Plystrespråk – en smart måte å «snakke» på

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I MEXICO

◼ Mazatecindianerne, som holder til i fjellene i delstaten Oaxaca i Mexico, har ingen telefoner, heller ikke mobiltelefoner. Likevel klarer de å kommunisere over en strekning på et par kilometer eller mer, for eksempel mens de er ute og jobber på kaffeplantasjene oppi åssidene. Hvordan får de det til? For lenge siden utviklet mazatecene en plystrevariant av språket sitt. En ung mazatec som heter Pedro, sier: «Mazateco er et tonespråk. Så når vi plystrer, etterligner vi tonen og rytmen i talespråket. Og vi plystrer bare med leppene, ikke ved hjelp av fingrene.»a

Pedros venn Fidencio sier om fordelen ved plystrespråket: «Vi bruker denne formen for kommunikasjon over lange avstander og vanligvis til korte samtaler. Det kan for eksempel være at en far har sendt sønnen sin til butikken for å kjøpe tortillaer, men har glemt å be ham kjøpe tomater. Hvis gutten er for langt unna til å høre det talte ord, kan faren plystre sin beskjed.»

Jehovas vitner plystrer også noen ganger når de kommuniserer med hverandre. Pedro forteller: «Når jeg skal besøke avsidesliggende distrikter og vil spørre en annen forkynner om han vil bli med meg, trenger jeg ikke å gå hele veien til huset hans. Jeg bare plystrer.»

«For at vi skal vite hvem det er som ’snakker’, har vi hver vår måte å plystre på,» sier Pedro. «Hos mazatecene er det som regel bare menn som bruker plystrespråket. Det kan være at en kvinne forstår språket og også bruker det i familien, men hun bruker det ikke til å kommunisere med andre. Det ville bli sett på som upassende.»

Det er mange flere enn mazatecene som har et plystrespråk. Plystrespråk brukes for eksempel også av noen på Kanariøyene og Papua Ny-Guinea og i Kina. Plystrerne bor vanligvis i fjellene eller i tett skog. Det kan være at det finnes over 70 plystrespråk, og minst 12 av dem er blitt studert.

Vi må bare beundre menneskenes kreativitet. Når kreativiteten kombineres med et sterkt ønske om å kommunisere, er det bare fantasien som setter grenser – og den ser ut til å være nesten grenseløs!

[Fotnote]