Varme og følelse

FØLELSER spiller en sentral rolle i alle menneskers liv. Når noen viser følelser, røper han hva som bor i hans hjerte, hva slags person han er i sitt indre, og hvordan han oppfatter situasjoner og andre mennesker. På grunn av vonde opplevelser i livet — og i noen tilfeller på grunn av kulturell påvirkning — er det mange som skjuler følelsene sine. Men Jehova oppfordrer oss til å framelske positive egenskaper i vårt indre og så på rette måte gi uttrykk for det som bor i oss. — Rom. 12: 10; 1. Tess. 2: 7, 8.

Når vi taler, kan de ordene vi bruker, formidle følelser. Men hvis vi ikke selv viser disse følelsene mens vi taler, vil tilhørerne kanskje tvile på om vi er oppriktige. Hvis vi på den annen side uttrykker oss med den rette innlevelse, blir vår tale beriket og mer tiltalende, slik at vi lettere kan nå hjertet til dem som hører på.

Å uttrykke varme. Varme følelser blir ofte forbundet med tanker om personer. Når vi taler om Jehovas opphøyde egenskaper, og når vi uttrykker takknemlighet for Jehovas godhet, bør stemmen vår derfor være varm. (Jes. 63: 7—9) Og når vi taler til andre mennesker, bør vår måte å tale på også formidle velgjørende varme.

En spedalsk kommer til Jesus og bønnfaller om å bli helbredet. Forestill deg tonen i Jesu stemme da han sier: «Jeg vil. Bli ren.» (Mark. 1: 40, 41) Se også for deg hvordan en kvinne som har hatt blødninger i tolv år, forsiktig nærmer seg Jesus bakfra og rører ved frynsen på ytterkledningen hans. Da hun innser at hun er blitt oppdaget, kommer hun skjelvende og faller ned for Jesu føtter og forteller i påhør av hele folkemengden hvorfor hun har rørt ved kledningen hans, og hvordan hun er blitt helbredet. Prøv å fornemme hvordan Jesus sier til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk; gå bort i fred.» (Luk. 8: 42b—48) Den varme Jesus gav uttrykk for ved disse anledningene, rører ved vårt hjerte den dag i dag.

Når vi i likhet med Jesus har medfølelse med andre og virkelig ønsker å hjelpe dem, viser vi det ved den måten vi taler til dem på. Et slikt uttrykk for varme er oppriktig, ikke affektert. Vår varme kan ha mye å si for hvordan folk reagerer. Det meste av det vi sier i felttjenesten, gir oss anledning til å uttrykke oss på en slik måte, særlig når vi resonnerer med noen, gir oppmuntring, kommer med oppfordringer og viser medfølelse.

Hvis du har varme følelser for andre, bør du vise det ved ansiktsuttrykket ditt. Når du utstråler varme, vil tilhørerne føle seg tiltrukket av deg, som av et bål som brenner en kald natt. Hvis ansiktsuttrykket ditt ikke gjenspeiler varme, vil ikke tilhørerne være overbevist om at du er oppriktig interessert i dem. Varme er ikke noe du kan ta på deg som en maske — det må være ekte.

Du bør også uttrykke varme ved tonen i stemmen din. Hvis du har en hard, skarp stemme, kan det være vanskelig å uttrykke varme ved den måten du snakker på. Men hvis du tar tiden til hjelp og gjør deg bevisste anstrengelser, kan du klare det. Noe som kan være til hjelp, fra en rent teknisk synsvinkel, er å huske at korte, oppstykkede lyder gjør talen hard. Lær deg å trekke ut de bløtere lydene i ordene. Det gjør at du får mer varme i stemmen.

Enda viktigere er det imidlertid hva du retter oppmerksomheten mot. Hvis du har oppriktig omtanke for dem du taler til, og hvis du virkelig ønsker å formidle noe som de kan ha utbytte av, vil denne innstillingen komme til uttrykk ved den måten du taler på.

En livfull framføring er stimulerende, men varme følelser hører også med. Det er ikke alltid nok å overbevise sinnet; vi må også bevege hjertet.

Å uttrykke andre følelser. Slike følelser som bekymring, frykt og nedtrykthet kan bli uttrykt av en som er i vanskeligheter. Glede er en følelse som bør ha en fremtredende plass i vårt liv, og som fritt bør komme til uttrykk når vi snakker med andre. På den annen side må noen følelser holdes i tømme. De er ikke i harmoni med den kristne personlighet. (Ef. 4: 31, 32; Fil. 4: 4) Vi kan uttrykke alle slags følelser ved de ordene vi velger, tonen i stemmen vår, den intensiteten vi taler med, ansiktsuttrykket vårt og gestene våre.

Bibelen beskriver hele spektret av menneskelige følelser. Noen steder blir følelser ganske enkelt omtalt. Andre steder blir det gjenfortalt hendelser eller sitert uttalelser som åpenbarer følelser. Når du leser slike stykker høyt, gjør de dypere inntrykk både på deg selv og på tilhørerne hvis stemmen din gjenspeiler disse følelsene. For å kunne gjøre det må du sette deg i andres sted når du leser om dem. Men en tale er ingen teateroppsetning, så pass på at du ikke overdriver. Hjelp tilhørerne til å leve seg inn i de skildringene du leser.

Ta stoffet i betraktning. Hvor mye varme og følelse du skal legge i framføringen, er som i tilfellet med begeistring for en stor del avhengig av hva du skal si.

Slå opp i Matteus 11: 28—30 og merk deg det som står der. Les så Jesu fordømmelse av de skriftlærde og fariseerne, slik det er nedskrevet i Matteus, kapittel 23. Vi kan ikke forestille oss at han uttalte disse skarpe fordømmelsene på en likegyldig og livløs måte.

Hva slags følelse tror du passer til en slik beretning som den vi finner i 1. Mosebok, kapittel 44, der det fortelles om Judas bønn for sin bror Benjamin? Legg merke til den følelsen som blir uttrykt i vers 13, beskrivelsen i vers 16 av hvordan Juda så på årsaken til vanskelighetene, og hvordan Josef selv reagerte, slik det framgår av 1. Mosebok 45: 1.

Hvis vi skal lese og tale på en virkningsfull måte, må vi altså ikke bare være oppmerksom på ordene og tankene, men også på de følelsene som bør ledsage dem.