst utstrekning bidrar til at antall fattige øker. Over halvparten av de over 13 millioner arbeidsledige i EF-landene anses for å være langtidsledige.
Et frastøtende trekk ved Den forente kirke
«De fleste av oss har den nokså naive oppfatningen at slike ting som seksuell trakassering ikke forekommer innen kirken, og at en prest aldri ville gjøre noe slikt,» sa Sylvia Hamilton, som er prest i Den forente kirke. Men Hamilton mener at «dette er et stort problem». Seksuell trakassering, «fra vitser til seksuelle handlinger under tvang — florerer i like høy grad innen kirken som i samfunnet ellers, om ikke i høyere grad,» sier den kanadiske avisen The Toronto Star. Peter Lougheed, som er medlem av en arbeidsgruppe i Den forente kirke, innrømmet at «kirken er et mindre trygt sted for medlemmer av menigheten og for kvinner enn en verdslig arbeidsplass». Avisen legger til: «Først nå trenger problemet opp til overflaten, lik bobler fra en svamp, etter at det er blitt benektet og dekket over i flere år.»
Bly som er gull verdt
En last med blybarrer som er blitt funnet i vraket av et romersk skip som sank utenfor kysten av Sardinia for 2000 år siden, er «verd sin vekt i gull,» sier den italienske avisen Il Messaggero. I det gamle Roma — man antar at det var dit skipet var på vei — ville dette metallet ha vært verdifullt. Man kunne bruke det til å «lage rør og lodde sammen rør og støpe vektlodd». Men forskere mener at funnet er mer verdifullt enn som så. Ettersom barrene lå på havbunnen og et «tykt teppe av sand» beskyttet dem mot virkningene av kosmisk stråling, finnes det ikke spor av radioaktivitet igjen i dem. Det er umulig å få tak i så rent bly andre steder, men det er av umåtelig stor verdi for fysikerne, for de kan bruke det til beskyttende skjold som ikke har noen innvirkning på de følsomme målingene de utfører i laboratoriene sine.
Kristen enhet?
I august 1992 valgte Kirkenes Verdensråd (KV) dr. Konrad Raiser til ny generalsekretær. Dr. Raiser etterfulgte Emilio Castro, som hadde vært organisasjonens leder siden 1984. KV, som består av over 300 protestantiske, anglikanske og gresk-ortodokse kirkesamfunn, ble opprettet i 1948 med tanke på å få i stand større enhet blant kirkesamfunnene. Paris-avisen Le Monde sa i en kommentar til rådets manglende evne til å få i stand en slik enhet: «Dialogen om lærespørsmål har stagnert; KV er også splittet som følge av politisk virksomhet. Dets engasjement mot apartheidregimet i Sør-Afrika, våpenhandelen og dets [standpunkt for] frigjøringsteologi har ikke skapt enhet . . . , og det har skadet dets troverdighet. KV er blitt innhyllet i stadig mer byråkrati og kan i høyden vekke høflig nysgjerrighet, eller enda verre, likegyldighet.»
Barnearbeid
«Stiftelsen Brasils institutt for geografi og statistikk kom til den konklusjon at 1980-årene ikke førte til noe godt for brasilianske barn og ungdommer,» melder avisen Jornal da Tarde. Undersøkelsen viste at 32 millioner av de 59,7 millioner barna i Brasil tilhørte familier med en inntekt pr. person som var lavere enn halvparten av minstelønnen, som er omkring 240 kroner. I stedet for å gå på skolen har 17,2 prosent av dem som er mellom 10 og 14 år gamle — omkring ti millioner barn — tatt seg arbeid for å hjelpe sine kriserammede familier. Hva har dette ført til? Sosiologen Rosa Ribeiro sa: «Dette er det samme som å spre fattigdommen og gi den fotfeste. Uten tilstrekkelig skolegang har ikke barnet noen mulighet til å forandre sin sosiale stilling.»
Narkotika i det gamle Egypt
«Forskere ved universitetene i München og Ulm har funnet spor etter hasj, kokain og nikotin i egyptiske mumier,» melder avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Forskerne undersøkte prøver av ben, hår og vev fra en rekke mumier som er datert til mellom år 1070 f.v.t. og 395 e.v.t. Hva forteller disse vitenskapelige oppdagelsene oss om livet i det gamle Egypt? «Det er tydelig at egypterne brukte narkotiske stoffer; de brukte dem til og med til å roe barn som gråt,» sier avisen. Hvordan vet forskerne det? I en papyrustekst omtales en blanding av fluelort og valmuefrø som et sterkt beroligende middel.
Blodige barberskilt
Det er vanlig mange steder å bruke spiralstripete røde og hvite stenger som skilt utenfor herrefrisørsalongene. Hva er bakgrunnen for det? I middelalderen gjorde barberene mer enn å klippe hår og trimme skjegg; de trakk også tenner, og de utførte årelating som et middel mot alle slags plager. «Under en årelating,» sier avisen The Toronto Star, «var det vanlig at pasienten klemte hardt rundt en stang med den ene hånden, så blodårene utvidet seg og blodet kunne strømme fritt.» For at blodflekkene ikke skulle vises så godt på stangen, ble den malt rød. «Når den ikke var i bruk, hang den utenfor lokalet som et reklameskilt, med gasbind som man forbandt årelatede armer med, viklet rundt den,» sa avisen. Barberene begynte å bruke denne stangen som varemerke da yrket ble delt mellom kirurger og barberer på 1500-tallet under Englands konge Henrik VIIIs styre.
Sentralisert flygeledelse i Europa?
«I løpet av de neste åtte årene vil luftfarten i Europa komme til det punkt da den blir fullstendig lammet,» hevder avisen La Repubblica. I løpet av de to siste årene har lufttrafikken økt med åtte prosent, mens antall forsinkelser som skyldes problemer med styringen av lufttrafikken, har «økt med 62 prosent», og nesten en fjerdedel av flyene er 24 minutter forsinket. «Trafikkorken» skyldes at Europa mangler et sentralisert nettverk for flygeledelse, mener presidenten for Organisasjonen av europeiske flyselskaper, Giovanni Bisignani. I dag finnes det 54 kontrollsentre, som bruker 31 forskjellige systemer. Hvis man ikke kommer fram til en løsning, vil punktlighet bare være «en drøm».
Virkningen av voldsfilmer
I et intervju i det brasilianske bladet Veja ble filmregissøren Steven Spielberg spurt hvilken virkning underholdning som inneholder mye vold, kan ha på publikum. Spielberg sa: «Når folk ser vold på film eller i TV-programmer, blir de mye mer tilskyndt til å etterligne det de ser, enn når de ser det i virkeligheten eller på nyhetene. I en spillefilm er volden filmet i perfekt belysning, i storslagne omgivelser og i langsom kino, så det til og med virker romantisk. Men når folk ser nyhetene, oppfatter de mye bedre hvor forferdelig volden kan være, og den brukes med et bestemt formål som ikke eksisterer i filmverdenen.» Spielberg legger til at han hittil ikke har latt sin lille sønn få lov til å se enkelte av de velkjente filmene han har laget («Haisommer» og «Indiana Jones»-serien), fordi det er så mye blod og vold i dem.