2A Ekstraordinære punkter — Puncta extraordinaria

I 15 passasjer er enkelte ord i M markert med prikker eller punkter (puncta). I noen hebraiske håndskrifter finner man vertikale eller horisontale streker i stedet for punkter disse stedene. Det dreier seg om følgende steder: 1Mo 16: 5; 18: 9; 19: 33; 33: 4; 37: 12; 4Mo 3: 39; 9: 10; 21: 30; 29: 15; 5Mo 29: 29; 2Sa 19: 19; Sl 27: 13; Jes 44: 9; Ese 41: 20; 46: 22. Hver enkelt av disse passasjene blir kommentert i våre fotnoter.

Nøyaktig hva punktene betyr, er omstridt. Noen mener at de betyr at de merkede ordene skal strykes. Andre mener at de markerer at ordene mangler i noen av de håndskriftene som man har sammenlignet med, og at lesemåten derfor er blitt betraktet som tvilsom. Andre igjen mener at punktene ganske enkelt er ment som en hjelp for leseren til å huske en forklaring som fortidens hebreere knyttet til disse ordene. Det er dessuten noen som framholder den teori at punktene skulle forhindre at avskrivere utelot deler av den hebraiske teksten som ved første øyekast eller ved sammenligning med parallelle passasjer kunne synes å være overflødige.

Angående de ekstraordinære punktene sier Gins.^Int, s. 320, 321: «Man ser altså at fortidens autoriteter betraktet punktene som markeringer av at de aktuelle bokstavene og ordene var uekte, og at profeten Elias [Elia], som skal fjerne all tvil og løse alle vanskeligheter, kommer til å tilkjennegi sin beslutning angående dem når han står fram. Den praksis å benytte punkter for å markere ord som uekte var ikke begrenset til den tidsperioden. Senere avskrivere fulgte eksemplet til oldtidens soferim, slik den som studerer hebraiske håndskrifter, kan se.»