Den ære som er forbundet med de grå hår
SÅ SPENNENDE det ville være å snakke med trofaste menn og kvinner fra gammel tid! Bare tenk på hvordan det ville være å snakke med menn som Noah, Abraham, Moses og døperen Johannes eller med kvinner som Sara, Rahab, Rut og Debora! Ville ikke du ha sittet helt oppslukt og hørt på dem mens de fortalte hvordan de selv opplevde enestående begivenheter som inntraff for lang tid siden?
Ville du ikke også like å høre eldre som lever i dag, og som har vært trofaste i lang tid, fortelle opplevelser om hvordan de og andre bevarte sin ulastelighet overfor Gud under prøvelser, kanskje under forbud og i situasjoner der de ble slått og fengslet for rettferdighetens skyld? Det ville du helt sikkert. Vår kjærlighet til Gud og vår aktelse for de eldre ville vokse etter hvert som vi hørte dem fortelle om hva de følte, og spesielt om deres inderlige verdsettelse av Jehovas kjærlige omsorg.
Blant Jehovas folk har trofaste eldre menn og kvinner alltid vært respektert for sin erfaring, kunnskap og visdom. Følgende påbud ble faktisk innlemmet i Loven, som ble gitt av Gud til israelittene: «Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er [Jehova].» (3. Mosebok 19: 32) Det hebraiske ordet for alder eller alderdom kommer fra et rotord som betyr «å bli grå», og det er også gjengitt med «de grå hår». Det ble følgelig forventet at en israelitt reiste seg for en eldre person som et tegn på respekt, og det skulle han gjøre i ærbødig frykt for Gud.
Har mennesker en slik respektfull holdning til de eldre i dag? Er for eksempel unge mennesker så vennlige at de åpner døren for de eldre? Er det vanlig at de unge lar en som er gammel, få plassen sin i en overfylt heis? Eller at unge reiser seg på bussen for å gi plassen sin til en eldre mann eller kvinne? Det er blitt lagt merke til at til og med enkelte kristne har unnlatt å gjøre slike ting.
For å behage Jehova Gud må imidlertid de kristne handle i samsvar med hans syn på de eldre og unngå den tankegang, den tale og de handlinger som preger slike som er ’egenkjærlige, ulydige mot foreldre og utakknemlige, og som er uten kjærlighet til godhet’. (2. Timoteus 3: 1—5) Hva sier så Guds Ord om ungdom i forhold til de grå hår?
De unges styrke
Bibelen anerkjenner ungdommens styrke og dens fordeler og sier: «Styrke er en pryd for de unge.» (Ordspråkene 20: 29) I Israel i gammel tid ble de unge levittene satt til å arbeide i templet, der de ofte utførte mange av de tyngre oppgavene. I dag blir mye av arbeidet på Selskapet Vakttårnets trykkerier, Betel-hjem og byggeprosjekter utført av unge menn og kvinner som har tilbudt seg å bruke sin styrke og sine evner for å fremme Rikets interesser. (Matteus 6: 33) På den måten kan de glede seg over å ha fine privilegier i tjenesten for Gud.
Det ordspråket som ble sitert ovenfor, avslutter med disse ordene: «De grå hår er en ære for de gamle.» Når ungdommens kraft blir forbundet med mange års erfaring og visdom, utgjør det en sterk kombinasjon.
La oss ta et eksempel på dette. En ung snekkerlærling som er blitt spurt om å sette opp noe panel, går i gang med oppgaven med ungdommens styrke. En eldre, mer erfaren snekker legger merke til at ungdommen, til tross for sin styrke, slår til spikeren atskillige ganger før den er helt inne. Den eldre arbeideren anbefaler ungdommen å holde hammeren helt i enden av skaftet istedenfor å holde tett opptil hammerhodet. Dette gjør det mulig for ungdommen å slå inn spikeren med mindre kraft og dermed spare både tid og krefter.
På samme måte kan en ung, energisk kvinne kanskje lære ved prøving og feiling at noen stoffer vil bli ødelagt hvis de ikke blir vasket i henhold til instruksene. En erfaren kvinne vet imidlertid verdien av å ta seg tid til å sortere klærne og vaske noen klesplagg for seg. Hun har også lært at hun kan slippe å stryke noen av klærne hvis hun legger dem sammen med én gang hun tar dem ned fra snoren eller ut av tørketrommelen.
Folk kan gjøre livet lettere for seg selv hvis de lærer av andre som er mer erfarne. Ikke desto mindre kommer det en tid der selv en mer erfaren person ikke lenger er i stand til å utføre visse arbeidsoppgaver som han eller hun lett klarte noen få år tidligere. En skribent sa treffende: «Hvis den unge bare visste, og den gamle bare kunne.» Men så godt det er når eldre mennesker verdsetter de unges styrke og tålmodig deler den erfaring de har tilegnet seg opp gjennom årene, med de unge — og når unge ydmykt tar imot råd! På den måten kan begge aldersgruppene dra nytte av hverandre.
Hvordan de grå hår kan være en ære
Alder alene er ikke nok. «Det er ikke alderen som gir visdom, de gamle vet ikke alltid hva som er rett.» (Job 32: 9; Forkynneren 4: 13) For virkelig å bli verdsatt på grunn av sine grå hår må en eldre person ha gjort mer i livet enn bare å se på fjernsyn, gå på idrettsarrangementer eller kose seg på andre måter. Og selv på sine eldre dager trenger han eller hun å fortsette å lære.
Noen skryter av at måten de gjør ting på, alltid er den beste, eller de sier: «Erfaring er den beste lærer.» Men Guds Ord gir dette rådet: «Et vist menneske vil lytte og ta til seg mer lærdom, og en forstandig mann er den som skaffer seg kyndig veiledning.» (Ordspråkene 1: 5, NW; jevnfør 1. Korinter 10: 11.) Erfaring er ikke alltid den beste lærer, for vi kan lære av andres feil uten at vi behøver å gjøre de samme feilene selv. Dessuten vil en kristen ha i tankene at «grå hår er en fager krone når de finnes på rettferdighetens vei». (Ordspråkene 16: 31, NW) En som har brukt sitt liv i trofast tjeneste for Jehova, er et vakkert skue for Jehova og fortjener andres respekt som et godt eksempel. Det å lære om Gud og skaffe seg erfaring «på rettferdighetens vei» er noe en bør begynne med tidlig i livet, og det bør være en evigvarende prosess. — Romerne 11: 33, 34.
Dette kan illustreres med en opplevelse fra Sverige. En sju år gammel gutt spurte skoletilsynsmannen i menigheten om han kunne melde seg på tjenesteskolen. «Hvorfor vil du det,» spurte skoletilsynsmannen. Gutten svarte: «En kan jo ikke sløse bort hele livet!» (Forkynneren 12: 1) For et godt eksempel han var for både unge og gamle!
Å vise de grå hår ære
En foruroligende tendens som vi ser i samfunnet i dag, er at menneskers verdi blir vurdert ut fra hvor sterke de er fysisk sett, og hvilke sportslige evner de har, mens det ses ned på de eldre. Hvilken holdning bør så de kristne ha til «de grå hår» i menigheten?
Vi bør ikke overse de eldre, men i stedet ta hensyn til dem og være sammen med dem. Gjør du deg for eksempel anstrengelser for å hilse på de eldre på Jehovas vitners ukentlige møter i Rikets sal? De setter stor pris på at barn og andre hilser på dem. Og de liker veldig godt å være til stede i selskapelige samvær sammen med medtroende i forskjellige aldersgrupper. Selv om unge ektepar kanskje har mer til felles med andre ektepar på sin egen alder, vil det også være givende å la andre få være til stede på slike hyggelige sammenkomster. — 1. Tessaloniker 3: 12; 5: 15.
Det er svært viktig å være hensynsfull når en snakker med de eldre. En eldre bror med 40 års erfaring i tjenesten for Jehova snakket med en annen eldste om hvordan han kunne bli brukt i menigheten. Da sa den yngre mannen: «Det er svært lite du kan bidra med.» For en uvennlig bemerkning! Den eldre broren hadde riktignok mindre krefter enn han hadde før, hans andel i felttjenesten hadde gått noe ned, og han var ikke lenger i stand til å ta hånd om enkelte tjenesteprivilegier. Men han hadde likevel mye å bidra med. Han hadde samlet seg mange års visdom og erfaring på rettferdighetens vei. Fordi slike eldre brødre og søstre en gang har arbeidet hardt som Rikets forkynnere, utholdt forfølgelse, båret tunge ansvarsbyrder i den kristne menighet og lært opp andre, kan Guds folk glede seg over å ha en sterk organisasjon som blir støttet av Guds ånd. Måtte vi derfor vise de eldre respekt som forstandige rådgivere, kjærlige hyrder og effektive lærere.
Det er også gode grunner til å tenke nøye igjennom de forslag som de eldre kommer med. En erfaren bror foreslo for eksempel at døren til en bestemt Rikets sal ikke burde plasseres på den siden av bygningen som var vendt mot vest. Yngre brødre som var mer opptatt av at bygningen skulle ta seg godt ut, fulgte ikke forslaget hans. Etter flere år måtte imidlertid døren flyttes fordi den hadde forfalt som følge av den stadige vinden og det hyppige regnet fra vest. Den erfarnes praktiske visdom veide tyngre enn den estetiske faktoren. Hvis de yngre ærer de eldre ved å lytte til deres meninger og deres praktiske visdom, kan de spare både tid og penger. Og selv om det forslaget et eldre menneske kommer med, ikke blir fulgt, kan han vises ære ved at han får vite at forslaget ble vurdert, men at andre faktorer førte til at det ble tatt en annen beslutning. — Jevnfør Ordspråkene 1: 8.
Se framover, ikke tilbake
Noen eldre mennesker har følgende syn: «Det er ingenting som er som i gamle dager, da du og jeg var unge.» Men istedenfor å dvele ved svunne tider kan slike eldre mennesker bli oppmuntret til å se framover til den dagen de vil få sin himmelske belønning eller gjenvinne ungdommens kraft under Guds rikes styre. I mellomtiden trenger de å være klar over de begrensninger de har på grunn av alderen. At de eldre er klar over det og har en utpreget sans for humor, er av uvurderlig hjelp for dem når det kan se ut til at de blir forbigått i forbindelse med visse tjenesteprivilegier.
Det kan for eksempel hende at en eldre bror regelmessig hadde poster på områdestevnene for noen år siden. Nå er det mange dyktige eldste, og det er flere menn som er flinke til å undervise, å velge blant. Selv om noen av disse eldste er forholdsvis unge, har de bevist at de er nidkjære og dyktige, at de er flinke til å undervise og gi formaning på en vennlig måte, og at de er i stand til å oppmuntre andre. (1. Tessaloniker 5: 12, 13; 1. Timoteus 5: 17) Som følge av dette kan en eldre bror som ikke får noen oppgave på stevnet, kanskje føle at han blir oversett, og han gleder seg kanskje ikke over at privilegiene er blitt gitt til yngre eldste. Men slike negative følelser som stammer fra menneskelig ufullkommenhet, kan overvinnes. I virkeligheten kan alle i menigheten hjelpe til ved å la de eldre få vite at det er behov for dem, at de blir elsket for sin trofasthet, og at det blir satt pris på deres meninger.
En som er eldre, må naturligvis huske at også hans medtroende må æres, akkurat som han selv ønsker å bli æret. (Matteus 7: 12; Romerne 12: 10) Istedenfor å føle at de er blitt spilt utover sidelinjen, og la seg overvelde av negative tanker bør de eldre glede seg over de årene med trofast tjeneste de har bak seg. Og vi bør alle sammen være takknemlig for at det som følge av Jehovas velsignelse er et økende antall kvalifiserte tilsynsmenn som kan dele på arbeidsbyrden, og som kan påta seg ansvar i menigheten nå som skarer av «andre sauer» strømmer til den kristne organisasjon. — Johannes 10: 16; Jesaja 60: 8, 22; 2. Timoteus 2: 2.
På grunn av smerter, sviktende helse eller andre faktorer kan ’de gråhårete’ av og til bli irritable. Dette gjør det påkrevd at andre medlemmer av familien eller menigheten viser dem forståelse og empati. Det krever også at de eldre arbeider hardt for å bevare en positiv innstilling, at de forblir unge i hjerte og sinn. Da den yngre romkameraten til et medlem av Jehovas vitners styrende råd sluttet på Betel for noen år siden, spurte den eldre mannen ham om han kunne foreslå en som kunne overta hans plass, og sa at han ville foretrekke en yngre, moden bror som kunne hjelpe ham til å holde seg ung og aktiv. Den eldre, salvede broren aktet ikke å trekke seg tilbake eller ta det med ro, for det var arbeid som måtte gjøres. For et fint eksempel på en som så framover og bevarte en positiv innstilling!
Ja, «styrke er en pryd for de unge, de grå hår er en ære for de gamle». Slik er det uten tvil. Så vidunderlig det er når de unge bruker sin styrke og de eldre bruker sin visdom til å fortsette å følge rettferdighetens vei! Både unge og eldre erfarer stor glede når de forent fremmer den sanne tilbedelse av Jehova Gud, «den gamle av dager». — Daniel 7: 13.
[Bilde på side 28]
Eldre kristne har mye å bidra med til gagn for andre