Lesernes reaksjon på artiklene om TV-serier
I artiklene om TV-serier, som stod i Vakttårnet for 15. mars 1983, ble det gitt direkte veiledning som var basert på Bibelen. Mange lesere har skrevet og fortalt hvordan de personlig har høstet gagn av den veiledningen som ble gitt.
«Alt dere sa og uttalelsene som viste hva andre har erfart, traff spikeren på hodet,» skrev et av Jehovas vitner i California. «I 13 år var jeg helt henfallen til såpeoperaer. Jeg trodde jeg var beskyttet, ettersom jeg gikk på kristne møter og tok del i tjenesten fra tid til annen. Men jeg tok etter den verdslige holdningen som preger såpeoperaene — hvis din mann behandler deg dårlig, eller hvis du føler at du ikke er elsket, er det bare å begå ekteskapsbrudd; det er hans egen skyld. Og da jeg følte at det var ’berettiget’, fulgte jeg derfor denne gale handlemåten og syndet mot Jehova og mot min mann. Til slutt måtte jeg bli utstøtt av den kristne menighet.» Hun kom imidlertid til fornuft igjen og ble gjenopptatt. Artiklene fikk henne til å treffe en enda fastere beslutning om aldri mer å følge med i slike fordervende serier. Hun sier til slutt: «Nå kan jeg lese og studere Bibelen og kristen litteratur i fred.»
En snikende fare som artiklene påpekte, var at seriene blir tilrettelagt slik at seerne blir følelsesmessig knyttet til de personene som er med. «Jeg vokste opp med å se denne spesielle såpeoperaen. Og det var akkurat som om en av personene, Julie, var min ’venninne’. . . . En dag ble Julie utsatt for en ulykke, og det nydelige ansiktet hennes ble hardt kvestet,» skrev en annen kristen kvinne i De forente stater. «Jeg fulgte med på TV’en hver dag for å få vite hvordan det gikk med henne. Om kvelden da jeg skulle be til Jehova, bad jeg før jeg fikk tenkt meg om: ’Jehova, vær så snill og hjelp Julie!’ Jeg ble sjokkert! Den bønnen jeg hadde bedt for Julie, kom rett fra hjertet!» Da gikk det opp for henne hvor engasjert hun var blitt, og hun sluttet å følge med i denne serien. Hun skrev: «Hvis alle som leste deres artikler om TV-serier, la seg på hjertet det som stod i dem, ville de få en følelse av virkelig frihet. Vi har nok med de problemene vi selv har hver dag.»
Etter å ha gitt uttrykk for sin verdsettelse av artiklene fortalte en kristen kvinne i Texas hva hun hadde erfart: «Jeg oppdaget at jeg var blitt helt ’henfallen’ til såpeoperaer, og jeg forstod at jeg måtte gjøre noe med det. Jeg lurte også på om mitt forhold til Jehova kunne være berørt av det. Hvordan kunne jeg ha dem til ’venner’ og samtidig være Jehovas venn? Jeg måtte bare kutte ut alt med en gang — det var den eneste måten, men du verden så vanskelig det var!»
Hva måtte denne kristne kvinnen gjøre for å rive seg løs? Hun fortsetter: «Jeg måtte trekke ut støpslet til TV’en. Jeg gikk ut og gjorde noe i hagen eller besøkte noen, ja, jeg gjorde hva som helst for å være opptatt med noe, slik at jeg ikke skulle gi etter. Etter å ha tatt en dag av gangen i seks måneder følte jeg at jeg kunne være hjemme. Jeg begynte å bruke tiden til personlig bibelstudium, forberedelse til kristne møter og andre åndelige ting. Hvor mye bedre jeg følte meg da! Det har nå gått over to år siden jeg har sett disse såkalte vennene mine. Jeg må innrømme at jeg noen ganger lurer på hvordan det går med dem, men jeg kjemper imot. . . . Kanskje mange andre som ikke har revet seg løs, vil gjøre det nå. Jeg takker Jehova og også dere brødre for at dere avslører slike verdiløse ting.» — Salme 101: 3, NW.
En annen som også ble berørt av disse artiklene, var et av Jehovas vitner i Canada. «Jeg gråt da jeg leste artiklene, for jeg oppdaget at mitt hjerte ikke lenger var fullt og helt for Jehova. Jeg lovte min Gud at jeg ikke lenger ville være en slave av disse seriene, og bad ham om å hjelpe meg til å komme meg ut av huset den dagen denne serien gikk.»
Denne kristne kvinnen, som til og med pleide å koble ut telefonen for ikke å bli forstyrret under «sitt» program, forteller videre: «To dager senere ble jeg invitert til å være med på et bibelstudium akkurat den dagen ’min’ serie gikk. Jeg tok med glede imot tilbudet. . . . Nå føler jeg meg nærere knyttet til Jehova, og jeg står i et mer fortrolig forhold til ham. Hvor glad kan vi ikke være for at Jehova tukter oss gjennom sitt Ord!»
Jehova sier: «Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd.» (Salme 32: 8) Han kjenner vårt svikefulle hjerte og ønsker å beskytte oss mot åndelig forderv. Hvilke gode resultater gir det ikke å følge en slik forstandig veiledning!