De unge spør . . .

Hvorfor skulle jeg være flittig på skolen?

’Mesteparten av det vi lærer på skolen, er jo bare teori. Det har egentlig ikke noen praktisk verdi.’

’Lekser interesserer meg ikke. Jeg er mer interessert i sport og å være sammen med vennene mine.’

’Jeg vet at jeg skal begynne i heltidstjenesten, så hvorfor skulle jeg anstrenge meg så mye på skolen?’

UNGDOMMER kommer ofte med slike uttalelser når de snakker om skolen og om lekser. Kanskje du føler det på samme måte.

Hvis ungdommer fikk valget mellom lekser og atspredelser, ville nok de fleste velge det sistnevnte. Noen ønsker kanskje til og med at de kunne slippe alt som heter skolegang. De tar ikke alvorlig på det å lære; de kan ikke forestille seg at det de lærer, vil bety noe i livet. Eller kanskje du er en som ønsker å gjøre det bra på skolen, men er lite begeistret for skolearbeidet. ’Jeg er bare ikke den typen som liker å lese og studere,’ tenker du.

Uansett hvilke meninger, interesser eller evner du har, så kan du gjøre det godt på skolen. Men da må du være motivert for det. Å undersøke hvilket gagn du kan ha av å lese og studere flittig, kan styrke din motivasjon.

Trening for hjernen

Mye av det du lærer på skolen, ser kanskje ikke nå ut til å være aktuelt for deg. Med mindre du har planer om å bli vitenskapsmann, vil du i framtiden sannsynligvis få lite bruk for alle de formlene som læreren din har fått deg til å pugge. Det er heller ikke sannsynlig at du som voksen daglig vil ha behov for å bøye verb eller regne ut vinklene i en likebent trekant. ’Så hva er vitsen med å lære det?’ spør du.

Én ting er at skolen gir deg mulighet til å få grunnleggende kunnskaper i mange forskjellige fag, for eksempel historie, litteratur, naturfag, geografi og matematikk. Et slikt bredt kunnskapsfelt vil øke din forståelse av verden omkring deg og danne et grunnlag som du kan bygge videre på. «For den som er klok, er det lett å få kunnskap,» sier Ordspråkene 14: 6.

I boken Savoir étudier, en bok om studieteknikk, forklarer Robert Bosquet dessuten at sinnets potensiale når det gjelder læring, «må oppdages gradvis og oppøves». Han tilføyer: «Det er alminnelig kjent at en toppidrettsutøver vil oppnå de beste resultatene først etter at han gjennom langvarig trening har oppdaget hvordan han skal bruke sine evner fullt ut. . . . Kunsten å studere innebærer det samme: å bruke sitt potensiale fullt ut og oppnå best mulige resultater med et minimum av tid og anstrengelser.»

Lekser kan derfor kalles trening for hjernen. Boken How to Study sier: «Hjernen er . . . et enormt nettverk av forbindelser, og jo flere og jo sterkere forbindelser den får, jo mer effektivt virker den.» Oppgaver på skolen kan hjelpe deg til å forbedre din evne til å konsentrere deg, til å resonnere, til å lære utenat, til å analysere problemer og til å trekke logiske slutninger.

Følelsesmessig og åndelig vekst

Skoleårene er også en tid for følelsesmessig og åndelig vekst. Du utvikler vaner og holdninger som for en stor del vil bestemme hvordan du vil bli som voksen. Vil du bli flittig, arbeidsom, selvdisiplinert og dyktig — en som en arbeidsgiver har lyst til å ansette? Hvis du lærer deg gode arbeids- og studievaner nå, vil du ha gagn av det hele livet. (Jevnfør Ordspråkene 22: 6.) Det kan blant annet ha stor innvirkning på din framtidige økonomi og dine utsikter til å få jobb. Mange bedrifter bruker karakterene til en arbeidssøker som en målestokk på hva han kan yte i et framtidig arbeid.

Dine studievaner berører også din åndelige utvikling. Jesus lærte oss at vi skulle tilbe Gud ’av hele vårt sinn’. (Markus 12: 30) Det innebærer at Guds tjenere, unge og gamle, må bruke sinnet energisk for å tilegne seg den kunnskapen Jehova gjør tilgjengelig for dem, og for å forstå hvordan de kan anvende den i livet sitt. — Johannes 17: 3; 1. Timoteus 4: 7.

«Jeg ser det blant andre ungdommer på min alder,» sier Sylvie, en ung kvinne i Frankrike. «De studievanene de hadde på skolen, er blitt overført til deres vaner for personlig studium. De som ikke lærte seg å like skolearbeidet, er heller ikke blitt så interessert i personlig studium av Bibelen.» Ordspråkene 10: 4 sier: «Fattig blir den som er lat i sitt arbeid, men flittige hender gjør rik.» Dette viste seg å være tilfellet for Sylvie i åndelig forstand. Hennes gode studievaner gjorde det lettere for henne å få en dypere forståelse av Bibelen. Det utrustet henne til å satse på et livsløp som heltidsforkynner. — Jevnfør Salme 1: 2, 3.

Lær å studere

Men hva om du ikke liker å lese og studere? Vær klar over at den viktigste forskjellen mellom en sterk og en svak elev ofte er viljen til å arbeide — ikke intelligensen. «Jeg hadde ikke så gode evner som enkelte andre elever hadde,» innrømmer Sylvie. «Jeg måtte virkelig arbeide hardt bare for å greie meg på skolen og få noenlunde gode karakterer.» Selv om Sylvie ikke hadde lett for skolearbeidet, gjorde hun seg iherdige anstrengelser, og hun lærte ikke bare å lese og studere, men også å finne glede i å gjøre det. «Fordi det ble en vane,» sier hun, «var det ikke bare en kjedelig plikt å studere eller undersøke et emne. Det ble naturlig for meg.»

I boken How to Study sier Harry Maddox: «Evner alene er ikke nok. Mange svært intelligente elever stryker . . . fordi de gjør for dårlig arbeid, eller fordi de aldri har lært å studere effektivt.» Han tilføyer: «Det er verdt å lære seg effektiv studieteknikk, ikke bare med tanke på dine studier nå, men fordi arbeidsvanene dine vil følge deg gjennom hele livet.»

Folk liker vanligvis å gjøre det de får godt til — og vil gjerne unngå det de ikke får så godt til. Kanskje du misliker skolearbeidet fordi du ikke er blitt så flink til å studere at du kan finne glede i det. Hvorfor ikke da gå inn for lære hvordan du skal studere? Det blir gitt nyttig veiledning i kapittel 18 i boken De unge spør — tilfredsstillende svar.a

Se framover

Mange elever forsømmer skolearbeidet bare fordi de heller vil gjøre noe annet — for eksempel ha det gøy. Men Ordspråkene 21: 17 sier: «Den som liker moro [elsker fornøyelser, NW], må lide mangel.» Atspredelser og avkobling er på sin plass. (Forkynneren 3: 1, 4) Men når du går på skole, bør skolearbeidet være blant det du prioriterer. De resultatene du oppnår, vil i høy grad avhenge av hvor store anstrengelser du er villig til å gjøre deg. «Alt strev fører vinning med seg,» sier Ordspråkene 14: 23.

Dette betyr ikke at du nødvendigvis vil like alt du må gjøre på skolen. Men du kan prøve å se på undervisningen som et middel til å tilegne deg kunnskaper og ferdigheter som vil hjelpe deg til å få et utbytterikt og produktivt liv. Sant nok varierer behovene for utdannelse svært mye fra land til land, og det gjør også de økonomiske forholdene. Likevel går mange ungdommer ut av skolen uten å ha tilegnet seg selv den mest grunnleggende lærdom. De viser seg å være uforberedt og ukvalifisert for de fleste typer arbeid. Hvorfor? Fordi de ikke har konsentrert seg om skolearbeidet.

Ikke gå i den samme fellen! Se framover og tenk på at du skal være i stand til å forsørge deg selv når du er ferdig på skolen. En dag har du kanskje ansvaret for å forsørge en familie. (1. Timoteus 5: 8; jevnfør Ordspråkene 24: 27.) I likhet med mange andre ungdommer blant Jehovas vitner planlegger kanskje du også å satse på et liv som heltidsforkynner. Du vil likevel være nødt til å forsørge deg selv og kanskje til og med en familie. Tenk derfor framover. Lenge før du går ut av skolen, bør du prøve å finne ut hva slags deltidsarbeid som finnes der du bor. Hvis du konsentrerer deg om skolearbeidet, kan det hjelpe deg til å utvikle de ferdighetene som er nødvendig for å få slike jobber.

Uansett hvilke framtidsplaner du har, er det fornuftig å lese og studere flittig mens du går på skole. Det er ikke sikkert at du blir den flinkeste i klassen, men du kan lære å finne glede i å lære. Og enda bedre er det at du kan tilegne deg kunnskaper, ferdigheter og vaner som du vil ha gagn av hele livet.

[Fotnote]

[Bilde på side 18]

De ferdigheter du utvikler på skolen, vil du ha gagn av hele livet