1J Titler og beskrivende betegnelser som blir brukt om Jehova

DEN ALLER HELLIGSTE. Hebr.: Qedhosjịm, hvor flertallsbøyningen betegner storhet, verdighet og opphøydhet (majestetsflertall). — Ord 30: 3.

DEN ALLER HØYESTE. Aram.: ‛Eljonịn. — Da 7: 18, 22, 27.

DEN ALLMEKTIGE. Hebr.: Sjaddai, en flertallsform som overbringer tanken om storhet og opphøydhet, forekommer 41 ganger og er oversatt med «Den Allmektige». (1Mo 49: 25; Sl 68: 14) Det tilsvarende ordet i De kristne greske skrifter er Pantokrạtor, som betyr «Den Allmektige», eller «den som hersker over alt; den som har all makt». (2Kt 6: 18; Åp 15: 3) Uttrykket ’El Sjaddai, «Gud Den Allmektige», forekommer sju ganger i M og overbringer tanken om at Jehova er i besittelse av uovervinnelig makt. — 1Mo 17: 1; 2Mo 6: 3.

DEN GAMLE AV DAGER. Aram.: ‛Attịq Jomịn. — Da 7: 9, 13, 22.

DEN GUD SOM BLIR TIL UAVGRENSET TID. Hebr.: ’El ‛olạm. — 1Mo 21: 33.

DEN HØYESTE. Hebr.: ‛Eljọn. — 5Mo 32: 8; Sl 9: 2; 83: 18.

DEN LEVENDE GUD. Hebr.: ’Elohịm sammen med adjektivet chai, enten flertallsformen chajjịm (5Mo 5: 26) eller entallsformen chai (Jes 37: 4, 17); gr.: theọs zon. — He 3: 12.

DEN LYKKELIGE GUD. Gr.: makạrios theọs. — 1Ti 1: 11.

DEN SANNE GUD. Hebr.: ha’Elohịm. — Se tilleggsartikkel 1F.

DEN SANNE GUD. Hebr.: ha’Ẹl. — Se tilleggsartikkel 1G.

DEN SANNE HERRE. Hebr.: ha’Adhọn. — Se tilleggsartikkel 1H.

DEN STORE GUD. Aram.: ’Elạh Rav. — Da 2: 45.

DERES SJELERS TILSYNSMANN. — 1Pe 2: 25.

EN HELLIG GUD. Hebr.: ’Elohịm qedhosjịm. — Jos 24: 19.

EVIGHETENS KONGE. Gr.: basileus ton aiọnon. — 1Ti 1: 17.

FAR, FADEREN. Hebr.: ’Av; gr.: patẹr; lat.: Pạter; i egenskap av Skaper (Jes 64: 8); som den som gir evig liv til alle som viser tro. (Joh 5: 21) Uttrykket «Hellige Far» blir utelukkende brukt om Jehova. — Joh 17: 11. Jf. Mt 23: 9.

FRELSER. Hebr.: Mosjịa‛ (Jes 43: 11; 45: 21); gr.: sotẹr. — Lu 1: 47.

GUD. Hebr.: ’El, uten den bestemte artikkel. Den bokstavelige betydningen er trolig «en som er mektig; en som er sterk». — 1Mo 14: 18.

GUD. Hebr.: ’Elọah (flt.: ’Elohịm), uten den bestemte artikkel. Ordet forekommer 41 ganger i Job og 16 ganger i andre bøker. — Job 3: 4.

GUD. Hebr.: ’Elohịm, uten den bestemte artikkel. I The American Journal of Semitic Languages and Literatures (årg. XXI, Chicago og New York 1905, s. 208) skrev Aaron Ember: «At språket i GT fullstendig har kommet bort fra forestillingen om flertall i אלהים [’Elohịm] (når det anvendes om Israels Gud), framgår spesielt av det faktum at det nesten uten unntagelse forbindes med et verbal i entall og tar adjektivisk attributt i entall. . . . אלהים [’Elohịm] må snarere forklares som en forsterkende flertallsform, som betegner storhet og majestet, tilsvarende Den Store Gud. Det er i klasse med flertallsformene אדנים [’adhonịm, «herre»] og בעלים [be‛alịm, «eier; herre»], som blir brukt om mennesker.» ’Elohịm henleder oppmerksomheten på Jehovas makt som Skaperen. Ordet forekommer 35 ganger i skapelsesberetningen. — 1Mo 1: 1 til 2: 4.

GUDENES GUD (HERRENES HERRE). — 5Mo 10: 17; Da 2: 47.

HAN SOM DANNET. Hebr.: ‛osẹh. (Sl 115: 15; Jer 10: 12) DEN STORE FRAMBRINGER. — Jes 54: 5.

HELLIG, HELLIG, HELLIG. Hebr.: qadhọsj, qadhọsj, qadhọsj. Brukt om Jehova rommer dette uttrykket tanken om den aller høyeste grad av hellighet og renhet. — Jes 6: 3; Åp 4: 8.

HYRDE. — Sl 23: 1; 1Pe 2: 25.

HÆRSTYRKENES JEHOVA. Dette uttrykket, med mindre variasjoner, forekommer 283 ganger i M. Det forekommer også 2 ganger i De kristne greske skrifter, på steder hvor Paulus og Jakob siterer fra eller hentyder til profetier i De hebraiske skrifter. (Se Ro 9: 29; Jak 5: 4.) Uttrykket «hærstyrkenes Jehova» refererer til den makt som universets Overherre er i besittelse av, idet han har veldige hærer av åndeskapninger under sin kommando. — Sl 103: 20, 21; 148: 2; Jes 1: 24; Jer 32: 17, 18. Se tilleggsartikkel 1E.

JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE HVA JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE. — Se 2Mo 3: 14, fotn.

JEHOVA GUD. — 1Mo 2: 4. Se tilleggsartikkel 1A.

KLIPPEN. Hebr.: hatsTsụr. (5Mo 32: 4) Brukt billedlig for å beskrive Jehova som fullkommen, trofast, rettferdig og rettskaffen; som far (5Mo 32: 18); som en borg (2Sa 22: 32; Jes 17: 10); som en sikker høyde og en tilflukt (Sl 62: 7; 94: 22); som en kilde til frelse. — 5Mo 32: 15; Sl 95: 1.

MAJESTET. Gr.: megalosỵne, som framhever Guds opphøyde, overlegne stilling. (He 1: 3; 8: 1) Også fra hebr.: ’Addịr. — Jes 33: 21.

NASJONENES KONGE. Hebr.: Mẹlekh haggojịm. — Jer 10: 7.

NIDKJÆR. Hebr.: Qannạ’, som betyr «som krever udelt hengivenhet». — 2Mo 34: 14; se også Ese 5: 13.

SANNHETENS GUD. Hebr.: ’El ’emẹth, som overbringer den tanke at Jehova er sannferdig og trofast i alt han gjør. — Sl 31: 5.

SKAPER, SKAPEREN. Hebr.: Borẹ’. (Jes 40: 28; 42: 5) DEN STORE SKAPER. — For 12: 1.

SUVERENE HERRE. — 1Mo 15: 2; Lu 2: 29. Se tilleggsartikkel 1E.

VEILEDER. Hebr.: morẹh. (Job 36: 22) DEN STORE VEILEDER. — Jes 30: 20.