1C Guds navn i gamle greske oversettelser
Det er i nyere tid blitt funnet en rekke fragmenter av gamle greske oversettelser av De hebraiske skrifter hvor Guds navn står skrevet i selve teksten, vanligvis med hebraiske bokstaver. Funnene dokumenterer at Guds navn ble brukt i greske oversettelser til et godt stykke inn på 800-tallet evt. Vi skal her ta for oss ti håndskrifter som inneholder Guds navn, og gi relevant informasjon om disse.
1. LXXP. Fouad Inv. 266 gjengir Guds navn med tetragrammet, skrevet med hebraisk kvadratskrift , følgende steder: 5Mo 18: 5, 5, 7, 15, 16; 19: 8, 14; 20: 4, 13, 18; 21: 1, 8; 23: 5; 24: 4, 9; 25: 15, 16; 26: 2, 7, 8, 14; 27: 2, 3, 7, 10, 15; 28: 1, 1, 7, 8, 9, 13, 61, 62, 64, 65; 29: 4, 10, 20, 29; 30: 9, 20; 31: 3, 26, 27, 29; 32: 3, 6, 19. I denne samlingen av papyrusfragmenter forekommer altså tetragrammet 49 identifiserte steder i 5. Mosebok. Det forekommer dessuten tre steder i uidentifiserte fragmenter som tilhører denne samlingen, nemlig i fragmentene 116, 117 og 123. Papyrusfragmentene, som er funnet i Egypt, er datert til det første århundre fvt.
I 1944 offentliggjorde W.G. Waddell ett av disse papyrusfragmentene i JThS, årg. 45, s. 158—161. I 1948 fikk to misjonærer som hadde gjennomgått Selskapet Vakttårnets bibelskole Gilead, tak i fotografier av 18 fragmenter av denne papyrusen, som var oppbevart i Kairo i Egypt, og de fikk tillatelse til å offentliggjøre dem. Deretter ble tolv av disse fragmentene offentliggjort i New World Translation of the Christian Greek Scriptures, 1950, s. 13, 14. På grunnlag av fotografiene i denne publikasjonen ble følgende tre studier utarbeidet: (1) A. Vaccari: «Papiro Fuad, Inv. 266. Analisi critica dei Frammenti pubblicati in: ’New World Translation of the Christian Greek Scriptures.’ Brooklyn (N.Y.) 1950 p. 13s.», offentliggjort i Studia Patristica, bd. I, del I, redigert av Kurt Aland og F.L. Cross, Berlin 1957, s. 339—342. (2) W. Baars: «Papyrus Fouad Inv. No. 266», offentliggjort i Nederlands Theologisch Tijdschrift, årg. XIII, Wageningen 1959, s. 442—446. (3) George Howard: «The Oldest Greek Text of Deuteronomy», offentliggjort i Hebrew Union College Annual, årg. XLII, Cincinnati, Ohio, 1971, s. 125—131.
I en kommentar til denne papyrusen skrev Paul Kahle i Studia Evangelica, redigert av Kurt Aland, F.L. Cross, Jean Danielou, Harald Riesenfeld og W.C. van Unnik, Berlin 1959, s. 614: «Andre deler av den samme papyrusen ble reprodusert fra et fotografi av papyrusen av Watch Tower Bible and Tract Society i innledningen til en engelsk oversettelse av Det nye testamente, Brooklyn, New York, 1950. Et særtrekk ved papyrusen er det faktum at Guds navn blir gjengitt i form av tetragrammet skrevet med hebraisk kvadratskrift. Pater Vaccari foretok på min forespørsel en undersøkelse av de offentliggjorte papyrusfragmentene, og han konkluderte med at papyrusen, som må ha blitt skrevet omkring 400 år tidligere enn Codex B, inneholder den kanskje mest perfekte Septuaginta-tekst til 5. Mosebok som er blitt bevart.»
I alt 117 fragmenter av LXXP. Fouad Inv. 266 ble offentliggjort i Études de Papyrologie, bd. 9, Kairo 1971, s. 81—150, 227, 228. En fotografisk utgave av alle fragmentene av denne papyrusen ble utgitt av Zaki Aly og Ludwig Koenen under tittelen «Three Rolls of the Early Septuagint: Genesis and Deuteronomy», i serien «Papyrologische Texte und Abhandlungen», bd. 27, Bonn 1980.
2. LXXVTS 10a gjengir Guds navn med tetragrammet, skrevet med gammelhebraiske bokstaver , på følgende steder: Jon 4: 2; Mi 1: 1, 3; 4: 4, 5, 7; 5: 4, 4; Hab 2: 14, 16, 20; 3: 9; Sef 1: 3, 14; 2: 10; Sak 1: 3, 3, 4; 3: 5, 6, 7. Denne lærrullen, som ble funnet i en hule i Nahal Hever i Judeas ørken, er datert til slutten av det første århundre evt. Fragmentene av denne bokrullen ble offentliggjort i Supplements to Vetus Testamentum, bd. X, Leiden 1963, s. 170—178.
3. LXXIEJ 12 gjengir Guds navn med tetragrammet, skrevet med gammelhebraiske bokstaver , i Jon 3: 3. Dette pergamentfragmentet, som ble funnet i en hule i Nahal Hever i Judeas ørken, er datert til slutten av det første århundre evt. Det ble offentliggjort i Israel Exploration Journal, 12. årg., 1962, s. 203.
4. LXXVTS 10b gjengir Guds navn med tetragrammet, skrevet med gammelhebraiske bokstaver , på følgende steder: Sak 8: 20; 9: 1, 1, 4. Denne pergamentrullen, som ble funnet i en hule i Nahal Hever i Judeas ørken, er datert til midten av det første århundre evt. Den ble offentliggjort i Supplements to Vetus Testamentum, bd. X, 1963, s. 178.
5. 4Q LXX Levb gjengir Guds navn med greske bokstaver, (IAO), i 3Mo 3: 12; 4: 27. Dette papyrushåndskriftet, som ble funnet i Qumran, i hule 4, er datert til det første århundre fvt. En foreløpig rapport om funnet ble framlagt i Supplements to Vetus Testamentum, bd. IV, 1957, s. 157.
6. LXXP. Oxy. VII.1007 gjengir Guds navn med dobbelt jodh i 1Mo 2: 8, 18. Dette velinbladet, som er datert til 200-tallet evt., ble offentliggjort i The Oxyrhynchus Papyri, del VII, som var redigert og forsynt med oversettelser og noter av Arthur S. Hunt, London 1910, s. 1, 2.
7. AqBurkitt gjengir Guds navn med tetragrammet, skrevet med gammelhebraiske bokstaver , på følgende steder: 1Kg 20: 13, 13, 14; 2Kg 23: 12, 16, 21, 23, 25, 26, 27. Disse tekstfragmentene fra Aquilas greske oversettelse ble offentliggjort av F. Crawford Burkitt i hans verk Fragments of the Books of Kings According to the Translation of Aquila, Cambridge 1898, s. 3—8. Det dreier seg om en samling av palimpsestfragmenter av Kongebøkene som ble funnet i genizaen i en synagoge i Kairo. De er datert til slutten av 400-tallet eller begynnelsen av 500-tallet evt.
8. AqTaylor gjengir Guds navn med tetragrammet, skrevet med gammelhebraiske bokstaver , på følgende steder: Sl 91: 2, 9; 92: 1, 4, 5, 8, 9; 96: 7, 7, 8, 9, 10, 13; 97: 1, 5, 9, 10, 12; 102: 15, 16, 19, 21; 103: 1, 2, 6, 8. Disse tekstfragmentene fra Aquilas greske oversettelse ble offentliggjort av C. Taylor i hans verk Hebrew-Greek Cairo Genizah Palimpsests, Cambridge 1900, s. 54—65. Fragmentene er datert til en gang etter midten av 400-tallet evt., men ikke senere enn begynnelsen av 500-tallet.
9. SymP. Vindob. G. 39777 gjengir Guds navn med tetragrammet, skrevet med gammelhebraiske bokstaver , på følgende steder: Sl 69: 13, 30, 31. Dette er et fragment av en pergamentrull med en del av Sl 69 etter Symmachos’ oversettelse (Sl 68 i LXX). Fragmentet, som blir oppbevart i Österreichische Nationalbibliothek i Wien, er datert til 200- eller 300-tallet evt. Det ble offentliggjort av dr. Carl Wessely i Studien zur Palaeographie und Papyruskunde, bd. XI, Leipzig 1911, s. 171.
På foregående side er det avbildet et fragment av denne rullen hvor Guds navn forekommer.
10. Ambrosiana O 39 sup. gjengir Guds navn med tetragrammet, skrevet med hebraisk kvadratskrift , i alle de fem spaltene på følgende steder: Sl 18: 30, 31, 41, 46; 28: 6, 7, 8; 29: 1, 1, 2, 2, 3, 3; 30: 1, 2, 4, 7, 8, 10, 10, 12; 31: 1, 5, 6, 9, 21, 23, 23, 24; 32: 10, 11; 35: 1, 22, 24, 27; 36: 0, 5; 46: 7, 8, 11; 89: 49 (i spaltene 1, 2 og 4), 51, 52. Denne kodeksen, som er datert til slutten av 800-tallet evt., har fem spalter. Den første inneholder en transkripsjon av den hebraiske teksten til gresk, den andre Aquilas greske oversettelse, den tredje Symmachos’ greske oversettelse, den fjerde LXX og den femte den greske oversettelsen Quinta. En faksimileutgave av denne palimpsesten ble, sammen med en transkripsjon av teksten, utgitt i Roma i 1958 av Giovanni Mercati under tittelen Psalterii Hexapli reliquiae . . . Pars prima. Codex rescriptus Bybliothecae Ambrosianae O 39 sup. phototypice expressus et transcriptus.
Disse ti håndskriftfragmentene viser at de som oversatte den hebraiske bibelteksten til gresk, bevarte Guds navn i oversettelsene. Forekomsten av tetragrammet i Sak 9: 4 (se pkt. 4) underbygger dessuten påstanden om at soferim (jødiske avskrivere) byttet ut tetragrammet med ’Adhonai (Suverene Herre) 134 steder i den hebraiske teksten. — Se tilleggsartikkel 1B.
[Bilder på side 1682]
LXXP. Fouad Inv. 266, 1. årh. fvt., hvor Guds navn (יהוה) er beholdt i den greske oversettelsen i 5Mo 32: 3, 6.
Codex Alexandrinus (A), 400-tallet evt., hvor Guds navn (יהוה) er byttet ut med kortformer av Kỵrios i den greske oversettelsen i 5Mo 32: 3, 6.
Aleppo-kodeksen (Al), 900-tallet evt., en hebraisk tekst hvor Guds navn (יהוה) er bevart slik det stod i den tidlige hebraiske teksten i 5Mo 32: 3, 6.a
a Fra The Aleppo Codex, redigert av Moshe H. Goshen-Gottstein (Magnes Press, Jerusalem 1976). Copyright © Hebrew University Bible Project. Gjengitt med tillatelse.