Nøklene til en god utdannelse
FOR ikke så lenge siden var Latoya, en 16 år gammel skoleelev, førstesidestoff i The New York Times. Hun fortalte at hun var elleve år da faren hennes begynte å slå henne og å misbruke henne seksuelt. Moren hennes, som brukte narkotika, hadde reist fra familien. Avisen skrev: «’Hjemme’ var en forlatt leilighet uten toalett, eller et rom hvor hun var for redd til å sove.» Men Latoya var noe utenom det vanlige. Trass i alt dette ble hun tidligere i år valgt til leder for en elevorganisasjon på sin skole som stiller høye krav til sine medlemmer, og hun fikk svært gode karakterer.
Hva kan hjelpe et barn, også et som kommer fra et dårlig miljø, til å gjøre det bra på skolen? En nøkkel til en god utdannelse er i mange tilfeller å ha en omsorgsfull voksen — helst den ene eller begge av foreldrene — som er en god støtte og virkelig engasjerer seg i barnets utdannelse. En som gikk siste år på videregående skole, mente at dette var så viktig at det fikk henne til å si: «Det er bare med støtte fra foreldrene at barn kan overleve på skolen.»
De fleste lærere er enig i det. En lærer i New York hevdet: «For hver elev som gjør det bra og kommer seg gjennom skolegangen — og det er mange — er det en far eller mor som har bakket ham opp hele veien.»
Foreldrenes støtte — en viktig nøkkel
Reader’s Digest tok i fjor opp spørsmålet: «Hvorfor gjør noen det bedre på skolen enn andre?» En av konklusjonene var at «sterke familier gir barn et forsprang på skolen». Foreldrene i slike familier vier barna kjærlig oppmerksomhet og formidler rette verdinormer og mål. Men en far sa: «Du kan ikke gi god nok rettledning hvis du ikke vet hva som foregår på skolen.»
En fin måte å finne ut det på er å oppsøke skolen. En mor som gjør det en gang iblant, skrev: «Når jeg går i korridorene på den skolen hvor datteren min går, hører jeg et grovt, slibrig språk. Overalt står det elever og kliner — hvis det hadde vært en kinofilm, hadde det vært 18-årsgrense på den.» Slike besøk kan hjelpe deg til å forstå hvor vanskelig det er for barn i vår tid å få seg en god utdannelse og også å leve et moralsk liv.
Det er verdt å merke seg hva publikasjonen The American Teacher 1994 sa: «Elever som har vært voldsofre, vil i mange tilfeller si at foreldrene deres har liten kontakt med skolen, for eksempel når det gjelder konferansetimer med lærerne, foreldremøter eller andre gruppemøter eller besøk på skolen.»
En bekymret mor fortalte hva foreldrene må gjøre. «Gå dit!» sa hun. «La skolens ledelse få vite at du er interessert i hva barnet ditt lærer. Jeg besøker skolen ofte og sitter i klasserommet i timene.» En mor til fire gutter la vekt på verdien av å være barnas talsmann. Hun forklarte: «Guttene mine har gått for å snakke med en rådgiver på kontoret og er blitt fullstendig ignorert. Da den ene av guttene tok meg med dagen etter, var de svært så imøtekommende overfor meg — og ham.»
Denne moren la også vekt på hvor viktig det er å være interessert i skoleaktiviteter som har direkte innvirkning på barnets utdannelse. «Møt opp når det er åpen skole, når elevene skal stille ut resultatene av prosjekter de har vært med på — alt det barna gjør, som foreldre blir innbudt til,» sa hun. «Da får du anledning til å treffe barnets lærere. De trenger å vite at du ser på barnets utdannelse som noe veldig viktig i barnets liv. Når lærerne vet det, er det mer sannsynlig at de vil bruke ekstra tid på barnet ditt og vie det mer oppmerksomhet.»
Samarbeid med lærerne
Noen foreldre mener kanskje at de har viktigere ting å foreta seg de kveldene da skolen har spesielle arrangementer for å skape kontakt mellom foreldre og lærere. Men hva er viktigere enn at du stiller deg til disposisjon for dem som prøver å hjelpe barna dine til å få en god utdannelse? Et godt samarbeid mellom foreldre og lærere er helt nødvendig!
I Russland blir det truffet et fint tiltak som skal bedre samarbeidet mellom foreldre og lærere. Alle skoleoppgavene blir oppført i en dnievnik — en skolekalender hvor virksomheten dag for dag blir ført opp. Elevene må ta med sin dnievnik til hver time og la læreren få se den hvis han ber om det. De må også vise dnievniken til foreldrene sine, som skal underskrive den hver uke. Victor Lobachov, en far i Moskva som har skolebarn, sa: «Disse opplysningene hjelper foreldrene til å holde seg orientert om barnas oppgaver og karakterer.»
Men mange lærere i dag klager over at foreldrene ikke er interessert i barnas utdannelse. En lærer i den videregående skole i USA sa at han en gang sendte ut 63 brev til foreldre for å informere dem om hvor dårlig sønnen eller datteren deres gjorde det på skolen. Bare tre foreldre reagerte med å ta kontakt med ham!
Dette er virkelig trist. Foreldre bør være svært opptatt av sitt barns utdannelse, som i første rekke er deres ansvar. En pedagog hadde rett da han sa: «Hovedformålet med undervisningen på skolen er å hjelpe foreldrene med å frambringe ansvarsbevisste unge voksne.»
Foreldrene bør derfor ta initiativet til å bli kjent med barnets lærere. Som en mor sa: «Lærerne må føle seg fri til å ringe deg når som helst.» Foreldrene bør sette pris på at lærerne snakker åpent om barnet deres, og de bør oppmuntre dem til å gjøre det. De bør stille slike konkrete spørsmål som: Har du noen som helst problemer med sønnen (eller datteren) min? Er han respektfull? Hender det at han skulker noen timer? Kommer han i tide?
Hva om læreren sier noe om sønnen eller datteren din som ikke er så bra? Gå ikke ut fra at det ikke er sant. Mange barn og unge som har en god oppførsel hjemme eller der hvor de kommer sammen med andre for å utøve sin gudsdyrkelse, fører dessverre en dobbelttilværelse. Lytt derfor respektfullt til det læreren sier, og undersøk om det han eller hun sier, er sant.
Når barnet kommer hjem fra skolen
Dere foreldre, spør dere selv hvordan dere føler dere når dere kommer hjem fra jobben. Er dere stresset? Frustrert? Kanskje sønnen eller datteren deres har det enda verre når han eller hun kommer hjem fra skolen. En far kom derfor med dette rådet: «Gjør det hyggelig for dem å komme hjem. De har sikkert hatt en stri dag.»
Når det er mulig, er det så avgjort ønskelig at en av foreldrene er hjemme når barnet kommer hjem. Som en mor sa: «Barna kan ikke fortelle deg hva som har skjedd, hvis du ikke er der for å snakke med dem. Så jeg går inn for å være hjemme når ungene kommer fra skolen.» Foreldrene trenger ikke bare å vite hva barnet gjør, men også hva det tenker og føler. Å finne ut det krever mengder av tid, anstrengelser og forsiktige spørsmål. (Ordspråkene 20: 5, NW) Daglig kommunikasjon er viktig.
En lærer i barneskolen i New York sa: «Verdinormene fra en skole i krise kan når som helst smitte over på barnet ditt.» Han kom derfor med dette rådet: «Vær våken for hva som utvikler seg i barnets hjerte. Uansett hvor trett og sliten du måtte være, bør du ta deg tid til å få barnet til å fortelle, og bytte ut eventuelle uheldige verdinormer med de riktige.» — Ordspråkene 1: 5, NW.
En erfaren lærer i den videregående skole sa likeledes: «Istedenfor bare å spørre hva som har skjedd på skolen, er det nyttig å stille konsise og konkrete spørsmål angående dagen og dens aktiviteter. Det behøver ikke å foregå på en streng eller granskende måte, men kan gjøres i en avslappet prat med barnet.»
Richard W. Riley, den amerikanske undervisningsministeren, kom med denne formaningen: «Snakk rett ut med barna dine, særlig tenåringene, om farene ved narkotika og alkohol og om de verdinormene du vil at barna dine skal ha. Slike personlige samtaler, hvor ubehagelige de enn måtte være for deg, kan komme til å redde livet deres.»
Foreldrene bør aldri gi inntrykk av å ha det for travelt til å høre på barna sine. Det gjelder særlig foreldre som har ansvar i en kristen menighet. Selv om det barna dine sier, kanskje er urovekkende, bør du vise ved ansiktsuttrykket og den måten du oppfører deg på, at du er glad for at de snakker åpent med deg. En skoleelev sa: «Ikke bli sjokkert når sønnen eller datteren din forteller om skolen og nevner narkotika og sex.»
Fordi det er så vanlig at familier går i oppløsning, er det mange i vår tid som kan omtales som «farløse». (Job 24: 3; 29: 12; Salme 146: 9) I en kristen menighet er det som regel noen som kan hjelpe et barn eller en ungdom som trenger hjelp. Er du en som kan det?
Studievaner og ansvarsfølelse
Det er de færreste skoleelever som er like oppslukt av skolearbeidet som det Latoya var, som er omtalt i innledningen til denne artikkelen. De fleste trenger mye oppmuntring for å lese og gjøre lekser. Den tidligere skolesjefen i New York, Joseph Fernandez, sa om sine egne barn: «Vi hadde faste leksetider hjemme hos oss. Vi hadde bøker i huset og oppmuntret barna til å gå på biblioteket, og vi la vekt på at de skulle få så mye som mulig ut av skoletimene og engasjere seg.»
En annen i skoleverket sa: «Vi trenger å omgi barna våre med bøker og fortellinger på samme måte som vi nå omgir dem med fjernsyn, kino, videoer og butikksentre.» Kanskje foreldrene kan innrette seg slik at de selv sitter og leser eller studerer når barna gjør lekser. Da kan barna se at foreldrene også setter kunnskap og utdannelse høyt.
I mange hjem er det i første rekke fjernsynet som gjør det til å utfordring å lese. En lærer sa: «Når de unge er blitt 18 år, har de sittet 11 000 timer i klasserommet og 22 000 timer foran TV-skjermen.» Det kan være at foreldrene må begrense den tiden barna ser på TV, kanskje ved at de selv bare ser på TV en gang iblant. Dessuten kan de gå inn for å lære noe sammen med barna. De kan lese sammen, og de kan sette av en tid hver dag da de skal se over barnas lekser.
Barna kommer til å få mange oppgaver på skolen. Kommer de til å fullføre dem? Det er sannsynlig at de gjør det hvis dere foreldre har lært dem å utføre plikter i hjemmet. En viktig måte å gjøre det på er å gi dem noen daglige arbeidsoppgaver i huset. Be dem om å ta oppgavene etter en bestemt plan. En slik opplæring vil riktignok kreve mye av dere, men på den måten vil barna tilegne seg den ansvarsfølelse de trenger for å kunne klare seg på skolen og senere i livet.
Elevenes eget engasjement — en viktig nøkkel
Rådgiver Arthur Kirson pekte på en annen nøkkel til en god utdannelse da han sa om Latoya: «Første gang jeg traff henne, var etter en av de alvorligste episodene hjemme. Her satt denne jenta med oppskrapt ansikt [etter at faren hennes angivelig hadde mishandlet henne]. Og det eneste jeg noen gang har sett at hun har bekymret seg for, har vært skolearbeidet.»
Ja, en helt nødvendig nøkkel til en god utdannelse er at barnet er engasjert i å lære, at det er besluttsomt. En ungdom i New York sa: «Nå for tiden er det helt opp til elevene å utvikle motivasjon og selvdisiplin om de skal få noe ut av skolen.»
En lærer sa for eksempel til en mor som var bekymret for sønnens utdannelse: «Ikke vær engstelig, fru Smith. Justin er så smart at han ikke trenger å kunne stave. Han kommer til å skaffe seg en sekretær som kan gjøre det for ham.» Uansett hvor smart et barn er, er det viktig at det mestrer lese- og skrivekunsten — som innbefatter det å kunne redegjøre for et emne på en klar måte, å ha en leselig håndskrift og å stave riktig.
Noen pedagoger unnlot merkelig nok å protestere da den kjente psykologen Carl Rogers hevdet: «Ingen bør noensinne prøve å lære noe som de ikke ser noen mening med.» Hva er det som er galt med denne uttalelsen? Vi vet at barn ofte ikke kan forutse den framtidige verdien av det de blir bedt om å lære. I mange tilfeller er det først senere i livet de erfarer nytten av det. Det er klart at et barn i dag må engasjere seg for at det skal få en god utdannelse.
Fjorten år gamle Cindy går i niende klasse og er et eksempel på en ungdom som engasjerer seg i skolearbeidet. Hun forteller: «Jeg blir igjen etter skoletid og snakker med lærerne og blir kjent med dem. Jeg prøver å finne ut hva de ønsker av elevene.» Hun følger også godt med i timene og prioriterer hjemmeleksene. Elever som gjør det bra på skolen, gjør det til en vane å ha blyant og papir for hånden når de hører etter i timene eller sitter og leser. Da kan de gjøre gode notater.
Noe annet som er viktig for å få en god utdannelse, er at man er bestemt på å unngå dårlig omgang. Cindy forteller: «Jeg ser alltid etter noen som har god moral. Jeg pleier for eksempel å spørre andre på skolen hva de mener om den og den som bruker narkotika eller går til sengs med nær sagt hvem som helst. Hvis de sier noe sånt som: ’Hva er galt med det?’, skjønner jeg at de ikke er god omgang. Men hvis det er en som føler avsky for slik oppførsel og sier at hun vil være annerledes, da bestemmer jeg meg for å sitte sammen med henne i det store frikvarteret.»
Det er tydelig at det er mange utfordringer knyttet til en god utdannelse i vår tid. Men det er mulig å få en god utdannelse hvis både elevene og foreldrene bruker nøklene. I den neste artikkelen skal vi se på noe annet som kan være til enorm hjelp når det gjelder å skaffe seg en god utdannelse.
[Ramme på side 7]
Lemfeldighet eller kjærlig tukt
Bibelen sier at det får alvorlige konsekvenser å skjemme bort et barn. (Ordspråkene 29: 21) Albert Shanker, formannen i det amerikanske lærerforbundet, er enig i det. Han sa: «Det finnes foreldre som tror at de gjør alt riktig for barna sine hvis de gjør alt på den måten som barna vil at de skal gjøre det på. Vi vet at det ikke er riktig.»
Også mange unge vet at det ikke er riktig å skjemme bort barn. Tidligere i år stod det i en avis i Massachusetts: «En undersøkelse som omfattet 1572 skoleelever på sjette til tolvte klassetrinn i West Springfield, viste at ’ettergivende foreldre’ hadde større innvirkning enn gruppepress når det gjaldt bruk av narkotika og alkohol blant barn i denne aldersgruppen.»
Det at barn og unge får gjøre som de vil, har også bidratt til en epidemi av løse seksuelle forbindelser. Som Bibelen sier, vil mangel på tukt bringe skam over familien. — Ordspråkene 29: 15.
[Ramme på side 10]
Hva foreldre kan gjøre
✔ Bli kjent med barnets skole og den holdning den har til dine verdinormer og trosoppfatninger.
✔ Bli kjent med barnets lærere og prøv å få til et godt samarbeid med dem.
✔ Interessér deg ordentlig for barnets lekser. Les sammen med det ofte.
✔ Hold øye med hva barnet ser på TV, og hvor mye det ser på TV.
✔ Pass på barnets spisevaner. Gatekjøkkenmat kan svekke konsentrasjonsevnen.
✔ Pass på at barnet får nok søvn. Trette barn har ikke så lett for å lære.
✔ Prøv å hjelpe barnet til å velge venner som er god omgang.
✔ Vær barnets beste venn. Barnet trenger alle de modne venner det kan få.
Hva barn kan gjøre
✔ Snakk med foreldrene dine om hva slags mål du bør sette deg på skolen, og hvordan du kan nå dem. Snakk med lærerne dine om disse målene.
✔ Velg fag med omhu og med hjelp fra lærerne og foreldrene dine. Valgfag som er lette, er som regel ikke de beste.
✔ Prøv å komme på god fot med lærerne. Finn ut hva de forventer av deg. Drøft dine framskritt og problemer med dem.
✔ Følg godt med i timene. La deg ikke påvirke til å bli et uromoment i klassen.
✔ Velg venner med omhu. De kan ha mye å si for om du gjør det bedre eller dårligere på skolen.
✔ Gjør deg flid med leksene og andre oppgaver. Bruk kvalitetstid på det. Be foreldrene dine eller en annen moden voksen om hjelp hvis du trenger det.
[Bilde på side 8]
Hør godt etter hvis en lærer kommer med klager på barnet ditt
[Bilde på side 9]
Spør barnet ditt hver dag om hvordan det har hatt det på skolen