Undres du på hvorfor det er vanskelig å avlegge dårlige vaner?

VED begynnelsen av et nytt år er det mange som har gode forsetter og bestemmer seg for å avlegge en dårlig vane. Å avlegge «nyttårsløfter» er nokså vanlig mange steder. Likevel er det mange som slutter det nye året med å avlegge akkurat de SAMME løfter en gang til. Har dette noen gang hendt deg? Det er ikke usannsynlig, for det er vanskelig å avlegge dårlige vaner.

HVORFOR TILLEGGER VI OSS DÅRLIGE VANER?

Det er hovedsakelig to grunner til dette: 1) påvirkning fra våre omgivelser og 2) forskjellige medfødte svakheter og visse uheldige trekk ved vår personlighet som vi har tillagt oss.

Våre omgivelser, vårt miljø, som innbefatter det stedet vi bor på, hvordan vi ble oppdratt, hva slags venner vi har, og til og med hva vi ser på når vi søker avkobling — alt dette har avgjort innflytelse på hva slags vaner vi tillegger oss. De fleste mennesker vil dessuten, hvis de er ærlige, være enige i at vi også har en medfødt tilbøyelighet til å gjøre det som er galt. Bibelen sier: «Menneskehjertets tilbøyelighet er ond like fra ungdommen av.» (1. Mos. 8: 21, NW) Denne «tilbøyelighet» gjør det lett å tillegge seg dårlige vaner, noen som er forholdsvis ufarlige, andre som kan være dødbringende.

HVA ER NØDVENDIG FOR Å KUNNE AVLEGGE DÅRLIGE VANER?

Vi må ha en sterk grunn — en motivasjon — for å kunne avlegge dårlige vaner. Det er flere forskjellige ting som kan være en slik motivasjon. Muligheten for å oppnå en belønning kan til sine tider være tilstrekkelig. Å love et barn noen fine, nye klær eller et par nye skøyter hvis det vil slutte å bite negler, har gitt forbausende resultater.

Interesse for ens eget ve og vel kan også være en sterk motivasjon. En person vet kanskje at det ikke er bra for helsen å røke, men greier likevel ikke å slutte. Men når han begynner å få vanskeligheter med pusten og får smerter i brystet, og legen sier at det er på grunn av røkningen, kan han av kjærlighet til seg selv bli tilskyndt til å slutte å røke.

Kjærlighet til andre kan også være en motivasjon. En ung, ugift mann er kanskje villig til å unnvære mat og klær for å kunne spille om penger. Men hvis han er gift og har barn og et av barna hans kommer og sier: «Jeg er sulten, pappa, men vi har ikke noe mat», vil kjærligheten til familien kanskje få ham til å slutte å spille om penger. En slik omsorg for andre kan kanskje få ham til å avlegge en vane som han nå forstår går ut over andre, en vane som han kanskje har tillagt seg som følge av sitt tidligere miljø eller sin oppdragelse.

For noen er verken den kjærlighet de har til seg selv eller til andre, nok. Det finnes imidlertid en form for kjærlighet som utgjør en enda sterkere motivasjon, og som har vært til hjelp der hvor alt annet har slått feil.

HVA ER DEN STERKESTE MOTIVASJON?

Denne form for kjærlighet kan illustreres ved det en mor sa til sin datter. Piken hadde tidligere gitt uttrykk for at hun svært gjerne ville lære å spille klaver, men nå jamret hun seg og sa: «Jeg hater denne evinnelige øvingen!» Moren svarte: «Tenk på hvor fint det vil bli når du kan begynne å spille for far når han kommer trett hjem fra kontoret! Du vet hvor glad han er i musikk. Hold motet oppe, lille venn, for fars skyld.» Datteren glemte aldri disse ordene: «For fars skyld.» Det gav henne den ekstra tilskyndelsen til å gjøre det hun egentlig hadde lyst til. Hun var svært glad i sin far!

Kjærlighet til vår himmelske Far kan også gi oss den sterke motivasjon vi trenger for å kunne avlegge vaner som mishager ham. En slik handlemåte gleder hans hjerte. «Å elske Gud er å holde hans bud,» sier Bibelen. — 1. Joh. 5: 3.

En ung kvinne som i flere måneder hadde forsøkt å slutte å røke, fortalte at denne kjærligheten virkelig hjalp henne. «Jeg innrømmet overfor Jehova i bønn at jeg virkelig likte å røke, men at jeg ønsket å slutte for å behage ham. Ved stadig å tenke på at jeg måtte gjøre det som behaget Gud, greide jeg til slutt å avlegge denne vanen.»

Bibelen er imidlertid svært realistisk og innrømmer at det ikke er lett å avlegge dårlige vaner. En av dens trofaste skribenter sa: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. . . . Jeg ulykkelige menneske!» (Rom. 7: 18—24) Ettersom det er så vanskelig å avlegge dårlige vaner, selv med det rette motiv og en sterk tilskyndelse, er det naturlig å spørre:

HVOR SKAL JEG BEGYNNE?

Ettersom vi i høy grad blir påvirket av vårt miljø, bør vi anstrenge oss for å forandre det. Det behøver ikke nødvendigvis å bety at vi må flytte, men det betyr at vi passer på hva vi lar oss påvirke av; hva vi tilfører vårt sinn. Har vi noe i huset som kan friste oss til å fortsette med den dårlige vanen? Hvis vi har det, bør vi kvitte oss med det!

Noen har kanskje problemer med å overvinne et hissig temperament. «Vær ikke venn med en sinnatagg, og slå ikke lag med bråsint mann,» sier Bibelen. Og hvorfor ikke? «Så du ikke venner deg til hans veier.» (Ordsp. 22: 24, 25) Er det ikke sant at når en omgås bryske personer, snakker en av og til også selv hardt? Hvis en på den annen side omgås rolige mennesker som viser selvkontroll, smitter også det. En kan spørre seg selv: Vil det å lese bøker eller se fjernsynsprogrammer eller filmer som fremhever vold, gjøre det lettere eller vanskeligere å overvinne et hissig temperament? Hvis det skal lykkes oss å avlegge visse dårlige vaner, kan det også hende at vi må skifte ut noen av våre nåværende «venner» med nye venner, og det kan bli nødvendig at vi unngår visse former for underholdning.

Mange har oppdaget at det å komme på Jehovas vitners møter og være sammen med vitnene hjelper dem til å tillegge seg gode vaner. Vitnene har vært villige til å hjelpe dem ved å lede et gratis bibelstudium med dem, slik at de har kunnet lære mer om Gud og få større kjærlighet til ham.

Ettersom det fortsatt er en stadig kamp å avlegge dårlige vaner, er det mange som kanskje lurer på om det noen gang vil komme en tid da en fullstendig har avlagt slike vaner. Vil de svakheter som vi ble født med, og som det er så vanskelig å bekjempe, noen gang bli fullstendig fjernet? Svaret er heldigvis ja. Les artikkelen «Det beste liv — kan snart oppnås», som står i dette nummer. Den gir en tilfredsstillende forklaring på hvorfor dette er tilfelle.